left lapel  
bow tie


Dagens Dikt

Et daglig dikt til glede.


torsdag, mai 29, 2008
 
GOD FREDAGS MORGEN ~!

SE HVILKEN MORGENSTUND!
Benny Andersen, 1972.

Se, hvilken morgenstund
Solen er rød og rund.
Nina er gået i bad.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Blomsterne blomstrer op.
Der går en' edderkop.
Fuglene flyver i flok
når de er mange nok.
Lykken er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Græsset er grønt og vådt.
Bierne har det godt.
Lungerne frådser i luft.
Åh. hvilken snerleduft
Glæden er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Sang under brusebad.
Hun må vist være glad.
Himlen er temmelig blå.
Det ka jeg godt forstå.
Hocn er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.

Nu kommer Nina ud,
nøgen. med fugtig hud,
kysser mig kærligt og går
ind for at re' sit hår.
Livet er ikke det værste man har
og om lidt er kaffen klar.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
For et fint og sommerlig dikt -

HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND!





onsdag, mai 28, 2008
 
GOD TORSDAGS MORGEN.

I forbindelse med 17. mai sender jeg alltid
nasjonal sangen JA VI ELSKER, til ettertanke!

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

Bøndene sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære
- og det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

"Ja vi elsker---" spesielt til ettertanke for de unge!!!

HA EN GOD DAG.





tirsdag, mai 27, 2008
 
GOD ONSDAGS MORGEN.

I dag et dikt av Caralis, sendt inn av en
god venn. En takk til deg O.J.
Ellers er vel Caralis Italiensk, skjønt navnet
også finnes på Gresk.

DIG ELSKER JEG ¡

Dig elsker jeg, dig elsker jeg!
Det Ord en Verden er.
Det er min Drøm i Nattens Mulm,
i Dagens Straaleskjær.

Det toner fuldt ifra mit Bryst,
til dig, min Hjertens kjær:
dig elsker jeg, dig elsker jeg!
Det Ord en Verden er!

Dig elsker jeg, dig elsker jeg!
Dit Øjes milde Glans,
din Pande høj, omhvælvet af
de mørke Lokkers Krans.

Men mest dit Hjertes rene Guld,
din Sjæl saa tro og rig,
den elsker jeg, den elsker jeg
dog mest af alt hos dig!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
I dag satt jeg en morgenstund under et stort tre
ute i hagen og gjorde abolutt ingenting.
Plenen var nyslått og fuglene trippet omkring etter
mat. En liten fugl forsøkte å få tak i en bomullshyssing jeg
hadde brukt til å merke av en ny mur. Stakkaren dro
og dro og hyssingen ble lenger og lenger. Komisk å se på.
Til slutt gikk jeg bort og kuttet av noen småstubber. Det gikk ikke lenge før fuglen var tilbakeog samlet en tre/fire stubber i nebbet før den fløytil redet. Det så ut som om den hadde skjegg!

Ingen stor nyhet kanskje, men det er få ting som er så
tilfredsstillende som å sitte under et stort tre en morgenstund
og se på småfuglene og ikke gjøre noe verdens ting!
HA EN GOD DAG !





mandag, mai 26, 2008
 
GOD TIRSDAGS MORGEN.

Et par fine dikt for idag:

MOT KVELD.
Andreas G. Jynge.

Alle de duggvaate blomster har sennt
Solen det sisste Godnat.
Sanktehansormen sin lykte har tennt,
sitter og lyser i krat.
Sommerfugl tat sine duggsokker paa
lagt sig til hvile i klokken den blaa
drømmer saa deilig om solen,
drømmer om duft af fiolen.

MIT HJERTE OG MIN LYRE.
Ukjendt forfatter.

Alt lægger for din Fod jeg ned,
skjönt fattig, som du ser,
mit Hjerte og min Strengeleg,
jeg ejer Intet mer.

Min Strengeleg hvis blöde Spil
vil tolke Sjælens Trang,
mit Hjerte alt for fuldt kun til
at rummes i min Sang.

Vel har ej Sang og Elskov Magt
at gjöre Himlen blaa,
men har en Sky sig om den lagt,
de kaste Glands derpaa.

Og blandes Smertens Mislyd end
i Livets Melodi,
paa Elskovs Bud den smelter hen
i salig Harmoni.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN RIKTIG GOD DAG !





søndag, mai 25, 2008
 
GOD MANDAGS MORGEN !

I dag et dikt om ungdommens utlengsel.
Husker du?

Undrer mig på, hvad jeg får at se?

Undrer mig på, hvad jeg får at se
over de høje fjelde?
Øjet møder nok bare sne,
rundt omkring står det grønne træ,
ville så gerne over,
tro, når det rejsen vover?

Ørnen løfter med stærke slag
over de høje fjelde,
ror i den unge, kraftfulde dag,
mætter sit mod i det vilde jag,
sænker sig, hvor den lyster,
ser mod de fremmede kyster!

Løvtunge abild, som intet vil
over de høje fjelde?
sprætter, når somren stunder til,
venter til næste gang den vil,
alle dens fugle gynger,
véd ikke, hvad de synger.

Den, som har længtet i tyve år
over de høje fjelde,
den, som véd, at han ikke nå'r,
kender sig mindre år for år,
hører, hvad fuglen synger,
som du så trøstig gynger.

Sladrende fugl, hvad ville du her
over de høje fjelde?
rede du fandt vist bedre dér,
videre syn og højere trær,
ville du bare bringe
længsel, men ingen vinge?

Skal jeg da aldrig, aldrig nå
over de høje fjelde?
skal denne mur mine tanker slå,
sådan med sne-is og rædsel stå
stængende der til det sidste,
blive min dødningekiste?

Ud vil jeg! ud! O, så langt, langt, langt,
over de høje fjelde!
her er så knugende, tærende trangt,
og mit mod er så ungt og rankt,
lad det få stigningen friste,
ikke mod murkanten briste!

Engang, jeg véd, vil det række frem
over de høje fjelde,
kanske du alt har din dør på klem?
Herre, min Gud! godt er dit hjem,
lad det dog endnu stænges,
og jeg få lov til at længes!

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN GOD DAG.





onsdag, mai 21, 2008
 
GOD TORSDAGS MORGEN.

Idag, et fint dikt av Bjornson,

SERENADE TIL WELHAVEN.

Lyt nu, du ludende Sanger,
Tonerne strømme til bage
Varmt om sit Sind!
Ungdommens glade Falanger
Under dit Vindu dem jage
Jublende ind.

Hjerternes Gjenlyd sig gynger
Højt i det Blaa,
I det solsittrende Blaa,
Hvori din sølverne
Tone den slynger.

Smiler du ej ved Maalet,
Du, som i Vintren har vugget
Foraarets Tekst?
Alt, hvad dit Mod har bestraalet,
Alt, hvad dit Mismod har dugged,
Nu har det Vækst;

Ranker sig op om din Skulder,
Fylder din Favn,
Fanger i Roser dit Navn,
Fanger din Digtnings den koglende Hulder.

Videre Livstoget drager,
Tankerne suse som Faner
Over dets Vej.
En blandt de højeste rager,
Findes paa forreste Baner,
Den kom fra dig!

Oldtidens manende Rune,
Højt paa dens Skaft,
Tyder, hvor du tog din Kraft,
Løftende Land i din Ildhu, dit Lune.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN RIKTIG GOD DAG !





tirsdag, mai 20, 2008
 
GOD ONSDAGS MORGEN !

Beklager at det ikke kom noe Dagens Dikt i går.
Hard driven på datamaskinen min gikk og alt stoppet opp.
Måtte få inn en dataspesialist til å reparere svineriet.
Dyrt ble det også, så noe er det støtt!!!!

I dag sender jeg et uvanlig dikt av Aasmund Olavsson
Vinje (1818-1870) Bruken av språket er heller uvanlig
Og gir en melodi i diktet som er helt spesielt.
Håper dere liker det !

VEGEN VITA.

Vegen vita, på Villstig venda,
fram å fara og Færdi enda:
vi mot Målet må soleis halda
ellers vil vi på Vegen falla.

Enn eit År over bratte Bakkar,
Haug og Hamrar og håge Slakkar,
Fjell og Fjøre og Fjord som bryter,
Flod som fløymer og Foss som tyter,
må vi vandre og Vegen fara,
måtte Magti og Mergi vara!

Kom då, Snille, vi slita saman.
For den Gilde er Gant og Gamman.
Trygt og trufast vort Norsk vi tala,
med det sama Slags Mål vi mala.
Kom då, Snille, vi slita saman,
for den Gilde er Gant og Gamman.

Vegen vita, på Villstig venda,
fram å fara og Færdi enda:
vi mot Målet må soleis halda
ellers vil vi på Vegen falla.

Enn eit År over bratte Bakkar,
Haug og Hamrar og håge Slakkar,
Fjell og Fjøre og Fjord som bryter,
Flod som fløymer og Foss som tyter,
må vi vandre og Vegen fara,
måtte Magti og Mergi vara!
: : : : : : : : : : : : : :

HA EN RIKTIG GOD DAG.





søndag, mai 18, 2008
 
GOD MANDAGS MORGEN !

Global oppvarming! Joda ---
For en kald 17. mai !!!!

Her kommer et passende dikt av John Olav Paulsen (1851-1924)

Du Vårens milde, skjønne Barn, tag Vårens første Blomme,
og kast den ej, fordi du ved, at Somrens Roser komme.
Ak, vist er Somren lys og smuk og rig er Livets Høst,
men Våren er den dejligste med Elskovs Leg og Lyst.
Og du og jeg, min ranke Mø, står jo i Vårens Rødme!
Så tag da min Blomst, men giv igjen dit unge Hjertes Sødme.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Som en vits fandt jeg også en "Halling" for idag:

Schrumm, schrumm, dudel deia,

Heisa dudel deia, heisa dudel didel, dudel deia, dudel didel dei. Du.

Dui, dudel, didel deia, dui, dudel, didel du.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN GOD DAG !





torsdag, mai 15, 2008
 
GOD FREDAGS MORGEN.

Her er et dikt senddt inn av en god gammel venn.
Det er ikke langt, men gir dere faktisk noe til
ettertanke i helgen.

UNGDOMMEN NO FOR TIDA!

Eg synest ungdom har mista sansen
for to og to under helgedansen:
Det som i vår tid var romantikk,
gjer dagens unge til gymnastikk!

Og apropos: kvar er pyntesansen
til ungdom under same dansen?
Kven var det vel i vår ungdomstid
som trødde dansen i dongeri?
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : ::

Enig - eller ikke enig?
Send kommentar til gaapaa@yahoo.com

OG HA EN GOD HELG.





onsdag, mai 14, 2008
 
GOD TORSDAGS MORGEN.

I dag et dikt sendt inn av min trofaste Dagensdikt leser
i Trondheim. En takk til henne.

Jeg har ogsa fatt inn informasjon om hvem som skrev:
"Hvem banker så silde på klosterets post."
Diktet er en del av "Fiskerjenten" av Bjørnstjerne Bjørnson med mellodi av Grieg.
En takk til de som sendte informasjonen !

MITT LAND
Hans Hyldbakk

Eg ser deg, mitt land, der du blånande stig
or havet oppunder pol.
Eg ser deg mitt land der du vaknande ligg
i glitrande morgonsol.
Din jøkulblå is i morgonbleik dis
skin blenkjande kvitt i kvitt.
Eg ser deg og syng deg min høgste pris
og femner deg inn som mitt.

Eg ser deg, mitt land, i den kveldblå eim
med rode på fjord og fjell,
med botnar og berg kring min barneheim
og solgull i seine kveld,
med øyar og skjær og vikar og vær
og vatn og voll og vang,
der talatrosten si trille slær
i dalen sitt grøne fang.

Eg ser deg, mitt land, der mi moder bad,
og far for mi føde sleit.
Eg endå kan høyrad dei voggekvad,
som gjorde meg hugen heit.
Den steinute ur der lokkande lur
i kvelden ga atterljom.
Eg ser deg, mitt land, med din steingrå mur
og gjer deg mitt hjarterom.

Eg ser deg, mitt land, der du stig or hav
or natta i morgonglo
og velter steinen ifrå den grav
som kjøvde ditt hjarteblod.
Eg ser deg når varm du reiser deg harm
og slengjer alt fusk ifrå,
så endå ein gong i din moderbarm
ditt hjarte kan frigjort slå.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Virkelig et fint dikt som jeg ikke kjendte.

HA EN GOD DAG !





tirsdag, mai 13, 2008
 
GOD ONSDAGS MORGEN !

I dag et dikt av
Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (1807-1873)


Vårnatt

Vårnatten stille og sval
favner den slumrende Dal.
Elvene nynner de lange
dæmpede lyssende Sange.
Alfer sukker
til de smukke
Liljer: O tager oss til fange.

Fjeldtoppens sølvblege Skjær
viser, at Maanen er nær;
over de samlede Graner
Skyerne svæve som Svaner
Snart vil blide
Straaler glide
over al den Herlighed, du aner.

Luk dog ei Øiet inat,
vaag med Erindringens Skat!
Her, mens du sidder alene,
aabner sig Mindernes Scene,
her vil fromme
Skygger komme
vinkende blandt maanelyse Grene.

Hør, hvor de hviske dig ømt
Alt hvad din Længsel har drømt,
see, hvor de bringe tilbage
Gjenskin av fagrere Dage!
Lad det tindre;
det vil lindre
Smerten i dit Savn og din Klage.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN GOD DAG.





mandag, mai 12, 2008
 
GOOOOOOD TIRSDAGS MORGEN !

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke skal fortelle alle dere
som leser Dagensdikt.com at en kaffedoktor gjør
godt i en gammel skrott som skal sende dere
Dagens Dikt for Tirsdag den 13. Mai.
Siden situasjonen er slik at kaffe doktoren gjør det
som en kaffe doktor alltid skal gjøre - få deg i god helse og
godt humør - så sender jeg et dikt av en av mine
favoritt diktere - med en ekstra hilsen til Ole.J.
og min Trondheims e-post venninde, som begge vil sette
pris på en førsteklasses kaffedoktor med meg !

Her er prestedikteren Peter Dass's dikt (1647-1708)

Den nordlandske torsk

Ode til den nordlandske torsk,
som fiskerne kalde mon skreien paa norsk,
han nævnes maa nordmandens krone.

Han kroner vor' hjelder, han kroner vor skjaa,
o! sæl est du bonde, som torsken kan faa;
han føder baad' dig og din kone.

Barmhjertige fader oplade din hand,
velsigne os fattige folk her i land
med dine velsignelser søde!
Skuld' torsken os feile, hvad havde vi da?
Hvad skulde vi føre til Bergen herfra?
Da seiled vist jægterne tomme.

Du torsk maa vel kaldes vor næring og brug,
du skaffer fra Bergen saa mangen tønd' rug,
den stakkels nordfarer til føde.
Og skulde du, Herre, forkorte din hand
og stænge skreitorsken og fisken fra land,
da lagdes vi hastelig øde.

Vi har ei at lide paa most eller vin,
her finnes ei heller sølvbjærgene fin'
os mangler guldgruven den røde.
Vort land er ei heller et Canaan sød,
hvor marken med melk og med honning omflød,
her findes ei druer at plukke.

Nei fisken i vandet, det er vores brød,
og mister vi hannem, da lider vi nød
og jammerlig nødes at sukke.
Hvad haver vi andet, her bygger og bor,
end søge vor føde med angel og snor,
og pløie de bølger hin' gromme.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
'
Slik var det nok i "gamle dager" og ikke så langt
lenge siden opp i moderne tider.
Ungdommen skjønner ikke hvor fattig Mor Norge var
for ikke mer enn 100 år sden, med nød overalt i mange
samfund rund i fjordene, i skogene østpå og nordpå.
Nei nå, som bror' min sier hvor "alle skal tjene minst 350.000
kroner i året og ha alt annet "attpå", så kan det være på
sin plass å minne om at hvis vi ikke hadde hatt oljen og gassen
så hadde det vært en annen dans.

Men - så er nå det !

I HVERT FALL - HA EN GOD DAG !








søndag, mai 11, 2008
 
GOD MANDAGS MORGEN!

I dag blomstrer syrinene der jeg er !
14 dager tidligere enn vanlig. Global oppvarming.

Her er et dikt hvis begynnelse jeg alltid har husket uten
at jeg kjendte resten.

FORAN SYDENS KLOSTER:

Hvem banker så silde på klostrets port?«
»Fattig-mø ifra fremmed land!«
»Hvad lider så du, og hvad har du gjort?«
»Alt, et hjerte det lide kan.
Men Intet har jeg gjort,
jeg trætner, jeg trænger,
jeg kan ikke stort,
og dog må jeg længer.
Luk op, luk op, jeg har ikke sted,
jeg har ikke fred.«

»Hvad hedder det land, som du har forladt?«
»Norden-landene, langt herfra!«
»Hvad voldte, du standsed just her i nat?«
»Kvinne-røsters "Haleluja"!
Det sken, det sang af fred,
på sinnet det sænktes,
og alt, hvad jeg led,
sig løfted og længtes.
Luk op, luk op, for ejer I fred,
så giv mig med!«

»Først nævn mig din smærte; hvad hedder den?«
»Aldrig mere jeg kan få ro.«
»Så tabte du Nogen, din far, din ven?«
»Ja, jeg tabte dem begge to!
Og alt, jeg havde kjært,
selv tanken i hjærte,
ja hver jeg havde nært,
fra længes jeg lærte.
Luk op, luk op, jeg synker; jeg ser,
jeg kan ikke mer!«

»Din far, hvordan var det, du tabte ham?«
»Dræbt han blev, og jeg så derpå!«
»Din ven, hvordan var det, du tabte ham?«
»Han drap far, og jeg så derpå.
Han tog mig, men jeg græd
og bad hele Tiden,
så slap han mig ned,
så flygted jed siden.
Luk op, luk op, jeg elsker, det er Gru,
jeg elsker ham endnu.«
: : : : : : : : : : : : : : : : : :

Et rart og merkelig dikt.
Vet noen hvem som skrev det og i hvilken sammenheng?
Svar til gaapaa@yahoo.com

HA EN GOD DAG !





torsdag, mai 08, 2008
 
GOD FREDAGS MORGEN !

iGJEN, Emily Dickinson i gjenndiktning av Inger Hagerup.:

Om våren er litrt galskap godt,

ja selv for kongen i hans slott.

Gud hjelpe likevel

den narr som går omkring og tror

det grønne underverk på jord

er diktet for ham selv.

I Allsangboka Nr. 2 som kom ut i Oslo i 1950 og kostet 10 kr !!!
fandt jeg et dikt til våren, oversatt fra et annet språk av M.S. hvem nå det er, og til melodi av Anton Rubinstein.

Forår, velkommen, deg hilser vår sang,
alle av hjertet har deg så kjær!
Røster som tidde den vinteren lang
gjenlyder fjernt og nær.

Solen nå kysser hver knoppp varm og øm.
Kjenn for en duft med vårvinden går.
symre og snøklokker, vekket av drøm,
hilser den nye vår.

Herlig, balsamisk er marken som grønnes,
som ved et under all jorden forskjønnes.
Å, hvor mitt bryst ånder frigjort påny
ved all denne skjønnhet vår verden kan by.

Forår velkommen, vi synger med fryd,
vinteren fluktet bort, langt av sted.
Lundene drømmer og venter sin pryd,
haven sitt blomsterbed.

Jorden ffa snekuldens isnende svøp
s
nart har befridd seg, som solen bød.
Bekkene klukker, og ler i sitt løp,
iler mot havets skjød.

Budbringer om at en rosentid kommer,
vår, du er elsket som skjønneste sommer.
Å hvor mitt bryst ånder frigjort påny
ved all den skjønnhet vår verden kan by!

Syng da, I lerker, i vilden sky!
Knopp, spring da ut, som blomst deg foryng!
Våren forkynner om sommeren ny!
Syng da, I fugler, syng!

: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Og med det, ha en god fredag og en riktig koselig weekend!





onsdag, mai 07, 2008
 
GOD TORSDAGS MORGEN.

"Gode gamle" Inger Hagerup !
Jeg koser meg allltid med diktene hennes og i dag
fandt jeg faktisk et nytt ett som passer til disse
vårdagene. Hun skrev det i 1932!

DET VAR NOE SOM HENDTE ENGANG.

Det var noe som hendte engang
- jeg vet ikke når -
en deilig og bristende sang
om en spindelvevsvår.

Det var noe - jeg vet ikke hvad -
som fyllte mitt sinn
med bittesmå blomster og blad
og en duftende vind.

Det var noe som verket så rart
i hjertet et sted
når kvelden kom lydløst og vart
med skygger og fred.

Hvad var det jeg drømte om da?
Susende trær,
roser i glødende rad,
stjernenes hær.

Og over det hele var DET
en drøm om en drøm,
som kirskebærblomstenes sne
luftig og øm.

- Det var noe som hendte en gang
som aldri var hendt.
Hvem fanger den skinnende sang
som livet har tendt?
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Som desert sender jeg et dikt av Emily Dickinson,
gjendiktet av Inger Hagerup.

En liten fugl på tur
så ikke at jeg så
han bet en metemark i to
og slukte knekten rå.

Så drakk han en slurk dugg
som fristet fra et strå
og vek så pent til side for
en bille etterpå!

Håper dette setter deg i godt humør.
HA EN GOD DAG !





tirsdag, mai 06, 2008
 
GOD ONSDAGS MORGEN !

Til pinse, når skoven bli'r rigtig grøn,
så skal vi derud hver en gårdmandssøn,
og så er det skikken nu her til lands
at svinge de piger i lystig dans.

Dér så jeg en pige nu sidste vår,
ak, gid at hun kommer igen i år:
for alle og enhver var hun ej til fals,
jeg fik hende dog til en wienervals.

I ansigtet var hun så rund og trind,
så blød og dejlig var hendes kind,
og aldrig en pænere krop jeg så,
og ternet kjole hun havde på.

Hver morgen, når jeg til mit arbejd går,
jeg ser, hvorledes at skoven står,
hver sildige aften, når jeg kommer hjem,
så tager jeg straks almanakken frem.

Den pinse den kommer så sent i år,
den vistnok galt i almanakken står,
og længe det varer med storm og slud,
mon skoven aldrig vil springe ud.

Men kommer så engang den gode tid,
så skal jeg pynte mig ret med flid,
og træffer jeg så på min raske tøs,
ja så skal dansen gå rigtig løs!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

"Håpet er lysegrønt, stedse og alltid skjønt"
husker jeg vi leste en gang i tiden.
Det kan passe bra her.

HA EN GOD DAG !





mandag, mai 05, 2008
 
GOD TIRSDAGS MORGEN !

Det våres - det våres - HURRA !!!

I dag et kjærlighetsdikt av en ung forfatter
hvis navn jeg ikke kkjenner.
Kan passe bra nå på vårsiden da ung kjærlighet
blomstrer med resten av naturen.

UNG KJÆRLIGHET.

Jeg visste ikke at alvene
spant hjerter av gull
Før du viste meg ditt
og hvordan det lyste opp
øynene dine.

Eller at englene
hadde gitt deg vinger
Som løftet deg høyere enn alle andre
Men av og til hadde vanskelig
for å fly.

At natten pakket deg inn
og viste deg
Stjernefulle evigheter
badet
i månelysets silkestråler.

Eller hvordan du gråt
perlemorstårer
i solnedgangen
Så skyene skulle få magiske farger
som kunne speile seg i havet.

At rosens kronblader
malte rødme
i kinnene dine
og leget de sår
som tornene laget.

Hvordan havfruene
lærte deg
om håpefulle blåtoner
og boblende vann
med latterfulle bølger.

Eller at sommerfuglene
drysset blomsterstøv over deg
og at fortryllende vind
lagde krusninger
i håret ditt.

Jeg visste ikke hvor vakkert
livet kunne være
før du fortalte eventyr om det
med glitrende entusiasme
og drømmende blikk.

Jeg visste ikke hvor ensom jeg var
før du dukket opp
før du gjorde tegn til å forsvinne
men jeg vet at om du blir borte for meg
forsvinner jeg for hele verden.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN RIKTIG GOD XAG !





søndag, mai 04, 2008
 
GOD MANDAGS MORGEN.

Jeg fikk lyst til å sende dette fine diktet av
Bjørnstjerne Bjørnson:

Søvnen

Da barnet sov ind med hånd under kind,
kom englene til med latter og spil.
Da barnet det våkned, stod moderen over:
Du smiler så vakkert, du små, når du sover!

Dets mor gik til Gud, og barnet kom ud,
det sovnede ind med tårer på kind,
men hørte straks latter og moderord ømme,
thi englene fulgte med barnlige drømme!

Snart blev det så stort, at tåren frøs bort.
Det sovnede ind med tanker i sind.
Men englene veg ej, de svævede over,
tog tanken og hvisked: hav fred, mens du sover.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Diktet bringer mange gode assosiasjoner og minner!

HA EN GOD DAG !





torsdag, mai 01, 2008
 
GOD FREDAGS MORGEN !

Mai er her og derfor sender jeg
D. Jæger's

Kom mai, du søte milde
gjør skogen atter grønn,
Og la ved bekk og kilde’
fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg sa!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå.

Om vintr’ren kan man have
vel mangt et tidsfordriv;
Man kan i sneen trave
å ja, et lystig liv!
Men når seg lerker svinge
mot sky med liflig slag,
På engen om å springe –
det er en annen sak!

Kom derfor mai, du milde,
gjør skogen atter grønn,
Og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai hvor gjerne
gad jeg i marken gå!
: : : : : : : : : : : : : : : : : :

Og med det ser vi frem til en god og passende
varm Mai med blomster og alt lysegrønt.
Ha en god weekend!




Home | Archives

Powered By Blogger TM
  right lapel