Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.torsdag, juli 25, 2013
GOD FREDAGS MORGEN!
I dag et dikt av Jørgen Moe. (1813-1882) Biskop, poet og forfatter.
DET LYSNET I SKOGEN.
Det lysnet i skogen, da ilte jeg frem;
Snart stod jeg hvor bakkestupet skrånet.
Jeg så den vide bygd, jeg så mitt kjære hjem,
Jeg så hvor de fjerne åser blånet.
Jeg så de brede fjorder der skar seg inn i bukt,
Og elven så jeg blinke og krumme seg så smukt -
Jeg lengtes til de sollyse sletter.
Og dog var det atter som den sukkende li
Ville blidelig holde meg tilbake, -
Som om den bak meg hvisket: "Forlater du min sti
For ned i folkevrimmellen å drage?"
Akk, skogen og fjellvannet hadde i mitt sinn
For første gang suset sin vedmodstanke inn, -
Og siden jeg glemmer den vel aldri.
Ti ofte når jeg går i den myldrende by,
I de bonede, skinnende saler,
Den samme hvisken lyder så bønnlig, så bly,
Fjernt henne fra min barndoms grønne daler.
Da griper meg en lengsel til skog og til fjell;
Jeg hører atter bjeller og kulokk ved kveld
og sus gjennom skjeggete graner.
; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ; ;
De fleste av oss, skulle jeg tro, har bilder av hjemsted og natur
"med oss". Selv "reiser" jeg i tankene, hver dag, til sted og natur
som har vokset i meg gjennom årene og som jeg liksom er blitt
en del av. Det fornyer hjertet å gå tilbake til disse stedene i
tankene, når jeg ikke kan reise dit igjen.
Jeg savner det! - - -
HA EN GOD DAG:
