Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.mandag, juli 31, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Bror min kom nettopp hjem igjen etter en
fin måned på landstedet sitt med barn og
barnebarnsbesøkende. Sommeren i Norge er
deilig og vi trenger den før mørketiden
setter inn. - - -
En trofast leser sendte inn dette diktet
i dag. En takk til henne. Jeg har aldrig truffet
henne men hun vet nok om meg til å vite at
jeg ikke akkurat er noen ungsau lenger.
Derfor sansynligvis uten hår, eller kanskje
litt??? Det kan stemme det. Men meg bekymrer
det ikke. Jeg liker meg selv uten hår.
MÅNEN OG HUN OG JEG. Arne Paasche Aasen
Mitt hår tar så smått til å gråne,
det henger så pistret og tynt
og søker å skjule en måne
som bare så vidt er begynt.
Hun stryker meg mildt over issen
og sukker i dag som i går:
" Ånei, hvor du alt er blitt gissen,
du eier jo snart ikke hår."
Da sier jeg krenket og såret,
så snart jeg har summet meg litt:
"Hold opp med det sludder om håret,
det hår jeg har mistet, er mitt.
Nei, meg skal du ikke få håne
med sukk og forblommede ord,
jeg er da vel mann for min måne,
om månen blir aldri så stor."
Så sitter vi begge og sturer
og tenker tilbake på alt,
på flørt og på måneskinnsturer
før hårene visnet og falt.
Da blir hennes øyne så blanke,
jeg vet hva det skriver seg fra.
Hun minnes min frodige manke
og husker hvor pen jeg var da.
Så hvisker hun listig og kjærlig,
så ømt som det bare går an:
"Jeg syns, når jeg skal være ærlig,
at måne er pent på en mann.
Så fint kan vel ingen få sagt det!
Ja, var jeg en smule forstemt
for månen og striden den vakte,
så vet jeg at nå er det glemt.
La dagene komme og svinne,
la hårene rusle sin vei!
Jeg eier et kostelig minne
om månen og henne og meg.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
søndag, juli 30, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg er i godt humør i dag og sender derfor
en vise av Jakob Sande.
HESTEHANDLARAR.
Ein sognemann og ein forherda halling
kom eingong opp i handel om ein hest.
Fyrst gjekk det dram i dram med song og tralling,
for båe tenkte: eg skal tole mest.
Men før dei vardest vart det skjell og skalling,
og tollekniven vart mot hælen kvest,
til brått dei sturta med ei kaldsleg ralling
før dei fekk bod på sakrament og prest.-
Omsider kom då lensmannen og presten---
men sjølve opphavet til synda, hesten,
kom ingen av dei høge herrar på.
Han sto der from i skuggen utfor stova
og veifta fly og fluger vekk med rova,
og leska seg med frisk og saftig hå.
Og med det:
HA EN GOD DAG !
(Les boken min: Kongeveien over Fillefjell, og du vil finne mer om konfliktene mellom Sogninger og Hallinger og Valdriser.)
fredag, juli 28, 2006
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
Arnulf Øverland skrev et dikt som
passer bra som kommentar til den
menneskelige domhet i Lebanon
og Israel.
Forholdet Lebanesere drept av Israel
holder seg på 10 Lebanesere drept
for hver Israeler. Hittil vel over
400 Lebanesere drept mot litt over
40 Israelere. Forfærdelige tilstander
men Israelerne har gått over streken
denne g angen.
FRA FELTLASARETTET.
Hver natt når drømmene brenner,
bærer jeg bøtter med blod.
Jeg bærer med røde hender
og går med røde sko....
Men i kloroformens tåker
går bleke menn til ro.
Det demrer fra korets ruter.
Så er det vakt igjen.
Frelserens panne luter,
intet et tungt som den.
Nu bæres hans blodige kluter
av alle de bleke menn.
Vi legger dem op på bordet
og løsner de klisne bind.
Og masken kveler ordet
hvormed de sovner inn.
Og smertens valmue dufter
dypt i de sluknede sinn.
Derute bølger de slette
marker i selsom fred,
som jorden ikke var dette,
men dette et annet sted.
Men folkene graver derute,
og haven har friske bed.
De andre venter og hviler,
strakt i sitt hvite skrud.
De hvite leber smiler
imot den strenge brud.
Og nogen mumler et kvinnenavn
og noen ber til sin gud.
De venter i feberens troper
på sakramentets vin
og ligger og raller og roper
på vann og på morfin.
Men en og annen bærer vi bort,
og så bytter vi sengens lin.
Og slik er menneskets ferd!
* * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
onsdag, juli 26, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag har jeg funnet frem til et riktig
morsomt og underfundig dikt, skrevet av
STINEMOR.
"EG E GLAE I DEG STINE!"
D måtte selfølgele komma
Eg hadde tenkt på d egentle
Men hadde skjøve tanken vekk
I håb åm at d iche sgo skje
For eg va gla i deg
Veldig mye
Du va gla i meg og
Og du viste d
Eg glømme d aldri!
"Eg e glae i deg Stine!
D sga du veda. Eg bryr meg om deg!"
Betydde di orå någe egentlikt?
Isåfall ka?
D e så lett å sei d
Men vanskeligere å sei
Ka du egentlig FØLE
Ka du EGENTLIG føle
D e lenge si nå
Men aligavel ska du vida
At eg savne deg!
* * * * * * * * * * * * * * *
HA EN FORNØYELIG OG GOD DAG !
tirsdag, juli 25, 2006
GOD ONSDAG !
I dag har jeg valgt et dikt av Olav Aukrust (1883-1929.
Han var en av våre fremste ordsmeder,
noen du kan glede deg over i diktet
SOTA.
Det er ei sæter som heter Sota,
og einsleg ligg ho i svarte audni.
Eg kom der veg-vill ein gong ved midnatt,
og myrke segner imot meg susa,-
sev for vind uti straum rakte,
kragg og trollskog kraup og krakte-
kryp og krek der til domedag.
**
Det var ei hildrande ungmøy-hulder
som sat budeigje paa denne stulen.
Ho heldt med tvo, og det vart til vaae,-
ho fekk daa nøgdi, til sist, av baae,
og dei fekk metta seg baae tvo.
Det hende noko der, langt attende.
Det smallt eit skot der ein gong ved midnatt.
I ormut otte laag ein og glødde,
Han laag og lura, han laag og lødde-
hin stupte daa skotet small.
Han kom til Sota ved midnatts-leite
og kravde løni for velgjort arbeid.
Han stengde døri, ho sløkte ljoset
-det rauta tungt gjennom fenafjoset-
tvo hjarto dunde i natti nifs.
Han som skaut, var han Kristen Fange,
men han som stupte, fekk ingen spurt meir.
Han jaga fram gjennom natti, fullvak,
han lengta mot hennar heite famntak-
i tjønni søkkest han ende ned.
Han fants att sidan, i folkehugen-
der flyt han upp or den svarte tjønni--
og fer til kyrkje med fagert fylgje,-
fraa høgste Lomsegg let Fangjen hylje
sin munnharp's slaatt over ferdi ned.
Daa dryp det blod or den svarte kista,
og som ei saud-soks er harpa stor, og
det syg og syg som paa djupe votn-
høyr, ned fraa Lomseggi fossar slaatten
som nemnest Fangen den dag i dag.
Nifs er slaatten hans Kristen Fange,
og svart er segni som sjølve Sota;
som høgste Lomseggi ris ho bratt
imot himmelkvelv, og som tjønn ved natt
gaar ho ende ned i sitt helvit-djup.
**
Kva dei tvau tala den siste natti
hev ingen høyrt um og ingen spurt um.
Kva løn, kva fagnad - kva lagnad fekk han?
-Og munnharp'-spelar og tulling gjekk han
Og ho sat aldri paa Sota meir.
Eg kom dit myrkrædd ein gong ved midnatt,
og segni gufsa fraa gamle tuftom,
og det var nattgangar-vilt ved Sota,
og det var attgangar-stilt ved Sota,
og skoddi raa uppi høom rakte,-
kragg og trollskog kraup og krakte-
kryp og krek der til domedag.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg har sendt dette diktet før men sender
det igjen nå i Fellesferien da mange er
på fjelltur. Kanskje de kommer innom
Sota seter også. Du kan finne Sota seter
på kartet, langt inn i fjøllo.
HA EN GOD DAG !
mandag, juli 24, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg et dikt, sendt inn
av en gammel venn. En takk til ham.
Stein Mehren:
HVEM SKRIVER DU FOR?
Jeg skriver ikke dikt for diktets skyld
Diktet med Ingens adresse når ingen leser
Men heller ikke de altfor tydelige, ikke
de kjente adresser er diktet stilet til...
Til meningsfeller skriver man meninger
Til venner skriver man betroelser
og til kjente skriver man det som er kjent
Jeg skriver til En! Adresse ukjent!
Jeg skriver til den ene jeg vet jeg må nå
Min ukjente leser. Han som finner diktet
uventet som en flaskepost på tidens hav
og vet: Dette er skrevet akkurat til meg!
Ikke som svar på et spørsmål som er kjent
Men som nye ord til et ukjent spørsmål
som leter og leter i meg...For slik er det
jeg skriver et dikt til den næreste av lesere
Han som åpner diktet, nu, i morgen eller
om hundre år. Han er den ukjente ene
som kan gjenkjenne meg. Han vet at dette
akkurat dette diktet har lett etter ham!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
lørdag, juli 22, 2006
GOD MANDAGS MORGEN.
Jeg har sittet og lest my braske-dikt på
Internettet. Altfor my om sex og tårer og
fortvilelse og følelser, dårlig skrevet.
Så finner jeg plutselig et dikt av kvalitet
og sender det selv om det er Juli nå.
Hans Børli.
JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen...
Se- skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her ute på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
* * * * * * * * * * * *
Siden jeg har hatt vondt i ryggen noen
dager har jeg skrevet noen ord om den.
FILOSOFERING OVER EN VOND RYGG!
En rygg må du ha
om du vil eller ikke,
slik at hodet kan festes
ellers kan du'kke nikke,
og enten ryggen er bøyd eller rak
så må den til
for å få til en bak!
Uten en rygg
kan du ikke ha armer
uten dem kan du ikke
ta på'n genser som varmer
og enten du har på deg
bukse eller stakken
hvis armene mangler
kan du'kke klø deg i nakken!
Foran på ryggen er brystkassa med
den henger så fint
- alltid lengere ned -
og uten en rygg
kan du ikke ha mage
og mangler du den
kan du slett ikke klage
på det at du syn's at profilen er stygg
feilen er din -
ikke skyld på din rygg !
Moralen den er - for gutt eller tøs
ta vare på ryggen
bli'kke ryggesløs.
Takk for meg.
"Dagens Dikter."
* * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE og
send meg dikt hvis du har noen
du gjerne vil jeg skal sende.
TAKK.
fredag, juli 21, 2006
GOD FREDAGS MORGEN -
(litt forsinket inntil jeg fikk kreket med bort til
datamaskinen, med krampe i ryggen. Slik går det når
man skal bygge en steinmur og ikke er 30 år lenger !)
I dag et fint dikt av
Mona Helen
VIL DU DANSE MED MEG?
Hvis du vil danse med meg
i kjærlighetens dans
skal du vite
at jeg vil spidde deg
med min hissighet,
jeg vil flykte bort fra deg
i min sårbarhet,
jeg vil såre deg
med min uforstand,
jeg vil bade
i din sjels hemmeligheter
til du kanskje føler
du er nær ved å drukne,
jeg vil være alene
med min ensomhet,
jeg vil øse
av min følsomhet og hengivenhet,
jeg vil vite hvem du er,
og du skal vite hvem jeg er,
og vi skal danse
i storm og stille.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg vil nok kalle dette eT "pubertetsdikt",
men godt er det!
HA EN GOD WEEKEND !
onsdag, juli 19, 2006
GOD TORSDAG MORGEN ???
Nå har Israelerne drept over 300 barn og kvinner.
Bilder av døde barn i de internasjonale avisene
i dag. Jødene snakker alltid om en "tann for en tann."
I dag, i Boston Globe - den største avisen i Boston i USA
og jøde eiet skrev at Israelerne har gått over bord og
tatt en tann for en tann og en til og en til og en til.
Til og med en slik avis mener Israel bør ta rev i seilene.
I dag et dikt som kan passe til dagens situasjon,
sendt inn av en trofast leser i Trondheim.
EN MANN FRA GATEN
av Arne Paaske Aasen.
Jeg er en mann fra gaten, fra pliktens jevne vei.
Men det som skjer i verden berører også meg.
Jeg snakker ikke meget. Som oftest er jeg stum.
Jeg er på stor dager det tause publikum . . .
Så rystes verdens grunnvoll. Mitt hjerte rystes med.
Det gjelder liv og lemmer. Det gjelder krig og fred.
Jeg leser i avisen jeg får ved dagens gry
at store menn og makter vil tales ved på ny.
Det er så mangt å drøfte, så mange om og men -
og hvem av oss kan vite hvor dette fører hen?
Jeg husker fra historien - litt skole har jeg fått -
så noenlunde hvordan det alltid før har gått.
Når store menn - av hensyn til verdens ve og vel -
lot krigens kaos komme . . . så sloss de aldri selv!
De satt i konferanser og "ordnet opp" for oss,
men det var vi fra gaten som måtte ut og slåss.
Ja, det var vi som siden ble mitraljøsers mat
og oss de vakkert kalte " den ukjente soldat".
Hvis jeg - som disse store - fikk ordet i min makt
så var det ennu mye jeg gjerne skulle sagt.
Og er det krig det gjelder, så vil jeg rope: Nei!
Jeg er en mann fra gaten. De spurte aldri meg . . .
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
tirsdag, juli 18, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Nærmere 250 drept av Israelske bomber og
granater i Lebanon og Israelerne sier de
kommer til å fortsette i ukevis!
I dag sender jeg igjen et dikt av Inger Hagerup, sendt
inn av en trofast leser.
DETALJ AV ET USYNLIG
NOVEMBERLANDSKAP.
Midt i det skoddeland som
heter jeg
står det et gammel veiskilt
uten vei.
Det står og peker med sin
morkne pil
mot skoddemyrer og mot
skoddemil.
Jeg leter fåfengt etter navn og
tegn.
Alt alt er visket ut
av sludd og regn.
Det stod en gang et sted jeg
skulle til.
Når ble det borte og når for
jeg vill?
Jeg famler som en blind mot
dette ord
som skulle vist meg veien dit
jeg bor.
Midt i det skoddeland som
heter jeg
står det et veiløst skilt og
skremmer meg.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
mandag, juli 17, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
En trist dag med Israelernes dreping av
uskyldige Libanesere og ødeleggelse av
landet deres. Jeg snakket med en kristen
Libaneser i dag. Han var så rasende på
jødene at han nesten ikke kunne snakke.
Men det han sa var at: "Skjønner ikke
Israelerne at med disse angrepene får de
BÅDE kristne og moslemer mot seg og vi kristne
-som er ca. halvparten av innbyggerne i
Lebanon - var de som var de moderate i Libanon.
Pressen i USA, som er kontrollert av jøder,
går fullt ut på hvor fryktelige Hesbolla
er og nevner nesten ikke at Israelerne
bomber og sender granater inn over Beirut og
har drept mer enn 50 ganger så mange Lebanesere
som jøder som er blitt drept av rakettene fra
Hesbolla. En Amerikansk jødisk TV mann som
rapporterte fra Israel i helgen sa at Israel hadde
planlagt dette angrepet for mer enn 5 år.
Så alt dette er ikke noe tilfeldig.
Vi bør huske hva Arne Garborg sa før den annen
Verdenskrig i forsvar for jødene og i appell
til oss Nordmenn:
"Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som
ikke gjelder deg selv."
Dette er ord som faller for døve ører når
man snakker med en jøde om Palestinerne eller
Lebanesere, men vi nordmenn bør huske Garborg's kloke ord.
Jeg klarer ikke å lese noen dikt i dag når
jeg tenker på tragediene i Lebanon og Israel.
Det minner meg om det som President Truman skrev til
Fru Roosevelt den 23. August, 1947, da han godtok
opprettelsen av den jødiske staten Israel.
"Jeg er redd for at Jødene er som alle andre som har vært
undertrykte. Når de kommer på toppen er de like
intollerante og grusomme som folk var mot dem da de var
undertrykte." Så sant så sant. Og vi må holde kompasset
på rett kurs og være på vakt overfor jødedommen men
også intollerante Moslemer - De er alle av samme slag.
PASS PÅ - OG HA SÅ GOD EN DAG SOM MULIG !
"
søndag, juli 16, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag kommer et dikt av den eminente svenske dikteren
Gustaf Frøding - om Troll.
Han hørte hjemme i Vaermland, som grenser opp til
Norge. Dialekten der er ikke særlig forskjellig fra
den på norskesiden - inkludert den "tykke" l'n som
i "ælva" og "sola." Kos dere med diktet og bruk den
tykke l'n når du leser diktet for deg selv eller andre.
BERGSLAGSTROLL
"Och antigen ni tror eller inte gør detsamma,
men annars er det sant och anagga mig, anamma,
om inte det var trollpack, jag togs med en natt.
Vi vaktade vid milan i Vesteråsmyra
och natten led mot slutet och klockan var fyra,
då hørde vi ett buller och Per han skvatt.
Det skallrade i fjella, det dånade i jola,
det råmade som oxar i berga,. sa'n Ola.
"Det stampade och trampade från alla fyra hållen,
och neggum det var roligt, før jaggu var det trollen,
som långsamt kommo skumpande med dunder och duns.
Det rungade och vren och sa knak genom skogen,
før somma var så stora som kyrkan i Bogen,
och tallar er som halm før en tocken en luns.
Och Per han krøp ner vid en rot av en gran
och sjelv så krøp jag ner bakom kolkuja", sa'n.
Det dunkade och klang som ner skrotjern slamrar,
och somma hade armar som stångjernshamrar
och somma hade nevar såsom jettekast
och somma hadde gap som ett hål til en gruva
och somma hade tak av ett kolhus til huva
och somma glyste eld som en gnisterkvast
och somma hade snyt som en jernlyftskran
och jaggu var det allt lite kusligt", sa'n.
"De satte sig kring milan och stekte sitt tackjern
och kokade sig soppa på spiker och klackjern
och mumsade på plog som på høns eller får.
De dansade kring milan, det var som en hoppdans
med kyrkor i polskdans och hus i galoppdans,
det var som ett døn som ner guffarn går.
Och nog har jag vandrat och varit i stan,
men aldrig såg jag maken till dansgille", sa'n.
"Och rett som jag ligger som ett hopviket knyte,
så kommer der ett troll med ett oteckt snyte
och tjåvar och tar på min fattiga kropp.
"Titt vint, titt på skack, det er ugglor i mossen,
her ligger litet gubbkøtt," sa tryntrollklossen,
men just i det samma rann sola opp.
"Se sola", sa jag,"det er ljusande dan"
då nøso de och lade på långkutten", sa'n.
Det dånade i berga, det skjelvde i jola,
de skalade i veg bortått fjella der nola
och drumlade i kull sig der nolaskogs.
Det var som ett slagsmål av vettskremda hyttor,
som bruk gjorde hjulkast och jettekullbyttor
och malmhus och kolhus och smedjor slogs.
Før trollen ero lika førferade før sola,
som jag før att skarva och ljuga", sa'n Ola.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE !
Stein Erik 6:41 PM
torsdag, juli 13, 2006
GOD FREDAGS MORGEN. Igjen en uke gått.
hvor blir tiden av?
Håper weekenden blir fin !!!
Fra tid tid annen sender jeg om igjen dikt
som jeg liker godt. Her er ett av dem !
Einar Skjæraasen,
Danse mi vise, gråte min sang.
Vinden blæs synna,
og vinden blæs norda,
lyset og skuggen
er syskjen på jorda.
Sommarn er stutt,
og vintern er lang.
Danse mi vise,
gråte min sang.
Innunder yta
glir moldmarka årer
Blåveisen blømer
i gråbleke vårer.
Livstrua bryt gjønnom
tela og tvang.
Danse mi vise,
gråte min sang.
Friarar er vi
om vona er lita.
Nynn om a Berit
så får du a Brita.
Drøm på din sten
at du sit på et fang.
Danse mi vise,
gråte min sang.
Somme er fattige
somme er rike
Bare te slut er vi
jamsi's og like.
Vegen er lystig
og vegen er vrang.
Danse mi vise,
gråte min sang.
* * * * * * * * * * * * *
Så sant, så sant !
HA EN GOD DAG!
onsdag, juli 12, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
Ja, torsdag igjen og snart er uken slutt.
hvor blir tiden av?
I dag et dikt av danske Tove Ditlevsen,
skrevet da hun var 15 år.
ALENE FOR DEG.
Det brænder et lys i natten,
det brænder alene for meg,
og puster jeg til det, saa
flammer det op
og flammer alene for meg - -
Men taler du stille, og hvisker
du tyst,
er lyset plutselig mere enn lyst
og brænder dypt i mitt eget
bryst
-- alene for deg --
* * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG NYD SOMMEREN !
tirsdag, juli 11, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Et dikt av Arne Paasche Aasen,
sendt inn av en trofast leser av
Dagens Dikt. En spesiell takk til
henne.
BAK KASSA+APPARATET.
Bak kassa-apparatet i det store magasin
med hyller fylt av fløyel og av silke, tyll og lin,
der setter en som nesten ikke våger drømmme mer.
Der sitter hun som drømte om å spille på klaver.
Det ble ikke klaveret, men et kassa-appparat
som hun fikk lov å spille på for klær og hus og mat.
Nå sitter hun og terper på en Mammons melodi
som ingen sjel på jorden finner noen skjønnhet i.
Og toner det i tankene en strofe av Chopin,
og dirrer det kan hende i en brusten hjertestreng,
skal kassa-apparatet, dette djevelens klaver,
med pling og plang forkynne at her drømmer ingen mer.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Må si jeg er heller lite begeistret for tonen i dette diktet.
Hvis damen virkelig hadde talent, og egen kraft, ville hun
gjort alt for talentet sitt og kommet seg ut av den situasjonen
hun var komme inn i. Her synes det meg som om dikteren først og
fremst har skrevet diktet for å angripe de som hadde arbeidet
for å skape magasinet. De som gjennom egen dyktighet hadde
skapt en bedrift hvor damen satt bak kassa-apparatet som han
kaller "djevelens klaver." Hun drømte, men var kanskje talentløs.
Men for proletardiktere som Paasche Aasen vet vi at de betraktet
Soviet Unionen som et bedre alternativ. Hvor naive var de ikke
dengang.
HA EN GOD DAG !
mandag, juli 10, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et fornøyelig dikt,
sendt inn av en venn og trofast leser.
BLÅKLOKKEVIKUA !
av Gerd Nyland.
Blåklokkevikua, nå er a her, så vælkømmin og kjær
med vakkert vær og modne jordbær;
med lun luft og duft ta villroser og nysli'n høy,
med varm vind fra sør,
i hagan, keiserkrone og brudeslør,
i enga prestekrager, kløver og torskemunn,
la oss nyte hår ei stund,
i Blåklokkevikua!
Takk Alf for æille dine fine ord,
særlig, for detta eine som vart
et begrep i Norges lænd;
ja ælle unger, hår kvinne og mænn veit å det er
og har ordet og tida kjær.
Det likstom synger i øret,
og er så hyggelig å høre,
Blåklokkevikua!
A Gunvor Snikkstugun hadde sløppi
unna bymas og slit,
og kømi seg hemmat tæl døsige daer
og dæns og sommarsnatt.
Hu trippe langs vægen med rau munn
og høghæle skor,
vaksin hadde a vørti sea i fjor.
Gardsgutta i Præstvægen er frå seg ta lykke
hvis dom får følgje a et lite stykke.
Ei lykkelig tid, ei viku fri
i Blåklokkevikua !
Blåklokker kæn vara ta mange slag,
jeg så non store, flotte, flotte her en dag;
dom heter fagerklokker og er giftige,
andre er bitte små og nesten gjennomsiktige,
det er dei vanlige blå, så tandre, yndige og små;
dom står og nikker langs stier og lier
blænt gras og gullsko og silkestrå,
er vakrest ta ælle blomma akkurat nå,
i Blåklokkevikua.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
OG MED DET: HA EN GOD DAG !
søndag, juli 09, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg fortsetter med Inger Hagerup.
I dag sender jeg en "strofe" som passer
godt til sommerstiden.
STROFE.
Atter er sommeren sommer.
Store, drømmende trær
suser mot noe som aldri kommer
men alltid er nesten nær.
Jeg vet ikke hvem eller hvor du er.
Kløveren står i tette
bølger av duft og gror.
Nyperosenes lette
hjerter blør mot den våte jord.
Jeg kan ikke nå deg med blikk og ord.
Prestekravene neier
datterlig blidt i den milde kveld.
Bleke er alle veier.
Svarte er alle fjell.
Kommer du til meg likevel ?
HA EN FIN-FIN DAG OG SMIL TIL DIN NESTE!
torsdag, juli 06, 2006
GOD FREDAGS MORGEN OG EN GOD WEEKEND !
Jeg har alltid likt Inger Hagerup.
Idag sender et dikt igjen til minne om konen
til en venn, som døde plutselig.
Fred være med hennes minne!
STROFE MED VINDEN.
Dengang jeg levde, sa den døde kvinnen,
da var jeg bare jeg og ingen annen.
Nå er jeg havet, himmelen og vinden
du føler stryker deg så svalt om pannen.
Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke.
Jeg var meg selv for heftig og for meget.
Nå ser jeg på deg med det store blikket
som solen modner kornet med på neget.
Det var for trangt i rommet og i tiden.
Men døden er så åpen og så stille.
Og alt har hendt for lenge lenge siden
av disse altfor mange ting jeg ville.
Og når du kommer etter, hvisket kvinnen,
da skal jeg vente i den svimle svingen
bak havet og bak himmelen og vinden,
der vi skal være evige og ingen.
HA EN GOD DAG.
onsdag, juli 05, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Ferie denne uken, men Dagens Dikt likevel!
I dag et dikt jeg kjenner og har kost meg med tidligere.
Det er sendt inn av en trofast leser av
Dagens Dikt, i Trondheim. En spesiell takk
til henne !
Kunsten å eldes.
André Bjerke
Jeg ser iblant en gammel frue
som ynder talens tidsfordriv.
En kveld forgylte hun vår stue
med blid erindring om sitt liv.
Og minnet ringte som en bjelle
og fylte rommet helt en stund:
Når gamle damer kan fortelle,
bør alle andre holde munn!
Det strømmet fritt og con amore:
nu var hun i sitt hjerter-ess!
Jeg tenkte: du er grå i håret,
men inni er du grønn som gress!
Den grunnsolide, klippesterke
og elskelige dårskap som
er menneskeslektens adelsmerke,
var dét hun særlig talte om. . .
Og stemmens pikelig naive
forundring steg når hun i fleng
berettet anekdoter: livet
som avgjort har et godt poeng!
Hun karikerte, tegnet, malte
så ondskapsmuntert hjertegodt
mens et sibylle-smil fortalte
at alt var tilgitt og forstått.
Jeg tenkte: Du har elsket meget,
og like meget har du ledd!
Hva var ditt liv? Det var ditt eget.
For deg er ingen skade skjedd
ved det å eldes. År som synker
og blir til ringer i et tre,
har lagt en ring av latterrynker
rundt munnen som du smiler med!
Jeg så: Den kunst å eldes riktig
består i at man langsomt lar
sitt vesen bli helt gjennomsiktig
for lyset fra det liv som var.
Hver speilrefleks av drøm og handling
og alt de åpne sanser fikk,
skal gjennomgå en sen forvandling
til indre hørsel, indre blikk.
Å møte deg er som å hvile
ved bredden av et vann, hvor all
den vise aftensol får smile
som brutte stråler i krystall.
Du lattermilde! Det skal være
mitt gode håp for verden nu:
at dens beboere må lære
den kunst å eldes slik som du!
* * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD SOMMERDAG OG EN LIKE
FINE SOMMERAFTEN !
tirsdag, juli 04, 2006
GOD ONSDAGSMORGEN !
Her er ett dikt av en dikter jeg liker veldig godt.
En masse mennesker er nede på Sørlandet og koser
seg blandt holmer og skjær. Men noe er borte,
kanskje uten at man aner det.
Her kommer et dikt av Alf Larsen's (1885+1967).
DE FORSVUNDNE EKESKOGER PÅ TJØMØ.
Her har de stått for et hverdagens folk
som fortidens hellige lunder,
åndernes bolig og evighetens tolk,
mens seklerne gik op og gik under.
De mektige løvmasser rundet sine tak
skjønt som et bilde på himlen,
en guldvævet hætte som stammen holdt strak
høit over maurtuens vrimlen !
Ja, for her under kronerne vrimlet det og krøp
av alt som hadde føtter og hænder,
og vrimlende som tusinde guldbiller løp
havet mot de solbelyste strænder!
Og humler stod tæt som en syngende sky
og vævet sin tone ind i luften;
og grenene var bolig for alt som kunde fly,
og løvet var et himmerik for duften.
Våren fra det fjerne, hit kom den først
hvergang den gjestet os i Norden.
Det var som om den slukte sin jordiske tørst
først i det blå indover fjorden.
Og siden gik den dryppende av havblått iland
og efterlot en blåveisbæk i lien.
Og hit ned til havet kom kvinde og mand
for at drømme under eken på stien .....
Den moderlige sommer med unger i hver bugt
dvælte også helst her i lunden
og fulgte alt de nyfødtes flaksing og flukt
med svimlende evighet om munden.
Men skjønnest var ekene når høsten rykket ind
og lierne begynte at lue
og dypene i levende kamp med sin vind
blev som en heltefærd at skue!
Da bruste det og sang under ekenes hvælv
som om røsten fra det dype og høie
randt sammen hernede til høisangen selv
om jorderikes glæde og møie.
Og lyttet gjorde menneskene i hytter og hus
mens høstnatten kom med sin nåde
og sjælene blev båret på det mektige brus
langt ind i evighetens gåde....
Kanhænde lå da jorden bedekket med sne
når de atter slog opp sine øine,
og smerten skar dypere end frosten ved at se
at livet og dets farver var fløine !
Men ekene stod mørke og mektige som før
og tedde frem en avklaret bygning
og fanget i sit net alle brott som fra sør
brøt ind over vinterhavets rygning.
Da var det at den vældigste tone fik liv
som bare en ekeskog kan bære
og ingen får høre ved at lytte til et siv
at ærefrykt er det vi skal lære!
Og tryghet faldt på os og tanken gik til ro
med bildet av vort liv i en ramme
av jordbundne trær som fra evigheten stod
og var til alle tider de samme!
Ja slik stod de fredet i tusinde år,
elsket og æret av alle.
Men mennesket bytter guder og jorden skifter kår
og Tjømøs gamle eker måtte falde.
Jeg som er født i en vanartet slekt,
som blindt efter vindigen løper,
fandt bare halvråtne stubber bedækt
med kratskog som passer til svøper!
Men ofte når jeg går her med ild i mit blik
er det som de endnu står og toner
over mig i luften, og da er det som jeg gik
ind under evighetens kroner....
Almektige Gud, kan vel øks eller sag
nogensinde øde dine verker?
Du holder jo i hånden til den ytterste dag
ekeskoger, vårvind og lærker!
Har jeg ikke set dem de hellige trær
her i sin jordiske vælde
så vet jeg dog visst jeg skal finde dem der
hvor ingen eker kan fælde!
HA EN GOD DAG !
mandag, juli 03, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Tilbake til klassikerne i dag.
A. O. Vinje har jeg alltid likt.
Hans klangfulle Telemarksspråk
er på en eller annen måte veldig "Norskt"
selv om jeg er østlending og språket mitt
derfor er vanlig bokmål. Her kommer
LIVET ER GODT.
God paa sin Vis
maa kver vera funnen.
Aldri eg fann
nokon syndug i Grunnen.
God paa sin Vis
vist kver ein maa vera.
Naud maa der til,
naar vondt han skal gjera.
Kver paa sin Vis
si Sæla vil vinna,
altid han leitar,
men sjeldan kann finna.
Den, som med Hat
fraa Livet seg vende,
Livet til Gangs
rett aldri han kjende.
Gode råd.
HA EN GOD DAG!
søndag, juli 02, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg er ikke særlig begeistret for de
moderne dikterne som skriver prosa.
Men det er mange andre som er det.
For dem sender jeg Rolf Jabosen's
EN MATT RUTE.
Mot alle de malte vegger av betong
og mot papirenes sne,
og gjennom skrivemaskinenes stormvær i
rummet
skinner en rute av matt glass
inn mot et lyst, lyst kontor.
Ingen sol er mere blank
og ingen dag er mere blå enn den
vi aner der
bak rutens matte, hvite skyggespill.
Papirene sner og sner,
det suser fra fjerne vasker.
Og over de bøide rygger,
gjennom den bleke ruten
aner vi skyenes flukt.
HA EN GOD DAG !
