left lapel  
bow tie


Dagens Dikt

Et daglig dikt til glede.


lørdag, juni 16, 2007
 
Hei - er på ferie til 9. Juli.

St. Hansaften på Skibladner på Mjøsa -
Sognefjorden - Gotland - Firenze.
Vil sende noe når jeg klarer å få tak i en datamaskin.

I mellomtiden, ha en god sommer.





torsdag, juni 14, 2007
 
GOD FREDAGS MORGEN !

Jeg er så heldig å ha en trofast leser
i Trondheim som sender meg dikt fra
tid til annen. Så også med dagens dikt.
Jeg takker henne og ønsker henne
God Sommerferie!!!

HØGSESONG (til kvinna)
av Jacob Sande.

Din munn er ei doggfrisk rose,
der skumkvite perlor skin,
men kalken er fylt til randi
av blodraud, svalande vin.

Augo tvo stille stjernor
som strålar i myrkje votn.
Djupner av tagale gåtor,
blå utan grunn og botn.

Di røyst er som kviskrande blomar
ein doggsval, blånande kveld,
då vinden stryk linn over Saron,
og rosone glør som eld.

Mjukt kring ditt bleike andlit
bårande lokkar fell,
myrkje som stjernenatti
på Karmels heilage fjell.

Møt meg når rosor drøymer
i blådis og månenatt.
Gjev meg din vin å drikka
til dagen i aust kjem att!
: : : : : : : : : : : : : : :

HA EN GOD WEEK END.






onsdag, juni 13, 2007
 
GOD DAG - GOD DAG - PÅ TORSDAGS MORGEN !

Åse-Marie Nesse fra hennes enestående
diktsamling: "Av hav er du komen."

BENEDICTUS.

Av jord eg er som du
min kardinal
det stjernelys du skimtar
på min panne
er resten av ein draum eg
drøymde i ein annan skog
- vi er det stoff som
draumer vevest av -
eg den skogen nå
og eg er eit tre
som du
og over oss er natta mørk.

Men månen går opp
i vårt dømde liv
vår kjærleik er eit sakrament.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HQ EN GOD DAG !





tirsdag, juni 12, 2007
 
GOD ONSDAGS MORGEN.

I dag har jeg funnet frem til et virkeloig
nydelig dikt av Danske F. J. Hansen.
Det setter meg i godt humør.
Håper det har samme virkning på deg.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Det spredes mer og mer det dunkle grå,
mildt aftensolen ser på grønne strande,
havflaten samler opp det smukke blå,
som svømmet himlen på de stille vanne.

Det er så rolig over land og hav;
men gresset gror i lønn, og blomster vorde;
han som gav blomsten vekst, ei røst den gav
for å fortelle verden hva han gjorde.

Hvor deilig skinner vesten over muld!
det er som himlen hist i aftenstille
oppsamlet i sitt skjød alt jordens gull,
at ei det skulle brødres hjerter skille.

Fred mellom mennesker, Guds fred på jord,
hans dugg på hver uskyldig blomst her nede!
Du gylne sol, som daler mild og stor,
o, dal ei over noen broders vrede.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN DEILIG DAG !





mandag, juni 11, 2007
 
ååååå

GOD TIRSDAGS MORGEN.

Vi var borte i hele går på en "picnic" med en masse venner.
Deilig sommervarme med spill og lek på grønne plener.
God mat, hvit vin m.m. og interessante mennesker.
Hva mer kan man ønske seg?

Så det ble ikke tid til Dagens dikt på mandags morgen
Og det beklager jeg. men dere får unnskylde meg.

Blandt alle mine diktbøker finner jeg fra tid til annen
en perle fra tidligere tider. Så også i dag.
Et dikt av Welhaven (1807-1873) om

NØKKEN.

Jeg lagde mitt øre til kildens bredd
og lyttet til nøkkens sange,
og egnen hvilte i stille fred,
og dagen led,
og dagens led,
og skyggene bleve lange.

Man sier at nøkken er fri og glad
og danser på kiselstenen;
men fuglen hører bak birkens blad
hans vemodskvad,
hans vemodskvad,
og vugger seg tuas på grenen.

Når skumringen hviler på fjell og vang
og lukker allverdens munne,
da nynner han først sin beste sang:
hans natt er lang,
hans natt er lang,
han kan ei hvile og blunde.

Jeg hørte ham hulke, mens aftnens skjær
svant hen bak de dunkle skove.
Da trillede duggen fra alle trær
der stode nær,
der stode nær,
og skygget den klare vove.

Hans harpe spillet med dempet streng
den ømmeste serenade:
"God natt, min rose! Akk til min seng
fra skog og eng
fra skog og eng
går drømmenes alver glade.

Du ånder og gløder så skjær og varm,
og vet ei hva jeg må friste;
jeg døver min sorrig i sus og larm,
men akk, min barm,
ja akk, min barm
vil aldri ditt billed miste !
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Ja det var en trist vise, men nå vet du også
hvordan Nøkken har det - stakkars.

HA EN GOD DAG !





torsdag, juni 07, 2007
 
GOD FREDAGS MORGEN !

Jeg forsetter med Bj;rnstjerne Bj;rnson og
en laaaang sang men hvor jeg i hvert fall
kan melodien og sang det første og siste værset
da jeg var smågutt.

Her er hans:

NORSK NATUR
PÅ RINGERIKE UNDER STUDENTERMØTET 1869.
(Jeg har ikke tatt med allee versene. Det blir langt nok
som det er.)

Så synger vi på vår tur
i Norges herlige natur.
la tonen seg stille slynge,
som farve fremover gynge
på fjord, mot strand og skog og fjell
på blåne i naturens vell.

Det første vi stevner til,
er hundre havner i april.
Der møter vi myke tanker,
når flåten skal lette anker,
og seksti tusen mann ombord
bær Norge i sin bønn rundt jord.

Se kyster av bare skjær,
med måker, hval og fiskevær
og fartøy inn under øen,
med båter utover sjøen,
og garn i fjord og not i sund,
og hvit av rogn den hele bund.

Se Lofotens ville kav,
hvor klipper stander midt i hav,
og skoddden rundt toppen driver,
men havet ved foten hiver,
og alt er mørke, sagn og angst,
men midt i kavet båt på fangst.

Her ser du en ishavs-far’
i sne og halvlyst han seg drar.
Fra tønnen det snart befaler,
og båtlag mot isen haler,
og skudd i skudd, og sel i sel,
og marg og mot i kropp og sjel.

Så beder vi oss til kvelds,
hvor hele bygden er til fjells,
på setren med melkestellet,
på fjell-slått inn under hellet,
og hvor en lengsels-lokk på lur
får svar ifra en stor natur.

Men hastig vi må avsted,
skal allesteds vi være med, -
i berget, hvor malmen tages,
på fjellet, hvor renen jages,
og dit hvor elven skumhvit går
og fløter’n på sin planke står.

Og stanser vi atter her,
dde brede bygder får vi kjær,
hvis bønder så stille bære
den troskap som er vår ære,
og som til fedre stor-menn har,
hvis glans vår morgenrøde var.

Så synger vi på vår tur
i Norges hærlige natur.
vårt arbeid for øyet skinner,
vår fortid fra haugen minner,
og fremtid skal av landet gå,
så visst som Gud det stoler på.

: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Jeg måtte smile litt da jeg leste 5 verset om å skyte sel.
Montro hva Greenpeace terroristene og andre
naturverns radikale sier til det ???

HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND !










 
GOD TORSDAGS MORGEN !

I dag et dikt av Bjørnmstjerne Bjørnson
Jeg vet ikke hvor mange av dere som har
besøkt Bjørnstjerne Bjørnson's gård Aulestad
i Gausdal - ikke langt fra Lillehammer.

Det er en tur verdt ! Her er et dikt om
hjemlengsel allerede fra første skritt på en ny reise.

JEG REISTE FORBI.

--- Jeg reiste forbi en sommerdag,
morgensolen på gården stod,
og som rutene brant i blod,
luet min sjel imod, imod.
I forårsstunden
jeg der var bunden
av fine hender og røde leber,
av smil, til hvilke nu tårer kleber.

Inntil gården ei stiger mer,
dit tilbake jeg ser og ser;
alt det gamle blir nytt og skjært,
alt det glemte blir varmt og kjært.
Andre minner
til dette rinner,
og alle forårets elskovsdrømme
frem og tilbake i sjelen strømme.

Frydfullt dengang og frydfullt nu,
smerte dengang og smerte nu.
Sol på marken i duggen våt,
sjel i minner av smil og gråt.
Når i fylle
de overskylle,
og når i strøm de tilbake strede,
står sjelen fruktbar i knopp og kvede.
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

HA EN GOD DAG ALLE SAMMEN !





tirsdag, juni 05, 2007
 
GOD ONSDAGS MORGEN !


Det lakker og lir mot ferien. En tur på de gamle
veiene i Borgund/Lærdal - Vindhella og Galdane -
står for tur. De går gjennom noe av den vakreste
natur vi har i landet.
For mange reisene er det triste at når de kjører
gjennom dalen så går det nå mye gjennom hull
i fjellene og alt det vakre kjører man forbi.
Helt "Toillat" syn's nå jeg.

Jeg gleder meg til turen og fikk derfor
lyst til å sende dette diktet av Tor Jonsson:

HEIMKJENNING.

Det er dei same fjell som før,
det er den same sol som blør
på tind og nut.
Og dei eg vende odd imot
er runne av den same rot,
med same sut.

Her dryp det dogg i Trongdalsnatt
og logar over løynde skatt
i Skuggeli.
Ein dom er over livet sagd:
Du skaper brød, du skaper bragd
i dagsens strid.

Den same nakne kvasse egg
med ørnereir i bergevegg
høgg skyer sund.
Og same skyming sveiper inn
ei sumarnatt når dalen min
sig stilt i blund.

Det bevrar sol i blanke sva,
det susar vind i tusen blad
med stråleblenk.
Og sola gyller tind og glar, --
ho seglar fram att i eit skard
med siste skjenk.

Sjå elvestilla fær sin eld
av soleglad imellom fjell.
Den gråe grend
ligg glødd som tind i morgongry
av strålestriling gjennom sky.
Og hjarta brenn - -

: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Jeg gleder meg til turen!

Til alle dere som vel også snart skal til fjells.
Gled dere og
HA EN GOD DAG.





mandag, juni 04, 2007
 
GOD TIRSDAGS MORGEN.

Jeg hadde engang en slektning som var gardbruker
pa en storgard pa Ringsaker.
Han sto i "skaar'n" dagen lang og sagde og hogg ved.
Da han dode langt opp i 80 arene var det ved nok i
"vea-laven" for de neste 20 arene.

Forklaringen kommer kanskje her i et dikt sendt inn
fra min trofaste leser i Trondheim.
(Haper du forstar Tronderdialekten.)

OM SEX OG VED.

Hainn Ola e ein gammel kaill,
men hainn e sprek og kåt.
Mens kjerringa, hu Olea
e itj ti såmmå båt.
Hu vart no lei tå "ælskovsleik",
ja hu va gått heilt tom,
så'n Ola fekk ei ænkeltseng
med eget soverom.

Så va det sånn at hainn ein dag
betrudd sæ åt'n Per.
Og Per hainn sa: Ta det med ro,
for det e sånn som skjer!
Men æ ska gi dæ eit godt råd,
og rådet mitt det e
at du må lægg om livet dett,
no må du byinn med ved!

Hainn Ola førd opp rådet,
og hainn saga og høgd ved.
Men sexløst'n deinn komm itj bort,
men kjerringa fekk fred.
Og vedhaugan dem vaks og vaks,
det vart fleirfoldig favn,
men krokut bjørk- og ørderved,
dem koinn itj dræp eit savn.

Når'n Ola fær forbi ein plass
der det e myttji ved,
ja, da dræg hainn på kaildflir'n , for
hainn skjønne koss det e.
Hainn ane at her bor det ein
som og hi fått si dom:
Eit liv med bråttved,
ænkeltseng og eget soverom!
> > > > > > > > > > > > > > > > >

HA EN GOD DAG !





søndag, juni 03, 2007
 
GOD MANDAGS MORGEN !

I dag, til en forandring, et dikt på engelsk.
Det ble skrevet at Thomas Flatman som levde fra 1637 til 1688.

ON MARRIAGE.

How happy a thing were a wedding,
And a bedding,
If a man might purchase a wife
For a twelvemonth and a day - - -
But to live with her all a man's life,
For ever and for aye,
Good faith, Mr. Parson, I thank you for that!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Øyensynlig likte han ikke kona si, ser det ut til !!!
Liker du din make ?

HA EN GOD DAG.




Home | Archives

Powered By Blogger TM
  right lapel