Dagens DiktEt daglig dikt til glede.mandag, mars 31, 2008 GOD FØRSTE APRIL !!! Jeg er i godt humør og sender derfor Gunnar Reiss-Andersen's sjømannsvise: BREV FRA EN SJØMANN. Kjære Anna, - takk for sist. Herregud, det var så trist. For det siste var et vink med kalde handa, til den vesle røde prikken som var Anna. Jeg har bare tenkt på deg hele veien til Marseille, og det samme skal jeg gjøre til Havanna. Well, Marseille er all right plass. Her er piker, vin og glass og en kino som de kaller for Palasset. Men jeg holder mig til kinoen og til glasset. For mitt hjerte og mitt ord går mot nord, ja går mot nord som en stimbåt etter klokka og kompasset. Men å rusle litt i land kan jo like fullt gå an, og det ville jeg nå gjøre, jeg da, klossen, her forleden dag med Langesund og båssen, og så ble jeg tatovert, ja, alt over dekorert. Men jeg husket ikke når og ikke åssen. Men vi rulla ned ei trapp da vi kom ifra ei sjapp, og der vet jeg at vi levde og regjerte. Og på lommeboka ble vi nok barberte. Well, en franskmann sa: "Tre skjær, og vi ropte bare skjær. Ja, så ble vi som du skjønnner, tatoverte. Unnskyld, Anna, jeg må le, skjønt det er jo spott og spe. Stakkars Langesund er full av krokodiller, pyramider, Tutankamen, grønne biller. På hans tapre bryst står han derre der Lord Carnorwan og ser ut som han har slukt no'n bittre piller. Og på båssens - unskyld - brøst er det grovt med øyenløst, det er skuter og Marseille og alt den hyser. Det er svinaktig naturlig når du myser. Men på naveln eller der har han fått et lite skjær med et fyrtårn som skinnbarlig står og lyser. Men når turen kom til meg, må jeg si - å nei, å nei, hva en sjømann kan bli utsatt for i livet, det er mer enn noen sjømann kan beskrive. Jeg må tenkte mang en gang på den triste, gamle sang om en sjømannsbrud og hva hun må tilgive. For det der: Du ser vel knapt mer enn det som Gud har skapt, ja, det gjelder ikke lenger enn til maven, og så, heldigvis, det stanser under kraven. Men fra livremma og opp er det bilder på min kropp, og på fransk. Ja, jeg skal si han hadde gaven! Jeg får si det pent og smått. Det står malt i rødt og blått en slags mannsperson som treffer en vennine, og jeg håper at de ser hverandre inne. For det verste kommer nå, de har ingentingen på, du ser tydelig at dama er en kvinne. ja, jeg vet du sier fy. Lille Anna du er bly, selv om hjertet ditt har nokså varme kilder. Men jeg selv har vært så sinna som en ilder. For til høsten står du brud, og jeg vet din brudgoms hud burde ikke bære lignelser og bilder. Gudskjelov nå er det sagt, og her står jeg i min prakt. Men her hjelper ingen sørgelige fakter.... Jeg har tenkt litt på å koste på dem drakter. Men du skjønner nok min venn, tatovering om igjen, det blir dyrt, - ja det blir mere enn jeg makter. Nei, til brudekjole går neste hyra som du får, og da vet jeg du er enig med meg, Anna, du mitt hjertes beste røkelse og manna. Det var det. Nå er jeg lens. Vennlig hilsen Ola Jens din til døden. Skriver mere i Havanna! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Jeg har vært i Havanna og må si at mulattjentene på Lidoen var flotte. Så Ola Jens får holde seg ombord! Ellers merket jeg meg at Morgan Andersen ble funneet skyldig på alle punkter. Dokument falsk og falsk anmeldelse. Og så er han frekk nok til å si at: "Konsekvensene av at han ble funnet skyldig er katastrofale for meg og min familie"!!!! Folk flest vet at det er noe som heter "personlig ansvar" og at det er konsekvenser for de valg man gjør i livet. Øyensynlig ikke denne tufsen. Han vil få det han fortjener og godt er det. HA EN GOD DAG ! søndag, mars 30, 2008 GOD MANDAGS MORGEN! Et dikt sendt inn av mine trofaste DagensDikt.com leser i Trondheim. Takk skal du ha! Nå går det mot vår ! Hans Hylbakk: VÅRSØG. No skin det sol e høgste Svealiå. No blir det vår, det kjenne e så vel. Det søng så tongt kring alla dalasiå, å synnåvinn han kjem å gjer me sel. Når sommar'n kjem, da bli det fint e fjellå, da ska e dit å hør kår bekkjinn søng, å kliv te topps e brattast berjestellå, å vea gras å tort å tågberløng. E kjenne lokt tå gras kring alle haua, å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt. Å tjønninn legg så blank der e ska laua, me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt. Å du, å du, kår sårt å selt e stoinna, når sola skin frå kvite høgdå ne. Da væt e vår'n han e kje lenger oinna, at e får levva slik ein sommar te. Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta, poinn kalle isa me så sval ein drekk. Når hausten kjem å sistkveldskløva henta, da ska e takk for sommar'n så e fekk. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Virkelig et koselig dikt - men hva er dialekten? HA EN GOD DAG OG EN God UKE! torsdag, mars 27, 2008 GOD FREDAGS MORGEN. Det nærmer seg April men ennu er det tidlig. Herman Wildenvey beskrev det fint. VÅR I ÅSEN. Nu tiner det av taket og sneen går og går. Guds sol er vendt tilbake og det blir sikkert vår . . . Det går så mange uker, vi ingen sol kan se, mens alle daler sluker bestandig mere sne. Da sneer vi næsten inne med både sjæl og kropp og tror, vi ingensinne skal se Guds sol stå op. Og fatter vi i grunnen at solen når vår grav, at den kan nå til bunnen av dette hvite hav? Men nu er nyss den time for solens komme slått. Nu smiler alt dens strime så varmt og gyllengodt! Se, søster, solen skinner på låvebroen vår. For første gang den vinner så langt som hit i år. Min søster, sterk i troen, du er en solens venn. du klapper låvebroen der solen kysser den. Og solen fremad skrider hver dag et haneskritt, og tar ved middags tider et måltid vinterhvitt. .. De bare flekker blinker mens solen får sig mat, og vi kan se det minker i sneens dype fat. Og vintertidens krikker de går, de går, hei hypp, mens stueuret tikker til takets dryppe-drypp! Og før vi tror det løfte om vårens milde makt, begynner Gud å drøfte vår ville haves drakt. Og selv går vi av graven en vakker vårens dag, og ser oss om i haven blandt liv av alle slag. Og solen, majesteten, er allesteds å se. Den stiller sig i teten for alt, hvad nu vil skje. Nu tiner det av taket, og sneen går i skred. O, sol, vend snart tilake, når du i kveld går ned. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Ja, jeg også har så smått begynt å tenke på hagearbeidet. Ting som skal plantes og innkjørselen som må ny-asfalteres etter snøplogens herjinger da det var værst med is og sne. Mye arbeide ja - men jeg gleder meg. HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND. onsdag, mars 26, 2008 GOD TORSDAGS MORGEN ALLEREDE. Jeg kom tilbake fra påskeferien med en storartet forkjølelse. (Håper ingen av dere har fått en slik forbannet vår"hilsen") Så jeg har ikke vært i humør til å sende noe dikt. Dertil døde også en av mine eldste venner i påsken Hjertesvikt. Så jeg sender derfor et dikt av Inger hagerup KORT SALME. Mot natt og stumhet går vå slekt. Vi stuper en for en og øker jordens egenvekt med våre bleke ben. Fra livets urtid og til nu har dette evig skjedd. Bøy deg for loven også du. Min sjel, vær ikke redd. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAg! onsdag, mars 19, 2008 HEI, ER PÅ PÅSKEFERIE ! KOMMER TILBAKE TIL UKEN. GOD PÅSKE! mandag, mars 17, 2008 GOD TIRSDAGS MORGEN! Rudolf Nilsen var Arbeiderpartiet's "husdikter." En av de gamle proletarene tidlig p[ 1900-tallet. Her er hans: BESTEFAR Nu har du nådd hvad du har lengtet mot Nu eier du et sted imellem høie graner hvor du kan ordne i naturens rot og sette ut i livet dine store planer. Jeg ser dig stanse litt engang iblandt og overskue landet som du eier: et tre måls kongerike her i skogens kant med femti centimeter brede kongeveier! Du går og steller med ditt blomsterbed som gjaldt det livet å få bedet ferdig. Jeg kjenner dig. Du hadde aldri fred før det du slet med var dig fullt ut verdig. - Slik var han alltid, sier bestemor og smiler lykkelig med alle rynker. Men du spar uanfektet i den sorte jord, som sommerregnet sakte risler mot og dynker. Jeg kjenner dig og vet hvad du har lidt i lange år blandt larmende maskiner, hvor luften ikke toner blødt og blidt av fuglesang, men cirkelsager hviner, hvor all den sol, man har, står innpå skrå som hvite striper gjennem støvet, hvor selve solen ikke sprer sitt ødsle skinn som tusen gylne blink i gresset og i løvet! Tålmodig gikk du hen hvert morgengry for å begraves i de grå fabrikker. Men drømmen førte dig hver dag påny til steder, hvor din ungdoms blomster nikker. Om kvelden gikk du, hjem og tok din bok, den store bok for alle dem som sveder. Der stod det skrevet om den sterke mann som tok sitt kors på ryggen uten grove ord og eder. Jeg spør deg ikke til hvad gagn det var å bøie nakken ydmykt under åket... Nu er du gammel. Du er skjev og rar, ja likesom vindkrøkt under verkstedbråket. Jeg ser dig stanse litt en gang iblandt og rette ryggen, mens du ser i skyen:Det regnet gjorde godt, ja det var sant! - Nu har du glemt de lange, onde år i byen. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAG ! søndag, mars 16, 2008 GOD MANDAGS MORGEN ! I dag et vakkert dikt skrevet av en god og nær venninde som dessverre gikk bort altfor tidlig. Åse-Marie Nesse. NAVSIKAA Vente vente drøyme drøyme eg vil ikkje vente lenger vil ikkje drøyme lenger vil berre -veit ikkje kva eg vil springe ned til havet og danse på sanden og rope på vinden og rase mot stormen og - kjem han kjem han ikkje han som skal vekkje mine raude sommarfuglar og nemne dei ved namn og himmel -eg er redd eller kanskje glad men korleis kan eg vite det når ingen har spurt meg kven eg er? : : : : : : : : : : : : : : : : : : Kanskje jeg skulle ha spurt nærmere, dengang for lenge siden? HA EN GOD DAG! torsdag, mars 13, 2008 GOD FREDAGS MORGEN! Svenskene har et oppkomme av fine dikt og sanger. Et av mine favoritt dikt er dette stemningsfyllte diktet: LUGN VILAR SJÖN. Lugn vilar sjön. Kring berg och dalar, nu breder natten mildt sin arm, och fågelns röst ej mera talar, han slumrat in vid skogens barm han slumrat in vid skogens barm. Lugn vilar sjön. Re'n aftonvinden till ro sig lägger ned vid ön. Nu blomman blygt sitt huvud sänker; hon beder fromt sin aftonbön hon beder fromt sin aftonbön. Lugn vilar sjön. Så fridsamt vinkade ljusa stjernor från det blå. Var tyst, var still, o mänskohjärta! Snart även du skall friden få Snart även du skall friden få. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND! onsdag, mars 12, 2008 GOD TORSDAGS MORGEN ! Bjørnstjerne Bjørnson skrev mange vakre dikt. I dag ett av dem. AFTNEN ER STILLE. Aftnen er stille, timene trille lydløse ned i det evige vell. Kun mine tanker lyttende vanker, vil hun ei komme i kveld? Vinteren drømmer, stjernene svømmer gjennom dens florlette syner og ler, nevnende sommer, elskov og blommer; tør hun ei møte meg mer? Havet mot pannen islagt mot stranden sukker i lengsel og reisesyk ro. Skibe for anker seilfylte tanker o, vi må finnes vi to. Sneen har dalet tumlet og malet eventyrlett i den skogdunkle hei; dyrene lister slagskygger frister var det ditt fottrinn - o'nei! Motet du savner rimfrosten favner lengselens grener fortryllet du står. Men jeg tør sprenge dekket og trenge inn hvor i drømme du går. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Agathe Backer-Grølndahl har satt en vakker melodi til. Kanskje du kjenner den? HA EN GOD DAG! tirsdag, mars 11, 2008 GOD ONSDAGS MORGEN. I disse tider hvor vi har lite respekt for folkene som sitter på Stortinget, altfor mange uten kompetanse å snakke om, og ofte prinsippløse - kan det være godt å huske på hvordan det engang var. Dengang det var en ære å bli valgt til Stortingsrepresentant og de folkevalgte tok sin oppgave alvorlig. Her er Henrik Wergeland's dikt: NORGES STORTING. Norges høytidsstund er kommen: åpnet har seg tingets hall. Høyt og lytt i helligdommen røster nå hver Norges dal. Agdesid og Trøndelagen sammen nå kan veksle ord; Dovre i sin døl er dragen nå til tinge for sitt nord. Se, der sitter Gudbrandsdalen i en gammel gubbe grå! Når han reiser seg i salen, hører alle fylker på. Blå som sine egne fjorde, sitter de der vesterfra; høye Oppland tar til orde som på sitt Eidsivia. Der er horde og hålogen; dølen taler landets rett. Som den klare øks i skogen dypt og hjemlig klinger det. Norge hører gamle stemmer, Asbjørn's røst fra Medalhus; onde tiders flukt forglemmer dets erindring i sin rus. Håkons hall og Olavs kirke reise ville de av grus. Ha, det var normannavirke! Var det ikke, Akershus? Og hva fryd for dine tårne, så du Håkons tid igjen! Det beror på Norges kårne; tidens guder er dens menn. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Gammeldags ja - men diktet viser også hvilken respekt man hadde for Stortinget i de dager da det ikke var byråkratvelde som i dag. Noe å tenke på. HA EN GOD DAG ! mandag, mars 10, 2008 GOD TIRSDAGS MORGEN. Selv om jeg begynner å dra på årene fikk jeg lyst til å senge denne sangen - og sende den videre til dere. Kjenner du melodien, så syng med !!!! Johannes D. Behrens: SYNG KUN I DIN UNGDOMS VÅR. Syng kun i din ungdoms vår, i din lyse sommer! Sangens vell fra hjertet går og til hjertet kommer. Engang dine ungdomskvad vil når høsten kommer, glad tone deg i møte, tone deg i møte. Håret gråner, sangens elv flyter mere stille, rinner, før du vet det selv ut i minnets kilde. Søtt er da hvert ungdomskvad som en røst vemodig glad i de tause lunde i de tause lunde ! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Dedngang jeg var ung hadde vi en time med sang på skolen hver uke. Fremdeles husker jeg mange av sangene og melodiene jeg lærte dengangen. Undres på om ungdommen i dag lærer sanger og å synge? Det går vel mer i Janet Jackson og Alicia Keys, på 10-toppen denne uken. HA EN GOD DAG. HÅPER SANGEN GJØR DEG GLADERE. GOD MANDAGS ETTERMIDDAG. Jeg var forhindret fra å sende diktet for i dag morges. Det er ikke alltid det passer, skjønt det er sjeldent. "Å leva det er å elska" er vel en av de mest kjendte salmene vi har. Den ble skrevet av Anders Vassbotn (1868-1944). Han var gårdbruker og levde mesteparten av livet sitt i Volda på Sunnmøre. Her er et annet dikt fra hans hånd: Min barneheim under grøne lia, der glad eg levde den fyrste tida, du vart den flekken eg mest fekk kjær; om ut eg vanka, du var meg nær. Der barnegråten så lint vart stogga, og ljost eg drøymde i vesle vogga, der mor sitt kvæde fyrst song seg inn og tok med sæle mitt barnesinn. On når det skymdest mot kveld i stova, og trøytt av leiken eg ville sova, då tok på fanget meg opp han far, og inn i eventyrland det bar. Når våren kjem etter kalde vetter, og bøen grønkar, og lauvet spretter, då vert du venast for meg å sjå, mitt barneheim med din vårpynt på. Og aldri såg eg på andre stader så fagre fargar når sola glader og staren song kje så mjukt og klårt som når han sat heimpå mønet vårt. Og elva, som nedme tunet renner med siri og sulking, så vel eg kjenner, og vatnet speglar, når dagen lid, den grøne skogen og bøen blid. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD AFTEN OG VI "snakkes" I MORGEN TIDLIG. søndag, mars 09, 2008 GOD MANDAGS MORRGEN. Desverre forsinket i dag. Dagens dikt kommer i ettermiddag. Beklager. torsdag, mars 06, 2008 GOD FREDAGS MORGEN ! I dag et vakkert dikt sendt inn av en god, gammel venn. En takk til OJS. Jeppe Aakjær skrev denne aftenstemningen til en dansk-amerikansk fest i Tivoli i 1912 "frytle" som omtales i tredje værset, er et spesielt slags siv. STILLE HJERTE, SOL GÅR NED. Stille, hjerte, sol går ned, : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEK END! onsdag, mars 05, 2008 GOD TORSDAGS MORGEN ! I dag fandt jeg et fint. for meg ukjendt, dikt av Nordahl Grieg. Til Ungdommen Kringsatt av Fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm -vi deg til strid! Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må - men: øk det og styrk det! Stilt går granatenes glidende bånd Stans deres drift mot død stans dem med ånd! Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape! Elsk og berik med drøm alt stort som var! Gå mot det ukjente fravrist der svar. Ubygde kraftverk, ukjente stjerner. Skap dem, med skånet livsdristige hjerner! Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle. Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd skaper vi fred. Den som med høyre arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde. Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen! : : : : : : : : : : : : : : : : : : Fine ord - vil/kan ungdommen leve opp til det? HA EN GOD DAG ! tirsdag, mars 04, 2008 GOD ONSDAS MORGEN ! I MARS Enda en gang å få oppleve mars og se på de nakne trær, se dem i skinnende solskinn, vite hvor vakre de er. Enda en gang å få oppleve mars og undre seg over jord, spirende jord i frossen snø, jord med gress fra i fjor. Enda en gang å få oppleve mars en morgen ved soloppgang, kanskje få høre en blåmeis synge sin kjærlighetssang. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAG ! mandag, mars 03, 2008 OG SÅ ER DET MARS ! Inger Hagerup's lille dikt gir stemningen: VÅRKVELD I MARS. Rør ikke ved mitt hjerte i dag. Våren har gjort det alt. Bølger av gammelt nederlag kysser det, hardt og salt. Bølger av nederlag og savn. - - Trodde jeg det var borte? Si ikke noe. Nevn ikke navn. Våren har nettopp gjort det. Noe har våknet. Det svir av seg selv, verre enn sult og tørst. Rør ikke ved mitt hjerte i kveld. Våren har vært her først. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Jo da - det kan krible i gamle ben også, så HA EN GOD DAG ! søndag, mars 02, 2008 GOD MANDAGS MORGEN> Idg litt moderne diktning av en ukjendt, men ung forfatter. JEG HUSKER LUKTEN AV DEG. Jeg husker lukten av deg Den vinteren En anelse røyk og mystikk Ditt mørke rom i gammelt prestehus Fylt av røkelse og tung musikk Plakater av mennesker i dyp smerte Et speilbilde av deg og meg Den vinter enda snøen lurte hjertet Var vi like samme hvor mye det svei Tanker og meninger dyppet i tåke Stearinlys tredd ned i en grønn vinflaske Blikk, berøringer og forståelse Så mykt i en uendelighet av aske Så god du var mot meg Den vinteren da snøen klorte og dro i våre bein Fikk sitte på dine skuldre selv på den gamle kjente vei Smerten var søt Heiv seg fram og tilbake Men sånn som jeg ønsket å ha den samme hvor mye den tærte En våt vinterdag dro du fra prestehus med henne. Tre ble en Forsiktig Du dro til mørkets indre Nå er vinteren tilbake Og jeg veit Hver vinter er Et minne mellom Deg Søt smerte Og meg Det ligger arr i vintervinden En evighet Foran og etter meg Neste år vil du få henne Der skogen blir kledt i svart Løvet vil brenne Bitter kjærlighet en varm natt Mange små tripper så Rester av alt før og etter meg Jeg har talt : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Vel - vel. "Moderne" diktning. Ikke vet jeg. Men HA EN GOD DAG LIKEVEL. |