Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.onsdag, oktober 24, 2012
GOD TORSDAGS MORGEN!
Her kommer del II av Herman Wildenvey's dikt: HØSTVANDRING.
EVA OG DEREFTER.
Jeg ser på de unge kvinner,
naturlig, naturligvis, -
de som må elske og føde....
Alle om Eva minner,
fjernt, i et underlig øde
og nedlagt paradis.
Jeg ser dette overgrodde
forsømte salighets-land
som Gud vår skaper skapte,
landet som Eva trodde
hun engang for evig tapte
sammen med ham - en mann.
Jeg ser det med triste miner,
landets fra Miltons dikt,
bibelens have i østen,
ser det i skjønne ruiner
herjet av Herren og høsten
just som mitt eget distrikt.
Med ett slår jeg bort denne trishet
og ser noe annet - klart.
Jeg står ved en drømt epoke:
Eden er aldri mistet;
Eva, den evig kloke,
har det i verden bevart.
Saken er klar, mine venner,
tross teologisk prat.
La gud i buksene ryste,
la djevelen skjære tenner.
Nu vil jeg dem begge forlyste
med Evas defensorat.
Og sett at det skulle være
guder og djevler i svang,
foruten de rent fiktive,
så gjør de meg nok den ære
å holde ørene stive
mens saken går sin gang.
Retten er satt, velvise!
Eva har krenket et bud!
Nuvel, kan Vårherre kalle
en medfødt lyst til å spise
simpelthen syndefallet
og dernest: tross mot Gud?
Saken som sist var fore,
da Adam og Eva blev dømt,
den er det jeg prosederer.
Jeg tenker på kvinnene våre,
som værner frem og formerer
verden så skjønt og ømt.
Vi regnere det for bagateller
hvordan det underet skal
bli lett å forstå for de minste!
Det det i retten gjelder,
er for en dommer: Fins det
noe som heter fall?
Adam blev dengang fristet
av Eva, heter det jo,
og det har vi måttet sanne.
Men ikke et mål er mistet
av selve det salighetslandet
som alltid er til for to.
Mannen er midt i dette
bare en sulten trell
i haven og paradiset,
en som kun kvinnen kan mette,
skjønt frukten som er å spise
eier og har han selv.
Gaven hun gir ham gjerne
bær han i blodet sittt
fra evige paradiser.
Hun bor i hans lyst som en kjerne
i eplet som han spiser
når det blir rakt ham fritt.
Det er ikke råd å klandre
noen for slik idyll
i denne vår verdens haver!
De to, de gav jo hverandre
bare hverandres gaver
og ingen har noen skyld.
Ti kjennes for rett: Den ene
klagende part, nemlig Gud,
skal likesåvel som den annen
fradømmes rett til å mene,
at Eva tilhører fanden,
fordi hun har fulgt sitt bud.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Nåvel - jeg vet ikke riktig i hvilken retning
Wildenvey vil drive dette diktet om Høstvanding.
Neste er Del III. Det kommer på Fredag.
HA EN GOD DAG.
