Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.lørdag, mai 31, 2003
GOD SØNDAGS MORGEN!
I boken min:"Kongeveien over Fillefjell,"
gjengir jeg et dikt av Theodor Caspari:
"Gamleveien."
Caspari var nært knyttet til Fillefjell og vandret
nok sikkert de gamle veiene.
Han levde fra 1853 til 1948 og var virkelig
forutseende med hensyn til naturværn.
Idag som tungtrafikken dundrer over Fillefjell
og ned Lærdal kan det passe bra å gjengi hans dikt:
STÅ VAKT OM NATUREN.
Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner!--
La fjellvidda hvile i soldagens fred--
i dryss av de evige stjerner!--
Slå døgnets urolige røster med bann!
Lys fred på de tagale lier!
Gi Norge et lysende "Ingemannsland,"
hvor skapningens herre tier!--
Et rike, hvor rypa kan duke sin disk
i fred for den lurende snare,
hvor rugda kan tiske med vier og brisk
og orre fortro seg til hare.--
Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng
når avskjedens time er nære,
og heilo kan stemme sin sorgfulle streng
og te ham den siste ære.--
Hvor fjellsjøen drømmer i glitter og glans,
og gjøken kan lyse sin messe,
hvor tranen kan trede sin selsomme dans,
og elgen kan fredelig gresse--
Og slipp så den ærlige bamse til fjells
og ens ikke bondens besværing!
Og liver han opp med sin gråbrune pels,
så gi ham en sau til fortæring.
Det kommer en dag da den syke kultur
vil fylle all verden med vånde,
en dag da maskinenes dunster og dur
vil døyve og kvele din ånde.--
Den dag vil du hilse det lukkede land
og signe de fredede flyer
med rykende storm over ensomme vann
og sol gjennom drivende skyer.--
Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner!
La fjellvidda hvile i soldagens fred-
i dryss av de evige stjerner!--
Da fanger du stillhetens lydhøre sinn
og drømmer med alt som lever
da hører du Guds, den allmektiges trinn
så tyst over vidden han svever.--
Tenk - dette skrev han kanskje for snart hundre år siden.
Han kunne vel ikke i sin villeste fantasi ha tenkt seg
hvordan naturen der han vandret nå er blitt invadert av
biltog og busser.
HA EN GOD SØNDAG !
fredag, mai 30, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN!
Arne Garborg var en fin og var dikter.
I dag har jeg lyst til å sende et av de
diktene jeg selv synes mest om. Hvis du
har vært på Jæren og i heiene så skjønner
du dette diktet. Landskapet kan være
tung og hardt og innbyr nesten til
tungsinn på høst og vinterstider.
TIL DEG, DU HEI OG BLEIKE MYR.
Til deg, du Hei og bleike Myr
med Bukkeblad,
der Hegre stig og Heilo flyr,
eg gjev mitt Kvad.
Til deg, du visne Lyng um Haug,
der Draumar sviv,
eg gjev min Song um Dimd og Draug
og dulde Liv.
Eg kjenner deg, du Trollheim graa,
du Skugge Natt!
Eg rømde rædd; men stundom maa
eg sjaa deg att.
Eg kjenner deg, du Havsens marm
med Galdre-Song;
du gauv meg Gru i rædde Barm
so mang ein Gong.
Eg kjenner Striden tung og sein
mot Trolldoms Vald.
Gud hjelpe oss for brotne Bein
og Mannefall!
* * *
Eg kjenner deg - eg kjenner deg,
som ikkje vann!--
Eg saag din Strid, eg veit din Veg
i Skugge-Land.
Eg røynde sjølv den Striden stygg
i mange Aar,
med ville Mod,med bøygde Rygg,
med svære Saar.
Du um meg sviv, du hjaa meg sit,
du arme Aand!
I meg du enno riv og slit
i dine Baand.
Eg vei det vel:dei sterke Troll,
den Vilje rik;
ein Baat i Foss, eit Kvad i Moll,
sløkkt i eit Skrik.--
***
Men Lerka stig fraa gløymde Grav
med Sigers Ljod;
og Vinden stryker inn av Hav
so frisk og god.
Og um me kjenner Graat og Gru
og Saknad saar,
so maa me Lerkesongen tru,
som lovar Vaar.
Og på denne optimistiske tonen
ønsker jeg
EN GOD DAG !
torsdag, mai 29, 2003
GOD FREDAG MORGEN!
Inger Hagerup er en av mine favoritt diktere.
Her er:
DEN FØRSTE.
Du synes jeg ser slik på deg.
Å, si ikke jeg er frekk,
men la meg få lete etter
min første elskedes trekk
i ansiktet ditt før mørket
skyller likheten vekk.
Bak alle de menn som siden
satte mitt sinn i brann
skimter jeg undertiden
noe som kanskje er han--
en hemmelig, bitter viden
om utslettet skrift i sand.
Det er ikke munnen jeg savner
og øynenes djerve blå,
men bare en spinkel tone
av ting som er ikke nå,
stjernene, huset, grinden,
veien vi vandret på.
Å, bli ikke skinnsyk, kjære!
Han tar ikke noe av ditt
Du er det sterke og nære
livet som nå er mitt.
Men kan jeg en stund få være
det som jeg ikke er blitt?
Med det,
HA EN GOD DAG!
(og send en e-post til dine venner med info. om dagensdikt.blogspot.com.
De finner den på yahoo.no eller Google
Hvis du har ønskedikt, send en e-post til dikt123@yahoo.com)
onsdag, mai 28, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN!
Vinje fikk meg til å tenke på fjellet og sommerturer
og gange langs Kongeveien over Fillefjell og Galdane
og Vindhella! Det bragte tanken videre til Ivar Aasens
fine dikt
DEI GAMLE FJELLI
Dei gamle Fjell i Syningom
er alltid eins aa sjaa,
med same gamle Bryningom
og same Toppom paa.
I Bygdom byggja Sveinarne,
og Huset stender laust;
men dei gamle Merkesteinarne
dei standa lika traust.
Paa Fjellom er det leikande
aa ganga til og fraa
og kring um Toppen reikande
sa vidt um Land aa sjaa:
til Havet kring um Strenderna
med Skip som Fuglar smaa,
og til Fjelli kring um Grenderna
med tusund Bakkar blaa.
Der er so mange Hendingar
i Bygdom komne til;
me sjaa so mange Vendingar
alt paa eit litet Bil.
Dei hava snutt um Vollarne
og flutt og rudt og bygt;
men dei gode gamle Kollarne
dei standa lika trygt.
So stod dei gjenom Tiderna,
vel mange tusund Aar;
og Graset voks um Liderna,
og Lauvet kom kvar Vaar;
og Vinden tok um Topparne
og Vatnet tok um Fot;
men dei gilde gamle Kropparne
dei toko traust imot.
Av Hav kom Sjømann sigande
og lengtad etter Land,
daa saag han Fjelli stigande
og kjendest ved si Strand.
Daa kom det Mod i Gutarne,
som saag sin Fødestrand.
Ja dei gamle gode Nutarne
dei gjera Hugen glad.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, mai 27, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN!
A. O. Vinje var en av våre mest verdifulle diktere
gjennom tidene. Hvem husker ikke:"No ser eg atter slike fjøll og dalar---"
men han skrev mange andre dikt og ett av dem synes
jeg passer særlig godt i dag med folk rundt i verden
som er overbeviste om at deres kultur og deres syn, religiøst og
annet, er det eneste og det beste på jordens overflate.
Vi har nok tendensene i Norge også, som Vinje beskriver her:
NASJONALITET.
Vi meiner og trur det gjævaste er
å vera ein Noregs mann.
Ja, denne heimen oss fyrst er kjær;
men vita vi må at den store verd
er berre vårt store fedreland.
Dei største tankar vi alltid få
av verdens det store vit;
men desse tankar, dei brytast må,
lik strålar av soli, som alltid få
i kvar si bylgje ein annan let.
Mye suger vi nok av vårt eget bryst,
men tankeverdenen og fremskritt
er internasjonalt og tilhører ingen
enkelt nasjon.
Og med disse tankene fra Vinje ønsker jeg
EN GOD DAG!
mandag, mai 26, 2003
GOD TIRSDAG MORGEN!
En lang weekend på besøk hos min datter og ingen
datamaskin. Varme på peisen. Gode venner - god mat
og drikke-gode samtaler. Bra.
Men det har også betydd at jeg ikke har sendt noen dikt
de siste par dagene. Men nå er jeg tilbake og her kommer
et av Bjørnstjerne Bjørnsons tidlige dikt frra en av bonde-
fortellingene hans: "En glad gutt."
SYNNØVES SANG.
Nu tak for alt, ifra vi var smaa
og legte sammen i skog og lage !
Jeg tænkte, legen den skulde gaa
op i de graanende dage.
Jeg tænkte, legen den skulde gaa
ud fra de løvede, lyse birke
did frem, hvor Solbakkehuse staa,
og til den rødmalte kirke.
Jeg sad og vented saa mangen kveld
og saa did bort under graneheien;
men skygge gjorde det mørke fjeld,
og du, du fandt ikke veien.
Jeg sad og vented og tænkte tit:
naar dagen lider, han veien vover.
Og lyste sluktes og brændte lidt,
og dagen kom og gik over.
Det stakkars øiet er blevet vandt,
det kan saa sent med at vende synet;
det kjender slet ingen anden kant
og brænder saart under brynet.
De nævner sted, der jeg trøst kan faa;
det er i kirken bag Fagerlien;
men bed mig ikke om did at gaa;-
han sidder lige ved siden.
---Men godt, saa ved jeg dog, hvem det var,
som lagde gaardene mod hverandre
og vei for synet i skogen skar
og gav det lov til at vandre.
Men godt, saa ved jeg dog, hvem det var,
som satte stoler til kirkebordet
og gjorde, at de gaar par om par
fremover lige mod koret.
Diktet henger liksom i luften hvis man ikke
kjenner bakgrunnen for det. Så jeg anbefaler
varmt å lese "En Glad Gutt." Du kan kose deg
med den boken.
HA EN GOD DAG !
fredag, mai 23, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN!
Som folk flest hadde Bjørnstjerne Bjørnson
sine tunge stunder. Men istedenfor å sture
skrev han et dikt til seg selv for å drive de
tunge tankene vekk. Og et fint dikt ble det.
I EN TUNG STUND.
Vær glad når faren veier
hver evne som du eier:
Jo større sak,
dess tyngre tak,
men desto større seier!
Går støttene i stykker,
og vennene får nykker,
så skjer det blott
fordi du godt
kan gå foruten krykker.--
Enhver
Gud setter ene,
han selv er mere nær.
HA EN GOD DAG !
torsdag, mai 22, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
Gårsdagens dikt kom ikke inn på grunn av
overføringsproblemer på datamaskinen.
Beklager.
Men for fredag sender jeg et av Bjørnstjerne
Bjørnson's lystige dikt.
LOKKE-LEIK.
Kom bukken til gutten,
kom kalven til mor,
kom mjauende katten
i snehvite skor,
kom andunger gule,
kom frem ifra skule'
kom kyllinger små
som neppe kan gå,
kom duene mine
med fjørene fine!
Se, gresset er vått,
men solen gjør godt,
og tidlig, tidlig er det på sommer'n
men rop på høsten, så kommer'n!
Huff da - jeg likte ikke siste linje. La oss
først nyde forsommer og sommer og få litt
varme i kroppen får bladene gulner igjen.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, mai 20, 2003
GOD ONSDAG MORGEN !
Våren er tid for svermeri - både for unge og gamle.
Ikke minst de eldre bør huske på det og gjøre en
ekstra innsats for den de har kjær.
Bjørnson's
DET FØRSTE MØTE.
Det første møtes sødme,
det er som sang i skogen,
det er som sang på vågen
i solens siste rødme,-
det er som horn i uren,
de tonende sekunder
hvori vi med naturen
forenes i et under.
Tenk på det og ha en GOD DAG !
mandag, mai 19, 2003
GOD TIRSDAG MORGEN !
Dagens dikt dedikeres en liten pike, Julie, som ble født
den 14. mai. La alle gode tanker og gå til henne med
ønsker for et lykkelig og nyttig liv.
En hilsen også til besteforeldrene A og K. B.
OVER DE HØYE FJELLE.
Undrer meg på hva jeg får å se
over de høye fjelle?
Øyet møter nok bare sne.
Rundt omkring står det grønne tre,
ville så gjerne over,-
tro, når jeg reisen vover?
Ørnen løfter med sterke slag
over de høye fjelle,
ror i den unge,kraftfulle dag,
metter sitt mot i det ville jag,
senker seg hvor den lyster,-
ser mot de fremmede kyster!
Løvtunge apal, som intet vil
over de høye fjelle,
spretter når somren stunder til,
venter til neste gang den vil,
alle dens fugler gynger,
vet ikke hva de synger!-
Den som har lenget i tyve år
over de høye fjelle,-
den som vet at han ikke når
kjenner seg mindre år for år,-
hører hva fuglen synger,
som du så trøstig gynger.
Sladrende fugl, hva ville du her
over de høye fjelle?
Rede visst fandt du bedre der,
videre syn og høyere trær,
ville du bare bringe
lengsel, men ingen vinge?
Skal jeg da aldri, aldri nå
over de høye fjelle?
skal denne mur mine tanker slå,
sådan med sne-is og redsel stå,
stengende der til det siste,-
blive min dødningekiste?
Ut vil jeg! UT! - å så langt, langt, langt
over de høye fjelle!
Her er så knugende, tærende trangt,
og mitt mot er så ungt og rankt,-
la det så stigningen friste,
ikke mot murkanten briste!
En gang - jeg vet - vil det rekke frem
over de høye fjelle!
Kanskje du alt har min dør på klem?
Herre min Gud! godt er ditt hjem....
la det dog ennå stenges,
og jeg få lov til å lenges!
HA EN GOD DAG
(og husk å sende en epost til dine venner med informasjon om
dagensdikt.blogspot.com. De finner det på Yahoo.no eller Google.)
søndag, mai 18, 2003
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg syn's det passer bra å begynne uken med
et av Bjørnstjerne Bjørnsons muntrere dikt.
HAREN OG REVEN.
Og reven lå under birkerot
bortved lynget.
Og haren hoppe på letten fot
over lynget.
"Det er vel noe til solskinnsdag!
Det glitrer for, og det glitrer bag,
over lynget!"
Og reven lå under birkerot
bortved lynget.
Og haren hoppet i ville mot
over lynget.
"Jeg er så glad over alle ting!
Hu-hei, gjør du slike svære spring
over lynget?"
Og reven ventet bak birkerot
bortved lynget.
Og haren tumlet ham midt imot
over lynget.
"Men Gud forbarme seg, er du der!----"
"Å kjære, hvor tør du danse her
over lynget?"
Kjenner du melodien så syng med. "over lynget - over lynget."
Man kan bli i godt humør bare av det!
Ha en GOD DAG.
lørdag, mai 17, 2003
GOD SØNDAG - 18. mai.
Et av Bjørnstjerne Bjørnsons vakreste dikt
er "kjærlighetsdiktet" hans til familien:
MITT FØLGE.
Jeg kjører frem gjennom strålefryd
i søndagsstillhet med klokkelyd.
Alt løfter solen, fra mygg til sæden,
som var den selve allkjærligheten.
Og folk forbi meg til kirke kjøre,
snart stiger salmen for åpne døre.
-Godt mot! Du hilse på fler enn meg,
skjønt du i skyndingen så det ei.
Jeg har det herligste reisefølge,
skjønt det seg stundom kan listig dølge;
men når du så meg så søndagsglad,
var det fordi at vi flere sad
og når du hørte meg dempet synge,
de satt i tonen, som i en gynge.
Meg følger een med en sjel så stor,
for meg hun ofrede alt på jord;
ja, hun som lo når min båt ble krenget
og ble ei blek under uværshenget,
ja, hun imellom hvis hvite arme
jeg kjente livets og troens varme.
Se, deri er jeg av sneglearten,
at huset bærer jeg med på farten,
og den som tror det er tungvint bør,
han skulle vite hvor godt det gjør
å krype inn under taket atter,
hvor hun står lys mellom barnelatter.
Ei måler tankens, ei diktets sønn
så høy en hvelving, så dyp en brønn,
som fra den himmelske kjærlighet
til der den speiler i vuggen ned.
Ei sjelen lyser, ei hjertet dugger,
som når ditt barn under bønn du vugger.
Hvem ei har kjærlighet i det små,
han kan ei mengdens, ei minnets få.
Hvem ei kan bygge sitt eget hus,
hva stort han bygger, går og i grus.
Med seir fra Moskva til Kartagena
han dør dog ensom på Sankt Helena.
Har først du bygget deg selv et feste,
så titt du frelser endog din neste;-
skjønt barnehenders og kvinne-verk,
det feste holder din sjel så sterk
at den går hel gjennom kamp og fare,
og giver mot til den største skare.
Et enkelt hjem bar så titt et land,
når ut det sendte dets frelsermann,
og mange tusen av hjem det var
som landet frelst ifra slaget bar.
Og det som bærer det gjennom freden,
er hjemmets pulsslag i travelheden.
Tross alt det fine i fremmed duft,
helt ren alene er hjemmets luft.
Der møter bare det barne-sanne,
og synden kysses ifra din panne!
Til hjemmet hist står der åpne døre;
ti derfra kom det, og dit det føre!
Godt mot, du vandrer på kirkevei!
Du ber for dine, for mine jeg,
ti bønnen bærer et stykke frem
på veien mellom de tvenne hjem.
-I bøyer inn: jeg må vidre kjøre,
mens salmen følger fra åpne døre.
-Godt mot! Du hilste på fler enn meg,
skjønt du i skyndingen så det ei.
HA EN GOD DAG!
(Og send en e-post til dine venner om dagensdikt.blogspot.com.(Google ogYahoo.no)
Min e-post er: dikt123@yahoo.com hvis du har ønskedikt. Jeg tar gjerne imot forslag.
fredag, mai 16, 2003
17. MAI - GRATULERE MED DAGEN !
Bjørnstjerne Bjørnson:
JA VI ELSKER DETTE LANDET.
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem,-
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem;
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv sto opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare græde,
men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes mange gange,
og det sto på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det ga faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det ga døden selv sin ære-
og det ga forlig.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!
Norske mann i hus og hytte,
takk din store God!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vandt vår rett.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
HA EN GOD DAG !
torsdag, mai 15, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
Bjørnstjerne Bjørnson:
JEG VIL VERGE MITT LAND.
Jeg vil verge mitt land,
jeg vil bygge mitt land,
jeg vil elske det frem i min bønn, i mitt barn,
jeg vil øke dets gavn
jeg vil søke dets savn
ifra grensen og ut til de drivende garn.
Her er sommersol nok,
her er sedejord nok,
bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok.
Her er diktende trang
gjennom arbeidets gang
til å løfte vårt land, blot vi løfter i flokk.
Vi for vide på tog
over gyngende våg,
rundt i landene kneiser normanniske tårn.
Men vårt modige flagg
flyver vidre i dag,
og det rødmer av sunnhet som aldri tilforn.
Og vår fremtid er stor;
ti det tre-kløvde Nord,
det skal samles igjen, det skal blive seg selv.
Hva du evner, kast av
i det nærmeste krav,
det skal bæres helt frem av en voksende elv.
Denne bostavn er vår,
og vi elsker den for
hva den var, hva den er, hva den bliver igjen.
Og som kjærlighet gror
av den hjemlige jord,
skal den gro av vår kjærlighets frøkorn igjen.
Et fint dikt dagen før vår nasjonaldag.
HA EN GOD DAG,
og husk å sende en e-post til venner med informasjon
om dagensdikt.blogspot.com. De finner den på Google og
på Yahoo.com. E.post: dikt123@yahoo.com
onsdag, mai 14, 2003
GOD TORSDAG MORGEN !
De neste 7 dagene blir Bjørnstjerne Bjørnsons.
Vår nasjonaldikter har skrevet meget som i dag
kanskje er ukjendt, men som ikke desto mindre
er god dikterkunst. Her kommer
PRINSESSEN.
Prinsessen sad højt i sit jomfrubur,
smågutten gik nede og blåste på lur,
"Hvi blåser du altid, ti stille, du små,
det hæfter min tanke, som vide vil gå,
nu, når sol går ned."
Prinsessen sad højt i sit jomfrubur,
smågutten lod være at blåse på lur.
"Hvi tier du stille, blås mere, du små,
det løfter min tanke, som vide vil gå,
nu, når sol går ned."
Prinsessen sad højt i sit jomfrubur,
smågutten tog atter og låste på lur,
Da græd hun i aftnen og sukkede ud:
"O sig mig, hvad er det mig fejler, min Gud!-
Nu gik solen ned."
Ha en GOD DAG.
mandag, mai 12, 2003
GOD TIRSDAG MORGEN !
I dag sender jeg et lite dikt av Einar Pedersen.
DET VAKRESTE AV ALT.
En bløt liten barnehånd
knyttet om en blomsterkvast.
Det er vårens første.
Og barnets øyne tindrer
så klare og rene blå
som blomstene selv.
De hører sammen
barnet og de duftende blomster,
begge i sin gryende vår
fyllt av livets hellige sødme
skapt av jordens muld.
Hvem kan forstå
et under av liv
som her blir en rakt,
tindrende barneøyne,
en linjeren hånd
med blomster.
Nei, hvem kan forstå det vakreste av alt ?
I morgen, tirsdag, sitter jeg på et fly hele dagen
tilbake fra California. Neste dagensdikt blir på torsdag.
Ha en GOD DAG.
søndag, mai 11, 2003
GOD MANDAG MORGEN !
En ny uke med nyheter og rapporter, bl.a. fra
Israel. I løpet av helgen har Israelerne sprengt
6 hus i luften og myrdet - hittil - 5 mennesker,
deriblandt et lite barn. Merkelig med kommunikeene
fra Israel. Det er alltid "gunmen" de skyter. I
virkeligheten er det OFTE uskyldige mennesker.
For hver Israeler som blir drept i denne konflikten
dreper Israelerne 3 Palestinere. Tenk på det.
Anders Stende har nettopp gitt ut en diktsamling
på eget forlag:" Tanker i hverdagen." Fra
diktsamlingen kommer dette diktetØ
TANKER OM FRED.
At fred avler fred,
at vold avler vold,
har det enkelte menneske erfart.
At troll kan temmes av styggere troll,
er tanker av primit art.
Den som er vis, og den som er klok,
setter ikke naboers sinn i kok.
Den som vender det venstre kinn til,
kan unngå det neste slag.
Med knyttet neve i stedenfor smil
du bidrar til ufred og nag.
Den som vil fred, må selv vise vei,
og ikke gå foran som en ufreds lakei.
En god kommentar til situasjonen i
midt-Østen, basert på kristen tro.
Men husk, både jøder og
moslemer tror på "et øye for et øye,
en tann for en tan."
Med en slik innstilling, basert på hevn for
all urett, vil det aldri bli fred. I Israel eller
i Irak.
Til tross for dette,
HA EN GOD DAG!
(Og husk å sende en e-mail til dine venner med
beskjed om dagensdikt.blogspot.com
Min e-post er: dagensdikt123@yahoo.com)
lørdag, mai 10, 2003
God SØNDAG MORGEN !
Aslaug Vaa har skrevet en del dikt på sin dialekt.
Jeg finner det vanskelig å forstå noe av det,
Østlending som jeg er, men ett dikt er et
mesterverk med noe, nesten stev-likt i seg.
På en eller annen måte noe "urnorskt."
For søndag kommer:
SO RODDE DEI FJORDAN.
So rodde dei fjordan.
So køyrde dei strondi.
So rei dei lidan,
so vassa dei sundi.
Og heggeliljune
dubba i bakkan,
på kyrkjegolvtiljune
inn svinga stakkan.
Det var Liv og Tone
og Rannei og Gyri
og Gamla på Fjone
lett trippa fyri.
Det var Knut og Livår
og Sveinung og Tore
og Buggen sin Styrkår
frå Utigard Jorde.
Og inn dei seg sessa
på kvåre si side,
so lydde dei messa
med tankan rok vide.
So blædde dei salmur
og sett i å kveda
om krossar og palmur
til presten sill beda.
Og Knut såg på Tone
og Rannei på Levår
og Gamla på Fjone
laut tenkje på Styrkår-
So ned dei seg bøygde
i heilage vimur
med kringom dei smøygde
seg solrøyk i strimur.
Då klokka ho klemta
og kvendi sukka,
og karane kremta
og ut dei seg tukka.
Og sunnan og nordan
dei helsa i hendan.
-So rodde dei fjordan-
so køyrde dei strendan.
Ha en GOD DAG !
fredag, mai 09, 2003
GOD LØRDAG MORGEN!
Dagens dikt skrives i dag fra deilige Alameda i
"The Bay Area" i California - en kort fergefart
til San Francisco. Deilig "sommervær" og Pat og jeg
skal være turister i San Francisco i dag. Nydelig Dungeness
krabber til lunch. Kjøre med "cablecars," ogf bare kose oss.
Det går ann det, gitt.
Jeg er begeistret for mange dikt av Inger Hagerup.
Her kommer et "vårdikt."
EN LITEN VISE.
Så er min hånd igjen blitt tom.
Den holdt bestandig nesten om
de ting jeg ville verne.
Jeg våget aldri gripe til.
Når er det vel en sikkert vil
det som en vil så gjerne ?
Igjen, igjen et nederlag.
Se, våren er så grønn i dag,
og så skal jeg gå fra deg ?
Men jeg vil huske fra jeg gikk
det mørke blaffet i ditt blikk
og det du ikke sa meg.
Igjen en vår med blomst og trær,
kastanjens tyste stjernehær
og bøkens røde flamme,
og hjertet mitt som slår og slår,
fordi det ikke helt forstår-
nei, det kan bli det samme.
Mitt dumme hjerte tøver sånn.
Se her - du får min tomme hånd.
Så altfor, altfor lite.,
Men hvem som kom, og hvem som gikk
og hvem som tok og hvem som fikk,
det får vi aldri vite.
Ha en GOD Dag !
og husk å send en e-post melding til dine venner om dagensdikt.blogspot.com
God FREDAG MORGEN !
Jeg fortsetter med Alf Prøysen.
NARREVISE.
Så syng vi visa om ungdoms glea,
den høve best for en gammal nar.
Med blanke bjellkræinser kringom knea
kæin ingen vekse tel vaksin kar.
Men har'n bjeller, så får dom låte,
og har'n viser, så får dom fram.
Og itter kæille je det å gråte
om aua vassflyg når'n tæk en dram.
I lange, lystige ungdomsnetter
je tralle viser ta mange slag,
så freske jinter med svarte fletter
fekk trampe takta tel lysan dag.
Je kom med viser om leik og leven,
og æiller stemte je tona ned
om snart'n Torvæill og snart'n Even
fekk kyss på kjakan og itte je.
Je spelte brurdæinsen mange gonger
så brura snåvå i stakken sin.
Je stødde hæin som sto full og slong der
med brudgomsnellik i frakken sin.
Je sang til doggen låg blank på reina
og skulle brurfolket legge seg,
så slo je stiften ved sengebeina
og sa:"Tel lykke!" og "Takk for meg!"
Og sku det kåmmå no smått i huset,
je kjørde jordmora nord og sø'
så slaen kvein over tælagruset
og hjula knaska i skarasnø.
Og fæins det enkjer, kom je med trøsta,
så langt som visa og målet bar.
Så minke sorgen, så fekk dom løsta
og gikk tel æilters me'n æi'n kar.
Det er ofte sagt meg: Når jeg ska fara,
så har je tulle bort æill mi ti.
"Å langtifrå," vil je heller svara,
"je vart den narn som jeg måtte bli."
Og den som kjinne seg mo i knea
når andre benker seg par om par,
og itte gir dom en sang om glea,
hæin vil je kæille en dåli nar.
Ha en GOD DAG!
onsdag, mai 07, 2003
God TORSDAG MORGEN !
Alf Prøysen, folkedikteren fremfor noen,
skrev en rekke dikt som vel ikke er så
kjendte som visene hans. Her kommer
ett, i dag tilegnet G og Ole J. med ønske
om god tur til Danmark.
Å, DEN SOM VAR EN LØVETANN.
Å, den som var en løvetann
som sto i skitt og sølevann
i Bispegata tre;
den aller første løvetann
som blusset bak et søpplespann
i Bispegata tre,
så noen kunne plukke meg,
og noen skulle være deg.
Du festet meg ved blusen din
og trippet ut i sol og vind
og jeg fikk være med.
Jeg skulle føle kroppen din
bak utsalgsstoff av musselin
da vi gikk gaten ned,
og tro jeg var en diamant
mot blusens tynne blondekant,
og alle skulle se.
Din lange travle arbeidsdag
så hørte jeg ditt hjerteslag,
om kvelden gikk du trette skritt
i trappen opp til rommet ditt,
og jeg fikk være med.
Så gikk du inn og vrengte kjolen,
vasket hender, hals og kinn
for solens hete brann.
Din omsorg er som kvinners flest,
du hentet det jeg tregte med:
et eggeglass med vann.
Så får jeg plass ved sengen din
og ser på at du sovner inn.
Og utenfor er natten blå,
en løvetann kan lykken nå,
så over all forstand.
Jeg håper diktet får deg til å smile litt
og gjøre dagen lettere.
Ha en GOD DAG !
GOD ONSDAG MORGEN
Aslaug Låstad Lygre er ikke en av våre bedre
kjendte diktere men her kommer et vakkert lite
dikt av henne.
GOD NATT.
God natt alle blomar i hagen.
God natt alle fuglar i tre.
God natt alle svivande tanker
som følgde i dagen med.
God natt kvike speil ifrå bekken.
God natt linne sus av vind,
som stryk gjennom hagehekken
og uroar dagdraumen min.
Svevnen har mjukare tonar
og linnare sus og song,
og stundom vakrare blomar
enn dagen har nokon gong.
Svevnen gjer blidare tankar,
og draumane natta ber
på villare vegar vankar
og fagrare synar ser.
Ha en GOD DAG,
mandag, mai 05, 2003
GOD TIRSDAG MORGEN !
Her kommer Herman Aune's
MAI-VISE.
Våren kjem ei mainatt
ror sin båt mot stranda.
Snart går kåte friar'n att,
kom og gi meg handa.
Heggen blømer still og kvit
noen stutte timer.
Kom no jente. Følj meg dit
tiurklokka kimer.
Kom no jente. Ingen ser
kven som sit i graset.
Tidsnok kjem den tid du ber
bessmorbønn bak glaset.
Så sant - så sant.
Ha en GOD DAG !
søndag, mai 04, 2003
God MANDAG MORGEN!
Jeg syns det kan passe med et dikt ved ukens
begynnelse som kanskje gjør at du drar på smilet.
(Med en unnskyldning til folk som er katteelskere)
Her er Jakob Sandes vise om
KALLEN OG KATTA.
Han Simo i Støa og katten
var mette av alder og år,
og båe var redde for vatten
og båe var mest utan hår.
Og alt medan åra tok ende,
so tenkte vel kallen med seg,
at her var det tryggast, kan hende,
å fyrst sende katten i veg.
Han prøvde med mange slags greier,
frå oljen i pipa til kniv,
men etter som røynde folk seier
har katten fleirfoldige liv.
Han gjorde sitt ytterste, kallen,
på det å bli katten sin kvitt,
til dess han fekk sett seg i skallen
å prøve med blank dynamitt.
Han kjøpte patrona på bua
med lunte av likaste sort,
og rusla so heim i den trua
at no var det endeleg gjort.
So henta han katten i hagen
og surra med skjelvande hand
patrona på plass under magen
med tridubbelt snøsokkeband.
Han sprang i det same han tende
og skolv endå lunta var lang,
men rekna kje med hva som hende
då katten fekk sjå kor han sprang.
For best som han redd rende frå han
som kua i stivbeint galopp,
var katten i hælane på han
og dansa i lystige hopp.
Og kallen vart meir og meir fælen
di meir han såg katten vart kåt,
og katten vart meir og meir kjælen,
di løgnare kallen for åt.
Han sprang som ein ungdom på atten
og skamtrakka vokstarleg gras,
so ingen kan undrast at katten
fann ut det var mykje til stas.
Og kallen låg flat etter reina,
han heldt seg for bringa og bles,
med katten på sprang mellom beina
og lunta i rykande fres.
Og lunta vart kortar og kortar,
-han kjende det meir enn han såg,
og kallen sprang fortar og fortar
med kurs for ei løe der låg.
Og det var han Simo i Støa,
tilårskommen, hjulbeint og rund,
han kappsprang med døden mot løa
og slo han med knapt eit sekund.
for midt under hardaste taket
smatt Simo fortumla i ly,
og nett i det samme kom braket,
so moldspruten sto som ei sky.
Og døra og litt ut av veggen
dreiv saman med dunder og brak,
og somt fauk i låra og leggen,
men verst vart han skamfaren bak.
Og doktor vart bodsendt og presten,
og kallen vart plåstra og smurd
so pass han stod oppatt med resten,
men katten vart aldri meir spurd.
Og med det - ha EN GOD DAG
(og husk å send en e-post til dine venner om dagensdikt.blogspot.com
Min e-post er poet123@yahoo.com=)
fann ut det var mykje til stas.
lørdag, mai 03, 2003
God SØNDAG MORGEN !
Her i California hvor jeg sitter for øyeblikket og skriver Dagensdikt
er det nesten sommerlig etter norske forhold. Passe varmt,
blomster overalt og folk som går omkring i kortarmede kjoler og
shorts. For et par dager siden fikk jeg en e-post fra broren
min som fortalte at de hadde nysnø !!!!
Det er enkelte dikt/viser som lever inne i en i en melodi
og som man nynner fra tid til annen. For meg er en av
disse visene Vidar Sandbeck's
MENUETT I MAI.
Vil du bli med i menuetten
i de grogrønne mai-netten
når det våres, når det våres
utmed gangsti og vegg.
Vil du leke og gle deg
tar du kjæresten med deg
uti skogen når det lever
mila bjørker og hegg.
Du kan høre e fløyte trille,
du kan ane ho Tirilille,
der ho danser, der ho danser,
sine sirlige trinn
over gråbleke stener,
under løvrike grener.
Og det kvisker og det nynner
og det risler og rinn.
Det er ongdom og det er drømmer,
det er lengsel i alle gjømmer,
sjå det gjynger, sjå det gjynger
i en fin menuett.
Det er sammar i vente,
det er lykke å hente.
Det er livet som forærer
deg en blomsterbukett.
Det er morro å vara frøken,
det er artig å hjøre gjøken
når det våres, når det våres,
over enger og drag.
Men gu'bære så ille
om du itte fær stille,
der du tripper over tunet
når det lysner tå dag.
Og du gynger i menuetten
i de grogrønne main-netten-
ingen spådom, ingen spådom
kan formørke ditt sinn.
Det er fast under sola,
det er gamalt på jorda:
Je vil leve, jeg vil finna
en å kalle for min.
Og melodien lever videre.---
Ha en GOD SØNDAG.
fredag, mai 02, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN !
Arne Paasche Aasens dikt om Gudskjelovkvelden
passer vel bra for en lørdags vårkveld i Mai?
GUDSKJELOVKVELDEN.
Hun nynner mot speilet og pynter seg pen,
for nå er det lørdan, nå venter hun en.
Hvor uka blir lang for et hjerte som lenges.
Det er som om brystet bak blusen vil sprenges.
I kveld vil hun gjøre seg fryktelig fin,
for nå skal hun møtes med kjæresten sin.
"Vi lenges så ofte,
vi møtes så sjelden,
men så er er det endelig gudskjelovkvelden.
Da glemmer vi lett både slitet og streve,
for da er bare en lykke å leve.
Da glemmer vi plager og plikter og tvang,
da synges i sinnet en lykkelig sang.
En lørdagskveld kommer så sørgelig sjelden,
men nå er det gudskjelov, gudskjelov kvelden."
Hun smiler til speilet, hun kjemmer sitt hår
og lytter til steg som i trappene går.
Så er det vel gutten. Hun skjelver litt før enn
hun hører ham banke forsiktig på døren.
Hun rekker ham hendene: Storeste min,
og henger om halsen på kjæresten sin.
Når leken begynner, er visa forbi,
for hva som går for seg, det vet bare de.
Men livet får mening og verden får varme
når jenta bli borte i ungguttens arme.
Gud Amor han smiler bak him'lens gardin
hver gang noen møtes med kjæresten sin.
"Vi lenges så ofte,
vi møtes så sjelden,
men så er det endelig, gudskjelovkvelden.
Da glemmer vi lett både slitet og streve,
for da er det bare en lykke å leve.
Da glemmer vi plager og plikter og tvang,
da synger i sinnet en lykkelig sang.
En lørdagskveld kommer så sørgelig sjelden,
men nå er det gudskjelov, gudskjelov kvelden.!
Så ha en GOD LØRDAGSKVELD med dine.
(og husk å sende en e-post til dine venner med beskjed om
dagensdikt.blogspot.com på Yahoo.no eller Goggle.com
Min e-post er dikt123@ahoo.com. Jeg hører gjerne fra dere
om ønskedikt eller send dikt dere mener bør sendes på
dagensdikt. Jeg har allerede fått en del og setter pris på det.)
torsdag, mai 01, 2003
GOD FREDAG MORGEN!
I går ble det intet dikt fordi jeg satt på et
fly hele dagen. I dag sendes Dagens dikt
fra San Francisco i deilig California vær.
(Jeg fandt en liten kafee hvor jeg kunne kjøpe
en kopp te og noe og så få adgang til en
av to datamaskiner ned i et hjørne. Nå er
maskinen satt opp for norske bokstaver.)
Den deilige danske dikteren Tove Ditlevsen:
DE EVIGE TRE.
Det er to mænd i verden,
der krydser min ungdoms vej,
den ene er ham der elsker mig,
den anden elsker jeg.
Den ene er i en nattlig drøm,
der bor i mit mørke sind,
den anden står ved mit hjertets dør,
jeg lukker ham aldrig ind.
Hver kvinde står mellem disse to,
forelsket og elsket og ren,
een gang hvert hundrede år kan det ske
at to smelter sammen til een.
Den ene gav mig et vårligt pust
af lykke der snart for hen,
den anden gav mig sit hele liv
og fik aldri en time igen.
Den ene bruser i blodets sang,
hvor elskov er ren og fri,
den anden er ett med den triste dag,
som drømmene drukner i.
Hver kvinde står mellom disse to,
forelsket og elsket og ren-
een gang hvert hundrede år kan det skje
de to smelter sammen til een.
Ha en GOD DAG,
det skal i hvert fall jeg ha!!!!
