Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.onsdag, oktober 31, 2007
GOD TORSDAGS MORGEN !
En av fordelene med å sende Dagens Dikt er at jeg daglig
får anledning til å se i forskjellige diktsamlinger og lese
dikt. Så finner jeg ett som jeg syn's passer og sender det.
Så i dag med et dikt som farvel til Oktober.
Inger Hagerup:
ET DIKT OM HØSTEN:
Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.
Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,
men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.
Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,
når luften smaker både av blomster og kjølig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drøm, som bestandig er like udrømt og like fjern.
Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blåner av det du aner og vet,
der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer
drukner i stumhet og mørke og susende evighet.
Langt der ute i mørket har vi en fred i vente.
Men i menneskehjertet banker den samme drift
som får døgnfluen til å spille ut sine vinger
og får stjernene til å skrive sin himmelskrift.
Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet.
Men vi følger likevel budet fra livet selv
når vi erobrer et år, en dag eller bare en time
fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG !
PS. Jeg jobber og jobber for å få arkivet opp igjen.
Har fremdeles problemer men driver på med det.
Så gi tål.
tirsdag, oktober 30, 2007
GOD TIRSDAGS MORGEN !
For idag fant jeg en vise som bringer tilbake minner
fra dengang jeg var ung.
Kanskje den bringer tilbake minner for dere som leser
det også? (Forfatter: M. B. Landstad)
VAR DET EN DRØM?
Husker du dengang i måneskinn
at bladene skjelvende drysset?
Rødmende strøk de dit lubne kinn!
Var det av angst kun for skogens vind,
eller fordi at jeg tok deg inn
varmt og ditt øyepar kysset?
Tåreblankt smilte du mot meg øm.
Var det da bare en drøm?
Jeg vet det ikke mere,
du dåret helt mit sinn!
Men hjertet bever ennu
hver kveld i måneskinn.
Husker du alt hva du den gang sa
med leben så ømt til mitt øre?
Måneskinnshvisk, ja, hvor kom du fra?
Var det ei hjertet som talte da,
fikk jeg ei heller ditt eget ja, - -
kunne så feil jeg da høre?
Rødmende sto du i løvets dryss,
møttes vi ikke i kyss?
Jeg vet det ikke mere,
du dåret helt mit sinn!
Men hjertet bever ennu
hver kveld i måneskinn.
Husker du ikke ditt hjertets slag,
er dine minner da fløyne?
Hvirvlet de bort alt den neste dag,
likesom bladhengest viltre jag,
bare der blæste et høstlig drag?
Var det kun måneskinnsløgne?
Lo dine leber av fryd på skrømt,
har jeg så grusomt da drømt?
Jeg vet det ikke mere,
du dåret helt mit sinn!
Men hjertet bever ennu
hver kveld i måneskinn.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Å ja, den deilige ungdomstid !
Kunne den bare komme tilbake - - -
HA EN GOD DAG!
mandag, oktober 29, 2007
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Leser en bok som heter "While Europe slept." skrevet av en amerikansk journalist
med norsk kone. Undertittelen er" How radical Islam is destroying the West from within."
Han forteller han om en Kheir Sajer, en Muslim i Oslo som beskrev Islamism som en kreftbyll innen omkretsen hans fordi en Oslo Imam preker at kristne under deres sharia regler må betale en "jizya" som er beskyttelsespenger som kreves av alle som ikke tror på Islam. Siden kristne i Norge ikke betaler slike beskyttelsespenger så har Muslimene rett til å stjele fra nordmenn. Hvis en Moslem går rett inn i en forretning og stjeler så er det en rettferdig handling."
Etter at Kheir Sajer skrev om dette mobiliserte lokale Moslemer en propaganda campanje mot ham, truet vennene hans og at han måtte straffes "fordi han hadde forhånet Allah og profeten Muhammad." De anklaget ham for å bruke narkotika og og være homoseksuell - noe som betyr dødsstraff for Moslemer. Da Sajer ble klar over at han ble omtalt i moskeen gikk han der. En mann snudde seg mot ham og sa anklagende at "her kommer den vantro som forakter Islam og Muslimene. Han er agent for Nordmennene og gjør det for penger. Han må straffes." Den som uttalte dette var lege ved et av Oslo sykehusene.
Moskeen er finansiert av Norske skattebetalere!!!!!
Vi er for godtroende i Norge og mener at "bare vi kan snakke med dem så kommer alt til å bli så bra." Folk glemmer at de radikale moslemene tror og mener er at de er i krig med oss kristne.
Vi er vanntro og de har rett til å gjøre hva som helst for å få oss til å bli moslemer. Hvis ikke, har de rett etter Koranen til å drepe oss. Og det gjør de også. PottitNorge.
Arne Garborg skrev mye fint. I dag passer det med
dette diktet, syn's jeg.
Veslemøy ved Rokken.
D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Småfuglen fllyg mot rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i Ro.
Der ligg han trygt og drøymer
og blinkar stilt og smaatt
Og alt i Verdi gløymer
Og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i Kring.
han ligg i mjuke Skinn
Med Svevn i kvar den Mine
og alle kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke Augo sine
Og murrar smaatt og meel.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Det er mange værs, men jeg sender bare disse tre
som liksom passer til været der ute. Jeg kan så godt
se katten for meg og kjenne den gode varmen som
kommer fra en vedfyrt own. Det er noe spesielt med det.
HA EN GOD DAG OG TENK !
Jeg leste nettopp en melding
søndag, oktober 28, 2007
GOD MANDAGS MORGEN !
Plenen er dekket av gule blad og trærne står bare.
Senhøstes !
Hausten.
Astrid Krog Halse
Hausten er hardhendt og gje ikkje fred.
Riv blada tå treom, bryt blomane ned.
Nakje vart treet då haustlauvet for
men blada vart goill før dei la seg te jord.
Under det lauvet som legg seg kring tre,
ligg knoppan i draum te et under skal skje,
at våren på ny, med si solrike hand
ska vekkje te liv att et isfrose land.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Kan ikke si at jeg ser frem til snø og is,
men på den annen side så kommer julen
med levende lys overalt og så blir det
Januar og snart kommer lyset tilbake.
Vet dere at den værste dødsfallsmåneden
i året er Desember da det er mørkest.
Når lyset kommer tilbake levner folk opp
igjen !
Ha en god dag og en god uke !
torsdag, oktober 25, 2007
GOD FREDAGS MORGEN !
En god venn skriver: "Fant et fint dikt fra&om Lom. "
av Tor Jonsson fra Lom i Gudbransdalen.
Det er dei same fjell som før,
Det er den same sol som blør
På tind og nut.
Og dei eg vende odd imot
Er runne av den same rot,
Med same sut.
Den same nakne kvasse egg
Me ørnereir i bergevegg
Høgg skyer sund.
Og same skymning sveiper inn
Ei sumarnatt når dalen min
Sig stilt i blund.
Det bevar sol i blanke sva,
Det susar vind i tusen blad
Med stråleblenk.
Og sola gyller tind og glar, -
Ho seglar fram att i eit skar
Med siste skjenk.
Sjå elvestilla fær sin eld
Av soleglad imellom fjell.
Den gråe grend ligg glødd
som tind i morgongry
Av strålestriling gjennom sky.
Og hjarta brenn -.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Jeg skrev tidligere i uken at Tor Johnsson døde av
tuberkulose, bare noen og tredve år gammel.
Riktig at han led av tuberkulose, men han tok
selv sitt eget liv.
En takk til OJS for det fine diktet.
Vennligst send forslag til dikt til gaapaa@yahoo.com - og
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND !
onsdag, oktober 24, 2007
GOD TORSDAGS MORGEN !
Som dere vet har jeg i det siste sendt en del dikt fra Sjømannsmisjonen's
Sanghefte. Stort sett dikt som er forskjellige fra de jeg vanligvis sender.
Fra dette sangheftet sender jeg for første gang en salme.
En salme som var min mor's favoritt salme og som ble sunget i
hennes begravelse. Den er skrevet av H. F. Lyte.
O BLI HOS MEG!
O bli hos mig! Nå er det aftentid
og mørket stiger, dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
Du hjelpesløses hjelper, bli hos meg!
Snart svinner livets dag, det kveldes fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort;
Forandrings skygge følger tro min vei
--O du som ei forandres, bli hos meg!
Hver time trenger jeg din sterke vakt,
Kun for din nåde viker mørkets makt;
Hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!
Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet;
Hvor er din brodd, du siste fiende?
Nei - ved deg jeg seirer: Herre, bli hos meg.
O la meg se ditt kors i dødens gys.
Driv mørket bort og vær meg livets lys.
Da skinner morgenrøden på min vei!
I liv og død, o Herre, bli hos meg!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Virkelig en nydelig salme!
HA EN GOD DAG !
tirsdag, oktober 23, 2007
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Tor Jonsson fra Vågå var en usedvanlig fin
dikter. Han døde ung av tuberkulose men
det han skrev i sitt unge liv er like levende
i dag som da han skrev diktene sine.
HAUSTKVELD.
Det vi har sett saman, kjære,
skal ingen annan sjå:
Guds gravferdsskrud,
utsyn forutan grense,
vegen vi skulle gå - -
Mørkret kom og fann oss.
Du fann stjernene.
Alle plukka du ned og gav meg,
du gav meg ei onnor verd - -
Så stod vi og lydde på susen
frå Guds veldige rike
og allting som ikkje er.
Eg hugsar armen din kring meg --
og drøymer om makter
attanfor alt som laut skje - -
Slik drøymer kanhende steinen
som kjenner dei mjuke røtter
til høge, susande tre. - -
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG:
mandag, oktober 22, 2007
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Herman Wildenvey,, (for et flott navn for en poet
og sommerens dikter! Unektelig bedre enn
Herman Portås -)
Som sagt, han var kjendt først og fremst som
sommerens dikter. Men han skrev da om
andre årstider også. Her er
HØSTSYN
Farvene flammer og skinner
i sommerens brandlidte haver,
hvor senhøsten går som en gammel prest
arm i arm med en graver.
Og skogen står gul og forgremmet.
Mot hiet er skapningen krøpen.
Himlen den høiner sig blå og glad,
men solen er blodunderløpen.
Alt er så kirkelig stille,
ikke en lydbølge svinger.
Presten og graveren røkter sin dont,
uten at kirkene ringer.
Der vandrer en underskjønn kvinne
henad de høstslagne stier.
Hennes øie har glans som en solnedgang,
og graveren er hennes frier.
Han er en forfengelig herre,
som stedse sitt ansikt speiler
i stillhetens glans. Han lar kvinnen gå.
Han vet sig så sikker som beiler.
Og kvinnen er knipsk til det siste.
Hun har ham slett ikke fornøden.
Frieren stanser og flir sitt fjes.
Det har ingen hast med døden.
Men presten står frem og bemelder,
at nu vil han messe dem sammen.
Da synker den solfalls-skjønne mot jord,
og svøpes i sensommer-flammen.
Og graveren gråner til tåke,
og presten han tordner til orde:
Det er ikke døden med jål og ljå,
men nei, det er døden den store.. .
Og tåken og tordene trekker
mot andre dødsdømte egne.
Og rødner i vrede og gulner i gru
sommerens vide vegne.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Jøss - hva var dette diktet om?
Enkelte ganger har jeg følelsen av at
Herman Wildenvey var mer en rimesmed
enn en skikkelig poet.
Men - i hvert fall:
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 21, 2007
GOD MANDAGS MORGEN.
Begynner uken med et nytt "nasjonal" dikt sendt inn av en god venn,
OJS. En takk ktil ham.
Anders Hovden
I mellom brim og brot du stig
Så knausehard av sjø,
Og hav og storm dei fører krig
Imot din litle bø.
Men husa ligg i hugsam livd
Innpå den grøne øy;
Der fer den trauste guten trivd,
Der veks den vene møy.
Og fisken sym i havet ditt
Og fuglen på din fjord,
Og guten han må ferdas vidt,
han sigler og han ror,
Han kliv i berg, han driv i båt
Og har si vinne hard;
Men endå kvik han er og kåt,
Han er så djerv ein kar.
Her såg han Sigmund fyrst sin dag
Imellom desse berg
Og fekk sitt trugne hjartelag
Og all sin manndoms merg.
Ja slik ein gjæving vant du finn,
Om du vil leita vidt,
Han legg ein fager minnering
Om fedrelandet sitt,
Du Sverre prest åt Noreg ol
Og gav hans vilje stål.
På Noregs gamle kongestol
Han heldt Hårfagers mål.
Til hei`r han vekte Noregs menn ,
Til fridoms dåd og dug.
Andvakeluren ljomar enn
I Noregs ungdomshug.
Å heil og sæl, vår eigen bror!
Me knyter hjartepakt,
Me har den same, gamle mor,
Og hjarto slær i takt.
Vårt brødreverk no lyser klårt
Som sol om bergetram:
Den gamle arv i måler vårt
Me saman elskar fram!
Den kan synges på "Dei gamle fjell i syningom" og skrevet
av slik den står i Sven Morens songbok for skular og ungdomslag.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD UKE,
og hvis dere ønsker å sende inn dikt (eller kommentarer=,
så er e-post adressen: gaapaa@yahoo.com
torsdag, oktober 18, 2007
GOD FREDAGS MORGEN!
I Sjømannsmisjonens sanghefte fant jeg
et nytt "nasjonaldikt" skrevet av presten
Anders Hovden Her er det.
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Norge i nåde.
Likjest vårt folk i mager jord,
skjelvande blomen på bøen,
står uten livd i vind frå nord
tett innved kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned,
folket vårt giv du livd og fred,
er oss så kjærlig ein fader.
Her ned i grunnen sveiten rann
trufast åt federne våre.
Her dei sin heim og hugnad fann,
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod
her har me grorbotn å veksa.
Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader ver alltid Noregs los
radt til dei seinaste ætter;
Herre, vår Gud ,vårt Noregs Gud
varda vårt land frå fjell til flud
lær oss å gå dine vegar.
Signa då, Gud, vårt folk og land
signa vårt strev og vår møda.
Signa kvar ærleg arbeidshand,
signa vår åker med grøda!
Gud utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar burt
Ver du oss ljoset og livet!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Dette er vel den siste "nasjonalsangen"
som jeg kommer til å sende. Vet ikke av
andre, men hvis noen kjenner flere, vennligst
send det til meg: epost: gaapaa@yahoo.com
Dette er også det nest siste diktet fra Sjømanns-
misjonens sangbok. Resten er salmer som jeg ikke
er så glad i, halv-hedning som jeg er.
Men det er en nydelig salme jeg vil sende til uken.
En salme min mor alltid likte så godt og som ble
sunget for henne engang.
HA EN GOD WEEKEND!
onsdag, oktober 17, 2007
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg dikt nr. 1202 !!!
Jøjje mei!!!
Jobber fortsatt med å få tilbake arkivet,
men det viser seg ikke å være så enkelt.
Men - jeg jobber med det.
I Afghanistan og i Irak driver selvmordsbomberne
sin grimme virksomhet. Nylig ble det rapportert
om en medisinsk undersøkelse av disse folkene.
Det viser seg at alt overveiende var det unge menn,
som led av en eller annen fysisk skavank
som gjorde at de fandt det vanskelig å passe inn i
lokalsamfunnet. De var blitt gjort narr av under
oppveksten, kanskje fordi de var halte eller hadde
harekløft eller var misformet på andre måter.
Man mener nå at ved å velge å bli selvmordskandidater
ville de ikke bare få prestisje for dem selv men også
for familiene. Dertil kom kontantbetalingen til familien.
Ved det siste selvmordsattentatet i Afghanistan ble det betalt
utfra AlQaida $ 3.600 til familien. En formue i det samfunnet.
Kan andre enn Moslemene også velge å gi livet sitt for
noe de kanskje har kjært? Les diktet nedenfor så seer det nesten
slik ut. Og sett inn Allah for Gud og Koranen for Fadervåret så
blir det nesten som en oppfordring til disse galningene.
ALLTID freidig når du går.
Veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende!
Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse,
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.
Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Noe til ettertanke kanskje ?
HA EN GOD DAG.
tirsdag, oktober 16, 2007
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg litt lettere kost.
Vi nordmenn har lett for å være litt morose.
Danskene derimot har humøret og vet å
kose seg selv om de av en eller annen grunn
har en av verdens høyeste selvmords rater.
Det må være "dagen derpå" som virker - kanskje?
Her er en gammel dansk vise:
FRU GRETE VAR ANSTÆNDIG.
Fru Grete var anstændig men tillige lidt koket,
og hendes mand var meget sjælden hjemme.
En sommerdag til ankers lå på fjorden en korvet,
til bal ombord hun inviteret blev af en kadet,
det kan fru Grete aldrig siden glemme.
Hun dansede den hele nat indtil den lyse dag,
imens hun flittigt kyssed' med kadetten:
da hun kom hjem, lod hun sin kammerpike klæ'e sig a'
"Nå, fruen har nok været på korvetten?"
Forbavset satte fruen sig på sin pygmalion
og sa:" Hvor ku' du vide det, Gertrude?"
"Det kunde jeg da sagtens, for da nys med nænsom hånd
jeg prøved' på at løse fruens mest intime bånd,
så -- var det bundet med en sømannsknude."
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Og "hipp hurra" for det !
Som vi alle vet:
"Den norske sjømann er
en gjennombarket folkeferd,
hvor fartøy flyte kann
der er han førstemann."
Kanskje han var i Danmark på flåtebesøk?
HA EN GOD DAG!!!!
mandag, oktober 15, 2007
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Tusen takk for dette vakre elskovsdiktet av
Jacob Sande, sent til meg av ABB i Trondheim.
Jakob Sande
Hjarte mitt fylt av deg,
hugen min trylt av deg,
i meg du er.
Trøyt under dagsens bør,
sveipt under draumeslør,
du er meg nær.
Gøym meg i armen din,
stryk over hår og kinn,
sei du er mi!
Barndommens bleike vår,
hungrande ungdomsår,
stilt går forbi.
Opn dine augo att!
Blå som ei månenatt
ser eg dei no.
Dogga av draum dei er,
sloknande stjernor der
stilt går til ro.
Sansevill brenner eg,
håret ditt kjenner eg
mjukt mot mitt kinn.
Viljen din bøyer seg,
munnen din tøyer seg
tyrst i mot min.
Evige undermakt,
alt er deg underlagt,
dagen din renn,
Eld, du som nærer oss,
eld, du som tærer oss,
brenn!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
De siste dagene har jeg tenkt over mange av de diktene
mennesker som sender inn diktene sine over
Internettet.. (men ikke til meg.)
Det som har slått meg er at de alle, så og si
uten unntagelse, er fokuserte på dem selv.
Ikke medmenneskelige følelser og problemer
og slett ikke om landet vårt, men om deres lidelser og
forelskelser og depresjoner og slikt.
Det virker mest som om det er pubertetskriverier og kanskje
er det det som blir sendt inn over Internettet.
Nå ja - kanskje noen få av dem modner til virkelige
diktere og poeter. Tiden vil vise. - - -
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 14, 2007
GOD MANDAGS MORGEN,
Jeg begynner uken med igjen et dikt fra Sjømannsmisjonen's
sangbok. Diktet er skrevet av presten Anders Hovden.
Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.
Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,
står utav livd i vind frå nord
tett inved kanten av snøen.
Herre, du ser med miskunn ned
folket vårt giv du livd og fred
er oss så kjærlig en Fader.
Her ned i grunnen sveiten rann
trufast åt fedrene våre.
Her dei sin heim og hugnad fann
dogga med smil og med tåre.
Her har det flødt ei såkornflod
varm av vårt beste hjarteblod
her har me grorbotn å veksa.
Tidi ho renn som elv mot os
fort skifter sumar med vetter.
Fader ver alltid Norges los
radt til dei seinaste ætter.
Herre, vår Gud vårt Norges Gud
varda vårt land frå fjell til flud
lær oss å gå dine vegar!
Signa då, Gud, vår folk og land.
Signa vårt strev og vår møda.
Signa kvar ærleg arbeidshand.
Signa vår åker med grøda!
Gud utan deg den vesle urt
veiknar og visnar, bleiknar burt!
Ver du oss ljoset og livet!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
En av de mange salmene i sangheftet.
Ellers håper jeg å få arkivet inn igjen denne uken.
Håper det går bra.
OG SÅ - HA EN GOD UKE !
torsdag, oktober 11, 2007
GOD FREDAGS MORGEN !
Jeg koser meg ordentlig med dette lille
hefte med salmer, julesanger og dikt fra
Sjømannsmisjonen. Undrer meg på hvordan
jeg fikk fatt i det. Sjømannsmisjonen er nå
engang ikke noe jeg har hatt noe med å gjøre.
Så vidt jeg vet driver de ikke misjonsvirksomhet
blandt båteierne på Mjøsa ?!!!
Men nok om det - som sagt er det mye bra i
heftet, så jeg kommer til å sende dikt derfra
i tiden fremover.
I dag et dikt av Per Sivle.
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.
Dei sulla meg så underleg,
så stilt og mjukt te sova.
Dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.
Den vegen ser eg endå tidt
når eg får auga kvila,
det stend ein engel, smiler blidt
som berre ei kan smila.
Og når eg sliten trøytnar av
I strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav,
den song som allting heilar.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Så sant, så sant.
HA EN GOD WEEKEND MED FAMILIEN.
(Og hvis din mor bor et annet sted, ring henne !)
onsdag, oktober 10, 2007
GOD TORSDAGS MORGEN !
Idag et vakkert dikt fra Sjømannsmisjonens
sangbok som jeg nevnte i går.
Jeg husker vi sang den i barneskolen -
for lenge, lenge siden !!!
Diktet er skrevet av M. Rosing.
Jeg har båret lerkens vinge.
Jeg har sunget høyt dens sang.
Jeg har følt jeg skal meg svinge
inn i paradis engang.
Jeg har følt, jeg har kun hjemme
der hvor sang og glede bor,
gjenlyd av min ungdoms stemme
alltid følger meg på jord.
La kun gråt mitt øye blinde,
har min sjel sin vinge blott,
skal jeg atter veien finne
til min ungdoms lyse slott.
Når jeg frem med hevet panne
syngende i mørket går,
vet jeg at i dødens lande
springer atter ut en vår.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Engang for lenge siden, en vårdag, gikk jeg
alene oppover jordene på Bråstad, nord for
Gjøvik. Det var nydelig vær og Mjøsa lå speilblank
nedenfor. Det var såvidt begynt å grønnes og så
hørte jeg en lærke som sang fra et sted, langt - langt
deroppe. Jeg kunne ikke se fuglen, bare høre den.
Det var slikt en velsignet stund at jeg aldri har glemt
den. Håper lærkene ikke blir borte !!!
HA EN GOD DAG:
tirsdag, oktober 09, 2007
GOD ONSDAGS MORGEN !
Da jeg ryddet opp i noen gamle saker fant jeg
et Julesang-hefte fra Sjømannsmisjonen, datert 1969.
Mye julesanger, salmer men også noen andre dikt. Så jeg
kommer til å sende noen saker derfra i tiden
fremover. (Plus mere til Jul.)
Håper dere liker diktene jeg har valgt ut.
Bjørnstjerne Bjørnson:
DEN NORSKE SJØMANN.
Den norske sjølmann er
et gjennombarket folkeferd;
hvor fartøy flyte kan,
der er han første mann.
På tokt og hjemme her,
ved sund og skjær og fiskevær,
han tar sin Gud i sinn og setter livet inn.
Her er et folk i krig,
for livet uavlatelig - -
med dyre mannefall
i kamper uten tall.
Det som er dagligdags.
Det nevnes ikke nettopp straks
og titt er ingen med
som bringe kan beskjed.
Men vesle fiskerbåt
har båret fram så mangen dåd
av mot og herlig kløkt.
Skjønt aldri den ble trykt.
Og mang en sjømanns liv
fikk dødens krans av tang og siv
Som burde hatt i gull
sitt navn blant kjempekull.
Sankt Olav-korsets ros,
rett høvde for en vestlandsk los
som reddet hundre mann
og hundre om igjen.
Og mang en liten gutt som red
på hvelvet hjem til slutt
når far var satt ombord
han burde hatt et ord.
Det følte hver som kom
fra reis igjen og så seg om
Det følte hver som gikk.
I siste avskjedsblikk --
De følte, hvor de for,
at landets lykke var ombord:
Vår ære og vår makt
har hvite seil oss brakt.
Hurra for dem idag,
som farer under norske flagg!
Hurra for losen som
dem først i møte kom!
Hurra for dem som ror,
sin fiskerbåt på hav og fjord!
Hurra for alles lyst!
Vår skjæromkranste kyst!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Diktet er tilegnet finansminister Kristin Halvorsen,
som planlegger å ta knekken på skibsfarten vår.
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 08, 2007
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag et dikt av Rolf jacobsen.
En underlig dikter som nesten alltid evner å
få oss til å tenke og føle.
Gråsoner....
Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.
Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene.
Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.
Daggryet og skumringen.
Gråsonene må du være nøye med.
Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.
Undringens stunder.
Timene da ting blir til.
Dagen kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Regn, mørke og kaldt vær. Uff-a-mei !
Snart kommer året's værste måned - November.
Egentlig er Norge ubeboelig fra November til
Mars. Bortsett fra Førjuls- og julen da.
"Gjev eg var i et varmare land."
Men når jeg tenker meg om så går det ann
å sitte foran peisen med en varm toddy, god
musikk og gode venner også. Bare vi slapp å
gå ut i snø og glattis og dritt.
Men-men - ennå er det bare Oktober så hvorfor
male fanden på veggen.
(Dette var egentlig noe tull, men skitt au. Jeg
sender det likevel.)
Og ha en GOD DAG og SMIL!
søndag, oktober 07, 2007
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg har bare sendt ett dikt tidligere av
Aslaud Vaa. Til tross for at hun er en
virkelig fin dikter.
Her er ett av hennes dikt.
Å eiga.
Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?
Når to møtes i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te –
kjenner seg eitti eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blømande engjir –
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.
Når to hev møtt einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt, skjønna berget,
so hardt det er, skjønna blomen, so mjuk han er –
Og stend eismalle att.
Er ein då eismall?
Er ikkje då det andre men’skje med
i kvar røsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att?
Når to gjev seg til kvarandre,
og dei stend eismalle att
kjem det ein stri i hugen, i holdet,om det å eiga
og det å vera fri.
For enno er men’skje bundne
og veit ikkje kva dei sei
når dei kviskrar til kvarandre:eg elskar deg.
Fyrst dei hev sagt ordet rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.
Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre:
gå der du vil, du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg – Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje strøyme gjennom blodet
i javne, rolege pulsslag –
Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG !
torsdag, oktober 04, 2007
GOD FREDAGS MORGEN!
Nå som vår sosialistmadonna, Kristin Halvorsen, i typisk
venstrevridd stil vil skattelegge Norske rederier fra
år tilbake kan det være godt å lese diktet jeg sender i dag.
Det er lett for folk som henne, som aldri noensinne har forsøkt
å skape noe som fremmer landets økonomi, å bruke andres penger
for tvilsomme formål. Som å gi bort over 5 milliarder kroner til
U-land for at kvinnene i Afrika skal kunne få bedre fødselshjelp.
Ikke noe galt med tanken, men hvor mange av de 5 tusen millioner
kroner som Regjeringen vil gi tror dere går til formålet, og hvor
mye forsvinner i lommene til politikerne. Jeg gjetter på at minst
75 % blir "borte" for "administrative formål."
Det er til å få krupp av!!!
Her er
Nordahl Grieg's dikt:
FLAGGET.
Vi slet med at gjøre fortøyningen fast,
skibet gled ind mot land.
Vi halte på trosser i stakaandet hast.
Da braastanset alle mand.
For plutselig - seilende op mot den blaa
og hetesvimlende dag,
paa skibene forut og akter - vi saa
vort eget, vort norske flag !
Norge tok mot os, da vi kom ind
her i den fremmede havn!
Det skjalv en længsel gjennom vort sind,
en iling av smerte og savn.
Men samtidig bruste blodet i sang,
i heftig og lykkelig jag.
Vi var -- kanhænde for første gang --
stolt over Norgesflag!
Det vugges gjennem den bløte monsun,
det flerres av Sydpolens blæst,
det flammer fra Grønland ned til Rangoon,
det bølger fra Canton til Brest.
Norge er større enn nogen vet av:
hvert skib under flaggets vift
er paa det endeløst øde hav
et nytt stykke Norge i drift!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Og det er dette Kristin Halvorsen ønsker
å ta knekken på. Antidemokratisk i tankene
og farlig i handlingene!
HA EN GOD HELG OG "Vær Beredt."
Venstresiden er farlig for demokratiet.
onsdag, oktober 03, 2007
GOD TORSDAGS MORGEN !
Ja de av oss som er gamle nok, (jeg var smågutt)
husker sikkert Lalla Carlsen på Oslo's Tivoli scene
og på radio med glansnummeret hennes dengang,
etter krigen, da folk gikk "Fredsmarsjen."
Hele folket gikk og Lalla Carlsen sang en fornøyelig
og morsomt vise om begivenheten. Syng med
hvis du husker melodien - som jeg gjør.
Her der visen, skrevet av Finn Bø.
MARSJKONKURRANSEN.
Her kommerr fru Gurine Huskerud,
som seira i marsjen rundt Buskerud,
og alle sportens venner kjenner henner.
For jeg og hu Nelly med lokken,
som sitter i kassa hos Pettersen var favoritter.
Vi gikk fra gutter og fra voksne menner.
Og vi gikk og gikk og gikk og gikk
og gikk og gikk og gikk.
Vi starta en dag fra bassenget på Kampen
og jeg og hu Nelly vi satte opp dampen,
et fond av kraft og ynde i forening!
Hu Nelly var vant til å gå ifra mannen,
og sjæl har jeg av og til gått fra forstanden,
så jeg kan si deg at vi lå i trening.
Vi gikk og gikk og vi gikk og gikk og gikk.
Vi gikk så det vugget og gynget og disset
og gnaget og saget og gnudde og knisset,
ved Harestua gikk jeg av meg skoa.
Jeg visst' ikke om det var kveld eller morran,
og bein ga var vridd rundt med hælene foran,
jeg mistet første tåa oppved Roa.
Men vi gikk og gikk, vi gikk og gikk og vi gikk og gikk!
Det revna korsetter, og feite brunetter
ble magre blondinner et par timer etter,
det rant av kosmetikk og roughe og sminke,
og tjafser av hår hang det rundt om på trærne
til slutt var det flere som krabba på knærne,
og enkelte som bare kunne hinke!
men vi gikk og gikk, og gikk og giikk, og gikk og gikk.
Ved "Slakter'n" der gikk jeg forbi hu Tonetta
med to halve baier som dinglet i fletta,
med biff i hånd og margarin i håret.
Hu gikk ut om morran som Venus fra Milo,
i Nordmarka lå det igjen åtte-ti kilo
og skinka var blitt rene fenalåret!
Men vi gikk og gikk, og gikk og gikk, og vi gikk og gikk.
Jeg pressa meg frem og kom forrest i flokken,
nå halte jeg inn på'a Nelly med lokken,
med tunga ut av halsen, halvt i svime.
Jeg så til min glede at nå var'a sliten,
ved Sognsvannet der fikk a' Nelly en liten,
så hu ble hefta bortimot en time!
men vi gikk og gikk, vi gik og gikk, vi gikk og gikk. -
Ved Gaustad stod ungene mine og skreik,
han Krestian var mager, han Oskar var bleik,
dem gråt og ropte: "Mamma, vær velkommen!
Nå har'n Lillegutt drukket det blekket som fins,
og'n pappa har gnaget op beinet te'n "Prins",
og vi har knaska koksen inni ommen!
Men vi gikk og gikk, vi gikk og gikk, vi gikk og gikk - -
Jeg var nummer to da jeg gikk over målet
med muskler i bena så harde som stålet,
med fuglebryst og rank og slank om taljen.
Hu Nelly ble diska fordi at hu juksa,
hu gikk med en spiralfjær inne i buksa.
Og så fikk jeg den store gulmedaljen!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Jeg sitter her og nynner med og smiler mens
jeg husker Lalla Carlsen synge denne visa med sin
tobakksrå stemme. For en opplevelse!
Og nå: HA EN GOD DAG og SMIL!
tirsdag, oktober 02, 2007
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg igjen et dikt av Astrid Krog Halse.
Diktene hennes sendes inn av en trofast leser av
Dagens Dikt i Trondheim. Dessverre har jeg ikke
diktsamlingen til Krog Halse, så jeg takker så mye til ABB i Trondheim.
Hvis noen av dere andre der ute vil sende inn dikt
dere mener jeg bør ta opp i Dagens Dikt, så er
epost adressen: gaapaa@yahoo.com.
På forhånd takk !
VEL MEG EN VEI.
Vel meg en vei som i svartaste natt
gjer meg trygg, sjøl der villmarka rår.
Vel meg en vei der som slektin´ ha´gått
gjønnom daggå og tider og år.
Vel meg en vei som stig opp åt ei høgd
der eg ut i mot havet kan sjå.
Og der føggelen søng over kveldsroa bøg
di timin da sol atta fjellrånda glå.
Vel meg en vei som er kransa tå lyng
og der villblomster angar og gror.
Vel meg en vei som går bort frå et rom
der angest og sørj sit med bord.
Vel meg en vei, og eg veit at den finst
åt ein stad der som freden fær bu.
Vel meg en vei der ei stjerne gje løs
te glede, te von og te tru.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN RIKTIG GOD DAG IDAG !
mandag, oktober 01, 2007
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Nå som det er vått og kaldt og det mørkner
kan det være koselig med et dikt som dette,
av Arne Garborg.(De 3 første værsene av 8)
D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyg mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i Ro.
Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gløymer
og hev det varmt og godt,
og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i Kring.
Som Silke-Nøste fine
hann ligg i mjuke Skinn
med Svevn i kvar den Mine
og aller Kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke Augo sine
og murrar smaatt og meel.
Skal vita kvar du vankar
i blide Draumar no?
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Hvis du har en katt skjønner du godt
hva Garborg beskriver.
Selv har vi en miniatyr poodle.
Den liker seg best nede i sofaen,
"krøllet opp" med nesen ned i puten.
Godt og varmt. Og ingen verdens
bekymringer.
Mens vi mennesker tenker på krig og
uro i Burma og Afrika og mange andre
steder. Best kanskje å sette seg ned ved
en god gammel vedovn med en kaffedoktor!
HA EN GOD DAG.
Jo eldre jeg blir jo mindre liker jeg
kulde og mørke.
med nesen under
