Dagens DiktEt daglig dikt til glede.mandag, september 30, 2013 GOD TIRSDAGS MORGEN! For i dag et lite dikt av Per Sivle. SVALEN. Det var sig saa solblank en Junidag - kvivivivivit, kvivivit, kvivivit! - Svalen hun sad oppaa Laavetag: kvivivivivit, kvivivit!" "Mor, Mor, saa sig mig da: hvor kom Svalen fra? hvor kom Svalen fra?" "Fra Afrikas Strand, fra Palmetop over Hav og Land hun hasted herop; hun længted at gjeste sit Rede igjen." - Naar Sommeren kommer til Norge, saa kommer Svalen med den. Det var sig en koldklam Oktoberdag - dryppedryppedryp, dryppedryp, dryppedryp -, Regnet det siled fra Laavetag: dryppedryppedryp, dryppedryp. "Mor, Mor, saa sig mig du: hvor er Svalen nu? hvor er Svalen nu?" "Til Afrikas Strand, til Palmekyst over hav og Land hun iled med Lyst. Og Redet paa Bjelken staar øde igjen." - Naar Sommeren reiser fra Norge, saa reiser Svalen med den." : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Jeg har aldri liksom registrert den dagen svalene blir borte om høsten. MEN - jeg har alltid registrert når de første svalene kommer tilbake utpå vårparten og varsler sommer. Det er deilige fulger. Nå blir det et halvt-år med regn og kulde før svalene kommer tilbake. Jeg venter !!!!! HA EN GOD DAG. lørdag, september 28, 2013 GOD MANDAGS MORGEN. Snart Oktober og virkelig høst over landet. For idag et godt dikt som beskriver før-vinteren og de mørke nettene.
Vilhelm Krag - Digte (1891)
Høst på heien.
Korpen sidder på kirkeport
skriger så sårt mod kvæld. Nu er det tomt, og nu er det tyst over det vide fjeld. Klokken ringer fra kirketårn udover øde sletter. På korsene rider de hekse tre og skriger i mørke nætter. De danser over de tuer små og leger med dødmands ben. Så ler de høit i den tause kvæld og hopper på gravenes sten. Og korpen sidder på kirkeport, og klokken den ringer mod kvæld. Men ingen færdes vel længere nu over det ødslige fjeld. -
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE!
torsdag, september 26, 2013 GOD FREDAGS MORGEN! Ja - jøjjemeit - her om dagen så jeg et foto i avisen av vår nye statsminister og damene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Alle var i bukser med gensere/bluser. Jeg har ALDRI sett så feite kvinnfolk. De var reklame for pølser og Coca. De burde huske det som ble sagt da jeg gikk på skolen: "FET ER FLAUT." Og jeg stemte på den feiteste av dem alle! Dette bringer meg over til et dikt av Herman Wildenvey: ET SPØRSMÅL. Hun spurte ham, hvor stor mon verden var, han la sin arm om hennes liv med megen varme; Du er min hele verden, var hans svar, og se, hvor lett jeg måler den med een av mine arme. Så var det tidens høist besynderlige tann, den la seg ut med denne verden av en pike, og fikk det lille fenomen i stand, at hun blev stor og vid og verdensveldig uten like! Og spør hun nu, hvor stor mon verden er, så ber han Gud sig inderlig forbarme. Det er hans største verdslige besvær å måle den med si'r og skriver to av sine arme. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN "RISLIG" DAG - HVA NÅ ENN DET BETYR OG EN GOD HELG. onsdag, september 25, 2013 GOD TORSDAGS MORGEN! I dag sender jeg et dikt av India's store dikter Rabindranath Tagore, Nobel vinner i literatur. Han levde fra 1861 til 1941. Du vil finne at diktet i dag har et uvanlig format. Det tar intet vekk fra dette usedvanlige og følsomme diktet. Nyt det. BEGYNNELSEN. "Hvor kommer jeg fra, og hvor har du funnet meg?" spurte barnet. Og moren tok barnet inn til seg og svarte med både gråt og latter i stemmen:"Du var skjult i mitt hjerte som min innerste lengsel, i min kjærlighet. Du var i dukkene fra min barndoms lek, og når jeg hver morgen skapte et gudebilde av leir, da skapte og tilintetgjorde jeg deg. Du var i vår husgud, og når jeg dyrket ham, dyrket jeg deg. I hvert av mine håp, i min kjærlighet, i mitt liv, i min mors liv har du levet. I den udødelige ånd, som styrer menneskenes hjem, har du levet i sekler. Da jeg var pike og hjertet mitt foldet seg ut som kronblad, var du tilstede, som duften i blomsten. Din myke hud lå som en anelse i mine unge lemmer, som en glød i himmelen før solnedgang. Du, himmelens første yndling, født som en tvillingbror til daggryet, du kom flytende på jordlivets strøm, og strandet til sist på mitt hjerte. Når jeg ser ditt ansikt, overvelder mysteriet meg, du som tilhører alle, er blitt min. Av angst for å miste deg holder jeg deg tett inn til meg. Hvilken trolldom har lokket verdens skatt inn i mine to svake armer? : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Kan spørsmålet: "Hvor kommer jeg fra?" besvares vakrere enn dette? Mot dette er legemets detaljer så prosasisk og vil komme med tiden likevel. - - - Ha en riktig god dag! (I morgen går datamaskinen min inn til fiksing. Aner ikke hva som er galt med den men den nekter å fungere fra tid til annen. Den blir ute av drift til mandag, så intet nytt dikt før tirsdag. SORRY!) tirsdag, september 24, 2013 GOD ONSDAGS MORGEN! Idag, et dikt av Andre Bjereke. TROSARTIKLER. I. Jeg tror på en morgen jeg ikke har sett, som engang vil møte meg uforberedt. Jeg tror på en jord hvor en gud gikk i skjul, (og snur du fiskerbildet, ser du en fugl!) Jeg tror at min jord og min menneskehud er et gjemmested for den unnselige gud. II. Jeg tror på en lampe, jeg tror på en ring med makt over mange usynlige ting. Jeg tror på en båt over sjøen. Jeg tror på en kjølvannstripe, et seil og et ror. Jeg tror på en hemmelig sødme som er i søvn og i honning, i hvalper og trær. Jeg tror på det land som vårt syndefall svek. Jeg tror på en hellig almindelig lek. GOD TIRSDAGS MORGEN! I dag en liten god bitt fra Herman Wildenvey. Jeg har sendt diktet før, men dette kaller på smilet hver gang jeg leser det, så her er: I TANKER. I haven vandrer en prestemann. Han tenker alvorlig på Gud. Da lister lett over gangens sand en søt liten sommerens brud. Og presten slår øynene opp og ser at piken er såre skjønn. "Barn," si'r presten, "se, presten ber, og du forstyrrer hans bønn." "Jeg var på vei til min elskede, jeg," si'r piken med senkte blikke. "Jeg tenkte på ham og så deg ikke. Og da er det underlig rart av deg som tenkte på Gud, - at du så meg." : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN RIKTIG GOD DAG. søndag, september 22, 2013 God mandags morgen! Så er det en ny uke igjen, den siste uken i September. Nå er høsten her. Igår sto fullmånen stor og gul på himmelen. Himmelen var krystall klar og kjølig. De siste små tomatene på de to tomatplantene mine er grønne og frosne. Blomstene visner. Likevel - Oktober kan väre en god måned, för vi - huttetu - får November., da Norge er ubeboelig. Mörkts, og svart för snöen kommer, vind og kulde. Nei "gjev eg var i et varmare land." I hvert fall når det blir senhöstes. I dag sender jeg et dikt av "arbeiderdikteren" Rudolf Nilsen. Han skrev mange dikt fra arbeider miljöet i Oslo, men i dag kommer et av hans dikt om kvinnen!!!! En eneste sang
En eneste sang om kvinnen,
en strofe om kjærlighet, en eneste sang forinnen hun segner av villighet. Men bæres din sang med vinden så nevn ikke alt du vet. Du er ikke bare mannen, for hvem hun har bøiet kne. En elsker er du, ja hannen en hun vil ha unger med. Og stryk hennes hår fra pannen og takk henne ømt for det. Ti alt hvad vi i livet aner er ledet av samme drift. De skridende stjerners baner og dagers og netters skift og dyrets og blomstens vaner må lyde den samme skrift. En eneste sang til kvinen, en strofe av livet selv. Og bæres din sang med vinden mot evighet, så fortell: For mig er hun herskerinnen, fordu hun er livets træl! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Vakkert - på sin måte. HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE. torsdag, september 19, 2013 GOD FREDAGS MORGEN!
Vår største dikter, Henrik Ibsen, hadde
ikke et lett sind.
Han gikk i dybden og tenkte – alltid
tenkte – på sine
personer i skuespillene han skrev og deres
liv og konflikter.
Hans drama var ikke lette å skape og han
strevet med å
klargjøre konfliktene i skuespillene.
Hvordan han følte om sitt eget liv,
beskrev han rørende i
Dette diktet:
BERGMANDEN.
Bergvæg, brist med drøn og brag
For mit tunge hammerslag!
Nedad må jeg vejen bryde,
Til jeg hører malmen lyde.
Dybt i fjeldets øde natt
Vinker mig den rige skatt, - -
Diamant og ædelstene
Mellem guldets røde grene.
Og i dybet er deer fred, - -
Fred og ørk fra evighed; - -
Bryd mig vejen, tunge hammer,
Til det dulgtes hjertekammer!
Engang sad som gut jeg glad
Under himlens stjernerad,
Trådte vårens blomsterveje,
Havde barnefred i eje.
Men jeg glemte dagens pragt
I den midnatsmørke schakt,
Glemte liens sus og sange
I min grubes tempelgange.
Dengang først jeg steg derind,
Tænkte jeg med skyldfrit sind:
Dybets ånder skal mig råde
Livets endeløse gåde.
End har ingen ånd mig lært
Hvad mig tykkedes så sær
End er ingen stråle runden,
Som kan lyse op fra grunden.
Har jeg fejlet? Fører ei
Frem til klarhet denne vei?
Lyset blinder jo mit øje,
Hvis jeg søger i det høje!
Nei, i dybet må jeg ned;
Der er fred fra evighed.
Bryd mig vejen tunge hammer,
Til det dulgtes hjertekammer! - -
Hammerslag på hammerslag
Indtil livets sidste dag.
Ingen morgenstråle skinner;
Ingen håbets sol oprinder.
> > > > > > > > > > > > > > > > >
Ingen lys tilværelse for vår store dikter.
Men han følte kallet og fulgte det til
den bitre ende.
Vi som kom etter ham har vært heldige nok ved å
oppleve og/eller lese skuespillene hans, og fremdeles
spilles de, på mange språk, verden rundt.
HA EN GOD HELG OG løn skuespillet "Per Gynt" på biblioteket
Du kommer til å like det. - - -
onsdag, september 18, 2013 Vi OVERLEVER ALT! Vi eide ikke sverd! Vi trodde mer på freden, fornuften, arbeidsgleden, på selve livets verd! Vi trodde ikke drap og brand i lengden ganet noe land. Vi trodde på en seier for rettsinn og forstand. Vi hadde ikke skjold. Vi kjendte ingen fare; vi hadde venner bare. Da blev vi tatt med vold! Det hendte plutselig en natt, vi v¨knet og vårt land var tatt. Vi hadde bare venner, nu stod vi helt forlatt! Små, spredte flokker stred mot panserdivisjoner, mot luftens legioner, til de ble valset ned. Hver bonde, hver arbeidergutt, han vet at blir hans vilje brutt, har livet ingen mening. Da er det hele slutt! Til frihet er vi vandt! En mann kan bære lenker; det han i taushet tenker, blir ikke mindre sant! Det har vi heller aldri sett at urett plutselig blir rett, og politi forbyr oss å bruke folkevett! Vårt folk gir aldri tapt! I nød blir hjertet prøvet, og navnløs dåd blir øvet. Påny blir samhold skapt. I bygd og by, på øy og grend, er hver mann nabo, frende, venn; de gir hverandre hånden: vi se,s snart igjen. Om mange av oss falt, og flere følger etter Vi overlever alt! Vi har en hellig seierstro, den gir oss tålsomhet og ro: Vi vet at ånd er evig, og liv vil alltid gro! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Dette diktet fandt jeg frem etter å ha lest dagens nyheter fra Syria, Afganistnad, Egyot osv. Det koster å kjempe for friheten. HAEN GOD DAG. tirsdag, september 17, 2013 GOD ONSDAGS MORGEN! Jeg ser jeg har gatt i surr med dagene denne uken. Bare tull. I dag, igjen et dikt av Olav Bull:
I forbigaaende
Han stod og ventet, træt i
aftensolen,
ved marmorvernet, paa den spanske bro — Med ett saa stod hun dér i sommerkjolen med parasol og søte lærredssko. Og hun fortæller, hun kan bare dvæle en liten stund, men ber ham fæste lid til, at hun gir ham dét, som hun kan stjæle af al sin dyrebare, unge tid. Det blev saa koldt og stille der paa broen. Han stirret ned i floden, haard og sky — men da hun prøvet styrke ham i troen, bekjendte han sit credo uten kny. Da blev hun rød og aandet op af glæde, og grep hans kolde hænder, hedt og fort, men gjorde sig i samme stunden rede til budt at ta farvel og komme bort. Men overvældet ved at se ham saaret, og halvt forvirret ved sin egen hast, rev hun en deilig rose ut af haaret og gav ham, med en sløife, som hang fast. Saa fik hun gaa og svandt bak parkens blade, Madonna med det blaa Dianabaand. Og ved den kolde marmorbalustrade stod han igjen med rosen i sin haand. O, hørte den hans hjertes syke hunger? Men rosen laa i haanden uten lyd. Den taug med alle sine røde tunger, som ternen tier om sin frues dyd. — — — — —
Den deilige marmor broen i Venedig.
Sikkert det han tenker paa, pluss sikkert ogsaa en kvinne fra hans ungdom, med roser i haaret!
HA EN GOD DAG og tenk selv tilbake til slike opplevelser du har hatt!.
Og hvor er den vakre ungpiken i dag? Se det?!!!
mandag, september 16, 2013 GOD TIRSDAGS MORGEN! For i dag har jeg faktisk funnet frem til et dikt jeg aldri har lest før. Og et godt dikt er det også. Skrevet av Olaf Bull (1883-1933) SKJØNHET OG SANDHET. Hun sat hos oss så skinnende ung blandt venner ved bordet tidt, ædel og smal og slank med rike hænder og nærsynt lidt - - - - - Formodentlig fandt hun, briller ikke klædte, men av og til kunde der skje den vakre piken dette av lunets spil: når noen bestemt, hun syns, hun skulde kjende gled fjernt forbi var all beseirende skjønnhetssans hos hende å, helt gitt fri! Et par forunderlig runde, store briller kom stille på - - gjennem de klare dype linser spiller to øyne grå! Overfor det at kunne se og vite, at han kom inn, var det å sitte som skjønnhet alt for lite for hennes sind! Hvad hun, den deilige, slettes ikke visste, var -- Jesus, ja! -- at hjertet hos ham, hun søkte, kunne briste av ømhet da! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Ja, den deilige ungdomsforelskelsen! Undrer meg på hvor Lillesøster er nå? HA EN RIKTIG GOD DAG. søndag, september 15, 2013 GOD MANDAGS MORGEN! Beklager at det ikke kom noe Dgens Dikt sist fredag. Jeg var bortreist og det gikk ikke sammen å sette seg til å finne et passende dikt og å sende det. Beklager - det er ikke ofte dette skjer, men en gang i blandt går det liksom ikke sammen. - - I dag: Arnuld Øverland. Lille Adam. Lille Adams store hode kneiser på hans tynne hals. Man har sagt ham! Ikke dårlig! Adam danser en alvorlig, melankolsk og stivbent vals og er ikke vel tilmode. Damene skal engasjere. Adam danser ikke mere. Fra den tomme rad av stole ser han sine vennerr danse. Lange Leif har fått Constance, fire stykker slåss om Ole. Adam går alene hjem. Slik er livets danseskole. En får fire, en får fem, en får en, og en får ingen, - - lilleslem og storeslem. Alle livets lunefulle stjerner små gikk ham forbi. Nu vil han gå hjem og dikte sig sin første poesi. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Jeg sender et dikt om samme tema i morgen. H EN GOD DAG OG EN GOD UKE onsdag, september 11, 2013 GOD TORSDAGS MORGEN! Idag, et dikt av Ingemann, Dansk komponist og folketonesamler. Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred! Dog ingen kjenner dagen før solen går ned. Titt duftet, titt nikket småblomsten ved gry før aften lå den knust under haglværets sky. Titt lekte småbarnet i morgensol rød. ved kveld,lå det på leiet så stille og død. Guds fred og god aften! Vi synger ved kveld; vår Herre selv bevare hver flyktende sjel! Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred! Guds fred er sjelesolen som aldri går ned. ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; HA EN GOD DAG! tirsdag, september 10, 2013 GOD ONSDAGS MORGEN. Det siste halvåret har jeg mistet to barndomsvenner. En døde av lungebetennelse og Alzheimers, den andre døde for noen dager siden av hjertefeil. Jeg begynner jo å dra opp i årene selv, selv om jeg er brukelig frisk. Men når jeg tenkte på vennene mine i dag, kom jeg til å huske på dette diktet av Henrik Wergeland. Nu siste reise mig forestår, Sing, sailor, oh! Avsted til himlen farten går, Sing, sailor, oh! Snart rinner ut det siste glass Sing, sailor, oh! Se nøye etter ditt kompass! Sing, sailor, oh! Med strande av demant og gull,- Sing, sailor, oh! er himlens hav av øer fullt Sing, sailor, oh! Det er de stjerne, klare små, Sing, sailor, oh! som du på nattevakten så.- Sing, sailor, oh! Frisk an da! modigt til la stå,- Sing, sailor, oh! igjennom sky opp i det blå! Sing, sailor, oh! Frykt ei for djevelens korsar! Sing, sailor, oh! Du går ham ganske sikkert klar.- Sing, sailor, oh! Du møter viv, du møter venn,- Sing, sailor, oh! du møter dine barn igjen,- Sing, sailor, oh! Da bryter større glede løs,- Sing, sailor, oh! enn når du her kom hjem fra sjøs. - Sing, sailor, oh! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : For et deilig håp. En dag skal vi alle finne hva som ligger bak dette diktet - hvis i det hele tatt noe. Men den som tror - er velsignet i sin tro. HA EN RIKTIG GOD DAG! mandag, september 09, 2013 GOD TIRSDAGS MORGEN! Ja, etter at en fillebil kom for nær og jeg falt av sykkelen og brakk ringfingeren på høyre hånd så er det ikke lett å skrive Dagensdikt med en finger, på venstre hånd. Men det går vel!!!! Tirsdags morgen og valget er over. Nå skal det bli interessant å se hvordan Erna klarer å drive landet. Det bør bli bedre!!!!! Jeg tenkte på Sørlandet i dag. På gode somre og på gode mennesker. Så mange av dem er borte nå- trist! Men her er Vilhelm Krag's hyldest til landsdelen: O'SØRLAND, DU MIN MODERJORD. O'Sørland, du min moderjord, jeg synger ei med stolte ord din ære og din hæder. Du havgraa land, jeg kalder mitt, hos dig gror græsset hardt og stridt, og skodden lav sig breder. Den bæk, som rinder over hei, den brød sig fra dit hjerte vei, og derefor stilt den græder. Du bæk, som rinder over hei, fra samme dunkle dyp som dig er og mit væsen rundet. Hvorhen paa jord jeg gik og stod, du strømmed i mit hjerteblod - - mod dig jeg altid stundet. Den triste myr, den golde ur, den melankolske havnatur, den havde sjælen bundet. Nu staar jeg atter i mitt hjem, og fra min barndom stiger frem de gammelkjendte klange. Snart lystige som dans ved vaar, snart som en graad saa hjertesaar i høstens nætter lange. Og for ditt folk - for smaa som stor -- med dine egne simple ord jeg synger dine sange. O'fædreland, o' moderjord. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : De fleste av oss kjenner vel igjen denne følelsen av å høre til en by, en bygd, en dal. Til landet vårt. Viktig, viktig er det å holde røttene ved like. HA EN GOD DAG. søndag, september 08, 2013 GOD MANDAGS MORGEN!
Septemberbrand
|