Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.tirsdag, oktober 23, 2012
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg går visst litt i surr med dagene her, tror jeg. Det er vel onsdag i dag,
og derfor Torsdags diktet som jeg sender nå?!!!!
Her kommer salige og deilige Herman Wildenvey med diktet
HØSTVANDRING.
DEL I.
LØVFALL.
Jeg tusler i tanker og minner
under de gulnende trær
bortover høstslagne veier.
Jeg tenker på høst og kvinner,
kvinner som andre eier
og ikke vet jeg hvor de er!
Jeg tenker om een jeg møter,
som vel er på vei til ham:
Gud gi det var dig som bedrog en!
Hvis live er det du forsøter?
Hvis svin er vel du på skogen,
uskyldige lille lam?
Hun iler, forsvinner, usårlig
Tror hun jeg tenker slikt?
Jeg så hennes øyne lyne.
Hun virket jo bare vårlig,
men nu er hun ute av syne -
og kanskje på vei til et dikt . . .
Jeg ser på de høstlige huser
med flammende villvin på, -
og blomstene blusser i plener.
Havene hvisker og suser
og innover takene lener
tussmørket seg på skrå.
Jeg har ikke bedt om å lære
å formelig visne glad.
Jeg kan ikke den melodien.
Men hva kan vel gladere være
enn farvene bortover stien
og dansende blad efter blad!
Jeg kjenner mitt sind som på vandring
fra kriser, kongresser, kommers.
Jeg føler meg lattermild sturen,
Jeg merker jo alvor, forandring,
opbrudd og død i naturen,
mens bladene drysser vers.
Og just som jeg hører en stemme
ut fra et villahjem,
radio - eller en plate. . . .
kan jeg så nært fornemme
farver fra trær og gate
at gullsyner stiger frem.
Dette med gullmyntfoten, - -
det snakkes om innendørs.
Vel, - det er noe for alle . . .
Jeg står som et tre med roten
i muld og merker fallet
av gullet på høsens børs.
Akk ja, det er sent på året
og hva er det blitt av alt?
Vinning gikk opp i spinning.
Gråere stenk i håret,
mer sølv i ens tinning
ettersom gullet falt . .
Jeg stanser mens løvet daler
og tørker mitt våte kinn, - -
utidige tårer kommer.
Jeg skuer løvsalenes saler
feiet for vår og sommer
og høsten som settes inn!
Men here er det vennlige haver
og duft og luft er god,
der frem jeg i lyset stilter, -
Jeg går her igjen og staver,
på skinnende villaskilter
og lukter kristenmanns blod..
Spør om jeg ønsker meg inne
bak lysende ruter her, -
inne hos noen jeg kjenner,
en eller annen vennine,
gamle morsomme venner -
som vet hva å høstes er.
Nei, utenfor er jeg, kjære!
Utenfor er jeg når
radioverdener prater . . .
Utenfor, ute i været, -
ut på gylne gater,
hjemmevant utenfor!
Utenfor all den mengde
snakk og vær og vind
- det suser jo over mitt hode, -
Jeg kjenner en bølgelengde
som fanger den ganske klode
fra een stasjon: Mitt sinn. - -
Og nu når jeg kjenner det strømmer
av dødelig duft og lukt -
og duggen i lyktene lyner,
går jeg fra Genesisdrømmer
til apokalyptiske syner
i virkelig svimmel flukt.
Kun hva min tanke kan skape
av verden er verden for mig.
Alt annet er verden for andre.
Og så kan du sitte og ape
og drømme og tvile og klandre,
og se om du kommer no'n vei!
Og verden går under med tiden
så si'r hver profetisk røst -
ja verden går sikkert under.
Men det kan vi snakke om siden.
Det skjer av forskjellige grunner
allikevel ikke i høst!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD DAG.
(I morgen sender jeg Del II.
EVA OG DEREFTER.)
