Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.torsdag, desember 21, 2006
GOD FREDAG OG GOD JUL TIL ALLE MINE LESERE !
Til jul sender jeg f;rst Alf Pr;ysen's klassiske
vise om Julebudskapet.
Deretter et dikt av Rolf Jacobsen, sendt inn av
en trofast leser i Trondheim, med Julehilsen.
God Jul til henne og.
Julekveldsvise av Alf Prøysen.
Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fugleband og vi har pynte tre'.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
mens je rugge vogna, så bror din får en blund.
Dra krakken bortått glaset så sett vi øss og ser
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
Hu er så snill den stjerna, hu blonke', kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du skal høre på.
Den fyrste gong ho skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel'n og ei krubbe og ei ku.
I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go'
og mor hass dreiv og stelte'n og far hass sto og lo,
og gjetergutta deromkring dom kute tel å frå
og bar med seg små lamonger som gutten skulle få.
Og tel og med tre vise menn - dom rei i flere da'r
og ingen visste vegen og itte 'hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk seg bort og alle tre fekk sjå.
Ja det var fyste gongen som julestjerna brann'
men sea har a brønni i alle verdens land
og såmmå å som hende er stjerna like stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
JULETANKER Rolf Jacobsen
Nu toner vidt om landet
den gamle, kjente klang,
med bud til våre hjerter
om det som var en gang.
Men hjertene er kalde.
Se, verden er i nød,
og sinnene er lukket
for ordene som lød.
Se all vår angst og kvide.
Se all den bitre tvil.
Å hør, du Gud, den stille gråt
bak maskene av smil.
Vi hører julebudet!
Vi kjenner dine ord!
Kan juleklokker hjelpe
for jammeren på jord?
Jo, nettopp julens klokker
har bud fra Gud til deg!
Jo venn, du glemmer ordet
som evig viser vei!
Et barn er født i Betlehem
er julens store ord.
For dypt i hver en ensom sjel
et evig barn det bor!
La dette barn bli født på ny
ditt barn fra Betlehem,
og lyset tennes på din sti,
og veien fører frem!
Ja, vil du nå, fra tvil og nød.
frem til den sanne fred,
da gå til barnet i ditt sinn
og bøy deg ydmyk ned!
Ta kampen opp du trette sjel
og hør hva barnet sa!
Se veien din blir lett å gå,
selv over Golgata!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Til hver og en som liker å lese Dagens Dikt
ønsker jeg en God Jul med familie og venner. Tenn et
lys for fred i verden og gjør også noe for alle de som
ikke har det så godt som oss. Frelsesarmeen er mitt valg !
onsdag, desember 20, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Det stunder til jul og om et par dager "snur" det
og det går mot lysere tider. Derfor sender jeg i dag
et passende dikt.
VINTERMORGEN.
Så mørk en morgen der ute!
Jeg stolprer stivt fra sengens lune hi
og ser mot dagen fra en frosthvit rute
og undrer på hva dagen mon vil gi?
Jeg rusler trappen ned til kjøkkenbenken
snart sitrer kaffelukt i rommet ut
jeg går til døren, løsner opp på lenken
mens eimen stiger opp fra kjelens tut.
Avisen venter ute der på trappen
Jeg leser alt om politik og mord
og krig og politikk av selve fanden
og hvordan været skal bli her i nord.
Og så i dusjen, viden går hver tanke
Jeg tørker mine lange ben og rygg
og ser i speilet - jammen må jeg slanke:
Jeg kan da ikke møte julen – stygg?
To gode helkornskiver og en kopp
med glodvarm kaffe med litt fløte i
Det varmer opp en gammel kropp
og lysner litt i denne mørketid.
Så ut til iskald bilen OG snart jeg hører
at motor’n starter, bare gi litt tål
så blir det varmt og deilig der jeg kjører
Til jobb og alle dagens gjøremål.
På slike mørkemorgner er jeg pyse
som syn’s at Norden er et jævlig sted!
Jeg gleder meg til nyttår og til lyset
Og en blomstereng hvor jeg kan ligge ned.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 19, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
Jeg vet ikke riktig om jeg liker dette,
men sender et likevel. Det er ikke sikkert
at din smak er lik min !!!!
JUL
Av ukjendt forfatter.
Julen er i gang
Rundt og rundt det går
Handelsstanden jubler i vilden sky
Grådigheten gnikker seg i håndflatene
Mor og far setter på turboen
Vi må jo handle, vaske rundt og bake!
Julegaver, juleklær, julebord, julekort, juletre,
Julemat, juleøl, juleakevitt
og jule- ditt og datt
Minibankkortene går varme mens lønnskontoen
inviterer til fiskebollmiddag på nyåret
Lillebror ber til Julenissen
og storesøster drømmer foran speilet
Frelsesarméen på hjørnet utfordrer
samvittighet og raushet i folks hjerter
Unger skriker fra komfortable barnevogner
og foreldre svetter under jakka
i køen ved gavepakkedisken
Snøflakene daler stille ned
Gamlemor sitter på gamlehjemmet
med nye permanentkrøller
Hennes slitte hender ligger pent foldet
på pleddet som dekker de kalde bena
Blir det besøk i år, mon tro?
Så har vi mine barn, dine barn og våre barn
med flere foreldre og enda flere besteforeldre
Jul med barn og jul uten barn
O jul med din glede!
Akuttmottakene og krisesentrene går for full styrke
Overdoseteamet rykker ut som jo-jo’er i pyntede julegater
Fagpersonale overlever på galgenhumor
mens politikerne kjemper om makta
Så setter vi ut julegrøt til nissen
Lytter til Sølvguttene på TV med tusen tanker svirrende i hodet
mens ribbelukta fra kjøkkenet forbereder tarmtottene
til overtidsarbeid utover natta
Julegaver åpnes og julepapir eser utover gulvet
som en perfekt gjærdeig mens gavebånd vikler seg rundt anklene,
og papirrester med tape kleber seg som frimerker til føttene
Mette og fornøyde lener vi oss tilfredse bakover i sofaen,
klapper oss på magen, og ser frem til en fredfylt romjul!
O jul med din glede!
* * * * * * * * * * * * * *
Well-well.
HA EN GOD DAG !
mandag, desember 18, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg fandt et dikt i dag som jeg ikke
kjendte før og sender det nå selv om
vinteren bare så vidt har begynt.
Johan Falkberget var jo ikke kjendt som
noen poet men først og fremst en dikter
fra miljøet rundt Rørås gruvene.
Hvem husker ikke An-Magrit ?
Men er er hans
VINTERNATTENS DØD....
Hjerte, frosne hjerte, ..
du er stedt i nød,
og bitter vånde.
Hold ut! Sett hardt
imot din smerte.
Enda noen tapre slag
-- og så vil vinternatten dø.
sin egen harde død.
O, Gud! I selve nattens
kalde, mørke sinn
er sus av sol
og dag.
Nu stiger
den unge sol og dag
gjennom dalens dører inn.
Stille kneler de og tenner
sine første, kvite bål
på snøen rundt min gård.
Og nu, mitt trette øye,
skinner deg på ny imot
skogens nakne trær
-- som trær av stål
og blod.
* * * * * * * * * * * * * *
Jeg kjenner ikke bakgrunnen til dette
diktet. Det synes meg som om det hører
hjemme inne i en eller annen tekst eller
historie. Er det noen som kjenner til
bakgrunnen? (gaapaa@yahoo.com)
HA EN GOD DAG!
søndag, desember 17, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Igjen et dikt sendt inn av en trofast
leser av Dagensdikt.com
En God Jul til henne !
DET LEVENDE LIV. Gustav Gundersen
Det levende liv bak hverdagens drakt
er ikke med gull og glitter belagt.
men kanskje det gir deg alt hva du trenger,
som ikke kan kjøpes for rikdom og penger.
Gleder og sorger vil prege ditt sinn.
Tårer og furer vil merke ditt kinn.
Boblende glede ditt hjerte vil nå
og du vil nok takke, erkjenne, forstå.
Om det enkleste liv du må leve,
det rommer mer enn du kan kreve.
Når bare du selv oppriktig forstår,
å verdsette det du egentlig får.
* * * * * * * * * * * * * * * * * *
Nå er det bare vel en uke igjen til juleaften, skriver hun.
Ja det skal være sikkert.
Det blir en travel uke men også mye å se frem til.
Hygg dere.
HA EN GOD DAG !
onsdag, desember 13, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg går visst litt i surr med dagene her
i førjuls tiden. Ikke rart med alt maset.
I morgen er det torsdag allerede og snart
bare en god uke til jul.
Snart skifter det mot lysere tider igjen.
Det fikk meg til å tenke på dette diktet av
Inger Hagerup.
Å DISSE FIOLETTE MORGENTIMER.
Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.
Når jord og himmel er en gjennomsiktig
bekreftelse på det at du er til,
og alt er godt og ingenting er viktig
unntagen noe skinnende du vil
med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 12, 2006
OG SÅ ER DET TIRSDAG ALLEREDE.
Som tiden går før jul.
I dag et nytt dikt om Adventistiden.
Takk til Anne B. I Trondheim som har
sendt det inn. Har noen av de andre
leserne et advent dikt å sende?
(gaapaa@yahoo.com)
ADVENTSTID. Randi S. Nilsen
Nei, sjå kor rein og kvit og fin
som dagen vart i dag!
For sanneleg, sjå sola skin
på snø i mjuke lag.
Ja, det var noko anna det,
no syng ho, sjela mi!
For sol og snø, det høyrer med
når det er adventstid.
Og så kan kvelden, mørk og klår
få by meg opp til dans,
med måneskinn og englehår
i stjernebruas glans.
Og så får vona være den,
at ventetida blir
så ljoskledd og så blank og ven,
til julekvelden lir.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg hører fra mange kanter at snø,
nei det har vi ikke. Bare regn- -
Blir det en hvit jul montro?
HA EN GOD DAG OG SLAPP LITT AV
I JULESTRIA.
mandag, desember 11, 2006
GOD MANDAGS ETTERMIDDAG OG TIRSDAGS MORGEN !
I denne travle førjulstid er det mye å gjøre for
oss alle. Tiden strekker ikke alltid til.
I dag sender jeg et dikt av Arnulf Øverland:
ADVENT.
Skinn, mine slanke kjerter!
Skap mig en dag av ild
i dette dype mørke,
hvor bare jeg er til!
Øs ut i disse netters nød,
øs ut i disse netter
jer skjære morgenglød!
Så vil jeg gjennemvåke
den tid i savn og ve
som trenges for å være
beredt når det skal skje.
Jeg svimler i et advents rus:
Jeg har hørt skritt på veien,
på veien til mitt hus!
Der spredes i min stue
et flyktig blomsterflor
fra hver en liten lue,
jeg tender på mitt bord.
Min tid har ikke døgn og år,
der ute faller sneen-
herinne er det vår!
Jeg stirrer halvt i blinde
mot vårens blomstersne,
om der er vei å finne,
om der er spor å se.
Men mine øine brenner så
og finner ingen veie.
nei, ingen vei å gå.
Hvor ofte har jeg ravet
i smertens feberlund
og sagt at her er dypet,
her står jeg, her er bunn!
men for hvert skritt, hvert år som skred,
så stod der mer tilbake
så kom jeg mere ned.
Men hør et ord, I guder,
som merket ut min vei:
hvor lenge jeg vil følge,
det kommer an på mig!
Om den er lett, om den er svær
så bærer jeg min byrde
så langt den er mig kjær.
Legg mine lande øde,
riv ned mitt faste hus!
De døde, de er døde,
å leve er en rus!
Jeg drikker vel så fort jeg kan,
la så det siste beger
formørke min forstand!
Ja, jeg vil møte dette,
jeg ingenting vet om,
og gå med senket hode
mot nåde eller dom.
Og jeg vil ta det bitre brød
med samme takk for livet
som for en tidlig død.
Skinn, mine slanke kjerter !
Skap mig en dag av ild
i dette dype mørke,
hvor bare jeg er til!
Min sjel vil bryte sine bånde
Vekk op min sed, I stjerner
I stjerner fra min hånd!
* * * * * * * * * * ** * * * * *
Ikke særlig oppløftende ord, syn's jeg,
men et bra dikt likevel.
Øverland hadde det ikke alltid lett
med seg selv !
HA EN GOD DAG !
torsdag, desember 07, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Denne sangen er dedikert til min gamle venn
O.J.S. med ønske om GOD TUR til Littauen.
Så vidt jeg husker kommer dansen Mazurka
fra de kantene på verden ?!
Einar Skjæraasen's
MAZURKA.
Festen er over.
Rommet står grått.
Jenten er borte,
og spellmann' har gått.
Inni meg smyg en gjengangerlåt,
MAZURKA.
Gla har je vuri
fresk er je født.
Jenter i armen
hadde jeg støtt,
danse med surt
og danse med søtt
MAZURKA.
E var så varm som
e midtsommar-sol,
E var så kald som
vintern i fjor.
Rundt med dem! Rundt
te hanan han gol
MAZURKA.
Guten blir gubbe.
Gubben blir grå.
Nord går det da,
og ned går det så.
Dansen je danse
gjømer je på.
MAZURKA.
* * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG GOD REISE.
onsdag, desember 06, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN!
En leser av Dagensdikt.com likte ikke diktet jeg
sendte om sne og sendte meg i stedet dette diktet
som jeg også liker bedre. (Selv om det regner nå
i førjuls kakelinna.)
DET ER INGENTDING I VERDEN SÅ STILLE SOM SNE.
av Helge Rode.
Der er ingenting i verden så stille som sne,
når den sagte gennem luften daler,
dæmper dine skridt,
tysser, tysser blidt
på de stemmer, som for højlydt taler.
Der er ingenting i verden af en renhed som sne,
svanedun fra himlens hvide vinger.
På din hånd et fnug
er som tåredug.
Hvide tanker tyst i dans sig svinger.
Der er ingenting i verden, der kan mildne som sne.
Tys, du lytter, til det tavse klinger.
O, så fin en klang,
sølverklokkesang
inderst inde i dit hjerte ringer.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Virkelig et vakkert dikt man kan dølve ved.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 05, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
Merkelig, men jeg kan ikke finne noen dikt
om førjul eller tidlig Desember.
Julesanger ja, men jeg tror at poetene faktisk
var for travelt opptatt før jul med å nyde
det som her kommer isteden for å dikte !!!
UNDER BONDENS AKER
av Bernt Heiberg.
Under bondens aker,
snedig skjult i jordens skjød,
ligger trinn og fager
en potet som død.
Bonden er en listig rev,
tar poteten opp med grev,
gjemmer den blant ost og kål.
Bondemannens skål!
Dypt i bondens kjeller
råder gravens dysterhet,
inntil bonden selger
hele sin potet.
I en sekk av spunnet hamp
spent bak bondens geile gamp
stiler den mot høye mål.
Bondemandens skål !
Bent til Lysholmgården
ruller vår potet på hjul,
derblir den omskåren,
brent på sorte kull,
destilleres hen og dør,
men står opp i ny kulør
som fugl Fønix fra sitt bål.
Akevittens skål!
Skål for bondens aker,
skål for hans poteter små.
Bondens viv er vakker,
skål for henne og.
Skål for bondens hest og høy,
skål for vogn og seletøy.
Skål for den som uten skam
drikker Lysholms dram !
* * * * * * * * * * * * * * *
Jeg slutter meg til koret: SKÅL !
Og det minner meg om et lystig besøk
hos fru Lyshom i Tydalen en gang i tiden.
Akk ja.
HA EN GOD DAG !
mandag, desember 04, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Idag et dikt av Rolf Jacobsen:
TETT SNEVÆR.
Tett snevær fyller gatene om morgenen
som en slags sinnsykgdom i lyset
- noen som prølver å spille flæyte med
amputerte hender
og tette igjen trafikklysene med
kniplingslommetørklær
men det mislykkes som etthvert forsøk
på å forandre vårt verdensbilde blir det selv
forvandlet
til oljesøl og urin og renner bort i kloakkene.
For det nytter ikke med kloroformerte
sommerfugler
eller med å føre svampen langsomt over et
bilde som er ondt
når hånden er nølende og usikker på seg
selv
og bildet er av jern.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Nei, dette skjønte jeg ikke.
Men kanskje du skjønner det?
I alle fall syn's jeg at bildet av å
"tette igjen trafikklysene med kniplingslommetørklær"
er noe å tenke på. Joda. Men hvem skal lage
kniplingslommetørklærne. Det må bli kineserne det.
Noe annet er det ikke å gjøre med det, men - -
HA EN GOD DAG !
søndag, desember 03, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag et dikt av ukjendt forfatter.
SORG.
Når jeg ser i dine øyne
ser jeg alt du måtte se
og alle dine drømmer
om alt du aldri ble
Jeg ser vonde, gamle minner
tære på ditt sinn
den trappen du må gå i
mangler mange trinn
Dine øyne er så gamle
mens kroppen er så ung
og børen du må bære
er så altfor tung
Jeg ser ditt knuste hjerte
og dine åpne sår
jeg ser din dystre vinter
som aldri skal bli vår
Jeg ber deg om å smile
men munnen låser seg
da du ber om det samme
og jeg skjønner du er meg
* * * * * * * * * * * * * *
Litt underfundig, men jeg liker det godt.
HA EN GOD DAG.
torsdag, november 30, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Hva skjedde med Dagensdikt for i dag Torsdag ?
Aner ikke.
Jeg sendte det men da jeg sjekket nå i ettermiddag
så jeg at det ikke var der.
Forsvunnet i dataeteren !!!!
Beklager.
For en del år siden var jeg i Nordland, Norges
eventyrland. Bl.a. besøkte jeg Peter Dass's kirke
i Alstadhaug. Ble vist rundt av en nydelig, blond ung pike !!!
Jeg var også ute i skjærgården utenfor De Syv Søstre
og fra havet kunne jeg se et digert troll i form av en
mann som lå og så opp mot himmelen. Det var
fjellet som var formet helt som et menneskeansikt.
Så vidt jeg husker ble det kald Dynnamannen og fjellet var
nord for De Syv Søstre.
(Kan noen bekrefte eller avkrefte navnet "Dynnamannen."?
Er det noen av leserne som kan sende meg et foto ?
(E-post:gaapaa@yahoo.com)
I dag sender jeg et dikt sendt inn av min trofaste
Trondheimsvenninde og leser av Dagens dikt.
En takk til henne.
DE SYV SØSTRE
Petter Dass
Ved Alstahaug prestegård finnes å se
syv søstre som fletter sine lokker i sne,
syv damer og alle så hvite,
av hvilke der også i bøker går ry,
hvis topper oppstiger anselig mot sky
og sees i havet så vide.
Der holder da søstrene til i sitt slott
så høyt at en sjøfarer kjenner dem godt
langt ute fra ytterste banke,
og når andre klipper er skjult for hans syn,
da stiger de syv over bølgenes bryn
og reiser seg spisse og ranke.
Hver enkelt lar villig den annen få plass,
de holder seg adskilt i hvert sitt palass
der oppe i skyenes riker.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD HELG OG EN GOD WEEKEND !
tirsdag, november 28, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et Danskt dikt
om skapelseshistorien.
Nyd det !
Svend-Aage Petersen:
DA KVINDEN BLEV SKABT.
Dengang Vorherre havde skabt sin Paradisets have,
så tænkte han, hvad pokker skal jeg finde på at la - ve ?
Jo, én der vander blomster og beskærer i buskadset,
så jeg kan ta´ en lur og la´ en anden klare ma - set.
Af en klump ler der fik han hurtigt Adam modelleret,
og ud på job der blev han med det samme kommanderet.
Mens Gud han nød sit otium, sku´ Adam slid´ og slæbe,
det endte med at han fik stress, så han begyndt´ at flæbe.
"Nuvel da", sagde Gud, "så må jeg rigtigt ta´ mig sammen,
så du ka´ få en hjælp, der bare siger ja! og ammen !
til alt hvad du forlanger og som følger dine lyster,
en dejlig pige, ung og smuk med formfuldendte bryster.
Og hun vil lave mad og føde børn i lange baner
og gætte hvert behov du har, langt før du selv det aner.
Ja hun vil altid rose dig og sige du er så mandig
og selv når du ta´r fejl, så syns hun du er så forstandig".
Og Adam sa´: "Hurra ! Ja én der kun for mig skal trælle
og altid holde kæft når jeg har noget at fortælle.
Så ka´ jeg end´lig slippe for at sid´og lægg´ kabale,
mon sådan en er dyr, Ja sig mig, hva´ skal jeg betale ?"
"Ja der er ikke nemt, så det vil kræve meget af mig,
men venstre arm og venstre ben, det må jeg tage fra dig.
Da sagde Adam: "Herregud, du må vær´ ud´ af flippen.
Sig mig i stedet hva´ mon du ka lave af et ribben ?"
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg har bare godt å si om kvinner og har aldri savnet
det derre ribbenet ! Har klart meg godt uten -
ribbenet altså - men ikke kvinnen !
Og takk for det !
HA EN GOD DAG !
mandag, november 27, 2006
GOD DAG IGJEN !
Noen dager sammen med venner er noe av det
viktigste man kan gjøre. Vi har kost oss
med god mat og drikke og gode, interessante
samtaler med småturer innblandt.
Ikke no' gærn't her nei !
I dag sender jeg et dikt sendt inn av en trofast
leser i Trondheim. Tusen takk til henne!
Hun skriver:
"Her får du et dikt som jeg tror det er skrevet
til et gammelt ektepar, et av de få som har klart
å bevare kjærligheten til hverandre gjennom hele livet.
(Dessverre har jeg ikke forfatteren.)
INSPIRERT AV MÅNEN.
La livet være dansen, som går i måneskinn.
La livet være stemmen, som hvisker, du er min.
Og hold meg mjukt inntil deg, når kvelden faller på,
og stryk meg over håret, om hårene er grå.
Og sakte, sakte, sakte, går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte, går vi mot ukjent grav.
La stemmen i ditt indre, få nynne deg en sang.
La dine øyne tindre, som sommer over vang.
La sinnet ditt få gløde, som dugg i soloppgang;
Da har du livets grøde, når dagene blir lang.
Og sakte, sakte, sakte går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte, går vi mot ukjent grav.
En takk den sier lite, om tanker som man har,
så verden burde vite, hva hjerteblodet bar.
Men gleden som man eier, og trøsten som man har,
de går på stille veier, og setter ikke far.
Og sakte, sakte, sakte går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte, går vi mot ukjent grav.
Når dagene blir mørke, og stien tung å gå.
Da søker jeg inntil deg, for trøst og styrke få.
Så rekk meg mjuke handa, som jeg kan holde i,
for den er livets rekkverk, når motgangen er stri.
Og sakte, sakte, sakte, går sola ned i hav.
Og sakte, sakte, sakte går vi mot ukjent grav.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 22, 2006
Hei alle sammen !
Jeg er bortreist de neste få dagene og vil ikke
ha adgang til datamaskin.
Dagensdikt.com er tilbake på mandag morgen!
HA EN GOD DAG !
tirsdag, november 21, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Se hva jeg fant i dag !
Jeg begynte å lese dette
diktet av Monica Jacobsen
og så kom jeg til slutten!
Jøjjemei.
Det var uventet.
Her er Monica Jacobsen's dikt:
ONSDAGER KL. 20 - HOS DEG.
I går
gav han meg en ring,
av gull.
Det stod Bjørn i den.
Han sa han elsket meg.
Jeg smilte.
Det var i går.
I dag
kjenner jeg den varme pusten hans i nakken.
Hans varme, nakne kropp mot min.
Hans kraftige hender rundt hoftene mine.
Ingen må høre oss.
Han vet ikke at han er min elskede,
det får han aldri vite.
Jeg har jo Bjørn...
* * * * * * * * * * * * * * * *
Og et lite dikt av Charlotte Jacobsen:
VINTER.
Farger som løper over
himmelen
i en hemningsløs lek.
Iskrystallene blinker om kapp
med stjernene
på en mørkeblå himmel.
Vi speiler oss i gjenskinnet
fra stearinlysene.
Det er varmt i våre
isslott.
* * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
mandag, november 20, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag, en Dansk skillingsvis som jeg
tror dere vil like:
ANNA MARIE, Søde Pige!
Ak, vi stakkels Piger har vor Nød!
Naar man er en lille Smule sød,
Straks, saasnart man viser blot et Smil,
Taler Herrerne om Amors Pil,
Deres Hjertefred er hurtig væk,
Blot et Blink, saa har de deres Knæk.
Hjemme, ude, baade Vinter, Vaar
Stadig jeg den gamle Vise faar:
Anna Marie, oh, du rare Pige,
Anna Marie, du et Ja maa sige,
Anna Marie, giv mig saa et Kys!
Et ganske lille Kys, et rædsomt lille Kys!
Næ Tak! Adjøs!
Her forleden Vagtparaden kom,
Og Kaptajnen raabte: Højre om,
Men tilvenstre saae Paraden mig,
Og saa gik de den forkerte Vej.
Han blev arrig, kommanderte Holdt,
Hvem mon dog den Galskab her har voldt?
Selv Musiken tav, ja tro mit Ord,
Den og Jenserne de skreg i Kor:
Anna Marie, nysselige Pige,
Anna Marie, vi skal ej dig svige,
Anna Marie, giv os hver et Kys,
Til Hver et lille Kys, aa blot et lille Kys.
Aa Snak! Adjøs!
I Kaféen Himmerige bor
Fætter Peter - veed De hvad, jeg tror,
At skøndt han er Kellner, er han rig.
Men han hader Kvindfolk græsselig.
Og da saa i Himmeriges Port
Jeg en Aften om ham havde spurgt:
"Vi vil ej ha' Kvindfolk her!" han skreg,
Men han sa'e straks, da han kendte mig:
"Anna Marie, bliv i Himmerige,
Anna Marie, kom, min søde Pige,
Anna Marie, giv mig blot et Kys,
Aa blot et lille Kys, et lille bitte Kys!"
Jo pyt! Adjøs!
"Saa til Helved!" raabte han i Harm,
"Hvorfor kommer du da og gør Larm,
Naar du kun vil giftes! Gaa din Vej!"
Saa kom en Notar og saae paa mig.
Først var han saa stor og højvelbaar'n.
"Dameselskab!" lo han, "jo, God'maar'n!"
Men da just han vilde trippe bort,
Saae han rigtig til - og sukked haardt:
Anna Marie, sikken dejlig Pige!
Anna Marie, du maa ikke skrige,
Anna Marie, jeg vil ha' et Kys!
Et rigtig Trykkekys - aa hva', et lille Kys!"
Ho ho! Adjøs!
Der i Tivoli er man jo striks:
En Gang ha'd jeg glemt min Portmeniks.
"Kære!" bad jeg ham ved Vippen blidt,
"Lad mig komme ind - aa bare lidt!"
Først saa stod han gnaven ved sin Pæl,
Snærred vred`: "Hva'! Gratis! Nej, min Sjæl!"
Men saa skinned Solen paa min Kind,
Han blev mør og vippede mig ind.
Anna Marie, sa'e han, søde Pige!
Anna Marie, aa du rare Pige!
Anna Marie, lad mig faa et Kys,
Et yndigt lille Kys - aa hva' et lille Kys!"
Næ tak! Adjøs!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Undres hvem hun ble gift med ????
HA EN GOD TIRSDAG !
lørdag, november 18, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg begynner uken med et dikt sendt
inn av min Trondheims venninde som
leser Dagensdikt hver eneste dag og
som sender inn velkomne dikt fra
tid til annen. Igjen en TAKK til henne.
Jeg vet ikke noe om Ole Strøm, men her er
hans dikt:
KJENN DITT LAND Ole Strøm
Fra mitt trange, mitt stengende bur
vil jeg ut i Guds frie natur.
Jeg vil lære å kjenne mitt land
i fra Neset til Ishavets strand,
fra den innerste krok til de ytterste skjær,
ifra rikeste by og til fattigste vær.
Jeg vil se det i sommerens prakt
og i vinterens skinnende drakt.
Om det står der i solglødens tegn
eller sløres av skodde og regn,
det er mitt, det er ditt, det er vårt dette land
med de smilende hjem mellom fjell og ved strand.
Jeg vil lytte til skogenes sus,
og til fossenes mektige brus,
jeg vil kjenne den svalende vind
ifra hav, ifra bre og fra tind.
Gjennom bredeste bygd, over villeste hei
vil jeg freidig og frydefull legge min vei.
Dette landet er mitt, det er ditt,
her har fedrene levet og lidt,
her de ryddet den fattige jord
under fjellet, på øy og ved fjord.
Å, mitt herlige land, jeg vil slutte deg inn
i min tro og mitt håp, i min sjel og mitt sinn!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
torsdag, november 16, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag et dikt av Rudolf Nilsen
BARNET SPøR.
Du skal ikke gå til de gamle, barn,
og spørre hvad livet er!
De gamle kan huske sin egen vår,
men glemme den kan de især.
Nei, gå til de unge, men ta det med ro
om svaret blir litt brutalt.
For det er dog bedre enn milde ord,
som livet har kjøpt og betalt?
Om jeg kunde si det? — javisst er jeg ung...
men sånn som du graver og spør!
En dag vil du ønske du intet visste
om alt det vi mennesker gjør.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Såsant, Såsant !
HA EN GOD WEEKEND !
onsdag, november 15, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg fortsetter med noen av de gode,
gamle stevene vi har. Interessant
med forskjellene i dialektene og hvordan
eet kvad kan endre seg fra bygdelag til
bygdelag over tid.
Her kommer to versjoner av samme kvad
i forskjellige dialekter.
DRAUMKVEDET.
(Dialekt: Kviteseid i Telemark)
Presten han sto paa predikstolen
aa la ut tekstine sine
aa Olav han sat i kjørkjeskruve
aa fortaalde draumane sine.
Eg hev gjenge Gjeddarbrui
ho æ baade bratt aa brei
vadt so hev eg Vaasemyran
aa sluppe hev eg dei.
Eg hev [gjenge Gjeddarbrui]
ho henge so haagt mæ vinde
ho æ all mæ jønno slegjen
aa krok paa kvor den tinde.
Olav va i vokstro vene
voks upp som ein seljutein
far aa mor de ont' 'n væl
fe han va fødd utiheim.
-Aa de va Olav Oknison
som heve [sovi so lengji] -
Ormen stakk aa podda beit
aa stuten stend aa stangar
den som sko gange Gjeddar[broi]
han maa kje vera banga.
Og her er "samme" kvadet men fra
et annet bygdelag i Telemark.
Sæl æ den i denne Heimen
den fatike giæve Rug
han tar inkje rædas i aen Hejmen
ivi høge Jedarbru.
Sæl æ den i denne Heimen
den fatike giæve Mat
han tar inkje rædas i aen Heimen
anten fe Spot hel Hat.
Eg vakna for om tretan Dajen
alt i so go ei Thi
Peder sala ut Gangaren sin
la paa forgylte Grime
Giænje hev eg Jeddarbroi
ho va baate høg aa brei
vassa so hev eg Vosemyran
aa sluppe so hev eg dei.
* * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG I MORGEN KOMMER
DET DIKT I MER MODERNE SPROGDRAKT.
tirsdag, november 14, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
I går kom det ikke noe Dagensdikt.
Kloakken hadde tettet seg og det sto 15 cm
med møkkete vann over kjellergulvet.
Så jeg hadde andre ting å tenke på!
Men i dag sender jeg til gjengjeld en riktig godbitt:
BEIARBLAKKEN
Av Sophus Bugge? etter ei gammal visefugg frå Seljord, Telemark.
Å kongen tala te små svenen tviy
-di tror i gulskor -
quen tar blaken rie et skiey.
Så vie (gange de løndar or.]
Å te svara siukmori strie
Nikuls skå blaken rie.
(/ nr k gan seg til stalden iek)
Snile min blak du stat i gron
med ieg fer gulbegsle i din mon.
Kjære min blak du stat nu spak
meg eg slep i gulsalen din.
Det første sprang de af blaken såg
femten tusen alen fra giorden nam.
Men kiære min blak du vent nu heim
nu heve du båre meg så gåt et skiei.
In kom svenen di sei i frå
blaken kom heim og Nikuls sat på.
Set blaken in iev en kon og høy
men Nikuls sko drike med frugur og møy.
Men der kom bud fra anna land
at kongen sil udt med alle sine mand.
Di sete for stalen di låsen fem
men blaken spente sond alle dem..
Di sete fe stallen di låsen ni
men blaken spente son alle di.
Kongen styrer sin snecke fra land
men blaken la seg på sonde og såm.
Kongen styrer sin snekke på land
men blaken stiger på qvite sand.
Blaken iore bade bet og slot
te han sto te knes i mannblo.
Der falt meye fe heste tån
hel der falt fe kongen med tol tusen man.
Blaken spente så med sin hov
te han dat dø for kongens fot.
No ha eg hel vilt mist tol tusen man
hel blaken lig at på et anna land.
Å ha dæ kie vore fe dæ manne mål
eg ha silt lagt blaken i kåpa blå.
Å ha dæ kie vore fe di manne or
eg ha silt lagt blakken i vigde ior.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Noe til hester de hadde i Telemark i
gamle dager. Jeg husker godt Døla gampene
på slektsgården vår da jeg var liten.
Digre, tunge og svart beist - men rolige var de
og fine å ri barbak på.
Akk ja - barndommens minner.
HA EN GOD DAG !
søndag, november 12, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Et koselig dikt å begynne uken med!
En ting vil jeg si:
Jeg elsker barndommens magi
Troll og alver – Alt slikt lever
Engler finnes – flyr og svever
Skyene er laget av sukkerspinn
Og kjærligheten er vakker i et barnesinn
Hva er vel skuffelser og sorg
Et eventyr – Prinsessen fanget i en borg
Med et kyss vil prinsen vekke deg opp
på alt som er vondt vil det bli en stopp
Alltid vil han elske deg
Sammen skal dere gå livets vei
Solen kan lyse opp alt som er sort
Det kan komme tilbake, det som er gått bort
Du tror at du aldri kan falle ned
og at livet vil gi deg en deilig fred
Så det vil jeg si:
Jeg elsker barndommens magi
* * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
torsdag, november 09, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Var bortreist i går så det ble ingen
anledning til å sende et dikt for Torsdagen.
Beklager.
Men her kommer et fint dikt av
Marianne Smith, sent inn av en
trofast leser av Dagensdikt.com
NOVEMBER.
Som bladet ytterst
på den nakne greina
tek mot til seg
og lar vinden
gripa det og føra det
langt heiemafrå.
Lik nyperosa
lar kronblada falle
trass i at ho duftar
som i juni månad.
Som rognebæra
trasten et
sjølv om kulda
har konservera dei.
Lik verda brått
blir skura kvit
etter ein brennande oktober.
Slik tek eg november
inn over meg-
den mest gjennomsiktige
av alle månadene i året.
* * * * * * * * * * * * * * *
November, årets værste måned etter min
mening. Mørk og våt og kald og med den
første snøen. Huttemeitu!!!
Men, la oss smile i hverdagen og kose
oss inne med levende lys og venner i
godt selskap. Det hjelper !
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND !
tirsdag, november 07, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Hvor blir dagene av. Snart er det JUL !
Diktet i dag er sendt inn av en veldig hyggelig dame
i Trondheim som leser Dagensdikt.com - daglig -
og som sender inn fine dikt fra tid til annen.
En takk til henne ! Hun skriver:"Diktet i dag er
inspirert av julen. Det er jo snart på tide å
skrive ønskeliste!"
ØNSKESTUNDEN. Arne Paasche Aasen
De satt i parken og prata og lo.
Da hvisket hun ømt: Du kan ønske deg no',
Der borte var det en stjerne som falt.
Ønsk så det monner, for nå får du alt!
Han lyttet betatt til sin elskedes ord
om stjernen som falt i en bue mot jord.
Hun satt på hans fang, hun lo mot hans munn:
Skynd deg, nå har du din ønskestund!
Hva skulle han ønske seg, gods eller gull?
Han satt der med favnen av rikdom full.
Han svarte: Jeg sitter her, kjære, og ser,
jeg vet ikke hva jeg kan ønske meg mer!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Ja dette var et koselig dikt som drar på smilet.
Med det
HA EN GOD DAG!
mandag, november 06, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Fikk en trist melding i dag om at en
gammel venn var d;d. Slik er livets gang.
Til minne om Jan G sender jeg i dag et
dikt av Inger Hagerup, sendt inn av en
trofast leser av Dagensdikt.
MÅNEKVELD.
Inger Hagerup.
Så underlig det er å stå og fryse
i måneskinnets ensomhet en kveld
og kjenne kulden fra det døde lyset,
men være levende allikevel.
Jeg er en gave livet engang ga meg
av lyst og smerter, og av kropp og sinn.
Og disse ting skal døden snart ta fra meg.
Han holder alt sin bleke hånd i min.
Men ennå lever jeg. Jeg elsker noen,
og kjenner lykkens forte, søte sting.
For ennå har jeg ikke nådd til broen
som går fra allting og til ingenting.
Å, vær tålmodig død, og skynd deg ikke!
Du blir min siste mørke kjærlighet.
La meg gå langsomt gjennom øyeblikket,
imot din dype, dype evighet.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG og vaer glad for hver dag
du får, og husk: Det er nettopp nå i den
mørke årstiden at Nordmenn dør.
Sommerstiden er det få som tar farvel så
overlever du til lyset kommer tilbake så
får du sikkert ett år til.
(Og det er jo noe å glede seg til !!!!)
søndag, november 05, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag et dikt av Jens Bjørnebo.
Jeg sender det fordi jeg tenker på alle
de ukjendte Irakerne som drepes hver dag
av andre Irakere fordi de tror på den ene
eller den andre versjonen av Islam.
Folk i busser blir tatt eller de slepes ut
av bakerier og butikker og sine egne hjem.
Så blir de tatt bort til ett eller annet sted
hvor de ofte blir torturert før de blir skutt.
Forfærdelig.
Jens BJørnebo:
Når dagen er kommet, og timen er kommet
Og du skal bli stilt-opp mot muren og blø
Og de som holdt av deg
For lengst er gått fra deg
Da skal du få se: Det er ensomt å dø.
For dagen den kommer, og timen den kommer
Og sanden du står på, den farver du rød.
Og når de skal ta deg,
Da husk hva jeg sa deg:
Å bror, det er merkelig ensomt å dø.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Til tross for dette diktet og de tankene
det kanskje bringer i deg - HA EN GOD DAG!
torsdag, november 02, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Je vet ikke riktig hvor det ble av Torsdag.
Enkelte ganger blir dager "borte" med virksomheter
i full fart og kvelden før man vet om det.
Men her er i hvert fall diktet for Fredagen.
Et "moderne" dikt, skrevet av AGNES.
EROSJON I MITT INDRE.
Du er som en storm.
Suger ut all min livskraft.
Som en erosjon i mitt indre,
oppløses min sjel.
All min kraft.
Alt det jeg er.
Alt hva jeg lever for.
Som en tsunami,
skyller du dine kalde bølger over meg.
Med en slagkraft så stor som hele ditt
univers.
Mitt univers.
Vårt univers.
Med våte drønn trekker du deg tilbake,
forlater meg.
Iskald.
Forvirret.
Med ett står du der,
som en sol.
Varm og trygg.
Du er så nær,
men alltid så lagt vekk.
Jeg strekker ut mine armer,
tilbyr alt det jeg har.
Alt jeg eier.
Faste fingerer holder du rundt mitt hjerte.
Jeg stryker det forsiktig.
Mykt.
Det banker.
Forståelsens lys smiler.
Jeg titter forsiktig opp.
* * * * * * * * * * * * * * *
Ikke dårlig, syn'ss jeg.
Så ha en GOD DAG OG EN GOD WEEKEND !
tirsdag, oktober 31, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt av Erik Bye.
VESLEJENTE.
Vesle jente, du som lytter og kan høre.
Vesle jente, med to øyne som kan se.
Vil du være en konkylie mot mitt øre?
En monokkel jeg kan skimte veien med?
La oss gå med bare ben langs dine stier,
og mens morgenduggen kjæler våre tær,
vil du lære meg hva jord og himmel sier
til den som uten skam kan bøye sine knær.
Du som ser i meg et grånende orakel,
om du visste hvor jeg skjemmes i mitt skjegg,
når du yr av fryd har fattet et mirakel
i en stankelben som kravler på din legg.
Du som spør meg om den gode Gud kan tisse
og om Jesusbarnet kjører rundt i bil.
Vil du lære meg med glade skritt å risse
en strek av munterhet i tidens grå profil.
Når du gråter litt, og verger deg bak puten
mot en natteangst som bare du kan se,
ja, hva hjelper det at det er regn mot ruten,
og den snille skyggen av det gamle tre?
La meg trøste deg og si at det er ingen
stygge menner ute. Sov nå inn som før!
(Men jeg selv kan huse busemenn i bringen.
Å vesle jente, kan du jage dem på dør?)
Vesle jente, vil du ennå ride ranke?
Vil du ennå søke trøst imot mitt kinn?
For jeg trenger en revelje for min tanke
og en streng som kan få tone i mitt sinn.
Noen sier vi må telle våre dager.
Noen strir med å få dagen til å gå.
Mine beste døgn fant jeg i dine hager
Og jeg skal skatte dem som jordbær på et strå.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 30, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Et dikt sendt inn fra en trofast
leser av Dagensdikt, i Trondheim.
ØNSKESTUNDEN. Arne Paasche Aasen
De satt i parken og prata og lo.
Da hvisket hun ømt: Du kan ønske deg no',
Der borte var det en stjerne som falt.
Ønsk så det monner, for nå får du alt!
Han lyttet betatt til sin elskedes ord
om stjernen som falt i en bue mot jord.
Hun satt på hans fang, hun lo mot hans munn:
Skynd deg, nå har du din ønskestund!
Hva skulle han ønske seg, gods eller gull?
Han satt der med favnen av rikdom full.
Han svarte: Jeg sitter her, kjære, og ser,
jeg vet ikke hva jeg kan ønske meg mer!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 29, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag et dikt av
Richardo Antonio Reyes
BESTEFAR.
Miste en kjær
for aldri å se han igjen.
Minner om gode stunder
lukker øyne og erindrer
Mye måtte du igjennom
mange bølger av motgang du møtte.
Kroppen ga til slutt opp
det ble en kamp for mye.
Ett langt liv du hadde
mange kjære som holdt av deg.
En ting skal du vite
dine kjære vil ikke glemme deg.
Gjennom dine etterkommere du
lever videre.
Alle gode minner om det
i hjertet bevares.
* * * * * * * * * * * * * * *
Et enkelt dikt, men kanskje mange av
oss føler det slikt for vår egen bestefar
enten han er i live eller ikke.
Kanskje også noe i dette diktet for de
som selv er besteforeldre?
Ta var på deg selv og ha
EN GOD UKE !
torsdag, oktober 26, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Fra tid til annen leser jeg "dagens poeter".
Mye brask med dikt som rimer på meg og deg og
hjerte og smerte. Forferdelige saker.
Men en gang i blandt finner jeg noe bra.
Her sender jeg et par dikt av en poet
jeg liker godt. Hva syn's dere?:
•
BERGTEKEN
Av Ingalis Apelthun Malmo
Fargerik og fager
opnar du din famn
- bergtek meg mest.
Eg ser
berre deg
- blir ikkje mett.
Syg til meg
alt - lik magneten
Vil ikkje ha litt
- vil ha alt!
Utan ord fer du vidare.
Vona lever i meg.
Vissa om at eg
får sjå deg att
neste haust!
* * * * * * * * * *
GLEDE.
Eg vakna ein morgon
og kjende meg glad.
Eg tralla og song
då eg tok meg eit bad.
- Eg levde,
- eg pusta,
- eg virvla omkring ...
- eg dansa av glede
for slett ingenting..
* * * * * * * * * * * * * * *
Veldig god beskrivelse av ung (?) livsglede!
Med det,
HA EN GOD FREDAG OG EN GOD WEEKEND og
gled deg over livet !
onsdag, oktober 25, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Hvor blir ukene av?
Snart er det jo JUL !!!
Idag, et av de diktene jeg alltid kommer
tilbake til og det var ett av de første
jeg sendte i Dagens dikt da jeg begynte
i 2003.
DEN GAMLE MESTER.
Jørgen Moe.
Der stander en Eg paa Prestens Jord,
Hans Øie til dagligt Mærke;
Den løfter sig op over Dal og Fjord
Og strekker Grenene stærke.
Den bærer paa flere hundrede Aar,
Men frodig den løves Vaar for Vaar,
Hver rindende Morgenlue
Kun meer ærværdig at skue.
Den isnende Vinter Gang efter Gang
Har skredet over dens Krone,
Med sparsomt Dagslys, med Nat saa lang.
Uden en Sangfugls Tone,
Naar Krattet tyngedes ved dens Fod
Af Sneens Vægt, saa det krumbøyet stod,
Da rakte den op sine Arme
Som midt i Sommerens Varme.
Om Vaar, naar Livet vil vaagne op,
Og Stormstød rase fra Fjeldet:
Da bøier sig ydmyg Ungtræets Top,
Selv maalfør Gran vorder fældet-
Men da min gamle, min kjære Eg
Staar ret og rank i den vilde Leg
Med knudrede Arm mod Veiret,
Og hidtil saa har den seiret.
Det volder to Ting: først har den sin Rod
Slaaet dybt i Klippernes Revne-
See deraf fanger den Makt og Mod
At staa i det barske Stevne.
Og dernæst op imod Lysets Glands
Den løfter stadig Kvistenes Krans,
Og drikker fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften.
Gud unde hver Præst, som kommer her,
At staa saa rolig og mæktig.
Mig unde han, gamle Mester kjær!
At see paa dig ret andæktig.
Ja, lær mig trods Sneens tyngende Lag
At løfte mod Himlen Dag for Dag
I Bønnen udbredte Hænder,
Saa Vinterdvalen dog ender!
Men glider og lider det frem mot Vaar
Langs Krøderens tause Strande,
Og Foraarsbudet i Vindstød gaar
Og pisker de rørte Vande:
Saa lær mig at staa med sindigt Mod,
Som du i mangen en Vaarstorm stod,
Og splitte med Ordets Værge,
Hvad der vil fælde og hærge.
Bedagede Mester! o lær meg kun
At bore Rod i den Klippe,
Som giver den ene trofaste Grund,
Og aldrigen Ham at slippe;
Og dernæst, som du med din Krones Top,
Daglig at hige og stunde op,
Og drikke fraoven Saften,
Lyset, Livet og Kraften!
* * * * * * * * * * * * * * * *
Den Gamle Mester står fremdeles på PresTegårdsjordet
i sørenden av Krødern.
Du ser den fint fra veien når du kjører nordover.
* * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN FIIIIN DAG !
tirsdag, oktober 24, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
En trofast leser av Dagensdikt.com
har sendt meg dette diktet:
DEN DAGEN Robert Pedersen
Onsdag fjerde oktober
nitten førtifire.
Far gikk på jobb klokken syv.
Jeg dro hjemmefra klokken åtte.
Mor og søster Turid var alene.
Flyene kom fem minutter
over ni.
Femten minutter senere
var alt stille.
Etthundrede og femti bombefly.
Allierte helter hadde spredt
etttusen firehundre og trettito
djevelske såkorn over Laksevåg.
Frukten ble død og kaos.
De kom i samme grav,
Snekkeren hadde laget kisten
bred, for mor var gravid
og Turid ble syv år
og fem måneder.
Vanskelig er det å leve død.
* * * * * * *
Dette bitre og veldig personlige
diktet kan man nok forstå.
Men husk, det var Tyskerne de
Allierte var ute etter.
Hvorfor?
Inger hagerup beskrev det så vel i
ett av de store diktene fra hennes hånd.
AUST-VÅG ØY, MARS 1941.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og og igjen.
La våre hjerte hugge
med harde, vonde slag:
De brente våre gårder.
De gjorde det i dag.
De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil og naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
* * * * * * * * * * * *
Krig er en forbannelse og
det går alltid ut over
sivilbefolkningen.
Trist.
HA EN GOD DAG.
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Ivar Aasen er for mange en relativt ukjendt
og undervurdert dikter. Noen av hans dikt
er blandt de fineste i vår dikterkunst,
jordnære og med dyp innsikt.
Her er ett av dem og de som kjenner meg
forstår godt hva dette diktet betyr for meg.
HEIMVEGEN.
I heimen der hyggjer seg barnet best,
til heimen vil ungdomen stunda,
og mannen, som sviver i aust og vest,
vil helder paa heimferdi skunda.
Um landet var bratt og steinut og svadt,
og mødor i vegen var mange,
paa heimvegen gjekk det daa helder radt,
og milerne vart ikkje lange.
Mauren kryp aldri so vidt i kring,
han leiter ei upp att tuva,
og mannen løyp ikkje so lang ein sving,
han lengtar ei heim til si gruva.
Um og han var glad i framande stad,
so vil ikkje hugen seg festa,
og heimen med haugar og stein og svad,
han verter daa kjærast aa gjesta.
Ja, heime der baka dei braudet best,
og vænaste klippa dei klædi,
der hava dei klangen i maalet mest,
og vænaste kveda dei kvædi.
Der ser du ein dag med ljosare lag,
og skog med eit mildare skygge;
og raamar so sorgi deg der med eit slag,
so finner du endaa eit hygge.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 22, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg kjenner ikke noe til Gustav Munch-Pettersen
men har et merkelig og vakkert dikt fra hans hånd.
BØN.
Magter, som styrer Himlen og Jorden
Solen og Stormen og Havet,
Magter, som styrer, usynligt for Blikket,
Menneskenes Færden og Liv,
Magter, som styrer, usynligt for Sjælen,
Trældom og Nød, skælvende Glæde,
Krige og Rædsler, Skænsel og Synd,
Magter, jeg tigger i Pine,
giv mig Lys for mit Virke,
Mager, lad mig ikke dø unyttig,
Mæktige, brænd Eders Mærke
dybt ind i mit vaklende Sind.-
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
torsdag, oktober 19, 2006
GOD FREDAGS MORGEN.
En trofast leser i Trondheim sendte
meg dette diktet sammen med et foto
av Skogshorn i Hemsedal, tatt fra
et vann ved veien inn mot fjellet.
Området er et av de vakreste vi har
i innlandet og en tur anbefales.
Vest for Skogshorn toppen er Falketind.
Jeg bygde den første varden der i 1967!
I REGNET. Arne Ruset
Stå her i regnet
så ingen kan se
at du gråter.
Det er noen som
akkurat nå
møter sin smerte alene
i gråt uten regn.
Velsignede regn
som skal skjule
og dele din sorg.
Og et nytt dikt av Inger Hagerup.
KALD MORGEN.
Nå vandrer året inn til sin oktober
i okergull og skinnende sinober.
Forbi oss rir en enslig morgenrytter.
Han kraser sprøtt de frosne sølepytter.
En svartkledd samling deputerte kråker
holder et verdig møte på en åker
som ligger vridd og naken etter plogen.
Det bjeffer iltre øksehugg fra skogen.
Langs åsen henger rognens rike klaser.
- - En skulle kanskje tatt dem hjem i vaser?
Vi går alene på en vei og tier.
Og det er høst i alt vi ikke sier.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Så ille er da ikke høsten? Litt råkald
kanskje, men i alle tilfelle er Oktober
bedre enn November, årets værste måned !
Tross alt - smil og ha en
GOD DAG OG EN GOD WEEKEND !
sÅ ILLE
onsdag, oktober 18, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
Igjen Inger Hagerup og et dikt fra
hennes første dikt serie som het
"Jeg gikk meg vill i skogene."
ÆTTENS SANG.
Min magre ætt, du brakte ingen løfter,
men fødtes alltid like stum igjen.
Din gjerning var å fylle landets kløfter
med slitte kvinner og med tause menn.
De grodde villig opp av svarte jorden,
en navnløs og en såre ydmyk flokk
som slet seg ut ved fjellet og ved fjorden
og stupte når de hadde strevet nok.
De bygde engang opp med friske krefter
en liten hytte ved en åkerlapp,
der sønnene kom seigt og sindig efter
og brøt opp mere stein der faren slapp.
Men steinen lå dem tungt og hardt på sinnet
og øynene fikk jordens matte glød,
og tok de seg en ung og frodig kvinne
så ble hun snart til grovt og daglig brød.
Og kvinnene de grånet uten klager
og fulgte mannen og Vårherres ord.
De lutet stumt mot jorden alle dager
og vandret viljeløst i ættens spor.
Min steingrå ætt, jeg kjenner dine vaner !
De flyter seigt og farlig i mitt blod.
Og innerst inne i mitt hjerte aner
jeg noe av den samme trette ro.
Men kanskje har en kvinnes skjulte tårer
eller en annens sammenbitte trang
mot l i v e t blitt den ild i mine årer
som jorden aldri kveler i sitt fang.
For alle slike magre, stumme ætter
slår høye flammer en og annen gang
hos den som blir sin egen stammes kjetter
og hater lyden av sitt hjertes sang.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Slike ætter hadde vi nok dengangen vi var
et land av småbønder, fiskere og skogsarbeidere.
Bra at den tiden er over - men mye henger nok
igjen som Inger Hagerup beskriver.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, oktober 17, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
Jeg kommer ofte tilbake til Inger Hagerup's
Samlede Dikt. Jeg syn's hun gir meg mye i
mange av diktene sine.
I dag sender jeg det første diktet i
diktsamlingen.
JEG ER DET DIKT.
Jeg er det dikt som ingen skrev
Jeg er det alltid brente brev.
Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.
Jeg er den stumme leppes bønn.
Jeg er en ufødt kvinnes sønn,
en streng som ingen hånd har spent,
et bål som aldri er blitt tent.
Vekk meg ! Forløs meg ! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp !
Men intet svarer når jeg ber,
jeg er de ting som aldri skjer.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Deprimerende ja. Stakkars henne som
føte det sånn i sine unge dager.
Men skrive dikt kunne hun !
HA EN GOD DAG.
mandag, oktober 16, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
OKTOBERKVELD. Hans Børli
Det dirrer som en streng av mørk oktober
mot klangbunn av den avgrunns-djupe natt.
Og haustens prakt av gull og rød sinober
blir strødd så ødselt bort i svarte kratt.
Hør, vinden ånder gjennom visne kroner
som bruset i ei enkes sørgeslør.
Og bakom alt – i kuldens barske soner -
slår nordlysflammer over stjerneglør.
Det klager inne fra de øde moer
der lauvfall demper potemjuke steg,
når villdyr lister over månebroer
på villmarknattas endelause veg. –
Nå seiler jorda under kjøldgrønn himmel
på evighetens djupe, stille sjø.
Se, som en moreld lyser vintergatens vrimmel
av stjerner som spår vinter, frost og snø.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
lørdag, oktober 14, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Fra tid til annen sender jeg dikt som
jeg selv ikke synes noe saerlig om, men
som jeg tror kanskje kan interessere
andre. Saa jeg sender dem.
Her er ett av Rolf Jacobsen.
GRÅSONER
Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.
Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.
Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.
Først tindrer det til i Fujijamas sne,
så i Mount Everest, og sist
i det blå Aconcagua.
Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.
Daggryet og skumringen.
Gråsonene må du være nøye med.
Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.
Undringens stunder.
Timene da ting blir til.
Dagen kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOOOOD UKE !
torsdag, oktober 12, 2006
GOD FREDAGS MORGEN!
Jeg har merket meg at når det gjelder
nyskapning og vansker som myndighetene,
d.v.s. byråkratene, legger i veien for
folk som gjerne vil begynne noe nytt og
skape virksomhet og øket økonomisk
aktivitet, så ligger Norge på bunnen i
Europa sammen med Spania, Portugal og
Grekenland.
Så slik er det med sosialistnorge hvor
alle helst vil jobbe - litt - for Staten.
Men i lengden går det ikke. Oljen vil ta
slutt en gang den også.
Jeg søker alltid etter nye dikt og fant et
dikt i dag av
Edel Meland.
Kjærlighetskransen
Solen steker, en svak bris kjennes
som et kjærtegn mot kinnet.
Med favnen full av prestekrager,
jeg en krans vil binde.
Denne blomsten har kjærlighetens magi,
og legger du fantasien der i
og plukker blad for blad.
Han elsker meg, han elsker meg ikke.
Du er lykkelig i det øyeblikket
du ser det er et blad igjen.
Da vet du at han elsker deg, ikke bare som venn.
Du ligger i blomsterengen, hører summende bier.
Rundt omkring er det hemmelige stier
som forelskede par har gått og fortsatt går,
hun lykkelig i hans armer
og med blomsterkransen i sitt hår.
* * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEK END !
onsdag, oktober 11, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg har alltid likt bArne Garborg.
Her er et dikt fra hans serie om
Veslemøy. Det passer godt til
Oktober.
Veslemøy ved Rokken
D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyr mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i kring.
Som Silke-Nøste fine
han ligg i mjuke Skinn
med Svevn i kvar den Mine
og alle Kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke Augo sine
og murrar smaatt og mèl.
*
Skal vìta kvar du vankar
i blide Draumar no?
Kann hende dine Tankar
seg svæver lint til Ro
i gamall Minne-Krins,
som stilt i Hop seg sankar
fraa den tid du var Prins?
Venaste Prins i Verdi
du gjekk i Skogen grøn
med Gullhaar yvi Herdi
og ung og keik og kjøn
og tenkte paa den Møy
som gjekk og henta Bæri
so vide under Øy.
Daa kom den Trollheks blide
med Sving og Sveiv og Svins
fraa Trolleheimen vide
og saag den vene Prins.
Men skræmd han fraa ho skvatt.
Daa las ho Trollbøn stride
og gjorde han til Katt.
Sidan so vidt han Flakkar
igjennom Skog og Skar,
langt yvi Berg og Bakkar,
og kjem til okkons Gard.
Her kan i ro han døy.
Her vil han kvile, Stakkar,
og tenkje paa den Møy.
Aa hu! det ruskar ute
med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute
og liksom bankar paa.
Men under Omnen god
du Mons paa Sekkje-Pute
skal drøyme lognt i Ro.
* * * * * * * * * * * * * *
HA EN RIKTIG GOD DAG !
tirsdag, oktober 10, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
Når man er ute på en tur så er det ikke til å
unngå at man havner på steder hvor det
(fremdeles) ikke er datamaskiner og Internettet.
Så nå. (At det går an!) Man må jo had Internett
adgang skal man kunne fungere - etter min mening!
Beklager ingen dikt de siste dagene ! - - -
Diktet nedenfor er sendt inn av en trofast
leser i Trondheim. Takk til henne !
LITE VERS. Arne Skrove
Eg møtte ho midt i eit fotgjengerfelt.
Ho var bykledd og stelt,
og skjønn som ei dronning.
Ho såg meg. Smilte.
Ho var søtar' enn honning
då ho takka for sist.
Å herre min dag ho sku' bare ha visst
kor eg har tenkt på ho.
der gjer eg jo støtt kvar gong eg går frå ho,
for eg er ofte i tvil
om ho er bare mi
og om det heile vil bleikne og være forbi.
Så eg blei hoppande glad
då ho smilte og sa:
"Du kjem vel på laurdan?
Kom tidleg på kvelden."
Eg blei heitar' enn elden
og fekk ikkje sagt det eg helst ville seie,
for nå hadd' eg nok med å teie.
Og så sto eg der stum og perpleks:
" Ja, du hugsar vel farfar - -
det er da eg blir seks."
* * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
fredag, oktober 06, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Jeg vet neimen ikke hva som skjedde med
Torsdagens dikt. Det ble rett og slett
borte på Internettet. Merkelig og beklagelig.
I dag sender jeg et dikt av en svensk poet,
födt i Lund i Sverige in 1939.
Göran Sonnevi
Såg Dig.
Såg dig
när du provade
kläder inför resan
Den nakna
höftlinjen,
och innanför den
skålen,
rundningen
där kanske
som möjlighet
ett barn växer
och som jag
försvarat, blint, dåraktigt
också bara
som möjlighet
Kände impulsen
att röra vid
din bruna hud
Smeka ditt ansiktes
fullhet
Kände
könet växa, och
ömheten växa.
* * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOD HELG!
onsdag, oktober 04, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Idag et dikt av en ukjendt, ung forfatter som
heter Tom B.
Når all latter forstummer, og dør i sorg.
Og alle tårer samles til en flod.
Når alle kriger har fått sin forklaring,
i menneskelig visdom og i blod.
Tror du de gråter av fortvilelse.
Tro om det finnes et øye der fremtiden bor.
Tror du de vil forandre verdens lidelse.
Tror du, at de tror?
Når alle jordens mennesker har kjempet,
brukt den "rettferdiges" tomme frase.
Tro om det fortsatt finnes rester,
av skjønnhet og den menneskelige rase.
Tør du heve dine egne tanker,
til en videre visjon om likhet,
vår egen eksistens,
og "vår ferd til den evige frihet."
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 02, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag et dikt av vår merkeligste dikter,
Sigbjørn Obstfelder.
EVA
Blygråt er havet, blygrå himlen,
blygrå er dine øine, Eva.
Længe har du siddet taus,
knuget mine hænder.
- Dine øine -
blå, da solen lo og havet sang!
Du er som selve naturen, Eva.
Dine læber, som hviler i mine,
er så kolde.
Dine hænder, som hviler i mine,
er så kolde.
Dit bryst ånder så tungt,
- jordens ånde mod min sjæl!
Ja, du er som jorden.
Når soldis på soldis svømmer,
er der over dit øie soldis, -
når tåge favner tåge,
er dit øie mørkt og vådt.
Nei. Jeg skal ikke tale mere.
Tause vil vi sidde og lytte
til havets lange, sugende suk,
stirre mot tågernes angstfulde nat.
Eva! ...
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Den eneste moderne dikter som kan
sammenlignes med ham er Stein Mehren.
Og med det: HA EN GOD DAG !
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag sender jeg to dikt av ukjendt forfatter.
De gir vel et lite smil i hverdgen ?
DET ER SPÅ LITE.....
Det er så lite som skal til
for at en dag skal skinne.
Et solstreif i form av et smil,
så har du gleden inne.
Det er så lite som skal til
for at en dag skal lute.
Et syrlig ord som sår tvil,
og så er gleden ute.
DET VI FORSØMTE.
Det er ikke det du gjorde,
men det du ikke fikk gjort,
som ligger deg tungt på hjertet,
ved kveld når solen går bort.
Det lille besøk du glemte,
det brev som du ikke skrev.
De blomster du ikke sendte,
til bitre minner blev.
Husk livet er altfor hastig,
og altfor alvorlig ment.
Vi må ikke glemme hverandre,
snart kan det være for sent.
* * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 28, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag har jeg det morro.
Jeg har lest moderne, dårlig diktning
og god dikterkunst.
Sender først ett av de typisk moderne,
etterfulgt av et deilig dikt av en stor
kunstner.
Av Marit Irene Jensen, (18.07.2003)
En underlig fyr skal på sjekker'n
Jeg tror ikke helt at han mekker'n
Aker brygge, innbyr til hygge
Damer i fleng, for gutter uten hjelm
Han ga så et nikk
og fikk seg et stikk
På hjelmen satt bien
og fulgte hans blikk
Bortover brygga
Han tusler og trår
Kanskje en jente
han får før han går
Olav Aukrust:
EIN HAUSTKVELD
Å skin i skardom.
Hanen gjel og røyk stig på gardom.
Hjalar hjuring høgt i hø.
Rim på blad og bleikna bø.
Gulnar konn i dalom
og visnar lyng i lidom,
- å lidom.
Byssam, å fjaggen.
Kjellargufs og godt øl på kaggen.
Øl til gjest og gangarmann.
Gamel-Synne mjølk i spann, -
snilde Gamel-Synne
og Sissel Søtilbakka,
- å bakka.
Brim og mysublande
ska' heller ikkje folk vilja vande.
Nysilt mjølk ska' båne få.
Vert det ingor onnor rå',
so finn me bær i skogen -
men trøyste oss, kjem sjogen,
- å sjogen.
Myrbær på Mytingen.
Tett på tuva raud finn me tytingen.
Soli skein so varm og blid -
hegg og bring og blåbær-lid
kjem med bær åt honom,
ja bær åt alle bonom,
- å bonom.
Byssam, byssam båne'.
Langt burt i berg og blankan blåne.
Rauberg stul og Ljosli gauk,
vakkert vêr og ingen hauk;
berre eg og du, san,
ska' der i fjellom bu, san,
- å bu san.
Liten Tusul bror, han
vert nok både sterk, han, og stor, san.
Fange fisk i djupan tjønn,
gå på ski og skjote bjønn -
det skal Tusul bror, ja,
når han vert sterk og stor, ja,
- å stor, ja.
Haust og hustre ute.
Regnet slær og tandrar på rute.
Hu-Jo sit i høgan hjell,
rekargaupa gøyr i fjell.
Tusul ska' få byrse,
å byrsam, bån, å bysjam,
- å bysje.
Båne' ska' 'kje gråte.
Fela, ho skal leike og låte.
Du ska' sjå, det her vert stell,
lambi, med, kjem heim i kveld,
so slepp dei gå det våte
og frjose inn i fjellom,
- å fjellom.
* * * * * * * * * * * * * * * *
Ja-ja. Det var det.
Litt av en forskjell, ikke sant ?
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND.
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag har jeg det morro.
Jeg har lest moderne, dårlig diktning
og god dikterkunst.
Sender først ett av de typisk moderne,
etterfulgt av et deilig dikt av en stor
kunstner.
Av Marit Irene Jensen, (18.07.2003)
En underlig fyr skal på sjekker'n
Jeg tror ikke helt at han mekker'n
Aker brygge, innbyr til hygge
Damer i fleng, for gutter uten hjelm
Han ga så et nikk
og fikk seg et stikk
På hjelmen satt bien
og fulgte hans blikk
Bortover brygga
Han tusler og trår
Kanskje en jente
han får før han går
Olav Aukrust:
EIN HAUSTKVELD
Å skin i skardom.
Hanen gjel og røyk stig på gardom.
Hjalar hjuring høgt i hø.
Rim på blad og bleikna bø.
Gulnar konn i dalom
og visnar lyng i lidom,
- å lidom.
Byssam, å fjaggen.
Kjellargufs og godt øl på kaggen.
Øl til gjest og gangarmann.
Gamel-Synne mjølk i spann, -
snilde Gamel-Synne
og Sissel Søtilbakka,
- å bakka.
Brim og mysublande
ska' heller ikkje folk vilja vande.
Nysilt mjølk ska' båne få.
Vert det ingor onnor rå',
so finn me bær i skogen -
men trøyste oss, kjem sjogen,
- å sjogen.
Myrbær på Mytingen.
Tett på tuva raud finn me tytingen.
Soli skein so varm og blid -
hegg og bring og blåbær-lid
kjem med bær åt honom,
ja bær åt alle bonom,
- å bonom.
Byssam, byssam båne'.
Langt burt i berg og blankan blåne.
Rauberg stul og Ljosli gauk,
vakkert vêr og ingen hauk;
berre eg og du, san,
ska' der i fjellom bu, san,
- å bu san.
Liten Tusul bror, han
vert nok både sterk, han, og stor, san.
Fange fisk i djupan tjønn,
gå på ski og skjote bjønn -
det skal Tusul bror, ja,
når han vert sterk og stor, ja,
- å stor, ja.
Haust og hustre ute.
Regnet slær og tandrar på rute.
Hu-Jo sit i høgan hjell,
rekargaupa gøyr i fjell.
Tusul ska' få byrse,
å byrsam, bån, å bysjam,
- å bysje.
Båne' ska' 'kje gråte.
Fela, ho skal leike og låte.
Du ska' sjå, det her vert stell,
lambi, med, kjem heim i kveld,
so slepp dei gå det våte
og frjose inn i fjellom,
- å fjellom.
* * * * * * * * * * * * * * * *
Ja-ja. Det var det.
Litt av en forskjell, ikke sant ?
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND.
onsdag, september 27, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Her er et fint dikt sendt inn av en
trofast leser i Trondheim. En takk til henne !
Et dikt til ettertanke i krigens tid.
Hans Børli:
DET GRÅTER ET BARN.
Det gråter et barn i den frosne natt.
Det gråter mot mørket – forrådt, forlatt.
Og slektens håp gjennom tusen år
som lutende skygger rundt barnet står.
Vanmektige drømmer! Frihet og fred -?
- Det gråter et barn i mørket et sted.
Gråten fyller all verdens rum.
Men himmelen tier. Gud er stum.
Det fins inga frelse, det fins ingen fred
så lenge Mannen gjør Barnet fortred.
De seirer som vinnes med vold og med vondt
er alltid tap – på en indre front.
Vi dreper i Barnet vår drømte dag.
Og ravnene varsler de nye slag.
Å, tider må komme da mennesket ser
at framtidens frelse er barn – som ler!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
tirsdag, september 26, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN.
Jeg leser ofte Rolf Jacobsen.
Han hadde en forunderlig evne til å
sette fingeren på noe viktig i diktene
sine; noe som ofte kom gjennom i de
siste linjene - eller den siste linjen.
Her et av de diktene jeg liker best fra hans hånd.
NORD.
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommer-
nattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
* * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG.
Jeg tar gjerne mot forslag til dikt som
kan legges inn på Dagensdikt.com
Send dem til gaapaa@yahoo.com
Takk skal du ha.
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Gunnar Reiss-Andersen er kanskje ikke
så velkjendt som mange av våre andre diktere.
Han fortjener mer oppmerksomhet og derfor
sender jeg to dikt av ham i dag.
Først, høstdiktet:
DET FØRSTE RØDE TRE.
Det første flammerøde tre i skogen!
Den første levende som svarer høsten
med blod i munnen, men med ild i røsten.
Når denne kongelige dødsherold
står midt i skogen som et blottet hjerte,
mens alle andre ennå fryktsomt dveler
så dypt i døde sommerdrømmers vold,
-da blir det karske grønt så grått og øde
mot den som nærer med seg selv en flamme
og høy og ensom luer seg til døde!
og det "dype" diktet
HJEMME.
Over vår kveld står lampens stille klode
fjernt i sitt lys, så underlig å skue.
Dog streifer skjæret fra dens rund din panne
som jordisk sol en fremmed verdens bue.
Og slik som lampens lys er dypt avmektig
imot det ansikt den mot mørket verner,
er også jeg, og mellom våre øyne
er der en ensomhet som mellom stjerner.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg tar gjerne mot nye diktforslag.
Vennligst send til gaapaa@yahoo.com og TAKK !
HA EN GOD DAG -og les
Gunnar Reiss-Andersen's dikt.
søndag, september 24, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Dere som leser Dagensdikt.com vet at jeg
liker Inger Hagerup veldig godt.
Jeg leser hennes "Samlede dikt" om og
om igjen og synes jeg får mye ut av
diktene hennes.
Inger Hagerup.
JEG GIKK MEG VILL I SKOGENE----
Jeg rømte fra min elskede,
jeg sa mitt hus farvel,
jeg vandret landeveiene
alene med meg selv.
Jeg gikk meg vill i skogene,
og nå er det blitt kveld.
Og langs de bleke stiene
er mange bål brent ned.
Her haster andre videre,
her haster de avsted,
mot fjellene, mot stjernene,
mot glemsel og mot fred.
Jeg gikk meg vill i skogene
og natten stunder til.
Nå vil jeg tende opp igjen
en annens gamle ild
og siden følge sporene
hvor også han for vill.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG
og fortell dine venner om dagensdikt.blogspot.com
torsdag, september 21, 2006
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
I dag sender jeg et "septemberdikt",
sendt inn av en trofast leser som ofte
bidrar med diktforslag. En spesiell
takk til henne.
SEPTEMBERSOL. Arne Paasche Aasen
Den står og lyser stille
som om den intet ville.
Dens blanke smil, dens gylne prakt
er uten varme, uten makt.
Den står og ser at bjerken blør,
at liv her nede dør og dør.
Den kysser mildt, bedrøvet
det gule, syke løvet.
Den eier ikke trøst å gi,
når den går bort, er alt forbi.
Den står der som en venn og ser
at her er ingen redning mer.
Den slynger sine flammer
kring slanke bjerkestammer.
Den vil at bjerk og ask og lønn
i dødens stund skal være skjønn.
Så kommer stormene fra hav
og kler den døde sommer av.
* * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
onsdag, september 20, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg har en "Norskbok" fra slutten av
40-tallet med dikt og gode utdrag av norsk
litteratur. Jeg ser ofte i denne koselige boken
og leser et dikt eller en fire-fem siders "story"
en gang i blant. I dag leste jeg dette diktet av presten
Peter Dass. Har noen av dere foresten besøkt kirken
hans i Nordland - Alvstadhaug ? Et nydelig sted.
PETER DASS.
O store Gud, som hjælpe kan,
Hvis Sti er i de store Vand,
Kast ud dit Guddoms Øie
Til alle dem, paa Havet er,
Bevare dem fra Grund og Skjær,
Lad Veir og Vind dem føie!
Lad dine Engle følge dem
Beholden vel til Hus og Hjem!
Velsigne Landsens Næring,
Giv Fisk og Sild af Havsens Grund,
Giv daglig Brød for hver Mans Mund,
Giv fattig Folk sin Tæring!
Forlat vor Synd, O Fader god,
Tænk paa dit gamle Rykte!
La os i Landet bo med Fred
Og med en god Samvittighed
Dig, Herre Gud, at frygte!
* * * * * * * * * * * * * * *
Morsomt at presten maner Gud til
"Tenk paa dit gamle rykte!"
Kankje han lytter ?
HA EN GOD DAG OG BEGYNN DAGEN MED ET SMIL.
tirsdag, september 19, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
Jeg fortsetter med noen dikt om høsten.
Her kommer ennu et dikt av Emil Boysen.
Jeg har ikke lest noe særlig fra hans hånd
tidligere og liker mye av det han har skrevet.
Litt maroder, kanskje - men likevel.
EN HØSTDAG.
Her røber ingen ændring tidens gang,
og høstens bittre smak på tungen stanser.
Her venter livet, lammet, dagen lang,
og venter vaktsomt undergivne sanser.
En vogn står glemt ved havehusets dør,
og rolig-gulblekt skimrer hestens flanke,
lik, mykt bak luftens drømmetunge slør,
et kjærtegn lindrende den matte tanke.
Den dag som sturer mellem parkens snar
og uten strøm-sug kjøler kinn og panne,
er lik en bunnløs innsjø, hvitlig-klar,
der blikket flyter langsmed tyste strande:
Et jordes leverbrune – rustgrå skjær
og glinsende libellegrønne plener
innimot steile skumrings-lodne trær
som sovende i dis-tungt lys sig læner....
Det er som verden viljebundet står
og VET sin taushet ut-kring blikkets vandring.
Slik luter Den som ikke selv formår
urørlig mot en kommende forandring.
Men ingen luftning våkner høi og sval,
og intet løv er ennu falt mot mulde....
Blott gartnerpikens violette sjal
glir gjennem mulmet lik en vellyst-kulde.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG.
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag et koselig lite dikt sendt inn av en
trofast leser. En takk til deg.
SENSOMMERTID.
Randi S. Nielsen
Når fargene blekner i krukker og bed,
da må jeg erkjenne at skiftet er skjedd.
At sommeren nynner sin avskjedssang
i lavmælt protest mot naturens gang.
Og jeg står forundret ved sensommer'ns hav
og lurer, som før, på hvor sommer'n ble av.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Ha en god dag til tross for mørkere tider fremover.
søndag, september 17, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
HÅPER DET BLIR EN GOD UKE.
Ragnvald Skrede har skrevet et dikt om livet
og Besseggen. Det er litt av hvert å undre
seg over i diktet, men selv er jeg uenig i
konklusjonene - slik jeg ser det.
Jeg synes livet er DEILIG.
BESSEGGEN
Livet er som å gå Besseggen:
Syner som blankaste barndomsdagar
og kveldsfreden god etter fullførd vandring
eller avgrunns djup
ventar deg etter som alt er laga
Livet er som å gå mange Bessegger
for livet er ein draum
livet er ei rekkje draumar:
Du kan ferdast i lavande paradislundar
og vakne i gru på det ytste skjer
Du kan segle i svartnande vitlausfart
mot kimande krasande undergangen
og vakne i skogsus på Fredens øy
Gong på gong.
Livet er blodig og sælt
sigrar og tap og nye planar
nye Bessegger nye Bessegger
Alle dine voner
kneggjar som hestar mot Jorsalferd
kvar gong kvar gong.
Det er livet å gå Besseggen.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg sprang ned Besseggen engang i nydelig
sommervær. Fin tur.
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 14, 2006
GOD FREDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et dikt sendt inn av
en god venn på Gjøvik. En takk til ham.
Rafael Alberti:
Den gode engelen
Den jeg trengte kom,
den jeg kalte på.
Ikke den som knuser himler uten murer,
lykter uten hus,
måner uten land,
snø.
Slik snø som drysser fra en hånd,
et navn,
en drøm,
en panne.
Ikke den som binder
døden til sitt hår.
Den jeg trengte.
Uten å røre vinden,
uten å felle blad eller velte speil.
Den som binder
stillhet til sitt hår.
For varsomt,
å grave et leie av bløtt lys i brystet mitt
og gjøre sjelen min seilbar.
(Gjendiktet av Inger Elisabeth Hansen)
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEK END!
onsdag, september 13, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN!
Rolf Jacobsen er en forunderlig
dikter. Her er ett av mine favoritt
dikt.
ANDERDELEDESLANDET.
Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finns jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
-Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.
- - - - -
Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født i dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem, ingen mangel
på ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden
og hjemmet vårt går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.
- - - - -
Men det ligger der enda. Digernorge,
sjøvasket og tungt, med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem – med utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe, eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine, og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så vi bukker ikke så dypt som naboene,
det var for bratt her.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Han tar oss på kornet, syn's jeg.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, september 12, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et lite dikt, sent inn av en
trofast leser av Dagens Dikt, i Trondheim.
En takk til henne.
HVILE I EN GAMMEL STEIN. Randi S. Nielsen
Det er mye hvile i en gammel stein
for en ivrig markatraver.
Der kan du sitte og hvile bein
og falle en smule i staver
over liv og natur, over farge og vind
og bare la sansene flyte,
og kjenne så inderlig vel i ditt sinn
- du har liten grunn til å syte.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Så sant, så sant !
HA EN GOD DAG,og
hvis du vil sende inn et dikt så er
e-post addressen: gaapaa@yahoo.com
Takk skal du ha.
mandag, september 11, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Gunnar Reiss-Andersen er kanskje ikke
så velkjendt som mange av våre andre diktere.
Han fortjener mer oppmerksomhet og derfor
sender jeg et lite dikt av ham i dag.
DET FØRSTE RØDE TRE.
Det første flammerøde tre i skogen!
Den første levende som svarer høsten
med blod i munnen, men med ild i røsten.
Når denne kongelige dødsherold
står midt i skogen som et blottet hjerte,
mens alle andre ennå fryktsomt dveler
så dypt i døde sommerdrømmers vold,
-da blir det karske grønt så grått og øde
mot den som nærer med seg selv en flamme
og høy og ensom luer seg til døde!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
søndag, september 10, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Ferien er over og jeg er i vanlig gange igjen.
Besøk til Seattle og Portland i nord-vestlige Amerika
og til Victoria og Vancouver i Kanada.
Nydelige områder som minner meg mye om Norge.
På turen traff jeg en gammel kjenning jeg ikke
hadde sett på over 20 år. Det fikk meg til å tenke
på dette diktet av Andre Bjerke.
Hun kjendte meg ikke igjen med det samme,
og mitt førsteinntrykk var at nå var hun
en liten, gammel dame. Slik er nå det ---
GJENSYNETS PROSA.
En pike du elsket som 18-års gutt
i skjønne, avmektige stunder,
kan sides besørge fortryllelsen brutt
på mindre enn tredve sekunder.
Du tenkte jo dengang at grensen var nådd
for hva man kan tåle og lide,
fordi du var dypt ned i støvet forsmådd,
som bare en ygnling kan bli det !
For den som er yngling av år og av sinn,
er avstand en diktningens kilde:
All jordlivets deilighet diktet du inn
i hennes utopiske bilde.
Så møter du drømmen på vei til kontor
en morgen i Pilestredet.
"Nei morn' du!" "Nei, morn!" Og gjensidig og stor
er partenes gjensyns-lede.
Å GUD - var det h e n n e , hvis hender du strøk
og sønderrev dine klær for ?
Hvis fortrinn du så som en skarpøyet høk,
og hvis feil du var blind some en stær for ?
Dessverre: "Erindringen er en poet,"
med gjensynet er prosaisten!
Som drøm var hun elsket. Som virkelighet
legges hun hermed i kisten....
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
slik er livets gang.
HA EN GOD DAG !
lørdag, september 02, 2006
Her igjen, kjære lesere av Dagens Dikt.
Ferien er nesten over og dette er kun en hurtigmelding for
å si fra at Dagens Dikt er tilbake på normalen mandag om
en uke.
Seattle området i staten Washington i USA minner veldig mye
om Norge, selv om klimaet er mye mildere.
Det er sjelden kuldegrader.
Byen ligger nydelig til mot en bred "fjord," med skogkledde
øyer utenfor. Skyskrapere i sentrum men også fine gågater
og et yrende folkeliv mot havnen hvor de har gjort om flere
store moloer til forretninger, restauranter osv.
Victoria, hovedstaden i British Columbia i Canada, var en
4-5 timers sjø reise i en 34 fot's motoryacht som gjorde
14 knop. Veldig overrasket over Victoria. Minner mye om
Bergen selv om det kun er lage åser rundt. Et yrende liv på
havnen som er godt beskyttet mot havet. Mange utendørs kafeer.
Koselige butikker, antikvitetshandlere og selvfølgelig en drøss
av turistkjosker og turist butikker og turbusser osv.osv.
Vancouver, en skuffelse. Jeg var der for 20 år siden og syntes
dengang at byen var veldig tiltalende med høye fjell rundt.
Nå er det bygget 10-15 etasjes høyhus med selveierleigligheter
rundt om hele havnen. Det ser nesten ut som nedre del av Manhattan
i New York. Alt for mye. Men for et folkeliv. Alle mulige
"blandinger" dere kan tenke dere fra Kanada Indianere til Skandinaver,
Indere, Kinesere, Meksikanere og alt mulig annet fra hele verden.
Og alle lever sammen i fred og fordragelighet. Hvorfor kan man ikke
gjøre det ellers i verden ?
Portland i Oregon, en 3 timers kjøring syd for Seattle, er en koselig
storby, lett å finne frem i. Klimaet regnfult og mildt. "Aldri" under
plus 5 grader men - som i Seattle - ukevis på vinterstiden med overskyet
vær og regnskurer. Det tar på humøret når det har vært regnskurer og
overskyet i en 5-6 uker ad gangen, sier de lokale. Kan godt skjønne det.
Så også Mt. St. Helen, vulkanen som eksploderte for noen år siden.
Tenk dere at Snøhetta eksploderte og lava, stein, grus, gjørme og smelte
vann fra breene på fjellsiden fløt nedover til Dombås og derfra ned
Gudbrandsdalen til Otta og etterlot seg hundremeter og dypere lag i dal-
bunnen slik at Lågen fyllte opp nye innsjøer opp til 7-8 kilometer lange
med et vann nivå på over 150 meter over den tidligere dalbunnen - så
kan dere tenke dere hvordan det var. Mmennesket blir lite når naturen
går amokk.
Slutter her og anbefaler på det varmeste en tur til disse traktene.
Masse norske navn overalt. Den beste tiden å besøke på skal være
nettopp nå i august. Også passelig dyrt.
Neste mandag kommer jeg tilbake som normalt med Dagens Dikt.
Velkommen til det og send meg gjerne diktforslag til gaapaa@yahoo.com
onsdag, august 16, 2006
Hei alle sammen,
Er paa ferie i Seattle i staten Washington paa vestkysten
av USA. Herfra gaar turen til Victoria og Vancouver
i Kanada.
Saa det blir faa Dagens Dikt fremover - men haaper dere
unnskylder meg for det.
Deilig norsk sommertemperatur her. Toerr luft og
nydelig landskap som minner meg om Norge paa
mange maater. Ikke rart at nordmenn slo seg ned
her. En mass norske navn paa forretninger og
annen virksomhet.
I gaar nede ved slusene her hvor du kan gaa under
vannets overflate og se hvordan laksen gaar opp.
Det maa ha vaert flere hundre digre lakser, mange
godt over en meter lange, som vi kunne se rett
utenfor vinduet der de strevet seg mot stroemmen.
Fantastisk.
Stein Erik.
søndag, august 13, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg begynner uken med et nydelig lite
dikt av Arne Ruset,
sendt inn av en trofast leseR i Trondheim.
Takk skal hun ha !
BARE DET LILLE BLUSSET
Takk du som ga meg lys,
ikke det sterke
som gransker.
ikke det glitrende
som reklamerer,
ikke det røde
som advarer
eller det grønne
som anviser
bare det lille blusset
som forteller:
Noen har tenkt på meg.
HA EN GOD DAG OG EN FIN UKE ~!
torsdag, august 10, 2006
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
Nylig traff jeg igjen en dame jeg ikke har sett
på mange-mange år. Visst var hun eldet og
visst hadde hun sine rynker og grå hår men
de smilende blå øynene var de samme.
Da vi hadde snakket sammen litt var det som om
hun var den unge piken igjen som jeg husket.
Merkelig - - - og fint.
Her kommer et passende dikt av Andre Bjerke.
GJENSYNETS PROSA.
En pike du elsket som 18-års gutt
i skjønne, avmektige stunder,
kan sides besørge fortryllelsen brutt
på mindre enn tredve sekunder.
Du tenkte jo dengang at grensen var nådd
for hva man kan tåle og lide,
fordi du var dypt ned i støvet forsmådd,
som bare en ygnling kan bli det !
For den som er yngling av år og av sinn,
er avstand en diktningens kilde:
All jordlivets deilighet diktet du inn
i hennes utopiske bilde.
Så møter du drømmen på vei til kontor
en morgen i Pilestredet.
"Nei morn' du!" "Nei, morn!" Og gjensidig og stor
er partenes gjensyns-lede.
Å GUD - var det h e n n e , hvis hender du strøk
og sønderrev dine klær for ?
Hvis fortrinn du så som en skarpøyet høk,
og hvis feil du var blind some en stær for ?
Dessverre: "Erindringen er en poet,"
med gjensynet er prosaisten!
Som drøm var hun elsket. Som virkelighet
legges hun hermed i kisten....
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Helt enig med dikteren.
Siden hun ikke valgte meg da jeg var 18 og
hun var 19, så kan det være det samme.
Så da så.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND.
onsdag, august 09, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
Og i dag sender vi et fint, lite dikt på svensk
skrevet av Nils Ferlin.
Kanskje du kjenner igjen diktet og kan nynne
melodien?
FÅR JAG LÄMNA NÅGRA BLOMMOR.
Får jag lämna några blommor
et par rosor i din värd,
och du må ej varda ledsen min kära.
Ty de rosorna är komne
från en konungagård
och det vill svärd till at komma dem så nära.
Den ena den är vit - -
och den andra den är röd,
men den tredje vill jag helst dej förära.
Den blommar inte nu,
först när givaren är död
den är underlig den rosen min kära.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg vet godt hvem jeg vil gi den rosen til. / / / ?!
HA EN RIKTIG, RIKTIG GOD DAG!
GOD ONSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg et dikt av en
ukjendt forfatter. Jeg liker diktet,
så her er
SAVN.
To private regnbuer over
gamle hull i hageslangen
fargelegger juli på min plen
de bærer ingen anger
noen tror at tyngdekraften svelger poesi
varme bris som aldri sover
dekker meg med sine minner
om en gang på samme tid i fjor
da vi var ingen hinder
noen tror at vinden blåser usett rett forbi
håpet er en solskinnsdag
hvor virkeligheten óg fortrenger
men fargelagt tilstede føles det
som ikke finnes lenger
noen tror at menneske er det verste en kan bli
blåvingede sommerfugler
usynliggjorte med ryggene til
blinker små farvel til alt jeg ser
for de vet ingenting
noen tror om alt for mye uten å befri.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
mandag, august 07, 2006
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg har nylig sendt et par vakre dikt om havet, av
Alf Larsen. I dag sender jeg et dikt om havet, men
med en annen dikters form. Claes Gill, som jeg kjendte,
var en fin skuespiller og dikter. Her er hans
VANDRING VED HAVET.
Det sommernattblå hav kjølig skyllende skum
mot kysten iler vinden i ødslige strå
og døde skjell, vildt urolig, sommernattblek,
suser den lys i konvolvelents hvite trakt.
Vi er i et hellig vanvidds makt.
Vasket av tidens vann hviler landet i drøm.
Om klippenes torso synker det myke mørke
ømt mot kløftens døvende pust av het
berberiss
og søt jord i lys av månens syvende fase.
Du skjelver! utbredt i stum ekstase.
*
Kimingen sitrer; en evig uro i syd
mørkt ekko av sommerstormende fjerne hav
og hetere himlers lyn i ilende glimt
lavt i sydvest Skorpionens løftede brodd.
Død er det hellige vanvidds lodd.
HA EN GOD DAG !
søndag, august 06, 2006
GOD MANDAGS MORGEN !
Sender i dag et dikt sendt inn av en
trofast leser i Trondheim.
En takk til henne !
FØRSTE GONGEN. Astrid Krog Halse
Storøygd stod oss kringom kista,
møtte døden første gongen.
Veike barnerøyster streva
med å følgje med i songen.
Bessfar låg så bleik i somna,
arbeidshånda var så rein.
Håret kringom høge panna,
va´så kvitt det liksom skei.
Ein for ein steig grannan´framåt,
augo doggast når dei såg
ein tå dem som støtt var nerast,
slokna no i kista låg.
"Kåmmå bonn og låssa saman,
tå farvel med bessfar dår".
Oss som tyngst fekk bårrå sørja,
kviskra fram eit Fadervår.
Ljøset brann ned borti ståkkom,
stilt la einkvann låkket på.
Kjære milde, gode bessfar
skull´ oss alder meir få sjå?
Gløtt tå sol strauk gjennom stuggu,
saman song dei kista ut:
"Bedre kan jeg ikke fare,
enn å fare til min Gud".
* * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
torsdag, august 03, 2006
GOD FREDAGS MORGEN !
Jeg fortsetter med Herman Wildenvey.
I dag det vittige diktet
SOMMERMÅNEN.
"Nei se, nu skal månen bade!"
hørte jeg det ble sagt.
"Hvor har den fikenbladet?
"Den har ingen badedrakt!"
"Se, den skal til å spanke
om i sine store balj!"
"Og hele dens bare blanke ---"
"Isj, ikke gå i detalj!"
Det var som de stod på en stol rent
og strakte halsen op:
"Se, den er pen og solbrent,
ganske velholdt kropp."
"Litt for rundt kan hende, - -
er den en han eller hun?"
"Luna - hun burde vende --"
"Der er han like rund."
"Ja så - Luna er måne?"
Månen. - Er det latin?
"Jeg bare vet, den må låne
lys - - og lider av spleen."
"Nu kommer den op av badet."
"Nei, så ren og blank!"'
"Det brune, hvor ble det av det?"
"Nu er den jo nesten slank.!"
* * *
Der stormet de vittige hunder
andre steder hen!
Og jeg og det gamle under
månen, gikk hjem igjen.
* * * * * * * * * * * * * * * * *
Ja/ja. Noe å flire av.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND.
onsdag, august 02, 2006
GOD TORSDAGS MORGEN !
En gang da jeg var nede i Sidi Besaud i Sahara
var det 44 grader i skyggen !
Nå er det 34 grader her jeg er i Boston i USA
og jammen er det nok.
Takke meg til for en passe varm sommerdag hjemme.
Det bringer meg til sommeren og blomstenes dikter,
Herman Wildenvey. "Sommerens dikter," som han kaldte
seg. Det finnes ikke make til ham i norsk diktning.
I dag sender jeg hans dikt
SOMMEREN SEILER.
Grønnkledd var marken og blå lyste viken
og hvit var en båt på den glitrende fjord,
og hvitklædd var hun, den bedårende piken,
som satt ved den seilende selbåtens ror . . .
For nu var det sommer - en sommer for alle,
også for dem, som var uten en båt.
Nu var det tid til å synge og tralle,
glad skal en være, sa gutten, han gråt!
Henne i tjernet lå liljer så skjære,
blinket i solen og drømte i ro.
En yngling vil plukke et par til sin kjære,
så falt han i vannet. Og kjæresten lo.
I lyngkratt ved stranden var blåbæren mogen.
"Sommeren lakker og lider", sa hun.
Så gikk de litt lengre alene i skogen,
og han fikk et kyss av en blåbærblå munn.
Men ensom på stranden stod sommerens sanger
og så over fjorden mot dem under seil.
Hans blikk var som himlen, helt høstlig av anger,
for noe, som ikke var sommerens feil . . .
Han tenkte på flammende midsommerkåser.
Kan hende, han tenkte især på i fjor . .
En byge bar med sig fra blånende åser
en duft som av visnende blomster og ord . . .
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
HA EN GOD DAG !
tirsdag, august 01, 2006
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag et dikt sendt inn av en
trofast Trønder leser.
Tusen takk !
ANSIKTET DITT
Nettverk av rynker rundt auga dine.
Små furer ved munnen din.
Små, små furer rundt auge og munn.
Furer modellert i huda di.
Små rynker i ansiktet,
meisla inn av kunstnaren:
Livet.
Ansiktet ditt slik det er nå,
slik eg elskar det.
Skapt av bekymring, av latter, grimasar.
Av sorg og smerte, glede og nyting,
forventning, år.
Rynker og furer skapt av levd liv,
av ditt levde liv.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Jeg lurer på om alle disse kremene som
damene bruker hjelper noe?
Og hvorfor vil vi alle se så unge ut?
Det gjør jo egentlig ingen forskjell for
når et annet menneske ser deg vil han/hun
alltd kunne si omtrent hvor gammel du er
samme om hvor mye kremer og andre saker du
har i ansiktet.
Gjør noen færre rynker deg glad?
(Jeg kjenner noen som jeg vet vil si: JA.)
Og sånn er nå det.
HA EN GO'DAG.
