left lapel  
bow tie


Dagens Dikt

Et daglig dikt til glede.


tirsdag, desember 04, 2007
 
GOD TIRSDAGS MORGEN !

Jeg leste litt Herman Wildenvey idag og
fandt dette diktet som jeg likte.
Som en som selv har vært, og kanskje fremdeles er,
en landstryker, kjenner jeg meg litt igjen.
Så jeg sender dette diktet videre til dere.

LANDSTRYKERHILSEN.

Vær hilset, gamle venner i det fjerne og på havet,
vær hilset, alle unge som drog eventyrets vei.
Jeg kjennerr deres sorger, deres gleder midt i kavet
for å leve - for å være
La mig kalle dere kjære,
for jeg kjenner dere bedre enn dere kjenner mig!

Vi har hatt de samme syner, samme gyldne drøm vi drømte,
da vi engang i vår ungdom hver vår fagre li forlot.
Samme skuffelser og håp og samme trøstens kopp vi tømte,
Vi blev smeltet i den samme
sterke uferdstrengsels flamme,
for å herdes til å møte hver vår lodd med lyst og mot.

Jeg har sett, som alle dere, mange hav og mangen havn,
jeg har trampet kontinentet så og si fra øst til vest.
Jeg har nynnet som Walt Whitman på et vers av bare navn.
Jeg har summet somet som en konkta:
Manitoba, Minnetonka,
Mississippi, Minehaha, Sacramento, for en fest.

Jeg vil hilse Kalifornia med byene langs kysten
Å, jeg lenges til en solopgang ved Friscos gylne port.
Vær forvisset, fordums feller, jeg har ikke mistet lysten
til å gjense, et og annet,
skjønt det høres rent forbannet,
at "butikkene" er stengt og ikke åpnes mer så fort.

Hør, du gamle Jakob Jordskjelv, komponist og stratenrøver,
som fikk skyld for San Franciscos store rystelser især!
Går det ennu katastrofer over landet der du øver?
Eller er du mere trygget
og som byen gjenopbygget?
Herre Gud, la seismografen registrere hvor du er!

Kanskje mangen en er vandret av de venner jeg har truffet,
den og den er død og borte, dead and gone, og det er trist!
En og annen har vel skjebnen med de hårde hender skuffet.
Men jeg husker menn og kvinner
som har nådd de høie tinder,
og som ikke derfor glemmer, hvor vi fandt hverandre sist!

Se, jeg sanser som i fjernsyn vestens vide hvetesletter,
jeg ser gamle kjendte steder som en televisjonær!
Ja, jeg ser de gamle farmene og husker hva de hetter,
der hvor Cottonwood'en gynger
og de yre blackbirds synger,
selv om sangen ikke ligner noen måltrosttoner her.

la mig hilse fra vår sommer, fra vår vinter - og fra våren
og fra fugl og folk som synger og i hvert fall fra mig selv!
Hvis jeg bare hadde vinger fløi jeg fluks avsted i morgen - -
Men jeg blir og bare sender
ut i verden - ut til venner,
denne enkle lille hilsen og et inderlig "Lev vel"!

Ja, vær hilset gamle venner i det fjerne og på havet.
På mitt verdenskart på veggen kan jeg følge deres vei,
og jeg hilser fra den vidtbereiste ånd som er en gave
til oss alle: Skjønnhetsgløden
som skal følge oss til døden.
For den kjenner dere alle - om de ikke kjenner mig.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

San Francisco og the Golde Gate. Ja jeg kommer til å være
der i slutten av januar på besøk. Gleder meg til å kjøre
Route 1 - den fantastiske kystvegen sydover til Los Angeles
og å få litt varme i kroppen ! Tilværelsen kan være værre
enn det !

HA EN GOD DAG !




Home | Archives

Powered By Blogger TM
  right lapel