Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.mandag, januar 07, 2008
GOD - SEN - MANDAG.
Beklager at jeg ikke fikk sendt Dagfens dikt for
i dag morges. Det er ikke alltid at det passer.
Så sånn er nå det. - -
Jeg fandt et ukjendt, morsomt dikt i helgen.
Det er skrevet av Hanna Winsnes
og bringer tankene hen på vår og sommer
etter vintermånedene.
SÅ LANG ER NÅ VINTREN - - -
Så lang er nå vi vintren for den som skal stelle,
ti den som uvettig med foret vil sløse
og da må det just om forsynlighet gjelde
den får vel om våren se jammer i fjøset.
Men kulde og snefokk meg slett ikke skremmer,
om istappen henger om skjørtet som bremmer.
Så lunt er det alltid i fjøset om kvelden,
og den som er trøtt, sover godt under felden.
Å sørg inte, kua mi, for vinterens dage!
Vårherre han sender nok våren tilbake.
Og der skal bli sprang når vi kalven skal løse,
når alle småkvigene slepper av fjøset.
Og skal jeg til seters, så drager jeg gjerne,
der skal jeg vel stelle og yste og kjerne.
Så reiser jeg hjem med de breddfulle butter,
på gården jeg hilses av jenter og gutter.
Og kyrene rauter og kjennes ved hjemmet,
og jeg blir traktert som jeg nettopp var fremmed.
Ja. lykkelig den som en buskap kan eie!
men har jeg inte gård, vil jeg være budeie!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
Jeg husker godt budeia på slektsgården vår.
Liten og hjulbeint og kraftig som en kar med
skaut og røde eplekinn. Alltid bli.
Jeg var ofte i fjøset når hun og ei jente skulle
melke de 30-40 kyrene., og katten fikk en liten
melkesprut i munnen rett fra spena.
Hver ku hadde navnet sitt skrevet på en liten
tavle over båsen sin og de visste godt hvor
deres bås var og nåde den kua som gikk inn i
gal bås. Gode barndomsminner. Så synd at
ungdommen i dag ikke får oppleve slikt som
jo var noe helt spesielt for en liten bygutt.
Med det - HA EN GOD DAG.
