Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.søndag, mai 12, 2013
GOD MANDAGS MORGEN!
Denne uken, hvor 17. mai talerere i mer eller mindre svulmende toner
berømmer Norge og oss nordmenn og hvor flinke - og rike - vi nå er,
kan det passe å tenke litt på historien også.
Inger Hagerup's dikt:
EN SANG OM LANDET.
Vi ble et folk med ensomhet i sinnet,
fordi vi levde i et ensomt land,
der svarte fjellet lukket synet inn
og stengte bygd fra bygd og mann fra mann.
I fjellets skygge lå den magre bøen
og åkeren - som kanskje gav oss brød.
Men under våre fedres blodslit lød
de tunge, sterke åndedrag fra sjøen.
Slik tok vår skjebne form av disse fjell
som stengte lengselen på alle fronter.
Men sjøen gav et løfte likevel
om åpent hav og frie horisonter.
Det ble de dype bølgeslag som går
i evig rytme gjennom Norges saga.
En underkastelse: Det er så laga.
En trass: Vår fremtid skal engang bli vår.
Vår vei var ikke alltid like klar.
Hvor fins det folk som gjennomskuer tiden?
Men tiden kommer ofte selv med svar
til menneskene som vil leve i den.
Det gjelder ikke lenger kjøp og salg
når man skal velge ufri eller fri.
Søvngjengeraktig sikkert ble vårt valg
bestandig dette: Vi vil være vi.
Vi bandt vår skjebne til et annet rike
som hadde sine egne sterke drag.
To folk - forskjellige og altfor like,
blir bare venner når de skiller lag.
Vi skilte lag. Og siden ble vi venner.
Vi strekker hånden ut i dag mot øst
og føler at vi stadig bedre kjenner
hverandres ansiktsdrag, hverandres røst.
Den store fellesreisen er vi med på.
Og alle folkeslag er med ombord.
I dag kan ingen stå i land og se på.
Hvor seiler du avsted, vår lille jord?
Vi driver farlig over bølgekammen.
Men skal vi komme frelst til neste havn,
da må vi seile ensomme og sammen
i menneskenes vennskaps dyre navn.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG!
