Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.onsdag, september 30, 2009
GOD TORSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg dikt nr. 1700 fra starten i 2002!!!
Stort sett har jeg sendt forskjellige dikt skjønt
jeg sender om igjen - fra tid til annen - dikt jeg synes
spesielt godt om. Men det kan ta år mellom hver gang,
så sånn er nå det.
I dag sender jeg et fint dikt av Hans Børli(1918-1989)
Det er tilegnet en gammel venninde som dessverre aldri
vil kunne lese ellere forstå diktet - skjønt hun er i live.
Sinnet og tanken er borte og hun kjenner ingen lenger.
I forrige uke fylte hun 75 år men det var hun nok ikke klar over.
Her er:
HOLD SINNET DITT MJUKT
- Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
- La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.
: : : : : : : : : : : : : : :
Og selv legger jeg til: Bruk sinnet og
vær åpen for nye inntrykk og tanker.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, september 29, 2009
GOD ONSDAGS MORGEN.
Jeg fortsetter med Johan Dalsegg.
Jeg vet han bodde i Orkanger, men hvor gården
ligger der han vokste opp med sine 12 søsken,
det vet jeg ikke.
Selv om dette er et "vårdikt" sender jeg det
likevel - også fordi jeg likte siste linje i diktet.
Vårsøg
No skin de sol e høgste Svealiå.
No bli det vår, de kjenne e så vel.
De søng så tongt kring alla dalasiå,
å synnavinn han kjem å gjer me sel.
Når sommarn kjem, da bli de fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
å kliv te topps e brattast berjestellå,
å vea gras å tort å tågberløng.
E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.
Å du, å du, kår sårt å selt e stoinna.
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår'n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein sommar te.
Da væt e vesst at bekkjin legg å venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
Når hausten kjem å sistkveldskløva henta
da ska e takk for sommar’n så e fekk.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN RIKTIG GOD DAG !
mandag, september 28, 2009
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Johan Dalsegg (1922-2006)
en dikter i en søskenflokk på 13 unger.
Jeg liker dialekten hans, men hvor er den fra?
Et eller annet sted i Trøndelagen kanskje?
På Dalseggvolla
På Dalseggvolla i bratte lia,
der glad oss levde den første tia.
Ho bæssmor Volla, han far og ho mor,
og søskenflokken som snart vart stor.
Så kom den tia oss mått på skulin.
Det va itj greitt når det va snø og kuling.
Som oftast va det no dåle vei,
han va no slett itj korskje fin hell brei.
Om mårgon tile oss mått no gå.
Oss trång en time da oss va små.
Men oss kom da bestandig fram.
Å snu på veia, det va ei skam.
Heim mått dem strev både sent og tile,
og lite va det med somn og kvile,
for barneflokken den va no stor.
Det va itj greitt å vårrå far og mor.
Men hjølp te mått oss no alle ongan,
om oss va lei tå di somme gongan.
For det va itj-nå som het for nei.
Når oss va bee’ mått oss pik ivei.
Ho mor ho vov, og det vart kle tå tya.
Han far bøtt sko og stelt te mang tå nya.
Oftå satt’n te langt på kvell,
me ongan sov poinne mjuke fell.
All striast va det i onnatiå,
når sola stækt oppi Dalsegg-liå.
Da krøktest røggen poin børa stor,
for ku og sau mått ha vinterfor.
Men gauast va det med markaslått.
Oss slo og høya og kasta såt.
Og skjør og kaldgraut og spikkjimat
trong itj-nå bord eller fine fat.
På Dalseggvolla i bratte lia,
der lært oss mangt som ha hjølpt oss sia,
for da oss voks te og vart litt stor,
da mått oss bort ifrå far og mor.
No e oss spredd for alle vinne,
men alle har oss det sommå minne.
På Dalseggvolla en heim det var,
og der frå minnest oss ho mor og’n far.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG !
lørdag, september 26, 2009
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg velger å begynne uken med et dikt av Tove Jansson:
Veien hjem var mørk og lang
og ingen har jeg møtt,
nå blir kveldene kjølige og sene.
Kom hit og trøst meg litt,
for nå er jeg ganske trøtt,
og med ett så forferdelig alene.
Jeg merket aldri før at mørket var så stort,
går og tenker på alt det som jeg burde.
Det er så mange ting som jeg skulle sagt og gjort,
men det ble så veldig lite jeg gjorde.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt.
Jeg leter etter noe som vi kanskje glemte helt,
men som du kunne hjelpe meg å finne.
En sommer går forbi, den er alltid like kort.
Den er drømmen om det vi kunne vinne
Men du vil kanskje komme før skumringen blir blå,
og før engene står tørre og tomme.
Kanskje finner vi hverandre,
kanskje du og jeg kan få
se det blomstre før dagen er omme.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt
Nå blåser stormen ute og stenger sommerens dør
Det er for sent til å danse og leke.
Jeg elsker kanskje mindre enn det jeg gjorde før,
men mer enn du noen gang får vite.
Nå ser vi fyr som blinker på høstens lange kyst,
hører bølgene slå imot stranden.
Ett eneste er viktig og det er hjertets lyst
og at vi får være sammen med hverandre.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE !
torsdag, september 24, 2009
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag et dikt av Andre Bjerke.
Berceuse
Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land…
Alle er alene.
Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt…
som av mange øynes gråt…
Alle er alene.
Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.
Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.
Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
Alle er alene.
Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.
Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.
Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.
: : : : : : : : : : : : :
Dette diktet minner meg om et annet dikt - som jeg
har på tungen - men ikke klarer å få ut.
Jeg kjenner meg selv. Jeg kommer til plutselig å huske
det andre diktet sånn ved 4-tiden i morgen tidlig.
Sånn er nå det. - - -
HA EN GOD HELG.
onsdag, september 23, 2009
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag et dikt av
Heljar Mjøen.Han har hatt en lang rekke gode
smådikt gjennom tidene. Her sendes et par
til ettertanke.
MIN KONE.
Min kone
har både
sjarm og liv
og det lyse
lette humøret
og litt av
det rette
initiativ
til å finne på
hva jeg
skal gjøre!
VIKTIG ERFARING.
Man høster erfaring
og merker
så smått
at livets
sanne verdi
er å bruke
de midler
man selv
har fått
som en inspirasjon
til å gi...
: : : : : : : : :
HA ENG GOD DAG !
tirsdag, september 22, 2009
GOD ONSDAGS MORGEN !
Kahlil Gibra var en fremstående Amerikansk
kunstner, poet og forfatter. Sammen med sin familie
kom han som ung mann fra Lebanon til Amerika.
Født in 1883 og død i 1931, bare 48 år gammel.
Han er mest kjendt for boken: "The Phrophet"
Dagens poesi er hentet derfra:
: : : : : : : : : : : : : :
La det være avstander i samværet
og gi plass til himmelens vind
mellom dere
elsk hverandre, men gjør ikke
kjærligheten til en lenke
- den skal heller være et hav mellom sjelens kyster
Skjenk for hverandre, men drikk ikke av samme kopp!
By den andre av ditt brød
men spis ikke av samme stykke
syng og dans sammen og bring glede
men dere må også kunne være fra hverandre.
Akkurat som strengene i en lutt er adskillt
og allikevel skaper musikk i fellesskap.
gi hverandre hjertet
men ikke i eie
For hjertene deres kan bare holdes i livets hånd.
Stå sammen men uten å stå hverandre for nær
For tempelets søyler står hver for seg
og eika og sypressen vokser ikke i hverandres skygger.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG !
mandag, september 21, 2009
GOD TIRSDAGS MORGEN.
De av oss som er gamle nok husker sikkert denne sangen,
og melodien, sunget av Kurt Foss og Reidfar Boe.
Hvis du husker melodien - nynn med.
Teksten er av Arne Paasche Aasen.
DE NÆRE TING
Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.
Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN RIKTIG GOD DAG !
søndag, september 20, 2009
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag Herman Wildenvey's dikt:
SANGEN OM HØSTEN.
Sangen om høsten! O, stem den i
den gamle sang, -
sommerens siste ildmelodi
med ord som hvisker: Forbi, forbi
for denne gang . . .
Mørket er nær, men fra lysets vell
rinner en stjernekveld.
Sangen om høsten, o, stem den op
og syng den med.
Duggen som blinker fra blomsters topp
skinner som stjerner, knopp ved knopp
i gyllent bed.
Det er som den hånd som plantet der,
stryker oss ganske nær.
Sangen om høsten: Et herlig kor
klang hen, forgikk . . .
Det stiger som sus fra vinger som for
og vender som gjenlyd igjen til jord
med mild musikk . . .
Alt som fra lysets kilder rant
veien tilbake fant.
Sangen vi hører er livets svar
på spørsmål her.
Derfor er himlen så høy og klar
hvelvet over hva både var
og ennu er . . .
Høstlig hjerte, - skjelvende løv -
snart er du fred og støv . . .
: : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GODS DAG OG EN RIKTIG GOD UKE.
torsdag, september 17, 2009
GOD FREDAGS MORGEN!
Høyresiden fiKK flest stemmer og bør derfor få regjeringsmakten, mener jeg!
At Senterpartiet støtter opp om en mindretallsregjering er ikke riktig.
Høstdagene er her og Herman Wildenvey skriver godt om det i
et dikt hvor han mimrer litt om unge dager.
LANGS VEIENE.
Slåtten er slutt på Eiker
så vel som i Sandsvær og Lier.
Kuer langs jordene reiker
på kløverhøi-duftene stier.
Høit over akrenes hersjer og rauk
kretser en spurvehauk.
Skogene gulner i Skoger,
Sande, Røyken og Asker.
Hester, befridde for plager,
på havnegangene gnasker.
River og radsåmaskiner står
og venter på neste vår.
Opover Modum og Fiskum
høstes det godt tillike.
Høstdagens pas vobiscum
går over Ringerike . . .
Jeg stanser ved veien og stirrer: Tenk,
her skal jeg mitt navn i en benk!
Dagen står blank og stille
høit over høstlige sletter.
Bygdene venter milde,
lynlyse kornmodsnetter,
O, Østland, hvem fandt vel din skjønnhets så
skjønn
som jeg, din fortapte sønn!
: : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG OG EN GOD HELG.
onsdag, september 16, 2009
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag et dikt av Danske Emil Boyson, fra 1957.
ALDERDOMMEN.
Da vi var unge, sat vi ofte som nu
alene i mørket, som ennu er det samme;
huset var stilt, og store fremmede tanker
gjestet vort vemod, og vore famlende ord
(dine og mine; vi vilde dele Alt)
søkte med sky undring at tyde vor skjebne-
kjærligheten og døden.
Også ikveld kommer hellige tanker hjem
til vore stille sind: at dine blomster
har friske skudd, at stuen er ren og ryddig,
at kanarifuglen kan blunde trygt
bak gardinet hvor måneskinnet drømmer:
at vi er nær hinnanen, og at din trette hånd
kan finne min i mørket.
: : : : : : : : : : : :
Da min far i sin alderdom satt sammen med sin bror,
som var enda eldre, ble ikke mye sagt mellom dem.
Som far sa senere: Det viktigste var å være sammen !
HA EN GOD DAG !
tirsdag, september 15, 2009
GOD ONSDAGS MORGEN !
Lyset og sommerens dikter
Herman Wildenvey (1886-1959)
hadde selvfølgelig også sine mer
introspekte dikt. Her er
DE ENSOMME TING.
De ensomme ting mellom tingene her
kommer og kaller på meg.
Ingen kan tydelig si hva de er,
de er bare ting – på vei !
De har ingen sliket blant håp og tro,
de har ingen kjærlighet.
De bare forsøker å finne en bro
til alle de ting vi vet.
Det er fra en egen og ukjendt kant
ensomme ting seg tér.
De banker på hjertets dør iblant,
og det er som de går og ber.
Ensomme ting har ingen form
for øyne og ører og munn.
De kan ikke innta et sinn med storm,
de rydder seg langsomt grunn.
Mens uttalte toner og farve og duft
har sanser til live vakt,
kan ensomme ting så lett bli luft,
de savner vårt sinns kontakt.
De ensomme ting har intet navn,
ingen forbitret stand,
og tårer de feller blir stein av savn,
blir ringer i tungt vann.
De er ikke store og ikke små,
men måles på kryss og tvers.
De er ikke mange og ikke få.
-et fjernt og nært univers.
Jeg søkes av ensomme ting, som helst
vil stå ved min stengte grind.
Jeg kjenner jeg gjerne vil ha dem frelst
inn i mitt ensomme sinn.
Så kunne de være meg evig nær,
og jeg kunne nærme meg dem,
og jeg kunne se hva de innebær,
og de kunne ha et hjem.
Da kunne jeg kanskje engang bli klok,
og kanskje det ville bli rift
om plassen for dem i livets bok,
den eneste hellige skrift.
Menneskeskrift om de ensomme ting
er vel langt på nær klar:
De bor i en bølge, de spres omkring,
der aldri vår tanke var.
Og dog har de ensomme tingene her
til meg et forunderlig bud:
De ensomme ting er fjernt eller nær
i slekt med en ensom gud…
: : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG !
mandag, september 14, 2009
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Aslaug Vaa har skrevet en del dikt på sin dialekt.
Jeg finner det vanskelig å forstå noe av det,
Østlending som jeg er, men ett dikt er et
mesterverk med noe, nesten stev-likt i seg.
På en eller annen måte noe "urnorskt."
SO RODDE DEI FJORDAN.
So rodde dei fjordan.
So køyrde dei strondi.
So rei dei lidan,
so vassa dei sundi.
Og heggeliljune
dubba i bakkan,
på kyrkjegolvtiljune
inn svinga stakkan.
Det var Liv og Tone
og Rannei og Gyri
og Gamla på Fjone
lett trippa fyri.
Det var Knut og Livår
og Sveinung og Tore
og Buggen sin Styrkår
frå Utigard Jorde.
Og inn dei seg sessa
på kvåre si side,
so lydde dei messa
med tankan rok vide.
So blædde dei salmur
og sett i å kveda
om krossar og palmur
til presten sill beda.
Og Knut såg på Tone
og Rannei på Levår
og Gamla på Fjone
laut tenkje på Styrkår-
So ned dei seg bøygde
i heilage vimur
med kringom dei smøygde
seg solrøyk i strimur.
Då klokka ho klemta
og kvendi sukka,
og karane kremta
og ut dei seg tukka.
Og sunnan og nordan
dei helsa i hendan.
-So rodde dei fjordan-
so køyrde dei strendan.
: : : : : : : : : : : :
Kan du se dem for deg ?
Ha en GOD DAG !
søndag, september 13, 2009
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt tilegnet TULLA fra Vestlandet.
Diktet er skrevet av Ernst Orvil (1898-1985)
Han var en dikter som skrev om alt mulig men på
en uvanlig og sjelden poetisk måte. Han var en språkkunstner
og skrev rimvers og i fristil. Det kom ann på humøret og
tonen han ville ha i diktet. Her kommer et fornøyelig ett
LATTER.
Har du hørt om mannen
i blokk åtte, som uoverveid
våknet til en oversikt
over vår nedfuskede og
tilsnuskede verden. Han bøyde
seg ut av sitt morgenmørke
og lo så rommet ristet.
Og blokken ristet. Men ingen hørte
latteren, for latteren kom innenfra
i mannen, og ble der. Men
ut over dagen tok gaten til
å riste av mannens latter.
Og folk sa: Ser der ikke,
at gaten rister.
Og noen sa at disse bevegelser,
men mannen holdt sin latter
ved like, og snart ristet
hele byen av mannens
latter over en opptusket
og tilslasket verden.
Enkelte mente at det måtte
være olje fra kontinentalsokkelen
som hadde uroet seg inn
under den også ellers nedstøyede
byen. Men geologene sa det var
ingenting. Og teknologene. Og toksikologene
og etiologene, og til sist teologene
sa det var ingenting.
Men byen ristet under fotsålene
så priser og lønninger rørte
på seg, og momsen ristet inne
i indeksen. Og av og til ringte
kirkeklokkene. Med radar og
isotoper peilet man inn
først gaten, og videre blokken
og endelig også mannen.
Da var lungene løsnet i ham
av all latteren over en tilsjasket
og nedslusket tilværelse. Men mennesket
kan ikke trives uten sitt åndedrett,
og en morgen var rommet stilnet
og blokken stilnet: En ny og føyelig
morgen over en skamkjørt jord.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 10, 2009
GOD FREDAGS MORGEN !
Egentlig hadde jeg tenkt å sende et av
Hereman Wildenvy's dikt om høsten idag,
men så falt diktsamlingen oipp på dette
underfundige diktet - så jeg sender det isteden.
MØTE.
Du skal komme i kveld som du er, lille venn.
Men vær som du var aller først!
O, kom, så begynner vi forfra igjen
med å tørste og slukke vår tørst.
Vi har sagt til hinannen så mangen en stund:
O, gid du var kold eller varm.
Men vårt hjerte sprang op som en vaktpost i blund,
når en tvil om vår tro slo alarm.
La oss glemme de ganger da intet oss tvang.
La oss komme den første i hu!
Eller sverge at sist, det var siste gang,
for den første, den første er nu.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND.
tirsdag, september 08, 2009
GOD ONSDAGS MORGEN !
Evert Taube, den mesterlige Svenske trubaduren,
skrev flere viser om Rönnerdahl - kanskje et
pseudonym for ham selv ? I alle fall er det deilige
viser og en av de beste synes jeg er denne hvor jeg
kan se gamle Rönnerdahl for meg.
SJÖSALAVALS.
Rönnderdahl han skuttar med ett skrtt ur sin säng.
Solen står på Orrberget.
Sunanvind brusar.
Rönnerdahl han valsar över Sjösala äng.
Hör min vackra visa, kom, sjung min refräng!
Tärnan hat fått ungar ock dykker i min vik,
ur alla gröna dungar hörs finkarnas musik,
och se, så många blommor som redan slagit ut på ängen!
Gullviva, mandelblom, kattfot och blå viol.
Rönnerdahl han virvlar sine lurviga ben
under vita skjortan som viftar kring vaderna.
Lycklig som en lärka uti majsolens sken,
sjunger han för ekkorn, som gungar på gren!
- - Kurre, kurre, kurre! Nu dansar Rönnerdahl!
Koko! Och göken ropar uti hans gröna dal,
och se, så många blommor som redan slagit ut på ängen!
Gullviva, mandelblom, kattfot och blå viol.
Rönnerdahl han binder utav blommor en krans,
binder den kring håret, det gråa och lufsiga,
valsar in i stugan och har lutan till hands,
väcker frun och barnen med drill och kadans.
--- Titta! ropar ungarna, pappa är en brud
med blomsterkrans i håret och nattskjorta till skrud!
Och se, så många blommor som redan slagit ut på ängen!
Gullviva, mandelblom, kattfot och blå viol.
Rönnderdahl är gammal, men hans valsar ändå!
Rönnerdahl har sorger och ont om sekiner.
Sällan får han rasta - han får slita for två.
Hur han klarar skivan, kan ingen forstå - -
Ingen, utan tärnan i viken (hon som dök)
och ekorren och finken och vårens första gök
och blommorna, de blommor som redan slagit ut på ängen.
Gullviva, mandelblom, kattfot och blä viol.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Så dans med og værlykkelig som Rønnerdahl !
HA EN GOD DAG ! -
mandag, september 07, 2009
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg er i godt humør i dag og har lyst til å sende dere
et dikt av Jakob Sande - en mester!
MUSA I ORGELET.
Det budde ei mus i eit orgel
som sto i eit kyrkjehus.
Ho var ikkje nettopp nonne,
-berre ei orgelmus.
Ho treivst inni orgelverket,
for musa var musikalsk,
og merka når orgeltonen
var aldri så lite falsk.
Og det fekk ho ofte merke,
for han som var orgelnist,
og han som var belgetrøar
var brødrene Rosenquist.
Den eldste var belgetrøar,
ein storvomma somlekopp;
men broren på klaviaturet
var sprek som ein orre på topp.
Så ingen kan undrast at musa
stundom vart ille ved.
Men bortsett frå slikt spetakkel
'ho levde sitt liv i fred.
Ho hadde til levemåten,
for brød stod ho aldri beit.
Det fann ho i sakristiet,
men det er det ingen som veit.
Og ein gong var musa heldig,
det hende nok enno ein gong-:
Ho barsla til dyr musikk av
Mendelsohns bryllupssong.
Og når det vart preikesundag
ho hadde si gode stund,
og tok seg tilliks med hine'
sin vanlege sundagsblund.
Men siden var ulukka ute:
Det fants ikkje botevon
då Rosenquist, belgetrøar,
gav opp og gjekk av på pensjon.
For bror hans fekk trumfa igjennom
ein skinnbelg av likaste sort
på fire til fem hestekrefter,
og dermed bles musa bort.
Men likevel, kan ein vel seie,
tok musa det siste stikk:
Ho fauk over kyrkjetårnet
til himmels med full musikk.
Og med et lite smil, kanskje,
ha en GOD DAG !
søndag, september 06, 2009
GOD MANDAGS MORGEN.
Diktet i dag tilegnes min gode venn
Ole Jacob S på hans 80 års dag
Gratulere med dagen !!!!
Bjørnstjerne Bjørnson var en
enestående dikter med et utall av dikt.
Hans samlede "Dikte og Sange" er på
nesten 300 sider !
Ett av hans viktigste dikt er hans
SALME II.
Ære det evige forår i livet
som allting har skapt!
Oppstandelsens morgen det minste er givet,
kun former går tapt.
Slekt føder slekt,
stigende evne den når;
art føder art
i millioner av år.
Verdner forgår og oppstår.
Intet så smått at ei finnes et mindre
ingen kan se.
Intet så stort at ei finnes et større
bortenfor det.
Krypet i jord-
berge jo bygge det kan.
Støvet som foor
eller det skyllende sand,
riker har grunnlagt en gang.
Uendelig alt, hvor det minste og største
løper i ett.
Ingen kan skue det siste, - det første
ingen har sett.
Ordenens lov
bærer det alt i sin favn;
frukt og behov
føder hverandre, vårt savn
møter det samledes gavn.
Evighets avkom og frø er vi alle.
Tankene har
røtter i slektenes morgen; de falle,
spørsmål med svar,
fulle av sæd
over den evige grunn;
derfor deg gled
at du en svimlende stund
økede evighets arv!
Bland deg i livsfryden, du som fikk være
blomst i dens vår,
nyte et døgn til det eviges ære
i menneske-kår,
yte din skjerv
inn til det eviges verv,
liten og svag
ånde et eneste drag
inn av den evige dag!
: : : : : : : : : : : : : : : :
Ole Jacob: HA EN GOD DAG MED FAMILIEN OG VENNENE!
Og hils G. fra oss !
GODE HILSENER fra
S. E.
torsdag, september 03, 2009
GOD FREDAGS MORGEN.
Gårdsdagen ble tilbrakt på et sykehus for undersøkelser og det tok
hele dagen. Venting og venting men til slutt: Gode nyheter. Alt er O.K.
Men derfor forsinkelse med Dagens Dikt.
I dag sender jeg et dikt for 16-årige JENS.
Det er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson.
DANS, ROPTE FELEN.
"Dans!" ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa: "Ho!"
"Stans!" ropte Ola,
slo bena unna'n
så lensmann datt av'n
og jentene lo.
"Hopp!" sa'n Erik
og spente i taket
så bjelkene braket
og veggene skrek.
"Stopp!" sa'n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
"Du er nok for vek!"
"Hei!" sa'n Rasmus
tok Randi om live'
"Skynd deg å give
den kyssen du ved."
"Nei!" svarte Randi,
en ør'fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
"der har du beskjed!"
: : : : : : : : : : :
Som Alf Prøysen skrev:
"Jinter og jinter - og hjerte mitt for dekk!"
HA EN RIKTIG GOD DAG.
tirsdag, september 01, 2009
GOD ONSDAGS MORGEN.
I morgen tidlig skal jeg ned på et offentlig kontor
hvor jeg må vise frem passet mitt.
Det minnet meg om et dikt av Andre Bjerke:
NGSTEN FOR DET OFFENTLIGE.
Min redsel for stats- og kommunekontorer
er angsten for blikket som gjennemborer.
Et røntgenblikk bak byråkratiske briller
kan skremme meg mer enn den nifseste thriller.
Mitt ærend på stedet er helt likegyldig.
Jeg står ved en skranke og føler meg skyldig.
Det er som på ny å bli innkalt for rektor,
hvis blikk er en bomsikker løgndetektor.
Min sjel skrumper inn. Blir mindre og mindre.
Nu avdekkes alt i mitt lurvete indre!
”Fullt navn og addresse?” – Å, alle ting flyter…
Man er som en pågrepet voldtekstforbryter.
”Sivilstand og stilling? Og fødselsår?” – Ja da
Vær nådig! Jeg tilstår jo alt, Torquemada!
”Hvor skal De?” – Å Gud var det sjelesammenbruddet.
Min dødsdom er felt. Nu faller vel skuddet ?
Da blinker det vennlig bak hornbrilleglasset:
”Den fjortende mai kan De hente passet!”
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Husk: Stem MOT byråkratveldet !
HA EN GOD DAG !
