Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.fredag, august 31, 2007
GOD WEEKEND OG MANDAGS MORGEN !
Hei igjen,
Jeg har vært HELT ute de siste dagene. Årsaken er at en
forbannet virus - Trojansk hest kalles den, - klarte å komme
inn i datamaskinen min. Det tok tre dager å få tak i en
anti-virus spesialist som kom og brukte to timer på å
rense PCn min for svineriet. Nå har jeg det beste anti-
virus programmet som er på markedet. Det oppdateres
og sjekker PCn kontinuerlig. Så forhåpentligvis klarer
jeg å unngå noe lignende i fremtiden.
For å feire "frigjøringen" av PCn sender jeg
Bjørnstjerne Bjørnson's:
FEDRELANDSSANG
fra 1859.
Der ligger et land mot den evige sne,
i revnene kun er der vårliv å se.
Men havet går til med historie-dønn,
og elsket er land som mor av sønn.
Hun tok oss i fanget den gang vi var små,
og ga oss sin saga med billeder på.
Vi leste så øyet ble stort og våttt;
da smilte den gamle og nikket blott.
Vi sprang ned til fjorden, vi stirrede mod
den askegrå bauta, hvor gammel den stod,
hun stod der enn eldre, sa ingenting;
men stensatte hauger lå rundt i ring.
Hun tok oss ved hånden, og følge hun gav
bort derfra til kirken så stille og lav,
hvor fedrene ydmykt har bøyet kne,
og mild'lig hun sagde: "Gjør I som de!"
Hun strødde sin sne over fjellbratte li,
bød så sine gutter å stå den på ski.
Hun knuste med stormbånd det nordhavs speil,
bød så sine gutter å heise seil.
Hun satte de vakreste jenter i rad
at følge vår idrett med smil og med kvad,
og selv satt hun høyt i sin sagastol
med måneskinnskåpen oppunder pol.
Da lød det et "fremad!" et "fremad" ennu,
på fedrenemål og med fedrenehu!
for frihet, for norskhet, for Norge hurra!
og fjellene selv roper langt hurra.
Da løsner begeistringens rullende fonn,
da døptes vi av hennes mektige ånd,
da stod over fjellet et syn i glød,
som siden oss maner inntil vår død.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
HA EN GOD UKE !
