Dagens DiktEt daglig dikt til glede.søndag, september 30, 2012 GOD MANDAGS MORGEN. På onsdag satt jeg og så på sprengnings- og utfyllings arbeidet fra Minnesund mot Hamar og tenkte på hvor mye det koster i landet vårt å lage slike veier som skal bli fire kjørebaner med et dobbeltsporet jernbane ved siden av for å klare trafikken. Det er bare stein og stein og sprengning og fylling. Kanskje det ville vært rimeligere å legge hele greia inne i fjellet i stedet? Så slapp man i hvert fall å fylle ut Mjøsstrendene og det ville bli unødvendig å ploge vinterstiden. Jeg bare spør???? Det er lenge siden nå at jeg gikk i barneskolen. En gang i første halvdel av forrige århundrede!!!! Jøss - - - - Men jeg liker fremdeles et dikt om hvordan unger fantaserer om hvordan de kunne fange læreren og særlig - i mitt tilfelle - lærer E--- som åt snus og pleide å spytte bak radiatoren i timene!!! LÆRERJAKT. Når me fangar lærarar, gjer me det berre slik: Me tar med oss ein stor kake inn, og set den på lærarrommet. Då kan me væra heilt sikre på at alle lærarane ikkje er seine om å koma. Så går me inn med ein diger håv, og plukkar dei inn ein etter ein. Og så kan me ta fri resten av dagen! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Jo, dette var litt av en fantasi - skrevet av ei ungjente. Spørsmålet er bare: Hvem skulle bære håven? Feite kakespisende lærere er tunge - - - - Og så - med et smil - ta fatt på en ny dag og en ny uke. Verden er ikke så værst likevel!!!!! onsdag, september 26, 2012 God torsdags morgen ! Rolf Jacobsen skrev om litt av hvert. Her er hans dikt RUGGESTEINEN. Den gamle ruggesteinen nord i åsen ligger som en kjertel inne i evigheten, tung av tid. Den suger opp jern.yset fra stjernene. Tidsaldrenes vind stryker den langsomt over pannen. Alt har liv. Rugg-rugg. Den vet om månen og huggormen som kommer når det er sol. Den siste årmillionen gikk jo fort. Rugg-rugg. Snart er den like gammel som Gud. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : En slik "ruggestein" står i nærheten av Egersund. Min kone og jeg var der engang. Hun var litt skeptisk da jeg ba henne skyve på steinen. Men jo da - den digre 100 tons eller mer steinen kune hun lett få til å rugge på seg. Merkelig. Ha en god dag og husk - neste gang du er i Egersund - å spørre om hvor "Ruggesteinen" står. tirsdag, september 25, 2012 GOD ONSDAGS MORGEN. Jegd fandt frem til en diktsamling av Helge Standnet fra Senja, og han dikter på moderert Senja mål. Jeg syn's han er en fin dikter og sender i dag diktet hans: BJØRKA I FOSSEN. Der veks ei bjørk oppi Nakkefossen, på ytste kanten der straumen kløyves. Ho må ha røtter i harde berget rett inn i juvet der vatnet gøyves. Man kan rett stusse og undres på kor ho tar næringa si ifrå. En magrar plass kunne ingen finnne enn her på knausen ved fossenipa, men frøet veit ikkje kor det lande, det sette rot i den minste klipa. Slik e det ofte så langt mot nord, at liv må nøyest med mager jord. I mørketida, når landet kvile, står bjørka pynta med iskrystalla som fange glans av det blåe lyset lik dyre krone i store halla. Her finn en kunstnar sin overmann i søljemaking og filigran. Men så kjem våren på hastverksmåt'n og løyse isbandan oppi bratta., og jage vinteren luks på havet så skogen grønnes den første natta. Då lauves bjørka, då står ho brur og danse vårdans i fossedur. Så blir det sommar, og flommen slakne så dansegrein'n får lov å kvile. Då står ho lauvtung på fremste nakken der fossen klyves som i en kile. Så kjem september og lauvfalls tid. Då strør ho bladgull i elva si. Eg ønske tidt at eg va som bjørka, så trygg og rotfast i fedrelandet, så heil i veden, så sterk i striden, med gulll i gave og lauv om panne, førr så stå klar til å ta min dom når røtter brest i den siste flom. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAG! + mandag, september 24, 2012 GOD MANDAGS MORGEN IGJEN. Har vært på reise siste uken og kommer først tilbake på fredag. Men er innom et bibliotek på Gjøvik i dag og sender et DAGENS DIKT herfra. A. O. VINJE. God paa sin vis maa kver vera funnen. Aldri eg fann nokon syndug i grunnen. God paa sin vis, vist kver ein maa vera. Naud maa der til, naar vondt han skal gjera. Kver paa sin vis si sæla vil vinna, alltid han leitar, men sjeldan kann finna. Den, som med hat, fraa livet seg vende, livet til gagns rett aldri han kjende. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAG. søndag, september 16, 2012 GOD MANDAGS MORGEN. D'er Haust. Det ruskar ute: Merkelig hva en dikter som Arne Garborg's kan forestille seg om høsten og en katt!!!! Her er: med Regn og kalde Vind. Smaafuglen flyg mot Rute og vilde gjerne inn. Men under Omnen god, der ligg paa Sekkje-Pute han gamle Mons i Ro. Der ligg han trygg og drøymer Og blinkar stilt og smaatt og alt i Verdi gløymer og hev det varmt og godt. Og segjer ingin Ting, men liksom inn seg gøymer med Rova sveipt i Kring. Som Silke-Nøste fine han ligg i mjuke Skinn med Svevn i kvar den Mine og alle Kløar inn. Og glyrer likesæl med kloke Augo sine og murrar smaatt og mèl. Skal vìta kvar du vankar i blide Draumar no? Kann hende dine Tankar seg svæver lint til Ro i gamall Minne-Krins, som stilt i Hop seg sankar fraa den Tid du var Prins? Venaste Prins i Verdi du gjekk i Skogen grøn med Gullhaar yvi Herdi og ung og keik og kjøn og tenkte paa den Møy som gjekk og henta Bæri so vide under Øy. Daa kom den Trollheks blide med Sving og Sveiv og Svins fraa Trolleheimen vide og saag den vene Prins. Men skræmd han fraa ho skvatt. Daa las ho Trollbøn stride og gjorde han til Katt. Sidan so vidt han flakkar igjenom Skog og Skar, langt yvi Berg og Bakkar, og kjem til okkons Gard. Her kann i Ro han døy. Her vil han kvile, Stakkar, og tenkje paa den Møy. Aa hu! det ruskar ute med Regnvind sur og graa; Smaafuglen flyg mot Rute og liksom bankar paa. Men under Omnen god du Mons paa Sekkje-Pute skal drøyme lognt i Ro. torsdag, september 13, 2012 GOD TORSDAGS MORGEN! Arnulf Øverland er så absolutt en av mine favoritt diktere. Ingen i norsk literatur og poesi makter som ham å gi uttrykk for følelser i noen få linjer, som ham. Her er has dikt: MIN SISTE VENN. Jeg sitter under et regnvått tre og venter på noget som snart skal skje. Forbi meg drar der et gråkledt tog. De taler et fremmed, underlig sprog. Så er de borte i nattetåken. Jeg vet ikke, om jeg er virkelig våken. Så kommer en manne med en krumsmidd kniv. Han spør:" Hva har du gjort med ditt liv?" Jeg vet ikke riktig, hvad jeg skal svare. Han står og venter. Jeg tier bare. Det er jo ingenting jeg har gjort. Og kan ikke mannen bare gå bort? Det gjør han tilslut. Men da følger jeg efter så godt jeg kan, og av alle krefter. Jeg vet ikke hvor han vil ha mig hen. Men kanskje er han min siste venn. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : En dag vil bli vår siste og da går "sjelen," vår energi, over på et annet plan. Det vet vi fra fysikken, men ingen vet hva det planet er!!!! Når min tid kommer vil jeg følge efter om ikke annet enn av ren nysjerrighet for å se hva som kommer. Hvis det ikke er noe etter døden annet enn "intet" og "svarthet" så er det virkelig ikke noe å se frem til! Tror jeg da. - - - HA EN GOD DAG! onsdag, september 12, 2012 GOD TORSDAGS MORGEN! Jeg avslutter disse "bønne-diktene" med et AFTEN-SUK av Presten Peter Dass. O store Gud, som hjælpe kan, Hvis Sti er i de store Vand, Kast ud dit Guddoms Øie Til alle dem, paa Havet er, Bevare dem fra Grund og Skjær, Lad Veir og Vind dem føie! Lad dine Engle følge dem Beholden vel til Hus og Hjem! Velsigne Landsens Næring, Giv Fisk og Sild af Havsens Grund, Giv daglig Brød for hver Mands Mund, Giv fattig' Folk sin Tæring! Forlad vor Synd, O Fader god, For hans Skyld, som paa Korset stod, Tænk paa dit gamle Rykte! Lad osi Landet bo med Fred Og med en god Samvittighed Dig, Herre Gud, at frygte! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Jeg må smile litt når Peter Dass ber Gud om å huske på sitt "gamle rykte" og at det derfor er best om han hjelper!!!! (Peter Dass var prest i Alstadhaug i Nordland. Kirken der han var prest er vel verdt et besøk. Det er en nydelig liten kirke - hvitmalt i mur - og ligger i vakre omgivelser.) mandag, september 10, 2012 GOD TIRSDAGS MORGEN! Jeg fortsetter med en "bønn" som er heller anderledes enn de fleste jeg har sendt i det siste.. Diktet er skrevet av en av mine favoritt diktere: Tor Jonsson og er fra hans diktsamling: "Ei dagbok for mitt hjerte." ANDAKT I EINSEMDA. Kvifor, Gud, har du gått ifrå meg? I kyrkja kan ingen nå deg. Der Gud er i ordom er einsemda nær. Du er ikkje der dine prestar er. Kvar kyrkjekor er så tung og trong. Du er berre der du vart fødd ein gong. Alle prestar trur du er nær. Eg har ikkje Gud og spør kvar du er. Eg spør i mitt kveldsskrik: Kvi gjekk du bort så døden vart blomar og bar i en port? Sume wil ha ein gud av tre, andre ein gud til å prate med, Sume wil ha ein gud av ord, andre ein gud til si odelsjord. Sume seier du er i alt, i stjerner og dyr og dove salt. Eg veit ikkje meir enn at gode menn har sagt du var sedd i denne grend. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Et fortilet dikt på mange måter. I 1951 tok han sitt eget liv, bare 35 år gammel. : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Ha en fin dag! søndag, september 09, 2012 GOD MANDAGS MORGEN! Jeg fortsetter med "bønner" - for idag en bønn, skrevet av Arnuld Øverland. EN BØNN. Du, som jeg ikke kan møte på gatene, der vi går, møt mig i dine drømmer, din drøms fortapte vår! Bevar mig dypt i ditt hjerte, ditt hjertes forårsild! Dig hører min dager og min drømmer til! Ja, i ditt unge hjerte vil mine drømmer gro at på den annen side møtes vi to! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Ja kanskje vi møter våre kjære igjen-på en eller annen måte-i en annen verden etter denne? HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE. torsdag, september 06, 2012 GOD FREDAGS MORGEN ! For idag og helgen et dikt av danske Gustav Munch-Petersen BØN. Magter, som styrer Himlen og Jorden Solen og Stormen og Havet, Makter, som styrer, usynligt for Sjælen, Trældom og Nød, skælvende Glæde, Krige og Rædsler, Skænsel og Synd, Makter, jeg tigger i Pine, giv meg Lys for mit Virke, Makter, lad mig ikke dø unyttig, Mægtige, brænd Eders Merke dybt ind i mit vaklende Sind - - : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Dette var virkelig litt ufyselig. Jeg nøyer meg med et "Fadervår." Ha en god dag og en god weekend. onsdag, september 05, 2012 GOD TORSDAGS MORGEN ! I dag sender jeg et nytt dikt, tolket på norsk av Andre Bjerke. Diktet er skrevet av Dorothy Parker. Diktet tilegnes min bitte lille puddel, Vivian, som med sine 3.5 kg bare er en fryd. Sarlig om morgenen når hun vokner ved 6 tiden og går fra puten sin over til min side av sengen og banker med den ene lille poten på sengekarmen. Hun vil opp. Jeg halv-våkner og tar henne opp i sengen. Der legger hun seg med hodet på armen min og sover en halvtime hvorpå hun slikker meg forsiktig på haken for å varsle at hun vil ut i hagen. Det finnes ingen bedre måte å bli vekket på. Her er Dorothy Parkers dikt: ODE TIL EN VISS HUND. Ditt øye stråler som en klar juvel; slik tillit fan t jeg aldri før hos noen. Du er en uskyldsren, men all-vis sjel (For Guds skyld: ikke ødelegg den skoen!) Du ser deg om, og allting smiler blidt; den store jord ble skapt for deg alene. Du arver alle tider - alt er ditt. (Kom vekk fra puten med det skitne benet!) Du bærer hodet høyt: all verdens tvil og skepsis kan du møte, fast i blikket. Du tar vår jerntids jag som med et smil. (Nei, spise kjeks i sengen må du ikke!) Ditt mot er sterkt og stålblankt som et spyd; din rus er ren som hos de edle helter. Din ånd er lik en vårsang, fylt av fryd. (Gud nåde deg, hvis gull-fisk bollen velter!) At "alt er godt" er alt ditt hjerte vet. Din livsfryd er en krone du skal bære. Din minste handling stråler kjærlighet. (Nei, slipp nå pus! La kattungen få være!) Du er Guds beste gave her - en venn, et trofast vesen uten tvil og sut. Til siste slutt er du min følgesvenn. (Du kunne ventet til jeg tok deg ut!) : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN RIKTIG GOD DAG! tirsdag, september 04, 2012 GOD ONSDAGS MORGEN! I dag et dikt av Albrecht Haushofer, i gjendiktning av Andre Bjerke. FASANEN. Den største keiseren av huset Tang, Taitsung, bestilte av en stor artist et bilde:"Skutt fasan". Og tre års frist betinget mesteren seg denne gang. Det fjeder år ble keiseren bedt hjem til mesteren og hans verk - for å se det. Men blank var silken! Fuglen ble på stedet i forte mesterstreker tryllet frem. "Så raskt?" sa fyrsten. Han ble tyst ført inn i siderommet, stille vist omkring blandt hundre utkast til den samme ting. Slik vokser verket i et kunstnersinn. Guds verden - lyder skriket nu til dags - skal vaere ferdig, vaere fullendt straks! : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : HA EN GOD DAG! GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et dikt av Alrecht Haushofer, gjendiktet til norsk av
|