left lapel  
bow tie


Dagens Dikt

Et daglig dikt til glede.


onsdag, november 30, 2005
 
GOD TORSDAGS MORGEN !

EIT LITE ØNSKJE TIL JUL
av Einar Økland.

Å vere ein gråstein
ingen har sett - -
ikkje trenge bli svolten
ikkje trenge til mett.
Kunne vere åleine
og tole alt.
Ikkje ønske seg noko,
varmt eller kaldt.
Det er det beste,
det ønskjer eg meg.
Synd det skal vere
så vanskeleg.

Stakkars Einar Økland hvis han er i live.
En eller annen av leserne av Dagensdikt
som kjenner ham må ta kontakt å få
livsgleden igang igjen.
Det er da hyggelig å glede seg til jul,
ikke sant?

HA EN GOD DAG OG SmiiiiL!!!




 
GOD ONSDAGS MORGEN !

Idag et lite fint dikt som kan passe nå på førvinteren.

Den danske dikteren
Halfdan Rasmussen.

SNEEN DALER.

Sneen daler tyst og tær
overalt derude,
pusler sommerfuglelet
bag den mørke rude.

Hvid er somrens grønne eng.
Alle busker sover.
Dukken ligger i sin seng
med en dyne over.

Still hjærte. Stille natt.
Stille alt som blunder.
Ene går den sorte kat
i det hvide under.

HA EN GOD DAG !





mandag, november 28, 2005
 
GOD TIRSDAGS MORGEN !

I dag vil jeg sende et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson
om Ole Gabriel Ueland.

Få av dere mange som leser Dagensdikt kjenner til
vår historie. Historie som har gjort Norge til det det er i dag.
Husk: Det er alle de som virket før oss som gjør at landet
er som det er og mer enn det på mange måter
- at vår kultur - det vi gjør at vi vet at vår særegenhjert -
anderledes enn europeere og muslimer og katolikker og andre -
gjør oss til Nordmenn. (Kan du tenke deg en muslim som
liker pultost og raka fisk for ikke å snakke om en god dram!
Men mens dette er overfladisk på mange måter, så er det
ettopp dette at vi VET at vi hører sammen enten vi er fra Oppland eller
Hordaland eller Trøndelag eller Nordland fordi vi VET at vi
hører til samme stamme.!!!)

Vi som er eldre bør ikke være uunseelige for å "preke" til de unge
om det å være NORSK, og at det er verdier i vår kultur som vi
bør kjempe for å beholde netopp fordi det er disse verdiene som
gjør oss til Nordmenn og som angripes utenfra.

Jeg var i mange år for at Norge skulle gå inn i Fellesmarkedet.
Nå - med Europas åpne grenser - vet jeg at standpuntet mitt var galt.
Vi MÅ beskytte grensene våre mot millioner av utenforstående
som bare ønsker å komme inn i Norge fordi vi har oljemillioner,
og fordi de vet at venstresiden i landet ønsker å bruke disse
oljemillionene for å understøtte immigrantene som overveldende
stemmer for dem!!!!
Norge er under angrep. Husk Arnulf Øverland's ord !!!!

I dag sender jeg et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson om en av dem, tilbake i tiden,
som virket til å gjøre landet vårt det det er IDAG.

Ole Gabriel Ueland (1799-1870)
var Stortingsmann og "faderen! til det kommunale selvstyret.

OLE GABRIEL UELAND.

Det har arbeidet længe
og stille, slegt paa slegt,
for saadan kraft kan sprænge
aahundreds vane-vegt.
Hvad bondens bund kan bære,
skjønt sjelden der blev saad,
det er vor folke-ære
og har vor fremtid spaad.

De alvorsfulde fjorde
i snefjeldsskyggers rund
hans barndoms-tanker gjorde
og livets dype grund.
Naar viddets sold da spilled
paa fjord og fjeldes sne,
det gav saa høit et billed,
som nogen vilde se.

Da han til tinge mødte
og reiste bondens sag,
hvert ord en straale fødte
i folkets unge dag.
Det kom som gammel tone,
det kom som fjeldgjemt sagn,
det kom med fortids krone
til slektens pryd og gagn.

Skjønt bonde bagom plogen,
og sjømand i sin baad,
han tænkte fint som nogen
i hele kongens raad.
Hans aar er vidner dyre
om, at vi no skal naa
det jevne fokkestyre,
som han i aanden saa.

Selv gammel, træt og svækket
han trodde paa sitt verk.
Den folkeaand, han vækked,
blev altid mere sterk.
Han sank ind under merke
og vilde længer frem, - - -
derfor valkyrjer sterke
bar gubben med sig hjem.

Fra vinternattens gysning
han festlig ledtes ind
i sagahallens lysning
mod høvdingsbænkens trin
Saa mangen gammel herre
sig reise seg og gikk fram;
men først af dem Kong Sverre,
han var i slekt med ham.

Vel beskrevet i "gamle tiders" poesi.
Men budskapet som Bjørnson beskrev i sitt dikt fokuserer
mot nettopp dette Norske som gjør at vi i dette landet
ønsker å beholde "vår stammes" kultur og verdier.
Vi kan hurtig nok bli druknet i invasjon sydfra!

TENK PÅ DET OG HA EN GOD DAG.





søndag, november 27, 2005
 
GOD MANDAGS MORGEN !

ENDELIG har jeg fått ordnet opp med data-kommunikasjons
problemene. Beklager problemene den siste tiden.

Idag passer det med Arnulf Øverland'

ADVENT.

Skinn, mine slanke kjerter!
Skap mig en dag av ild
i dette dype mørke,
hvor bare jeg er til!
Øs ut i disse netters nød,
øs ut i disse netter
jer skjære morgenglød!

Så vil jeg gjennemvåke
den tid i savn og ve
som trenges for å være
beredt når det skal skje.
Jeg svimler i et advents rus:
Jeg har hørt skritt på veien,
på veien til mitt hus!

Der spredes i min stue
et flyktig blomsterflor
fra hver en liten lue,
jeg tender på mitt bord.
Min tid har ikke døgn og år,
der ute faller sneen - -
herinne er det vår!

Jeg stirrer halvt i blinde
mot vårens blomstersne,
om det er vei å finne,
om der er spor å se.
Men mine øine brenner så
og finner ingen veie,
nei, ingen vei å gå.

Hvor ofte har jeg ravet
i smertens feberlund
og sagt at her i dypet,
her står jeg, her er bunn!
Men for hvert skritt, hvert år som skred,
så stod der mer tilbake,
så kom jeg mere ned.

Men hør et ord, I guder,
som merket ut min vei:
hvor lenge jeg vil følge
det kommer an på mig!
Om den er lett, om den er svær
så bærer jeg min byrde
så langt den er mig kjær.

Legg mine lande øde,
riv ned mitt faste hus!
De døde, de er døde,
å leve er en rus!
Jeg drikker vel så fort jeg kan,
la så det siste beger
formørke min forstand!

Ja, jeg vil møte dette,
jeg ingenting vet om,
og gå med senket hode
mot nåde eller dom.
Og jeg vil ta det bitre brød
med samme takk for livet
som for en tidlig død.

Skinn, mine slanke kjerter!
Skap mig en dag av ild
i dette dype mørke
hvor bare jeg er til!
Min sjel vil bryte sine bånd.
Vekk op min sed, I stjerner,
I stjerner fra min hånd!

HA EN GOD DAG !





onsdag, november 23, 2005
 
Hei,

Ikke annet enn dataproblemer her.
Laptoppen fungerer dessverre ikke med nettverket.
Vi jobber med saken. Unnskyld forsinkelsene.





mandag, november 21, 2005
 
GOD ONSDAGS MORGEN !

Arnulf Øverland skrev ikke bare alvorlige dikt.
Han hadde også en mykere side. Her er

SKUMRINGSTIMEN.

Det blir så stille om kvelden
når barna er kommet i seng;
de springer med nakne små føtter
i drømmens blomsteregn.
Mange ordløse tanker
går med varsomme skritt
mellom oss her vi sitter;
de går fra ditt hjerte til mitt.
Barna skal ut og ta sin tørn,
men vi skal slå oss til ro
og bien en stund på søvnen
bare vi to.

Og jeg sender også et lite dikt av Astrid Hjertenæs Andersen.

LANDSKAP.

Min morgens rimbelyste plen
er full av ny fornyet lek

et svøp av sol-fiolblå luft
vibrerer om de nakne trær

omkring en lysforvandlet sjø
gror svaner i det kalde gress;

Jeg er det landskap som du ser.

HA EN GOD DAG !





søndag, november 20, 2005
 
GOD MANDAGS MORGEN!

Igjen, beklageligvis dataoverføringsproblemer de siste dagene.
Bredbånd er fint - når det fungerer !!!!!

I dag et litt uvanlig dikt av Harald Sverdrup.

SVALBARD.

Her på Svalbards golde strender
ligger lerketrær fra Lena-Jenisei-Ob,
trær flådd av flommen i Sibir
renset for kronens sang og muntre kongler
renset for rotens kryp og mørke drømmer
gnurt og tygget av steinkjefter
barkens hieroglyfer av liv
skrellet av
trær lukket inne i milelang is
og langsomme år over polhavet
før de endelig kommer til syne
her i solen og stormen,
veldige orgelpiper
av knokkelhvit kjerneved,
dødsorgel
og Guds instrument i sanden,
solhymner hører jeg,
issalmer, stjernesalmer.

Blant disse orgelpiper fant jeg likevel
en barneball med rester av munter maling,
kanskje mistet fra en landsbybrygge
ved Lena-Jenisei-Ob.

HA EN GOD DAG.





onsdag, november 16, 2005
 
GOD TORSDAGS MORGEN!

I dag prosa av Gunvor Hofmo.

JEG HØRER VINTEREN NÆRME SEG.

Jeg hører vinteren nærme seg. Frosten er
allerede under menneskenes hender, deres
fottrinn. Tid til å besynge høsten, sorgen,
roen, avklaringen. De gamle som går inn i
husene, og de små barn som løper frysende
fram og tilbake.
Jeg har glemt trærne inntil denne time
skjønt jeg har sett dem. Nå skriker jeg med
dem om natten, nå løfter jeg deres viten om
all fallende skumring over disse ensomme
menneskepanner. Sødmen, alt er tilbakelagt.
Jeg tror ikke året før jeg står midt i høsten.
Da har vi møtt alt.
Jeg hører vinteren nærme seg. Rommene
har åpne vinduer lang tid ad angen.
Klarheten og blåsten i haspene.
Ennå usynlige, feige ynkelige rotter i mine
fotspor. Hva gnager de på. Gangene under
min ånds bygning er fulle av lik. Men uten
min vilje, slept dit av hvem. Jeg har fått streng
bevoktning, av tyver.
Jeg blir aldri ferdig med å forlange
klarhet, stillhet. Jeg blir ett med høsten.

Nå ja - jeg er ikke sikker på om jeg syn's dette er
stor diktning. Men-men - kanskje noen av dere som
leser dette synes anderledes enn meg.
I tilfelle, la meg vite og send me en e-post
til gaapaa@yahoo.com. Resultatet kommer i morgen.

HA EN GOD DAG.





tirsdag, november 15, 2005
 
GOD TIRSDAGS MORGEN !

I dag sender jeg et lite, fint dikt av Hans Børli.

REKVIEM.

Vinden kommer vestfra,
syngende lavmælt og mild.
Og fjernt fra skogene toner
en stillhet som klokkespill.

Jeg minnes med ett et ansikt.
Det er ikke mere til - -

Neslene ror i vinden
over ei naken tuft
der døgnflua danser sin dødsdans
i høstlig spireaduft.

Og veldig blåner guds himmel.
En svimlende løgn av luft.

HA EN GOD DAG !





mandag, november 14, 2005
 
GOD TIRSDAGS MORGEN!

Olav Nygard skriver på en dialekt som er fremmed for
meg som kommer fra Mjøstraktene - Norges Hjerte.
Min dialekt er mer som Alf Prøysens. Likevel liker jeg
mange av våre dialekter, ikke minst på grunn av tonene -
sangen - i dialektene.
Her kommer et fint dikt av Olav Nygard, men det er ord
og vendinger, særlig i vers 3 og enda mer i vers 4 som jeg
rett og slett ikke forstår. Men det lyder fint. Bare hør.----
Men ellers er det et nydelig dikt.!


NO REISER KVELDEN SEG.

No reiser kvelden segg i vesterbrun,
han trør på lette føter gjenom tun
og skuggeveven fjell-imillom hengjer.
Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng
og talatrosten skifter ljod og syng
med avdagsskjelven under sine strenger.

Men dagen tek sin gangar fast i taum,
tek ferdakåpa på med gullrend saum
og burt frå blåne etter blåne skundar.
Det gular gjenom svale dag og lid
der skuggen ventar natta, brura si,
og ør i sine elskhugsdraumar blundar.

Med linne andardrag stig natta inn,
med myrke lokkar kringum hals og kinn
og herdaduk av alvelette eimar.
Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,
ris bljugt, som gjenteborn or moderfang,
og sviv på lettan fot i svale heimar.

Det gjeng ein sælebiv imillom fjell
so fræa emnar seg og hamsar fjell
og undrings-øre augo opp seg vender;
Or djupe himlar slær ein båregong
av evig skapings-gir og sfæresong
som helsar frendeblidt mot døkke strender.

Jo-jo. Det kan så være hva det nå enn er han
ønsker å si til oss som snakker det mesteparten
av landet snakker. Likevel -

HA EN GOD DAG.





søndag, november 13, 2005
 
GOD MANDAGS MORGEN !

I dag sender jeg en koselig

VUGGEVIS
av Jens Gundersen.

Vinden rider høyt på sky
over hav og land og by.
Stormen raser tung og hvit.
Sorg og død, kom ikke hit.
Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.

Kanskje at du engang får
myrtekransen i ditt hår.
Kanskje etter dagens dåd,
får ditt hår en sølvertråd.

Hvor du tramper sti og vei
følger mange etter deg.
Sørg for at det alltid gror
blomster i ditt plogjerns spor.

Livet vever på sin vev.
Hva du gjorde, tenkte, skrev:Alle ting i veven står.
Livets skyttel går og går.

Noen kommer. Noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.

HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE!





torsdag, november 10, 2005
 
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND!

Dere som leser Dagens Dikt kjenner neppe dikteren
Emil Boysen, (født 1897) men han har skrevet en rekke
førsteklasses dikt.

Her er ett som jeg sender til O.J. og K.B. Begge gamle
venner.

RASTVED RINNENDE VAND.

Trett er vort hjerte ikke,
men dagen er blitt til kveld.
Vi stanser. Gjennom vor taushet
toner vannenes væll.

Vi hører i elve-susen
at evigheten er nær.
Vi fødtes til jorden. Vi møttes.
Vi hadde hinnanen kjær.

"Om litt kan vi intet høre
-- dette er ALT vi vet.
Vannet skal videre bruse
gjennem all evighet.


HA EN GOD DAG OG LEV I NUET!





onsdag, november 09, 2005
 
GOD TORSDAGS MORGEN !


Nå som det er senhøstes passer dette diktet av
Nils Collett Vogt..

VAR JEG BLOT EN GRAN I SKOGEN.

Det er alt blitt sent paa høsten.
Luften dirrer ikke mer.
Isblaa staar den nu og ser
paa de søileslanke birke,
der lik gule altar-blus
lyser op i skogens kirke.

Naar saa vinterstormen kommer
-- hele skogen farer sammen,
og de gule altar-lys
slukkes ut ved første gys,
blade fyker om som gnister,
luften blekner, sneen falder, - -
er det kun de høie graner,
der lik store, sorte faner,
suster gjennom skogens haller.

Og da driver jeg i skogen,
og jeg hører vinden sukke,
slite i de gamle toppe,
tute om de svarte fjeld,
som staar like steilt deroppe.
Og jeg tænker ved mig selv:
Du er intet skillingslys,
som de første gufs skal slukke!

Var jeg blot en gran i skogen,
der, naar vinterstormen kommer
-- luften blekner, sneen faller --
suser gjennem skogens haller
lik en vidt utslagen fane,
til det grønnes næste sommer.

Huff-a-mai. Jeg ser ikke frem til vinterkulde og is.

HA EN GOD DAG.





tirsdag, november 08, 2005
 
GOD ONSDAGS MORGEN !

I dag har jeg fornøyelsen av å sende et dikt at
Sven Moren, far til Halldis Moren Vesaas.

ALT I HUS.

No har eg køyrt mitt siste lass i løa
og berga alt i hus for denne gang.
No tarv eg ikkje syte meir for føda
åt folk og fe om vinteren blir lang.
Lat stormen bruse over blakke vidder,
og regne suse over snøydde voll.
Eg veit at frøe som i molda blundar,
mot liv og vokster atter ein gong stundar.

Det angar søtt av høy frå trev og låve.
Og garden søv i solargladen still.
Og onnefolka - lat dei no få sova
til klokke ni - ja lenger om dei vil.
Dei mødde kroppane, no treng dei kvile;
for vinna vår var både lang og streng.
Som voksterkraftene i molda drøymer,
frå svevnen nye krafter stig og strøymer.

Sjå skogen tanar seg kring gard og grender
med brune konglar i sitt grøne bar.
Og fjelle lyser alt med raude render,
og hausten puslar alt i rust og snar.
Sjå lauve drys som gullregn over mosen,
og blanke dropar skin i sol som stig.
Og ljosen hjalar alt i blåe åsar.
Og kyrne stundar heim til sine båsar.

Eg takkar storemannen stilt for grøda
og bed om signing over gard og grend.
Han vigsle voksteren og signe føda
og mette alle munnar vel som treng.
So sloknar dagen bort i bleike blåne
Og månen lyser over haustgul skog.
So går eg inn og trygt og godt med hyggjer
i millom sterke folk som lande byggjer.

HA EN GOD DAG !
(og husk å sende en e-post til vennene dine med
informasjon om dagensdikt.com!)







mandag, november 07, 2005
 
GOD TIRSDAGS MORGEN !

Igjen et vakkert dikt av Arnulf Øverland.

DE HUNDREDE FIOLINER.

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våkne over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.

Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellen ensommer kjerte,
når engelen Sorg over jorden går!

Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval, du har hatt,
til hundrede fioliner.

HA EN GOD DAG !





søndag, november 06, 2005
 
GOD MANDAGS MORGEN !

Det er ikke alltid at en poet liker å lese egne dikt.
Men når det går riktig, så føles det fint.
Hør bare hva Astrid Hjertnæs Andersen skriver om det.

POETEN RESITERER EGET DIKT.

I.

Poeten vrir seg på stråmatten.
Øynene vandrer i kryss.

Helst vil han gå baklengst i havet,
være et rullende ekko
fra nattens klippebryst.

Helst vil han være tyst og stum
som den kalkhvite månen i mørket,

som en av de andre forstenede,
dansende, egghvite måner
der ute i salens natt.

Men et fuglefløyt
presser seg frem gjennom strupen.,

Det sitter en fugl på hans hjertes gren,
dømt til å overleve.

II.

Poeten svinger til venstre
som mot en usynlig mur.
Poeten svinger til høyre
som i dans med sin egen skygge.

Nå holder han pusten.
Nå drikker han regn.
Snart står han på tå
med morgenbris om sine ankler.
Snart vokser ham som et tre
med stamme og susende krone.

Det lykkes: Han gjenser de blodrustne
markene
og hjernens fosil på den ødslige stranden.
Han gjenkjenner stripen av gress som
han står på
og et omriss av natt om to menneskers
favntak.

Det lykkes:Det sitter en fugl på hans skulder.
I et landskap av stillhet og lys fløy den bort.

HA EN GOD DAG.












torsdag, november 03, 2005
 
GOD FREDAG MORGEN !

Jeg roter fra tid til annen i gamle bøker og diktsamlinger
og finner en gang i blant et dikt som kanskje er blitt
glemt.
Her er ett av dem skrevet v Nordahl Grieg under krigen.


MORGEN OVER FINNMARKSVIDDEN.

Ved gry, da vi kom på Bæskades,
røk der et uvær opp.
Et piskende, vannrett snekov
hvinte om fjellets topp.
Tungt støttet vi oss mot stormen,
tvungne å ta en hvil.
Renene våre var trette
efter de dryge mil.

Kinnenes hvite flekker,
fra andre morgeners frost,
sved i en naken smerte,
under den hårde blåst.
Føttene føltes døde,
nevene skrumptet blå.
Da jog en ild gjennom blodet!
Dette var det jeg så:

Lutende ned mot skavlen
rakt mot den blinde kov,
stod der en ren og været,
skrapet så med sin klov, - -
og slik, med ett, som den hugget
dypt i den frosne grav,
spratt som et lys mot mulen, --
klumper av blågrønn lav.

Å snestorm over Bæskades,
med fyk over fattig grønt,
dette er selve Norge,
frysende armt og skjønt!
En mor som i dødens kulde,
isnende hvit og stiv,
blotter sitt bryst mot barnet,
nærer det hun gav liv!

Men du mitt rotløse hjerte,
som jog din ren over fjell,
fra våknende drøm om elskov,
til livets lyst for deg selv - -
når har du stått som renen,
diet dem frosne død?
Hvor er din rett til landets
hellige savn og nød?

Og landet stirrer imot meg;
det gråner av stein og sjø - -
i havkok gynger et drivgarn.
Blandt svaberg glimter en bø.
Blodslit takker for armod.
Stridt blir favnet av stridt.
Så nevn, i storm over Bæskades,
det du har bragt som ditt!

Intet gav jeg, men prøv meg,
krev hva jeg har og kan!
Kall på min ild og ungdom,
vi dem til deg, mitt land!
La meg få gi og elske,
ikke med døde ord,
men livet mitt som en kappe
over din nakne jord!

Nordahl Grieg falt under krigen i 1944.

HA EN GOD DAG.








onsdag, november 02, 2005
 
GOD TORSDAGS MORGEN !

Arnuf Øverland er så absolutt en av de
fremste dikterne vi noensinne har hatt i
Norge. Han er enestående i sin evne til å
få frem følelser og tanker bare med få ord.
Her er

MIN SISTE VENN.

Jeg sitter under et regnvått tre
og venter på noget som snart skal skje.

Forbi meg drar der et gråkledt tog.
De taler et fremmed, underlig sprog.

Så er de borte i nattetåken.
Jeg vet ikke, om jeg er virkelig våken.

Så kommer en mann med en krumsmidd kniv.
Han spør:"Hvad har du gjort med ditt liv?"

Jeg vet ikke riktig, hvad jeg skal svare.
Han står og venter. Jeg tier bare.

Det er jo ingenting jeg har gjort.
Og kan ikke mannen bare gå bort?

Det gjør han tilslutt. Men da følger jeg efter
så godt jeg kan, og av alle krefter.

Jeg vet ikke hvor han vil ha mig hen.
Men kanskje er han min siste venn.

HA EN GOD DAG.





tirsdag, november 01, 2005
 
GOD ONSDAGS MORGEN !

I dag et lite dikt av den danske dikteren
Gustav Munch-Petersen.

BØN.

Magter, som styrer Himlen og Jorden
Solen og Stormen og Havet,
Magter, som styrer, usynligt for Blikket,
Menneskenes Færden og Liv.
Magter, som styrer, usynligt for Sjælen,
Trældom og Nød, skælvende Glæde,
Krige og Rædsler, Skændsel og Synd,
Magter, jeg tigger i Pine,
giv mig Lys for mit Virke,
Magter, lad mig ikke dø unyttig,
Mæktige, brænd Eders Mærke
dybt ind i mit vaklende Sind - -

HA EN GOD DAG !




Home | Archives

Powered By Blogger TM
  right lapel