Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.tirsdag, oktober 31, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt av Erik Bye.
VESLEJENTE.
Vesle jente, du som lytter og kan høre.
Vesle jente, med to øyne som kan se.
Vil du være en konkylie mot mitt øre?
En monokkel jeg kan skimte veien med?
La oss gå med bare ben langs dine stier,
og mens morgenduggen kjæler våre tær,
vil du lære meg hva jord og himmel sier
til den som uten skam kan bøye sine knær.
Du som ser i meg et grånende orakel,
om du visste hvor jeg skjemmes i mitt skjegg,
når du yr av fryd har fattet et mirakel
i en stankelben som kravler på din legg.
Du som spør meg om den gode Gud kan tisse
og om Jesusbarnet kjører rundt i bil.
Vil du lære meg med glade skritt å risse
en strek av munterhet i tidens grå profil.
Når du gråter litt, og verger deg bak puten
mot en natteangst som bare du kan se,
ja, hva hjelper det at det er regn mot ruten,
og den snille skyggen av det gamle tre?
La meg trøste deg og si at det er ingen
stygge menner ute. Sov nå inn som før!
(Men jeg selv kan huse busemenn i bringen.
Å vesle jente, kan du jage dem på dør?)
Vesle jente, vil du ennå ride ranke?
Vil du ennå søke trøst imot mitt kinn?
For jeg trenger en revelje for min tanke
og en streng som kan få tone i mitt sinn.
Noen sier vi må telle våre dager.
Noen strir med å få dagen til å gå.
Mine beste døgn fant jeg i dine hager
Og jeg skal skatte dem som jordbær på et strå.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 30, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Et dikt sendt inn fra en trofast
leser av Dagensdikt, i Trondheim.
ØNSKESTUNDEN. Arne Paasche Aasen
De satt i parken og prata og lo.
Da hvisket hun ømt: Du kan ønske deg no',
Der borte var det en stjerne som falt.
Ønsk så det monner, for nå får du alt!
Han lyttet betatt til sin elskedes ord
om stjernen som falt i en bue mot jord.
Hun satt på hans fang, hun lo mot hans munn:
Skynd deg, nå har du din ønskestund!
Hva skulle han ønske seg, gods eller gull?
Han satt der med favnen av rikdom full.
Han svarte: Jeg sitter her, kjære, og ser,
jeg vet ikke hva jeg kan ønske meg mer!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 29, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag et dikt av
Richardo Antonio Reyes
BESTEFAR.
Miste en kjær
for aldri å se han igjen.
Minner om gode stunder
lukker øyne og erindrer
Mye måtte du igjennom
mange bølger av motgang du møtte.
Kroppen ga til slutt opp
det ble en kamp for mye.
Ett langt liv du hadde
mange kjære som holdt av deg.
En ting skal du vite
dine kjære vil ikke glemme deg.
Gjennom dine etterkommere du
lever videre.
Alle gode minner om det
i hjertet bevares.
* * * * * * * * * * * * * * *
Et enkelt dikt, men kanskje mange av
oss føler det slikt for vår egen bestefar
enten han er i live eller ikke.
Kanskje også noe i dette diktet for de
som selv er besteforeldre?
Ta var på deg selv og ha
EN GOD UKE !
torsdag, oktober 26, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Fra tid til annen leser jeg "dagens poeter".
Mye brask med dikt som rimer på meg og deg og
hjerte og smerte. Forferdelige saker.
Men en gang i blandt finner jeg noe bra.
Her sender jeg et par dikt av en poet
jeg liker godt. Hva syn's dere?:
•
BERGTEKEN
Av Ingalis Apelthun Malmo
Fargerik og fager
opnar du din famn
- bergtek meg mest.
Eg ser
berre deg
- blir ikkje mett.
Syg til meg
alt - lik magneten
Vil ikkje ha litt
- vil ha alt!
Utan ord fer du vidare.
Vona lever i meg.
Vissa om at eg
får sjå deg att
neste haust!
* * * * * * * * * *
GLEDE.
Eg vakna ein morgon
og kjende meg glad.
Eg tralla og song
då eg tok meg eit bad.
- Eg levde,
- eg pusta,
- eg virvla omkring ...
- eg dansa av glede
for slett ingenting..
* * * * * * * * * * * * * * *
Veldig god beskrivelse av ung (?) livsglede!
Med det,
HA EN GOD FREDAG OG EN GOD WEEKEND og
gled deg over livet !
onsdag, oktober 25, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Hvor blir ukene av?
Snart er det jo JUL !!!
Idag, et av de diktene jeg alltid kommer
tilbake til og det var ett av de første
jeg sendte i Dagens dikt da jeg begynte
i 2003.
DEN GAMLE MESTER.
Jørgen Moe.
Der stander en Eg paa Prestens Jord,
Hans Øie til dagligt Mærke;
Den løfter sig op over Dal og Fjord
Og strekker Grenene stærke.
Den bærer paa flere hundrede Aar,
Men frodig den løves Vaar for Vaar,
Hver rindende Morgenlue
Kun meer ærværdig at skue.
Den isnende Vinter Gang efter Gang
Har skredet over dens Krone,
Med sparsomt Dagslys, med Nat saa lang.
Uden en Sangfugls Tone,
Naar Krattet tyngedes ved dens Fod
Af Sneens Vægt, saa det krumbøyet stod,
Da rakte den op sine Arme
Som midt i Sommerens Varme.
Om Vaar, naar Livet vil vaagne op,
Og Stormstød rase fra Fjeldet:
Da bøier sig ydmyg Ungtræets Top,
Selv maalfør Gran vorder fældet-
Men da min gamle, min kjære Eg
Staar ret og rank i den vilde Leg
Med knudrede Arm mod Veiret,
Og hidtil saa har den seiret.
Det volder to Ting: først har den sin Rod
Slaaet dybt i Klippernes Revne-
See deraf fanger den Makt og Mod
At staa i det barske Stevne.
Og dernæst op imod Lysets Glands
Den løfter stadig Kvistenes Krans,
Og drikker fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften.
Gud unde hver Præst, som kommer her,
At staa saa rolig og mæktig.
Mig unde han, gamle Mester kjær!
At see paa dig ret andæktig.
Ja, lær mig trods Sneens tyngende Lag
At løfte mod Himlen Dag for Dag
I Bønnen udbredte Hænder,
Saa Vinterdvalen dog ender!
Men glider og lider det frem mot Vaar
Langs Krøderens tause Strande,
Og Foraarsbudet i Vindstød gaar
Og pisker de rørte Vande:
Saa lær mig at staa med sindigt Mod,
Som du i mangen en Vaarstorm stod,
Og splitte med Ordets Værge,
Hvad der vil fælde og hærge.
Bedagede Mester! o lær meg kun
At bore Rod i den Klippe,
Som giver den ene trofaste Grund,
Og aldrigen Ham at slippe;
Og dernæst, som du med din Krones Top,
Daglig at hige og stunde op,
Og drikke fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften!
* * * * * * * * * * * * * * * *
Den Gamle Mester står fremdeles på PresTegårdsjordet
i sørenden av Krødern.
Du ser den fint fra veien når du kjører nordover.
* * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN FIIIIN DAG !
tirsdag, oktober 24, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
En trofast leser av Dagensdikt.com
har sendt meg dette diktet:
DEN DAGEN Robert Pedersen
Onsdag fjerde oktober
nitten førtifire.
Far gikk på jobb klokken syv.
Jeg dro hjemmefra klokken åtte.
Mor og søster Turid var alene.
Flyene kom fem minutter
over ni.
Femten minutter senere
var alt stille.
Etthundrede og femti bombefly.
Allierte helter hadde spredt
etttusen firehundre og trettito
djevelske såkorn over Laksevåg.
Frukten ble død og kaos.
De kom i samme grav,
Snekkeren hadde laget kisten
bred, for mor var gravid
og Turid ble syv år
og fem måneder.
Vanskelig er det å leve død.
* * * * * * *
Dette bitre og veldig personlige
diktet kan man nok forstå.
Men husk, det var Tyskerne de
Allierte var ute etter.
Hvorfor?
Inger hagerup beskrev det så vel i
ett av de store diktene fra hennes hånd.
AUST-VÅG ØY, MARS 1941.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og og igjen.
La våre hjerte hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
* * * * * * * * * * * *
Krig er en forbannelse og
det går alltid ut over
sivilbefolkningen.
Trist.
HA EN GOD DAG.
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Ivar Aasen er for mange en relativt ukjendt
og undervurdert dikter. Noen av hans dikt
er blandt de fineste i vår dikterkunst,
jordnære og med dyp innsikt.
Her er ett av dem og de som kjenner meg
forstår godt hva dette diktet betyr for meg.
HEIMVEGEN.
I heimen der hyggjer seg barnet best,
til heimen vil ungdomen stunda,
og mannen, som sviver i aust og vest,
vil helder paa heimferdi skunda.
Um landet var bratt og steinut og svadt,
og mødor i vegen var mange,
paa heimvegen gjekk det daa helder radt,
og milerne vart ikkje lange.
Mauren kryp aldri so vidt i kring,
han leiter ei upp att tuva,
og mannen løyp ikkje so lang ein sving,
han lengtar ei heim til si gruva.
Um og han var glad i framande stad,
so vil ikkje hugen seg festa,
og heimen med haugar og stein og svad,
han verter daa kjærast aa gjesta.
Ja, heime der baka dei braudet best,
og vænaste klippa dei klædi,
der hava dei klangen i maalet mest,
og vænaste kveda dei kvædi.
Der ser du ein dag med ljosare lag,
og skog med eit mildare skygge;
og raamar so sorgi deg der med eit slag,
so finner du endaa eit hygge.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 22, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg kjenner ikke noe til Gustav Munch-Pettersen
men har et merkelig og vakkert dikt fra hans hånd.
BØN.
Magter, som styrer Himlen og Jorden
Solen og Stormen og Havet,
Magter, som styrer, usynligt for Blikket,
Menneskenes Færden og Liv,
Magter, som styrer, usynligt for Sjælen,
Trældom og Nød, skælvende Glæde,
Krige og Rædsler, Skænsel og Synd,
Magter, jeg tigger i Pine,
giv mig Lys for mit Virke,
Mager, lad mig ikke dø unyttig,
Mæktige, brænd Eders Mærke
dybt ind i mit vaklende Sind.-
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
torsdag, oktober 19, 2006
GOD FREDAGS MORGEN.
En trofast leser i Trondheim sendte
meg dette diktet sammen med et foto
av Skogshorn i Hemsedal, tatt fra
et vann ved veien inn mot fjellet.
Området er et av de vakreste vi har
i innlandet og en tur anbefales.
Vest for Skogshorn toppen er Falketind.
Jeg bygde den første varden der i 1967!
I REGNET. Arne Ruset
Stå her i regnet
så ingen kan se
at du gråter.
Det er noen som
akkurat nå
møter sin smerte alene
i gråt uten regn.
Velsignede regn
som skal skjule
og dele din sorg.
Og et nytt dikt av Inger Hagerup.
KALD MORGEN.
Nå vandrer året inn til sin oktober
i okergull og skinnende sinober.
Forbi oss rir en enslig morgenrytter.
Han kraser sprøtt de frosne sølepytter.
En svartkledd samling deputerte kråker
holder et verdig møte på en åker
som ligger vridd og naken etter plogen.
Det bjeffer iltre øksehugg fra skogen.
Langs åsen henger rognens rike klaser.
- - En skulle kanskje tatt dem hjem i vaser?
Vi går alene på en vei og tier.
Og det er høst i alt vi ikke sier.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Så ille er da ikke høsten? Litt råkald
kanskje, men i alle tilfelle er Oktober
bedre enn November, årets værste måned !
Tross alt - smil og ha en
GOD DAG OG EN GOD WEEKEND !
sÅ ILLE
onsdag, oktober 18, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
Igjen Inger Hagerup og et dikt fra
hennes første dikt serie som het
"Jeg gikk meg vill i skogene."
ÆTTENS SANG.
Min magre ætt, du brakte ingen løfter,
men fødtes alltid like stum igjen.
Din gjerning var å fylle landets kløfter
med slitte kvinner og med tause menn.
De grodde villig opp av svarte jorden,
en navnløs og en såre ydmyk flokk
som slet seg ut ved fjellet og ved fjorden
og stupte når de hadde strevet nok.
De bygde engang opp med friske krefter
en liten hytte ved en åkerlapp,
der sønnene kom seigt og sindig efter
og brøt opp mere stein der faren slapp.
Men steinen lå dem tungt og hardt på sinnet
og øynene fikk jordens matte glød,
og tok de seg en ung og frodig kvinne
så ble hun snart til grovt og daglig brød.
Og kvinnene de grånet uten klager
og fulgte mannen og Vårherres ord.
De lutet stumt mot jorden alle dager
og vandret viljeløst i ættens spor.
Min steingrå ætt, jeg kjenner dine vaner !
De flyter seigt og farlig i mitt blod.
Og innerst inne i mitt hjerte aner
jeg noe av den samme trette ro.
Men kanskje har en kvinnes skjulte tårer
eller en annens sammenbitte trang
mot l i v e t blitt den ild i mine årer
som jorden aldri kveler i sitt fang.
For alle slike magre, stumme ætter
slår høye flammer en og annen gang
hos den som blir sin egen stammes kjetter
og hater lyden av sitt hjertes sang.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Slike ætter hadde vi nok dengangen vi var
et land av småbønder, fiskere og skogsarbeidere.
Bra at den tiden er over - men mye henger nok
igjen som Inger Hagerup beskriver.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, oktober 17, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
Jeg kommer ofte tilbake til Inger Hagerup's
Samlede Dikt. Jeg syn's hun gir meg mye i
mange av diktene sine.
I dag sender jeg det første diktet i
diktsamlingen.
JEG ER DET DIKT.
Jeg er det dikt som ingen skrev
Jeg er det alltid brente brev.
Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.
Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,
en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.
Vekk meg ! Forløs meg ! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp !
Men intet svarer når jeg ber,
jeg er de ting som aldri skjer.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Deprimerende ja. Stakkars henne som
føte det sånn i sine unge dager.
Men skrive dikt kunne hun !
HA EN GOD DAG.
mandag, oktober 16, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
OKTOBERKVELD. Hans Børli
Det dirrer som en streng av mørk oktober
mot klangbunn av den avgrunns-djupe natt.
Og haustens prakt av gull og rød sinober
blir strødd så ødselt bort i svarte kratt.
Hør, vinden ånder gjennom visne kroner
som bruset i ei enkes sørgeslør.
Og bakom alt – i kuldens barske soner -
slår nordlysflammer over stjerneglør.
Det klager inne fra de øde moer
der lauvfall demper potemjuke steg,
når villdyr lister over månebroer
på villmarknattas endelause veg. –
Nå seiler jorda under kjøldgrønn himmel
på evighetens djupe, stille sjø.
Se, som en moreld lyser vintergatens vrimmel
av stjerner som spår vinter, frost og snø.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
lørdag, oktober 14, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Fra tid til annen sender jeg dikt som
jeg selv ikke synes noe saerlig om, men
som jeg tror kanskje kan interessere
andre. Saa jeg sender dem.
Her er ett av Rolf Jacobsen.
GRÅSONER
Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.
Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.
Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.
Først tindrer det til i Fujijamas sne,
så i Mount Everest, og sist
i det blå Aconcagua.
Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.
Daggryet og skumringen.
Gråsonene må du være nøye med.
Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.
Undringens stunder.
Timene da ting blir til.
Dagen kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOOOOD UKE !
torsdag, oktober 12, 2006
GOD FREDAGS MORGEN!
Jeg har merket meg at når det gjelder
nyskapning og vansker som myndighetene,
d.v.s. byråkratene, legger i veien for
folk som gjerne vil begynne noe nytt og
skape virksomhet og øket økonomisk
aktivitet, så ligger Norge på bunnen i
Europa sammen med Spania, Portugal og
Grekenland.
Så slik er det med sosialistnorge hvor
alle helst vil jobbe - litt - for Staten.
Men i lengden går det ikke. Oljen vil ta
slutt en gang den også.
Jeg søker alltid etter nye dikt og fant et
dikt i dag av
Edel Meland.
Kjærlighetskransen
Solen steker, en svak bris kjennes
som et kjærtegn mot kinnet.
Med favnen full av prestekrager,
jeg en krans vil binde.
Denne blomsten har kjærlighetens magi,
og legger du fantasien der i
og plukker blad for blad.
Han elsker meg, han elsker meg ikke.
Du er lykkelig i det øyeblikket
du ser det er et blad igjen.
Da vet du at han elsker deg, ikke bare som venn.
Du ligger i blomsterengen, hører summende bier.
Rundt omkring er det hemmelige stier
som forelskede par har gått og fortsatt går,
hun lykkelig i hans armer
og med blomsterkransen i sitt hår.
* * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEK END !
onsdag, oktober 11, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg har alltid likt bArne Garborg.
Her er et dikt fra hans serie om
Veslemøy. Det passer godt til
Oktober.
Veslemøy ved Rokken
D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyr mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i kring.
Som Silke-Nøste fine
han ligg i mjuke Skinn
med Svevn i kvar den Mine
og alle Kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke Augo sine
og murrar smaatt og mèl.
*
Skal vìta kvar du vankar
i blide Draumar no?
Kann hende dine Tankar
seg svæver lint til Ro
i gamall Minne-Krins,
som stilt i Hop seg sankar
fraa den tid du var Prins?
Venaste Prins i Verdi
du gjekk i Skogen grøn
med Gullhaar yvi Herdi
og ung og keik og kjøn
og tenkte paa den Møy
som gjekk og henta Bæri
so vide under Øy.
Daa kom den Trollheks blide
med Sving og Sveiv og Svins
fraa Trolleheimen vide
og saag den vene Prins.
Men skræmd han fraa ho skvatt.
Daa las ho Trollbøn stride
og gjorde han til Katt.
Sidan so vidt han Flakkar
igjennom Skog og Skar,
langt yvi Berg og Bakkar,
og kjem til okkons Gard.
Her kan i ro han døy.
Her vil han kvile, Stakkar,
og tenkje paa den Møy.
Aa hu! det ruskar ute
med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute
og liksom bankar paa.
Men under Omnen god
du Mons paa Sekkje-Pute
skal drøyme lognt i Ro.
* * * * * * * * * * * * * *
HA EN RIKTIG GOD DAG !
tirsdag, oktober 10, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
Når man er ute på en tur så er det ikke til å
unngå at man havner på steder hvor det
(fremdeles) ikke er datamaskiner og Internettet.
Så nå. (At det går an!) Man må jo had Internett
adgang skal man kunne fungere - etter min mening!
Beklager ingen dikt de siste dagene ! - - -
Diktet nedenfor er sendt inn av en trofast
leser i Trondheim. Takk til henne !
LITE VERS. Arne Skrove
Eg møtte ho midt i eit fotgjengerfelt.
Ho var bykledd og stelt,
og skjønn som ei dronning.
Ho såg meg. Smilte.
Ho var søtar' enn honning
då ho takka for sist.
Å herre min dag ho sku' bare ha visst
kor eg har tenkt på ho.
der gjer eg jo støtt kvar gong eg går frå ho,
for eg er ofte i tvil
om ho er bare mi
og om det heile vil bleikne og være forbi.
Så eg blei hoppande glad
då ho smilte og sa:
"Du kjem vel på laurdan?
Kom tidleg på kvelden."
Eg blei heitar' enn elden
og fekk ikkje sagt det eg helst ville seie,
for nå hadd' eg nok med å teie.
Og så sto eg der stum og perpleks:
" Ja, du hugsar vel farfar - -
det er da eg blir seks."
* * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
fredag, oktober 06, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Jeg vet neimen ikke hva som skjedde med
Torsdagens dikt. Det ble rett og slett
borte på Internettet. Merkelig og beklagelig.
I dag sender jeg et dikt av en svensk poet,
födt i Lund i Sverige in 1939.
Göran Sonnevi
Såg Dig.
Såg dig
när du provade
kläder inför resan
Den nakna
höftlinjen,
och innanför den
skålen,
rundningen
där kanske
som möjlighet
ett barn växer
och som jag
försvarat, blint, dåraktigt
också bara
som möjlighet
Kände impulsen
att röra vid
din bruna hud
Smeka ditt ansiktes
fullhet
Kände
könet växa, och
ömheten växa.
* * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOD HELG!
onsdag, oktober 04, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Idag et dikt av en ukjendt, ung forfatter som
heter Tom B.
Når all latter forstummer, og dør i sorg.
Og alle tårer samles til en flod.
Når alle kriger har fått sin forklaring,
i menneskelig visdom og i blod.
Tror du de gråter av fortvilelse.
Tro om det finnes et øye der fremtiden bor.
Tror du de vil forandre verdens lidelse.
Tror du, at de tror?
Når alle jordens mennesker har kjempet,
brukt den "rettferdiges" tomme frase.
Tro om det fortsatt finnes rester,
av skjønnhet og den menneskelige rase.
Tør du heve dine egne tanker,
til en videre visjon om likhet,
vår egen eksistens,
og "vår ferd til den evige frihet."
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 02, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag et dikt av vår merkeligste dikter,
Sigbjørn Obstfelder.
EVA
Blygråt er havet, blygrå himlen,
blygrå er dine øine, Eva.
Længe har du siddet taus,
knuget mine hænder.
- Dine øine -
blå, da solen lo og havet sang!
Du er som selve naturen, Eva.
Dine læber, som hviler i mine,
er så kolde.
Dine hænder, som hviler i mine,
er så kolde.
Dit bryst ånder så tungt,
- jordens ånde mod min sjæl!
Ja, du er som jorden.
Når soldis på soldis svømmer,
er der over dit øie soldis, -
når tåge favner tåge,
er dit øie mørkt og vådt.
Nei. Jeg skal ikke tale mere.
Tause vil vi sidde og lytte
til havets lange, sugende suk,
stirre mot tågernes angstfulde nat.
Eva! ...
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Den eneste moderne dikter som kan
sammenlignes med ham er Stein Mehren.
Og med det: HA EN GOD DAG !
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag sender jeg to dikt av ukjendt forfatter.
De gir vel et lite smil i hverdgen ?
DET ER SPÅ LITE.....
Det er så lite som skal til
for at en dag skal skinne.
Et solstreif i form av et smil,
så har du gleden inne.
Det er så lite som skal til
for at en dag skal lute.
Et syrlig ord som sår tvil,
og så er gleden ute.
DET VI FORSØMTE.
Det er ikke det du gjorde,
men det du ikke fikk gjort,
som ligger deg tungt på hjertet,
ved kveld når solen går bort.
Det lille besøk du glemte,
det brev som du ikke skrev.
De blomster du ikke sendte,
til bitre minner blev.
Husk livet er altfor hastig,
og altfor alvorlig ment.
Vi må ikke glemme hverandre,
snart kan det være for sent.
* * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
