Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.tirsdag, juli 01, 2008
GOD ONSDAGS MORGEN !
Nå er det Juli og full sommer selv om det er kaldt i fjellet.
Men "sommerens dikter" Herman Wildenvey, som holdt
til i sitt deilige "Sørlandshus" mellom Larvik og Stavern,
omgitt av blomster og med utsikt over fjorden, følte ikke
frost og kulde der han bodde. Han skrev ofte om de nære
ting, som her i sitt fine dikt:
SOMMERREGN.
Hør nu suser sommerregnet
inn mot alle stengte ruter.
Nære ved og allevegne
står den våte skog og luter.
Om mitt vindu villvin slynges
grønn og groende og våt.
Havens rosenleire tynges
under aftenhimlens gråt.
Jeg fornemmer, regnet pisker
duft av rosene og løvet,
hele hagen sig forfrisker
salig efter blomsterstøvet.
Blomster bøier sig og takker
under vætens milde vold.
Disse bøyde blomsterenakker
finner aldri verden kold.
Skulde jeg da merke kulden
når det regner kolde gloser,
jeg som gror så godt i mulden
og som villig bærer roser?
Nei, la regnets våte nåler
drive susende her inn;
ved de første solens stråler
smiler haver i mitt sind.
La det regne, regnet gagner
selv mitt stakkars navn og rykte.
Onde ord er støv og agner
som for regn og blåst må flykte.
Men min sang får nye toner
efter både regn og frost.
Der er sus i mine kroner,
sus i regn og sang i blåst.
Hvor i verden, hvor i våren,
hvor i livets rike have,
finnes mere gudebåren
blomst enn sangens skjønne gave!
Men den blomst skal aldri lenges
efter annen lov og lønn
enn å kveges når det trenges
for å stråle frisk og skjønn.
Mig er denne gave givet.
Og jeg lønnes vel og verdig;
Ingen står mig efter livet,
selv om noen spår meg ferdig.
Ingen galge, ingen strikke,
ingen bøddel, ingen blokk.
Og jeg sulter nesten ikke.
Det er lønn og lykke nok.
Hør, jeg synger min sanger
sorgløst skjemtende med været.
Og jeg må mig mange ganger
selv med munter spott beære.
Den som tar sig selv alvorlig
er for mig alvorlig - dum.
De som finner dette dårlig
det er dårlig publikum.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Ja det var ikke alltid greit for en dikter i
Norge's magre jord. Men mens kritikerne
hans forlengst er døde og glemt, lever diktene
hans videre.
Til slutt: Det er lenge siden nå at jeg har bedt
leserne sende beskjed til sine e-post venner
om Dagensdikt.com
Forhåpentlig vil mange nye like å lese et dikt
hver morgen når dagen begynner?
