left lapel  
bow tie


Dagens Dikt

Et daglig dikt til glede.


mandag, september 30, 2013
 

GOD TIRSDAGS MORGEN!

For i dag et lite dikt av Per Sivle.

SVALEN.

Det var sig saa solblank en Junidag
        - kvivivivivit, kvivivit, kvivivit! -
Svalen hun sad oppaa Laavetag:
        kvivivivivit, kvivivit!"
"Mor, Mor, saa sig mig da:
        hvor kom Svalen fra?
        hvor kom Svalen fra?"
        "Fra Afrikas Strand,
        fra Palmetop
        over Hav og Land
        hun hasted herop;
hun længted at gjeste sit Rede igjen."
        - Naar Sommeren kommer til Norge,
        saa kommer Svalen med den.


Det var sig en koldklam Oktoberdag
        - dryppedryppedryp, dryppedryp, dryppedryp -,
Regnet det siled fra Laavetag:
        dryppedryppedryp, dryppedryp.
"Mor, Mor, saa sig mig du:
        hvor er Svalen nu?
        hvor er Svalen nu?"
        "Til Afrikas Strand,
        til Palmekyst
        over hav og Land
        hun iled med Lyst.
Og Redet paa Bjelken staar øde igjen."
        - Naar Sommeren reiser fra Norge,
        saa reiser Svalen med den."
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Jeg har aldri liksom registrert den dagen svalene blir borte om høsten.
MEN - jeg har alltid registrert når de første svalene kommer tilbake utpå
vårparten og varsler sommer.
Det er deilige fulger.

Nå blir det et halvt-år med regn og kulde før svalene kommer tilbake.
Jeg venter !!!!!

HA EN GOD DAG.







lørdag, september 28, 2013
 
GOD MANDAGS MORGEN.

Snart Oktober og virkelig høst over landet.
For idag et godt dikt som beskriver før-vinteren og de mørke nettene.



Vilhelm Krag - Digte (1891)

Høst på heien.
Korpen sidder på kirkeport
skriger så sårt mod kvæld.
Nu er det tomt, og nu er det tyst
over det vide fjeld.

Klokken ringer fra kirketårn
udover øde sletter.
På korsene rider de hekse tre
og skriger i mørke nætter.

De danser over de tuer små
og leger med dødmands ben.
Så ler de høit i den tause kvæld
og hopper på gravenes sten.

Og korpen sidder på kirkeport,
og klokken den ringer mod kvæld.
Men ingen færdes vel længere nu
over det ødslige fjeld. - 
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : 

HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE!





torsdag, september 26, 2013
 
GOD FREDAGS MORGEN!


Ja - jøjjemeit - her om dagen så jeg et foto i avisen av vår nye statsminister og damene fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet.  Alle var i bukser med gensere/bluser.
Jeg har ALDRI sett så feite kvinnfolk. De var reklame for pølser og Coca. De burde huske
det som ble sagt da jeg gikk på skolen: "FET ER FLAUT."
Og jeg stemte på den feiteste av dem alle!

Dette bringer meg over til et dikt av Herman Wildenvey:

ET SPØRSMÅL.

Hun spurte ham, hvor stor mon verden var,
han la sin arm om hennes liv med megen varme;
Du er min hele verden, var hans svar,
og se, hvor lett jeg måler den med een av mine arme.

Så var det tidens høist besynderlige tann,
den la seg ut med denne verden av en pike,
og fikk det lille fenomen i stand,
at hun blev stor og vid og verdensveldig uten like!

Og spør hun nu, hvor stor mon verden er,
så ber han Gud sig inderlig forbarme.
Det er hans største verdslige besvær
å måle den med si'r og skriver to av sine arme.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN "RISLIG" DAG - HVA NÅ ENN DET BETYR
OG EN GOD HELG.







onsdag, september 25, 2013
 
GOD TORSDAGS MORGEN!

I dag sender jeg et dikt av India's store dikter Rabindranath Tagore,
Nobel vinner i literatur. Han levde fra 1861 til 1941.

Du vil finne at diktet i dag har et uvanlig format. Det tar intet vekk fra
dette usedvanlige og følsomme diktet. Nyt det.

BEGYNNELSEN.

"Hvor kommer jeg fra, og hvor har du funnet meg?" spurte barnet.
Og moren tok barnet inn til seg og svarte med både gråt og latter i
stemmen:"Du var skjult i mitt hjerte som min innerste lengsel, i min kjærlighet.
     Du var i dukkene fra min barndoms lek, og når jeg hver morgen skapte et gudebilde av leir, da skapte og tilintetgjorde jeg deg.
     Du var i vår husgud, og når jeg dyrket ham, dyrket jeg deg.
     I hvert av mine håp, i min kjærlighet, i mitt liv, i min mors liv har
du levet.
     I den udødelige ånd, som styrer menneskenes hjem, har du levet i sekler.
     Da jeg var pike og hjertet mitt foldet seg ut som kronblad, var du tilstede, som duften i blomsten.
     Din myke hud lå som en anelse i mine unge lemmer, som en glød i
himmelen før solnedgang.
     Du, himmelens første yndling, født som en tvillingbror til daggryet, du
kom flytende på jordlivets strøm, og strandet til sist på mitt hjerte.
     Når jeg ser ditt ansikt, overvelder mysteriet meg, du som tilhører alle,
er blitt min. Av angst for å miste deg holder jeg deg tett inn til meg.
     Hvilken trolldom har lokket verdens skatt inn i mine to svake armer?
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Kan spørsmålet: "Hvor kommer jeg fra?" besvares vakrere enn dette?
Mot dette er legemets detaljer så prosasisk og vil komme med tiden likevel. - - -

Ha en riktig god dag!

(I morgen går datamaskinen min inn til fiksing.  Aner ikke hva som er galt med
den men den nekter å fungere fra tid til annen. Den blir ute av drift til mandag,
så intet nytt dikt før tirsdag.  SORRY!)





tirsdag, september 24, 2013
 
 GOD ONSDAGS MORGEN!

Idag, et dikt av Andre Bjereke.

TROSARTIKLER.

I.
Jeg tror på en morgen
jeg ikke har sett,
som engang vil møte meg
uforberedt.

Jeg tror på en jord hvor
en gud gikk i skjul,
(og snur du fiskerbildet,
ser du en fugl!)

Jeg tror at min jord og
min menneskehud
er et gjemmested for
den unnselige gud.

II.

Jeg tror på en lampe,
jeg tror på en ring
med makt over mange
usynlige ting.

Jeg tror på en båt
over sjøen. Jeg tror
på en kjølvannstripe,
et seil og et ror.

Jeg tror på en hemmelig
sødme som er
i søvn og i honning,
i hvalper og trær.

Jeg tror på det land som
vårt syndefall svek.
Jeg tror på en hellig
almindelig lek.




 
GOD TIRSDAGS MORGEN!

I dag en liten god bitt fra Herman Wildenvey.

Jeg har sendt diktet før, men dette kaller på smilet hver gang jeg
leser det, så her er:

I TANKER.

I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn," si'r presten, "se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn."

"Jeg var på vei til min elskede, jeg,"
si'r piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, - at du så meg."
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN RIKTIG GOD DAG.









søndag, september 22, 2013
 
God mandags morgen!

Så er det en ny uke igjen, den siste uken i September.
Nå er høsten her. Igår sto fullmånen stor og gul på himmelen.
Himmelen var krystall klar og kjølig. De siste små tomatene på
de to tomatplantene mine er grønne og frosne. Blomstene visner.
Likevel - Oktober kan väre en god måned, för vi - huttetu - får November.,
da Norge er ubeboelig. Mörkts, og svart för snöen kommer,
vind og kulde. Nei "gjev eg var i et varmare land." I hvert fall når det
blir senhöstes.

I dag sender jeg et dikt av "arbeiderdikteren" Rudolf Nilsen. Han skrev
mange dikt fra arbeider miljöet i Oslo, men i dag kommer et av hans
dikt om kvinnen!!!!

En eneste sang

En eneste sang om kvinnen,
en strofe om kjærlighet,
en eneste sang forinnen
hun segner av villighet.
Men bæres din sang med vinden
så nevn ikke alt du vet.

Du er ikke bare mannen,
for hvem hun har bøiet kne.
En elsker er du, ja hannen
en hun vil ha unger med.
Og stryk hennes hår fra pannen
og takk henne ømt for det.

Ti alt hvad vi i livet aner
er ledet av samme drift.
De skridende stjerners baner
og dagers og netters skift
og dyrets og blomstens vaner
må lyde den samme skrift.

En eneste sang til kvinen,
en strofe av livet selv.
Og bæres din sang med vinden
mot evighet, så fortell:
For mig er hun herskerinnen,
fordu hun er livets træl!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Vakkert - på sin måte.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE.





torsdag, september 19, 2013
 
GOD FREDAGS MORGEN!


Vår største dikter, Henrik Ibsen, hadde ikke et lett sind.
Han gikk i dybden og tenkte – alltid tenkte – på sine
personer i skuespillene han skrev og deres liv og konflikter.
Hans drama var ikke lette å skape og han strevet med å
klargjøre konfliktene i skuespillene.
Hvordan han følte om sitt eget liv, beskrev han rørende i
Dette diktet:

BERGMANDEN.

 Bergvæg, brist med drøn og brag
For mit tunge hammerslag!
Nedad må jeg vejen bryde,
Til jeg hører malmen lyde.

Dybt i fjeldets øde natt
Vinker mig den rige skatt, - -
Diamant og ædelstene
Mellem guldets røde grene.

Og i dybet er deer fred, - -
Fred og ørk fra evighed; - -
Bryd mig vejen, tunge hammer,
Til det dulgtes hjertekammer!

Engang sad som gut jeg glad
Under himlens stjernerad,
Trådte vårens blomsterveje,
Havde barnefred i eje.

Men jeg glemte dagens pragt
I den midnatsmørke schakt,
Glemte liens sus og sange
I min grubes tempelgange.

Dengang først jeg steg derind,
Tænkte jeg med skyldfrit sind:
Dybets ånder skal mig råde
Livets endeløse gåde.

End har ingen ånd mig lært
Hvad mig tykkedes så sær
End er ingen stråle runden,
Som kan lyse op fra grunden.

Har jeg fejlet? Fører ei
Frem til klarhet denne vei?
Lyset blinder jo mit øje,
Hvis jeg søger i det høje!

Nei, i dybet må jeg ned;
Der er fred fra evighed.
Bryd mig vejen tunge hammer,
Til det dulgtes hjertekammer! - -

Hammerslag på hammerslag
Indtil livets sidste dag.
Ingen morgenstråle skinner;
Ingen håbets sol oprinder.
> > > > > > > > > > > > > > > > > 
 Ingen lys tilværelse for vår store dikter.
Men han følte kallet og fulgte det til
den bitre ende.
Vi som kom etter ham har vært heldige nok ved å
oppleve og/eller lese skuespillene hans, og fremdeles
spilles de, på mange språk, verden rundt.

HA EN GOD HELG OG løn skuespillet "Per Gynt" på biblioteket
Du kommer til å like det. - - -





onsdag, september 18, 2013
 
Vi OVERLEVER ALT!

Vi eide ikke sverd!
Vi trodde mer på freden,
fornuften, arbeidsgleden,
på selve livets verd!
Vi trodde ikke drap og brand
i lengden ganet noe land.
Vi trodde på en seier
for rettsinn og forstand.

Vi hadde ikke skjold.
Vi kjendte ingen fare;
vi hadde venner bare.
Da blev vi tatt med vold!
Det hendte plutselig en natt,
vi v¨knet og vårt land var tatt.
Vi hadde bare venner,
nu stod vi helt forlatt!

Små, spredte flokker stred
mot panserdivisjoner,
mot luftens legioner,
til de ble valset ned.
Hver bonde, hver arbeidergutt,
han vet at blir hans vilje brutt,
har livet ingen mening.
Da er det hele slutt!

Til frihet er vi vandt!
En mann kan bære lenker;
det han i taushet tenker,
blir ikke mindre sant!
Det har vi heller aldri sett
at urett plutselig blir rett,
og politi forbyr oss
å bruke folkevett!

Vårt folk gir aldri tapt!
I nød blir hjertet prøvet,
og navnløs dåd blir øvet.
Påny blir samhold skapt.
I bygd og by, på øy og grend,
er hver mann nabo, frende, venn;
de gir hverandre hånden:
vi se,s snart igjen.

Om mange av oss falt,
og flere følger etter
Vi overlever alt!
Vi har en hellig seierstro,
den gir oss tålsomhet og ro:
Vi vet at ånd er evig,
og liv vil alltid gro!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Dette diktet fandt jeg frem etter å ha lest dagens nyheter fra Syria,
Afganistnad, Egyot osv.
Det koster å kjempe for friheten.

HAEN GOD DAG.










tirsdag, september 17, 2013
 
GOD ONSDAGS MORGEN!

Jeg ser jeg har gatt i surr med dagene denne uken. Bare tull.

I dag, igjen et dikt av Olav Bull:



I forbigaaende
Han stod og ventet, træt i aftensolen,
ved marmorvernet, paa den spanske bro —
Med ett saa stod hun dér i sommerkjolen
med parasol og søte lærredssko.

Og hun fortæller, hun kan bare dvæle
en liten stund, men ber ham fæste lid
til, at hun gir ham dét, som hun kan stjæle
af al sin dyrebare, unge tid.

Det blev saa koldt og stille der paa broen.
Han stirret ned i floden, haard og sky —
men da hun prøvet styrke ham i troen,
bekjendte han sit credo uten kny.

Da blev hun rød og aandet op af glæde,
og grep hans kolde hænder, hedt og fort,
men gjorde sig i samme stunden rede
til budt at ta farvel og komme bort.

Men overvældet ved at se ham saaret,
og halvt forvirret ved sin egen hast,
rev hun en deilig rose ut af haaret
og gav ham, med en sløife, som hang fast.

Saa fik hun gaa og svandt bak parkens blade,
Madonna med det blaa Dianabaand.
Og ved den kolde marmorbalustrade
stod han igjen med rosen i sin haand.

O, hørte den hans hjertes syke hunger?
Men rosen laa i haanden uten lyd.
Den taug med alle sine røde tunger,
som ternen tier om sin frues dyd.
— — — — —
 Den deilige marmor broen i Venedig. 
Sikkert det han tenker paa, pluss sikkert ogsaa en kvinne fra hans ungdom, med roser i haaret!

HA EN GOD DAG og tenk selv tilbake til slike opplevelser du har hatt!.
Og hvor er den vakre ungpiken i dag? Se det?!!!
 







mandag, september 16, 2013
 
GOD TIRSDAGS MORGEN!

For i dag har jeg faktisk funnet frem til et dikt jeg aldri
har lest før. Og et godt dikt er det også.
Skrevet av Olaf Bull (1883-1933)

SKJØNHET OG SANDHET.

Hun sat hos oss så skinnende ung blandt venner
ved bordet tidt,
ædel og smal og slank med rike hænder
og nærsynt lidt - - - - -

Formodentlig fandt hun, briller ikke klædte,
men av og til
kunde der skje den vakre piken dette
av lunets spil:

når noen bestemt, hun syns, hun skulde kjende
gled fjernt forbi
var all beseirende skjønnhetssans hos hende
å, helt gitt fri!


Et par forunderlig runde, store briller
kom stille på - -
gjennem de klare dype linser spiller
to øyne grå!

Overfor det at kunne se og vite,
at han kom inn,
var det å sitte som skjønnhet alt for lite
for hennes sind!

Hvad hun, den deilige, slettes ikke visste,
var -- Jesus, ja! --
at hjertet hos ham, hun søkte, kunne briste
av ømhet da!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Ja, den deilige ungdomsforelskelsen!
Undrer meg på hvor Lillesøster er nå?

HA EN RIKTIG GOD DAG.





søndag, september 15, 2013
 
GOD MANDAGS MORGEN!

Beklager at det ikke kom noe Dgens Dikt sist fredag.
Jeg var bortreist og det gikk ikke sammen å sette seg
til å finne et passende dikt og å sende det.
Beklager - det er ikke ofte dette skjer, men en gang i blandt
går det liksom ikke sammen. - -

I dag: Arnuld Øverland.

Lille Adam.

Lille Adams store hode
kneiser på hans tynne hals.
Man har sagt ham! Ikke dårlig!
Adam danser en alvorlig,
melankolsk og stivbent vals
og er ikke vel tilmode.

Damene skal engasjere.
Adam danser ikke mere.
Fra den tomme rad av stole
ser han sine vennerr danse.
Lange Leif har fått Constance,
fire stykker slåss om Ole.

Adam går alene hjem.
Slik er livets danseskole.
En får fire, en får fem,
en får en, og en får ingen,
- - lilleslem og storeslem.

Alle livets lunefulle
stjerner små gikk ham forbi.
Nu vil han gå hjem og dikte
sig sin første poesi.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Jeg sender et dikt om samme tema i morgen.

H EN GOD DAG OG EN GOD UKE





onsdag, september 11, 2013
 
GOD TORSDAGS MORGEN!

Idag, et dikt av Ingemann, Dansk komponist og folketonesamler.

Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred!
Dog ingen kjenner dagen før solen går ned.

Titt duftet, titt nikket småblomsten ved gry
før aften lå den knust under haglværets sky.

Titt lekte småbarnet i morgensol rød.
ved kveld,lå det på leiet så stille og død.

Guds fred og god aften! Vi synger ved kveld;
vår Herre selv bevare hver flyktende sjel!

Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred!
Guds fred er sjelesolen som aldri går ned.
; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;

HA EN GOD DAG!





tirsdag, september 10, 2013
 
GOD ONSDAGS MORGEN.

Det siste halvåret har jeg mistet to barndomsvenner. En døde av
lungebetennelse og Alzheimers, den andre døde for noen dager
siden av hjertefeil.

Jeg begynner jo å dra opp i årene selv, selv om jeg er brukelig frisk.
Men når jeg tenkte på vennene mine i dag, kom jeg til å huske på dette
diktet av Henrik Wergeland.

Nu siste reise mig forestår,
Sing, sailor, oh!
Avsted til himlen farten går,
Sing, sailor, oh!
Snart rinner ut det siste glass
Sing, sailor, oh!
Se nøye etter ditt kompass!
Sing, sailor, oh!

Med strande av demant og gull,-
Sing, sailor, oh!
er himlens hav av øer fullt
Sing, sailor, oh!
Det er de stjerne, klare små,
Sing, sailor, oh!
som du på nattevakten så.-
Sing, sailor, oh!

Frisk an da! modigt til la stå,-
Sing, sailor, oh!
igjennom sky opp i det blå!
Sing, sailor, oh!
Frykt ei for djevelens korsar!
Sing, sailor, oh!
Du går ham ganske sikkert klar.-
Sing, sailor, oh!

Du møter viv, du møter venn,-
Sing, sailor, oh!
du møter dine barn igjen,-
Sing, sailor, oh!
Da bryter større glede løs,-
Sing, sailor, oh!
enn når du her kom hjem fra sjøs. -
Sing, sailor, oh!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

For et deilig håp.  En dag skal vi alle finne
hva som ligger bak dette diktet - hvis i det hele tatt noe.
Men den som tror - er velsignet i sin tro.

HA EN RIKTIG GOD DAG!






mandag, september 09, 2013
 
GOD TIRSDAGS MORGEN!

Ja, etter at en fillebil kom for nær og jeg falt av sykkelen og brakk ringfingeren på høyre hånd
så er det ikke lett å skrive Dagensdikt med en finger, på venstre hånd.  Men det går vel!!!!

Tirsdags morgen og valget er over.  Nå skal det bli interessant å se hvordan Erna klarer å drive landet.
Det bør bli bedre!!!!!

Jeg tenkte på Sørlandet i dag.  På gode somre og på gode mennesker.
Så mange av dem er borte nå- trist!

Men her er Vilhelm Krag's hyldest til landsdelen:

O'SØRLAND, DU MIN MODERJORD.

O'Sørland, du min moderjord,
jeg synger ei med stolte ord
din ære og din hæder.
Du havgraa land, jeg kalder mitt,
hos dig gror græsset hardt og stridt,
og skodden lav sig breder.
Den bæk, som rinder over hei,
den brød sig fra dit hjerte vei,
og derefor stilt den græder.

Du bæk, som rinder over hei,
fra samme dunkle dyp som dig
er og mit væsen rundet.
Hvorhen paa jord jeg gik og stod,
du strømmed i mit hjerteblod - -
mod dig jeg altid stundet.
Den triste myr, den golde ur,
den melankolske havnatur,
den havde sjælen bundet.

Nu staar jeg atter i mitt hjem,
og fra min barndom stiger frem
de gammelkjendte klange.
Snart lystige som dans ved vaar,
snart som en graad saa hjertesaar
i høstens nætter lange.
Og for ditt folk - for smaa som stor --
med dine egne simple ord
jeg synger dine sange.

O'fædreland, o' moderjord.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

De fleste av oss kjenner vel igjen denne følelsen
av å høre til en by, en bygd, en dal. Til landet vårt.
Viktig, viktig er det å holde røttene ved like.

HA EN GOD DAG.








søndag, september 08, 2013
 
GOD MANDAGS MORGEN!


Septemberbrand
AV Nils Collett Vogt.

Min hjerte er varmt av vinen.
Lyt til min røst!
Det er, som en maisol gynger
dypt i mit sind og synger . . .
Ungt er mit sin av minders
kjærtegn og stolte kvinders
luefarvede høst:
Straks somren er endt,
blir løvet tændt,
da flammer det op, da smelder
det friskt i den sorte skog.

Skaal, I min ungdoms piker!
Nu er I som høstens trær,
der straaler fra top til roten,
skjønt øksen ligger ved foten,
og stormens tid er nær:
Endnu engang at øve
elskovens lek og prøve
livets, den vilde jakt!
Endnu en gnag! Saa troller
I skjønheter frem og folder
ut Eders døde prakt
i den strenge, den tause skog.

Til solnedgangen sig sænker.
Træt ser I da mot jorden
og tænker.

Kanhænde sværmer platonisk
da en kjendtmand i skogen
foran sin ungdoms grav:
Tak for hver stund I gav!
En anden simler ironisk:
Har I snart nu gjort bod nok?
Hvad, om jeg nu er god nok?
Skingrende lyder hans latter,
saa bladene falder av
og dryppper
et efter til jord . . .

Varmt er mit hjerte av vinden
Den blev min trøst.
Der er en sorg, som gynger
stille i mig og synger:
Nu er det høst!
Jeg ser paa de blodige asper,
jeg ser paa den gule bjerk.
De svæver saa let som soler,
naar dagen er høi og sterk,
men sitrer i aftenvinden:
Endnu en gang forinden
døden har gjort sit verk,
og der blir ødt i
den store, den sorte skog!

Stilt drypper de syke blade
ned til den frosne jord
som taarer, der speiler glædens
svindende, siste spor
i mindet om kjærlighetens
flor.

Mit hjerte er tungt av vinen. 
> > > > > > > > > > > > > > > > 
 
ha en god dag og en god uke! 






torsdag, september 05, 2013
 
GOD FREDAGS MORGEN!

Tor Jonsson (1916-1951) var en enestående dikter og en av
dem jeg selv setter mest pris på. Emnene er nære og språket
er vakkert. Synd han døde så ung - ved selvmord.

Idag, dette diktet fra hans hånd:

DEN UKJENDE.

Eg er ein mann som ingen kjenner.
For den eg er, gjekk støtt ein ukjend veg.
Far vel da, alle gode venner,
som berre kjenner han som aldri likna meg.

Meg kan ingen rose eller laste,
for ingen kjenner meg, og ingen kjem meg nær.
Så tei still, venner, så eg slepp å høyre
ros og ris for det eg ikkje er.

Men ein gong kjem vel alle venner
ogh fører meg til grava. Og så godt natt, god natt.
Men eg skal følgje med når de går heim frå laget,
da skrymtar eg i skuggane, i grenda går eg att.

Meg kan ingen grava ned, det er ingen som har kjent meg.
Det bur ein annen i meg, han åtte aldri ord.
Han lever att i andre og vandrar i sin himmel
på denne barndomsfagre og bombesprengde jord.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN GOD DAG OG EN GOD HELG.











onsdag, september 04, 2013
 
GOD ONSDAGS MORGEN.

I dag et lite dikt av Olaf Bull (1883-1933)

HØST.

Der er høst i dine øyne.
høst, som blaaner imod kulde - -
Stjerneskudd! Og se, -- et snefnugg
Det er hændt, som hænde skulle.

Lille, alt skal trodse døden
gro sig frem for anden gang, -
Dine kysses røde roser
overvintrer i min sang.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Hvem av dagens unge kavalere skriver slike dikt
til sine "kvinne-venner!?

HA EN GOD DAG!






tirsdag, september 03, 2013
 
GOD ONSDAGS MORGEN.

Dikteren Arne Garborg er enestående i Norsk literatur.  Han skriver på sin dialekt
som er klingende og beskrivende som her i diktet:

 HAUST. 

No rullar Have svært mot Land
med Skùm um skavlande Ryggir
og bryt seg sprengt mod Øydestrand,
der berre Vindtroll byggjer.
Og Stormen skrik i ville Gru,
der yvi Djup han jagar
med Fòk og Ròk um Rev og Flu
i desse haust-myrke Dagar.

Eg høyrer den villande Skræmesong
av Møy som Brìmhesten rider;
ho kvad og galdra so mang ein Gong
mot Naud og Nedgangs Tidir.
Det gjeng som Sorg, det gjeng som Spott,
det gjeng um Vaa og Vande;
det er den varslande Vildrelått
som skræmer Liv av Lande.

Og Jordi skjelv i Havsens Marm,
der bleik ho frys i sitt Snøyde;
det folnar Bø og det kolnar Barm;
det vert i Verdi øyde.
Den siste Graa-Gaas strauk mot Sud;
tungt under Sky ho kava;
alt Liv i Hie og Vinterbu
vil ned og burt seg grava.

Lauvsblokka rustnar i livde Lund
og ryk av sinom Kviste;
det vart so syrgjeleg stutt ei Stund,
til ho sitt Ynde miste.
På Vollen blømde Blomar små,
so sælt mot Soli nøydde;
no er der ingin meir å sjå.
Dei folna burt og døydde.

So døyr det burt i den unge Barm,
so folnar Blom og Blide,
når Saknad sløkkjer Voni varm
med Tårir salte og Stride.
So døyr det burt, so døyr det ut,
mitt Liv med alt, det drøymde,
når Elskhug vendest til Harm og Sut,
og Guten burt meg gløymde.

No er her sturt, no er her kaldt,
og Stad og Stund meg møder;
mi svikne Von tok frå meg alt,
og Hjarta svider og bløder.
Og Have rullar svært mot Land,
og Regne driv mot Rute;
det syng og susar um Øyde-Strand,
at no er allting ute.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Fra den merkelige diktsamlingen hans: Haugtussa.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN GOD DAG!







mandag, september 02, 2013
 
GOD TIRSDAGS MORGEN!

Ja, idag skal jeg ha en operasjon poå ringfingeren på høyre hånd. Jeg brakk fingeren
i et bil-sykkel uhell da jeg ble skjøvet ut mot fortauget av fillebilen og gikk over ende med
sykkelen over meg. Men, jeg ser positivt frem til den dagen da jeg igjen kan skrive med høyre hånd også
istedenfor å skrive på tastaturet med bare to fingre.

For idag, et dikt av Welhaven.

September på KIrkegården.


Et natligt Mørke ruger
paa denne vide Egn;
Marken ligger og suger
den golde September-Regn.

Skyerne drive lave
over den sorte Lund,
hvor gamle og nye Grave
Blandt Stammerne skimtes kun.

Det dybeste Tungsinds Billed
er malet i dette Veir;
Glemsel er forestillet,
hvor Døden har slaaeet Leir.

Men Ømheds klare Øie
søger dog ud sin Skat,
og finder, blandt alle Høie,
den rette, i Mulm og Nat.

Lilien paa Graven hæver
atter sit Blad fra Muld;
dens Kalk i Vinden bæver,
tindrende, taarefuld. 

: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :  :

HA EN GOD DAG!





søndag, september 01, 2013
 
GOD MANDAGS MORGEN.

Jeg syn's liksom jeg får begynne uken med noe som er litt lystelig.
Obama vil gå til krig mot Bassad i Syria, som blir støttet av Iraq, Iran og
Russland og Kina og diverse andre radikale grupper. På den annen
side støttes opprørene i Syria av Saudi Arabia, hvis våpen kommer fra USA
og andre grupper og stammefolk.  Opp i dette surret vil "Fredsprisvinneren"
Obama tulle seg. Hva Amerika har der å gjøre skjønner ikke jeg!!!

Så for å gjøre dagen litt lysere og med et smil, sender jeg idag denne
visa fra en studentrevy i Trondheim, og selvfølgelig på "ækt " Trønderdialekt.

STEINKJERSAINNAN.
Tekst og melodi av Carl Lønseth.

Mitt livs erfaring du akte på
og skriftemålet du ei forsmå.
Det e`om ælskov og hjertesår,
på Steinkjersainnan i ungdoms vår.

I mai måna når snø'n e' reist,
i leir'n hos vakta blir flage' heist.
Rekruten vandrer i solens skinn
på Steinkjersainnan med vænnen sin

Men hain æ møttte dein eine gang
av lua såg æ hains høge rang
og æ forstod da hain va' mæ nær
at hain va' offesjer i Frelsens hær.

I furuskogen dein sommarstoind
hain to' mitt ja-ord med haind og moind,
hain spurd' så ømt om æ villa ha'n
så vart det kjærligheit og sea ba'n

Vår uskylds lykke bak skovens trær
dein rapportertes til Frælsens hær.
og hain som hadde så brei ei raind
mått' by'in på neafra som menig main.
> > > > > > > > > > > > > > > > > > > > >

Jeg har all respekt for Frelsesarmeen. Det er en
organisasjon jeg alltid støtter!
Likevel går det vel ann med en lten spøk, skulle jeg tro - og håpe.
Så nyd visen - og ha en god dag og en god uke!!!








Home | Archives

Powered By Blogger TM
  right lapel