Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.torsdag, april 27, 2006
GOD FREDAGS MORGEN.
En trofast leser av Dagens Dikt sendte meg
dette diktet. Det er fremdeles April, og
det kommer litt sent i måneden. Det gjør
ikke noe fordi diktet minner oss om hvor
utsatt vi er for overraskelser fra fremmede,
og hvordan myndigheter og byråkrater fremdeles
viker unna fra det å se virkeligheten i øynene.
SVARTE FUGLER.
Andreas Ringen, Brandbu
(9. april 1940)
Økta var slutt, og vi kvilte,
det duftet frå tyri og tømmer.
Greinene greip etter lyset,
og dagen var god for en drømmer.
Vi låg på ei barseng og døste,
og følte at vinteren fòr.
Vi ventet på grågåsflokker
som snart skulle pløye mot nord.
Da steig over horisonten
et brøl i den stille dag.
Fremmede, svarte fugler,
som flaug uten vengeslag.
Truende tunge kropper,
vi skimtet et merke der.
Vi fraus i en dag som levde,
og merket den ikke mer.
Tause vi drog i mot bygda,
og fjernet den siste tvil.
Vinteren hastet mot havet,
men det ble ingen vår i april.
* * * * * * * * * * * * * * * * * *
Som vi alle vet, er det nok av dem som
vil tvinge sitt livssyn på oss Nordmenn
og som bruker trusler og drap for å
vinne over oss. PASS PÅ.
HA EN GOD DAG.
onsdag, april 26, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
Stusslig vær på Østlandet men full vår der
jeg sitter. Alle trær står i blomst og
påskeliljene lyser gule på plenene.
En deilig tid.
I dag sender jeg et dikt av Knut Hamsun.
(Håper dere har lest bøkene hans.
Maken finnes ikke i norsk literatur.)
Diktet heter FLØITESTUBB,
men jeg har mest lyst til å kalle det
"Gammelmannsvise" ! Se om dere er enige!
Vi kon fra marken
og mykje lyngen
og kon fra venskap
og tu lulu lu.
En stjærne så oss,
to munder møttes,
så god var ingen
så god som du.
De unge dager,
de glade dager,
nei ingen lik dem;
men se mig nu!
Da sværmet bien,
da spilte svanen,
nu spiller ingen.
Men tu lulu lu!
HA EN GOD DAG !
tirsdag, april 25, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Gode gamle Aasmund Olafsson Vinje som levde fra
1818 til 1870 representerte så mye av det som var
godt i det gamle bondesamfundet vi hadde i Norge.
Gjestfrihet, en felles kultur hvor folk forsto
hverandre uen alt for mange ord. Et fellesskap
mellom Nordmenn som kanskje var begrensende på
mange måter, men som samtidig innebar en styrke
fordi vi visste hva vi var - Nordmenn.
I dag sender jeg hans vakre dikt
VAAREN.
Enno ei Gong fekk eg Vetren at sjaa for
Vaaren at røma;
Heggen med Tre, som der Blomar var paa,
eg atter saag bløma.
Enno ei Gong fekk eg Isen at sjaaa fraa
Landet at fljota,
Snoen at braana og Fossen i Aa at fyssa
og brjota.
Graset det grøne eg enno ei Gong fekk skoda
med Blomar;
enno eg høyrde, at Vaarfuglen song mot Sol
og mot Sumar.
Enno ei Gong den Velsignad eg fekk, at
Gauken eg Høyrde,
enno ei Gong ut paa Aakren eg gjekk, der
Plogen dei Køyrde.
Enno ei Gong fekk eg skoda meg varm paa
Lufti og Engi;
Jordi at sjaa som med lengtande Barm at
sukka i Sængi,
Vaarsky at leika der til og ifraa, og
Skybankar krulla,
so ut af Banken tok Tora til slaa og Kralla
og rulla.
Saagiddren endaa meg unntest at sjaa paa
Vaarbakken dansa,
Fivreld at floksa og fjuka ifraa, der Blomar
seg kransa.
Alt dette Vaarliv eg atter fekk sjå, som
sidan eg miste.
Men eg er tungsam og spyrja meg maa; tru
det er det siste?
Lat det so vera: Eg mykit af vænt i Livet
fekk njota.
Meire eg fekk, enn eg har fortent, og
allting maa trjota.
Eigong eg sjølv i den vaarlege Eim som
mettar mit Auga,
eigong eg der vil meg finna ein Heim og
symjande lauga.
Alt det, som Vaaren imøte meg bar, og
Blomen eg plukkad'
Federnes Aandir eg trudde det var, som
dansad' og sukkad'
Derfor eg fann millom Bjørkar og bar i
Vaaren ei Gaata;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg
tykktest at graata.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
For et språkbruk og en setningsoppbygning
som man sjelden ser i dag. Når jeg leser
moderne dikt så er det liksom om selve språket
er blitt forflatet. Det er som om språkbruken
er blitt glemt og forenklet til få og "vanlige"
ord som så settes sammen i en slags prosa som
minner om en vanlig samtale. Er det dikt og
poesi som vil overleve? Jeg tror ikke det !
HA EN GOD DAG.
søndag, april 23, 2006
GOD MANDAGS MORGEN.
Jeg synes det passer bra å begynne
uken med dette "vår" diktet av Elias Blix.
FEDRALANDSSALME.
Gud signe vaart dyre fedraland
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred fraa fjell til strand
og vetter for vaarsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.
Vaart heimland i myrker lenge laag,
og vannkunna ljoset gøymde.
Men Gud, du i naade til oss saag,
din kjærleik oss ikkje gløymde:
Du sendte ditt ord til Norigs fjell,
og ljos yver landet strøymde.
Og Norig det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge:
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Um fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord heve daa sitt gjenge.
So blømde vaart land i ljos og fred
det grodde so grønt i lider.
Men atter seig natt paa landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste upp omsider.
Om morgonen rann, og myrkret kvarv,
som lenge vaar lukka skygde.
Du atter oss gav vaar fridoms arv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vaart folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.
Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me faafengt paa huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud, so me kan bu
i heimen med fred og hyggja.
No er det i Norig atter dag
med vaarsol og song i skogen.
Um sædet enn gror paa ymist lag,
det brydder daa etter plogen.
So signe daa Gud det gode saad,
til groren eingong er mogen.
HA EN FIN UKE ALLE SAMMEN
(og som jeg ofte nevner, fortell
dine venner om dagensdikt.com.
Jeg tar også gjerne imot forslag til
dikt. Send det til gaapaa@yahoo.com
og takk for det.)
torsdag, april 20, 2006
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Historien om Falstadskogen.
Under krigen hadde tyskerne en fangeleir der.
Over to hundrede av fangene ble skutt der, de fleste russere,
men også ca. førti norske. (Husk Trandum ved Gardermoen ogsa.)
Dette er et dikt om hva en kvinne som besøkte stedet følte.
FALSTADSKOGEN. Astrid Krog Halse.
Långe sida dette henda som så mange tålå om.
Det vart mange år og dåggå før eg hit åt staden kom.
Underleg så stilt i skoga, stansar og finn ikkje ord.
Namn på namn eg sjer ikringom, skugge over uvigd jord.
Mørke grane tåla åt meg, tunge steg i morgengry.
Dei som gikk den siste ferda, ingen kunne hjelp dem by.
Granin står her like ranke, gjømme på så djup ei sorg.
Sjeldan skin det sol på gravom, skogen er så mørk ei borg.
Millom granom sømra lyse, spunge ut i tidleg vår.
Såra gror att over gravin, no i fredens mange år.
Natura har så milde hender, går og stryk ut stygge far.
Legg så mjukt et måssåteppe over det som eingong var.
Stansar att ei stund i undring over det eg kring meg sjer.
Gjømme dette mørke minnet, helsar skogen før eg fer.
"Enn at det gror
kvite blomster tu blodut jord".
* * * * * * * * * * * * * * * * * *
Ha en god dag !
onsdag, april 19, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg fikk en hilsen fra en trofast leser i dag.
Hun syntes at jeg sendte for mange dikt om
dod og begravelse og lurte om jeg var syk.
Neida. Det bare fallt seg slik.
Her kommer et lysere vårdikt,
av Jakob Sande.
V Å R T EI K N.
Når våren der heime vakna
og snøen av marka gjekk,
vi smågutar kappsprang i sola
og talde kvar grasgrøn flekk.
Kvar dag kom med nye under,
umerkande mest å sjå:
ei sløring av gylne knoppar
og bryddande, mjuke strå.
Ved åa i Bekkedalen
i grasdelda god og lun,
sto lutande, gamle seljer
som strødde med stråledun.
Og tidleg ein vårbleik morgon
sto trea i sollgylt laug
og lavde med lubne raklar
som kjælne mot kinnet smaug.
Men nede ved seljerota,
ei skuggedøkk grop ein stad,
det glimta det kvitt i mosen
av knoppknytte, fine blad.
Snart var det som skogen lyste
der symra mot sola rann,
og vogga som kvite stjerner
på stylken sin mjuk og grann.
Slik gjekk vi den lange dagen
blant blomar og tre og dyr,
og følgde med storøygd undring
eit levande eventyr.
Ha en GOD DAG !
tirsdag, april 18, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Nå synæs jeg det passer bra med et dikt
av Herman Wildenvey - våren's og sommerens dikter.
VÅR I ÅSEN.
Nu tiner det av taket
og sneen går og går.
Guds sol er vendt tilbake
og det blir sikkert vår . . .
Det går så mange uker,
vi ingen sol kan se,
mens alle daler sluker
bestandig mere sne.
Da sner vi næsten inne
med både sjel og kropp
og tror, vi ingensinne
skal se Guds sol stå opp.
Og fatter vi i grunnen,
at solen når vår grav,
at den kan nå til bunnen
av dette hvite hav?
Men nu er nyss den time
for solens komme slått.
Nu smiler alt dens strime
så varmt og gyllengodt!
Se, søster, solen skinner
på låvebroen vær.
For første gang den svinner
så langt som hit i år.
Min søster, sterk i troen,
du er en solens venn.
Du klapper låvebroen
der solen kysser den.
Og solen fremad skrider
hver dag et haneskritt,
og tar ved middagstider
et måltid vinterhvitt . . .
De bare flekker blinker
mens solen får sig mat,
og vi kan se det minker
i sneens dype fat.
Og vintertidens krikker
de går, de går, hei hypp,
mens stueuret tikker
til takets dryppe-drypp.
Og før vi tror det løfte
om vårens milde makt,
begynner Gud å drøfte
vår ville havens drakt.
Og selv går vi i graven
en vakker vårens dag,
og ser oss om i haven
blandt liv av alle slag.
Og solen, majesteten,
er allesteds å se.
Den stiller sig i teten
for alt, hvad nu vil skje.
Nu tiner det av taket,
og sneen går i skred.
O, sol vend snart tilbake,
når du i kveld går ned.
HA EN GOD OG LYS DAG !
mandag, april 17, 2006
Velkommen tilbake fra påskeferien !
Håper dere fikk noen fine skiturer og ble
brune i fjeset ! Deilig å komme unna noen
dager.
Selv var jeg hos min datter på landet.
Jeg satt en dag nede ved elven og hørte på
fuglene som er begynt å komme. Tankene for
så vide og jeg skrev der i tankene et dikt
som jeg sender i dag. Det "kom frem" på
dialekten min som er Toten-Vardal.
BØRI UT !
Jeg har børi ut mange, nå !
Slekt og venner har jeg børi ut;
fra kirke og kapell.
Jeg bar dom ut i kista
men je' bar dom aldri ut tur meg.
Dom vart at.
Der blir'om
- te jeg blir børi ut !
HA EN FIN DAG.
VI VET ALDRI OM DET BLIR DEN SISTE!
fredag, april 07, 2006
GOD DAG OG GOD WEEKEND!
i DAG et dikt av Andre Bjerke.
Jeg syntes liksom det passer for påsken.
TROSARTIKLER.
I.
Jeg tror på en morgen
jeg ikke har sett,
som engang vil møte meg
uforberedt.
Jeg tror på en jord hvor
en gud gikk i skjul.
(Og snur du fikserbildet,
ser du en fugl!)
Jeg tror at min jord og
min menneskehud
er et gjemmested for
den unnselige gud.
II.
Jeg tror på en lampe
jeg tror på en ring
med makt over mange
usynlige ting.
Jeg tror på en båt
over sjøen. Jeg tror
på en kjølvannsstripe,
et seil og et ror.
Jeg tror på en hemmelig
sødme som er
i søvn og i honning
i hvalper og trær.
Jeg tror på et land som
vårt syndefall svek.
Jeg tror på en hellig
almindelig lek.
Så hva tror du ?
Ha en VELDIG HYGGELIG weekend MED SLEKT OG VENNER OG
IGJEN - GOD PÅSKE.
onsdag, april 05, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN!
I dag syns jeg det passer med et dikt igjen av
Bjørnstjerne Bjørnson.
Det er ikke noe galt hverken med nasjonalromantikk
eller fedrelandsstolthet !
DER LIGGER ET LAND MOD DEN EVIGE SNE
Der ligger et land mod den evige sne,
i revnerne kun er der vaarliv at se.
Men havet gaar til med historiedøn,
og elsket er landet som mor af søn.
Hun tog os i fanget, den gang vi var smaa,
og gav os sin saga med billeder paa.
Vi læste, saa øiet blev stort og vaadt:
da smilte den gamle og nikket blot.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegraa bauta, hvor gammel den stod;
hun stod der end ældre, sa'e ingen ting;
men stensatte hauger laa rundt i ring.
Hun tog os ved haanden, og følge hun gav
bort derfra til kirken saa stille og lav,
hvor fædrene ydmygt har bøiet knæ,
og mild'ig hun sagde: "Gjør I som de!"
Hun strødde sin sne over fjellbratte li,
bød så sine gutter at staa den paa ski.
Hun knuste med stormhaand det norhavs speil,
bød så sine gutter at heise seil.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vaar idræt med smil og med kvad,
og selv sad hun høit i sin sagastol
med maaneskinskaaben oppunder pol.
Da lød der et fremad! et fremad! endnu
paa fædrenemaal og med fædrenehu
for frihet, for norskhed, for Norge hurra,
og fjeldene selv roper langt hurra.
Da løsned begeistringens rullende fonn,
da døbtes vi af hendes mægtige aand,
da stod over fjellet et syn i glød,
som siden oss maner indtil vor død.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, april 04, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Jeg fant frem en diktsamling av R olf Jacobsen i dag
og koste meg med diktene hans. Fikk lyst til å sende
det nedenforstående, så her kommer det:
HISS DEG NED.
De spør og de spør. Hvorfor i granskogen
setter vi oss her og jobber med bokstaver,
rytmer og skilletegn når det er låter de vil ha,
billedstriper. Trykke på en knapp. Ord
som bare er et sus i ørene.
Bokstaver
må være som boksehansker. Pang
- - - et slag i trynet så du raver.-
Ellers kan det være.
--Trøtthetens tid.
Nå må vi skjønne dette snart.
Stressen, karrieren, angsten, leden
ved å være uten fremtid.
-- Takk, vi greier oss nok
med de problemene vi har.
Jo, det er greit nok det.
Men så blir spørsmålet: Hvor trøtt er du
egentlig. Hvor langt er du kommet
med livet ditt. Hva ligger du våken for
om nettene. Vi skjønner deg
men gir ikke opp for det.
For ordet er som gresset.
Det bar ER der. Klipp det ned,
gjør plen av det. Som du kan tråkke på.
Og bare tråkk.
For opp kommer det
ustoppelig så lenge jorden står. Snart
er det oppe mellom fingrene på deg
før du vet det.
--Så hiss deg ned.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg måtte dra på smilet da jeg leste dette diktet.
Rolf Jacobsen er fin på mange måter.
HA EN GOD DAG !
mandag, april 03, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag den 3dje April, som er min fødselsdag, synes jeg
det kan passe bra med Bjørnstjerne Bjørnson's dikt
JEG VELGER MEG APRIL.
Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder, - -
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, - -
i den blir somren til!
Synes diktet passer godt på meg også.
Det volder kanskje litt rabalder fra tid til annen,
men jeg har mine mål !
HA EN GOD DAG !
søndag, april 02, 2006
ET HJØRNE AV MITT HJERTE. Dagny Tande Lid.
Jeg våkner glad hver morgen, det synger i mitt sinn.
Mitt hjertes skog er vårgrønn, som hagens lyse lind.
Jeg vet nok: I mitt ansikt, har årene satt spor.
Men hjertet er en vårskog, hvor blå fioler gror.
Jeg går omkring, beruset, av kjærlighet og vår.
Et hjørne av mitt hjerte, er ennå tyve år.
ET HJØRNE AV MITT HJERTE. Dagny Tande Lid.
Jeg våkner glad hver morgen, det synger i mitt sinn.
Mitt hjertes skog er vårgrønn, som hagens lyse lind.
Jeg vet nok: I mitt ansikt, har årene satt spor.
Men hjertet er en vårskog, hvor blå fioler gror.
Jeg går omkring, beruset, av kjærlighet og vår.
Et hjørne av mitt hjerte, er ennå tyve år.
ET HJØRNE AV MITT HJERTE. Dagny Tande Lid.
Jeg våkner glad hver morgen, det synger i mitt sinn.
Mitt hjertes skog er vårgrønn, som hagens lyse lind.
Jeg vet nok: I mitt ansikt, har årene satt spor.
Men hjertet er en vårskog, hvor blå fioler gror.
Jeg går omkring, beruset, av kjærlighet og vår.
Et hjørne av mitt hjerte, er ennå tyve år.
