GOD ONSDAGS MORGEN !

Bekker har vi overalt og med smeltingen
vokser de for hver dag.
Derfor kan det passe med Arne Garborg's dikt:

Du surlande Bekk,
du kurlande Bekk,
her ligg du og kosar deg varm og klår.
Og sprytar deg rein
og glid yver Stein,
og sullar so godt
og mullar so smått
og glitrar i Soli med mjuke Bår'. -
Å, her vil eg kvila, kvila.

Du tiklande Bekk,
du siklande Bekk,
her gjeng du so glad i den ljose Li.
Med Klunk og med Klukk,
med Song og med Sukk,
med Sus og med Dus gjennom lauvbygt Hus,
med underlegt Svall
og med Svæving blid. -
Å, her vil eg drøyma, drøyma.

Du hullande Bekk,
du sullande Bekk,
her fekk du Seng under Mosen mjuk.
Her drøymer du kurt
og gløymer deg burt
og kviskrar og kved
i den store Fred
med Svaling for Hugsott og Lengting sjuk. -
Å, her vil eg minnast, minnast.

Du vildrande Bekk,
du sildrande Bekk,
kva tenkte du alt på din lange Veg?
Gjennom aude Rom?
millom Busk og Blom?
Når i Jord du smatt, når du fann deg att?
Tru nokon du såg
so eismal som eg? -
Å, her vil eg gløyma, gløyma.

Du tislande Bekk,
du rislande Bekk,
du leikar i Lund, du sullar i Ro.
Og smiler mot Sol
og lær i dit Skjol,
og vandrar so langt og lærer so mangt,
å syng kje um det,
som eg tenkjer no. -
Å, lat meg få blunda, blunda!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN RIKTIG GOD DAG !