Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.torsdag, desember 22, 2005
GOD LILLE JULEAFTEN
Jeg sender i dag ett dikt sendt inn av en trofast leser
av Dagens Dikt. Jeg ønsker henne, og alle dere
andre som leser Dagens Dikt, en riktig God Jul.
(Ukjendt forfatter.)
Christmas is a time of love
a time of joy and cheer.
Christmas is a peaceful time
that wondrous time of year.
A time of faith, a time of hope,
of friendships much more true
Christmas is a joyous time
when love shall come to you.
Christmas is a little child
it's tinsel shining bright
frosted windows, snowy lanes
candles in the night.
It's Santa Claus and dreams come true
so much that gladness sees
It's holly wreaths and silver bells
and star-tipped Christmas trees.
Christmas is a place called home...
A door thrown open wide
a crackling fire all aglow
and loving hearts inside.
It's happy faces, shining eyes
soft music in the air
It's tissue, ribbon, cards to write
and secrets everywhere.
Christmas is a lighted church...
The very nicest part
believing in a special way
a prayer that fills your heart,
It's friendliness so much more real
a blessing from above
Christmas is a special time
we greet the folks we love !
GOD JUL !
onsdag, desember 21, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN !
Jeg går nesten surr i dagene med alt maset før jul.
Alt skal være klart til lørdag klokken 5 da julen
ringes inn - og det kommer det til å være!
Herman Wildenvey skrev engang et dikt med tittelen
JULEPRESANGEN.
Der fantes for tider tilbake
en lågloftet almuestue
med røkbrune bjelker i taket
og seng og kommode og grue.
Den lå der på veien til skauen
og svinget i været en rompe av røk,
presis som en skogkatt - når kveldvinden strøk
ryggen på huset og hauen.
Den huste han Hans og a' Millie
med syv-åtte små eller mere.
Det var visst en driftig familie
i retning av flere og flere ...
Han Hans var så karslig og mandig,
han mente, enskjønt han var kristelig blitt,
at de en skal ha, blir av himmelen gitt
og slik har det vært bestandig.
Og Milie hun nynnet og smilte
og stelte for alle de sine.
Men stundom så gikk hun og tvilte
og tenkte på helvetes pine:
Hun husket den første: Dessverre
hun fikk ham på forskudd - som julepresang,
den gang de ikke var gifte engang,
og var han nu mon fra Vår Herre?
De andre de skikket seg prektig
de deltok i slitet og strevet,
og Gud som er god og allmektig,
han lot dem alle få leve.
Hvert år når det lakket til julen
så hadde de råd til å sende et brød
og melk i et spann til en nabo i nød.
Og kornban og smuler fikk fuglen.
Men eldstemann -- som julepresangen,
han var ikke helt som de andre,
han gav snart foreldrene mangen
begripelig grunn til å klandre:
Han leste og skrev, og han likte
å være på skolen -- der satt han igjen,--
men kun for å pusle med blekk og penn.
Han hadde slik lyst til å dikte.
Og plutselig skrev han i bladet
som utkom i nærmeste byen!
Da naboen kom der og sa det,
falt huset på Haugen fra skyen.
Tenk, hadde han diktet om håret
til Ingrid som likte en annen enn ham?
O tenk å fortelle om slikt. For en skam
av en gutt på trettende året !
Det hjalp ingen tukt og formaning,
gutten var farlig beskaffen.
Det kom som en skrekklig aning
til morgen at dette var straffen.
Men om det gikk galt med den eldste,
og skulle han vandre den vilsomme sti,
så var det en trøstende tanke i,
at alle de andre var frelste.
Den eldste usalige, Håken,
han følte sig ikke forloren,
men grublet i drømme og våken
på trøst til den sørgende moren.
Nuvel, han fikk dikte til henne
i selvsamme bladet - en gudelig sang,
en salme til moren som julepresang,
så vilde nok stemingen vende.
Han følte sig bent ut forpliktet
til noe som var henne verdig.
Om kveldene drev han og diktet,
til jul måte salmen bli ferdig.
Aldrigen gav han sig førenn
han fikk den på rim og på kjendt melodi.
I blå konvolutt fra et landhandleri
blev den endelig sendt redaktøren.
Så var det å vente og bie
og lide en diktendes kvaler.
Kong Oscar og dronning Sofie
som han på en vegg i ovaler,
samt poståpnerdamen Marie,
-- hun var så forståelsesfull, frøken Uhl --
de visste hva her skulde hende til jul,
men alle de tre vilde tie.
Nu kom den velsignede julen,
som julen i fattigfolks sjanger.
Og kornband og smuler fikk fuglen,
og andre fikk også presanger.
Men Håken han ventet og ventet
på bladet, på diktet, de velvalgte ord
hans selv hadde skrevet til ære for mor.
Han så det alt tydelig prentet.
Da kua og hesten fikk hakkels
og ekstra med "Dernæst" og "Avfall"
og alle de andre fikk bakkels, - -
fikk Håken kun straff for sitt frafall.
Han fikk ingen julekost smake,
nei ikke så my' som litt mølje engang.
Men fikk han da slett ingen julepresang?
Jo, sangen var kommet - tilbake !
Han lette forgjeves i bladet, - -
og skottet bedrøvet på moren,
mens alle de andre var glade
og istemte: "Deilig er jorden.!"
Og faren begynte med Ordet
og leste, -- mens Håken, en skuffet poet,
satt lyttende - taus av sin hemmelighet
til han sovnet -- og datt under bordet.
Slik er det å være dikter og "anderledes" enn gjennomsnittet.
Som kinserne sier:" Den spikeren som stikker opp over de
andre blir banket ned først."
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 20, 2005
GOD TIRSDAAGS MORGEN.
Bare få dager igjen til jul og Gudstjeneste for de fleste
Julekvelden og/eller Første Juledag.
Og mens dere sitter der og synger de gamle, kjendte
julesangene og venter på dagens preken, så kan dere
kanskje også tenke litt på Jakob Sande's
MUSA I ORGELET.
Det budde ei mus i eit orgel
som sto i eit kyrkjehus.
Ho var ikkje nettopp nonne,
-- berre ei orgelmus.
Ho treivst inni orgelverket,
for musa var musikalsk,
og merka når orgeltonen
var aldri så lite falsk.
Og det fekk ho ofte merke,
for han som var orgelnist,
og hans som var belgetrøar
var brødrene Rosenquist.
Den eldste var belgetrøar,
--ein storvomma somlekopp;
men broren på klaviaturet
var sprek som ein orre på topp.
Så ingen kan undrast at musa
stundom vart ille ved.
Men bortsett frå slikt spetakkel
ho levde sitt liv i fred.
Ho hadde til levemåten,
for brød stod ho aldri i beit.
Det fann ho i sakristiet,
men det er det ingen som veit.
Og ein gong var musa heldig,
--det hende nok enno ein gong--:
Ho barsla til dyr musikk av
Mendelsohns bryllupssong.
Og når det vart preikesundag
ho hadde si gode stund,
og tok seg tilliks med hine
sin vanlege sundagsblund.
Men sidan var ulukka ute:
Det fants ikkje botevon
då Rosenquist, belgetrøar,
gav opp og gjekk av på pensjon.
For bror hans fekk trumfa igjennom
ein skinnbelg av likaste sort
på fire til fem hestekrefter,
-og dermed bles musa bort.
Men likevel, kan ein vel seie,
tok musa det siste stikk:
Ho fauk over kyrkjetårnet
til himmels med full musikk.
Håper dette får dere til å dra på smilet ?
HA EN GOD DAG.
mandag, desember 19, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Da jeg kom tilbake fra juleselskap i går kveld,'
full av mat og drikke og i stemningen fra samvær
med gode venner følte jeg meg ikke særlig motivert
til å lese dikt - og sende ett av dem til alle dere som
leser Dagensdikt. Jeg vet dere unnskylder meg for
dere vet godt hvordan stemningen var etter festen!
Men idag sender jeg et dikt om advent av en av mine
favoritter - Inger Hagerup.
ADVENTSLYSENE.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tennervi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for sig selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
for oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned,
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.
HA EN GOD DAG !
torsdag, desember 15, 2005
GOD FREDAG OG GOD HELG I DENNE ADVENTSTIDEN.
Samme venninde som sendte meg gårsdagens dikt
sendte meg også dette, av Randi S. Nilsen.
ADVENTISTID.
Nei, sjå kor rein og kvit og fin
som dagen vart i dag!
For sanneleg, sjå sola skin
på snø i mjuke lag.
Ja, det var noko anna det,
no syng ho, sjela mi!
For sol og snø, det høyrer med
når det er adventstid.
Og så kan kvelden, mørk og klår
få by meg opp til dans,
med måneskinn og englehår
i stjernebruas glans.
Og så får vona være den
at ventetida blir
så ljoskledd og så blank og ven
til julekvelden lir.
HA EN GOD DAG.
GOD TORSDAGS MORGEN.
En av mine trofaste lesere merket seg at en av mine
gamle bekjendte var død.
Hun sendte meg derfor dette nydelige diktet,
som jeg takker henne for!
(Jeg kjenner ikke dikteren.)
ELEGI.
To svartkledde menn står vakt ved ei kiste,
i saknad og sorg over venen dei miste.
To svartkledde menn så gamle av år,
ber kvar sine krono' av sølvkvite hår.
Dei stirer mot ljøsa som blankrar tg brinn.
Ei strime tå sol gjønnom blomane rinn,
stryk over båra og over dei to,
to som er trøytte og ein som fekk ro.
Ikring dei ligg tonan, dei stig og dei fell
med von og med lovnad om kvile og kveld.
Så følgjest dei ut dit som vegen tek av,
der kiste og blomar ska' senkjast i grav.
Det jorda har gjeve, ska' att bli te jord
Dei to signar minnet hass, stilt utan ord.
Dei følgdes på vegen, her skal dei vende.
Venene ska' lenger. Dei to ska' attende.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, desember 13, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
Det er enkelte dikt jeg alltid kommer tilbake til.
To av dem ble skrevet av dikterpresten Jörgen Moe.
Her er det ene:
DEN GAMLE MESTER.
Der stander en Eg paa Præstens Jord.
hans Øie til dagligt Mærke;
den løfter sig op over Dal og Fjord
og strækker Grenene stærke.
Den bærer paa flere hundrede Aar,
men frodig den løves Vaar for Vaar,
hver rindende Morgenlue
kun mer ærværdig at skue.
Den isnende Vinter Gang efter Gang
har skredet over dens krone
med sparsomt Dagslys, med Nat saa lang,
uden en Sangfugls Tone.
Naar Krattet tyngedes ved dens Fod
af Sneenes Vægt, saa det krumbøiet stod,
da rakte den op sine Arme
som midt i Sommerens Varme.
Om Vaar, naar Livet vil vaagne op,
og Stormstød rase fra Fjeldet,
da bøier sig ydmyg Ungtræets Top,
selv maalfør Gran vorder fældet - -
Men da min gamle, min kjære Eg
staar ret og rank i den vilde Leg
med knudrede Arm mot Veiret,
og hidtil saa har den seiret.
Det volder to Ting: først har den sin Rod
slaaet dybt i Klippernes Revne-
se deraf fanger den Magt og Mod
at staa i det barske Stevne.
Og dernæst op imod Lysets Glans
den løfter stadig Kvistenes krans
og drikker fra overn Saften,
Lyset, Livet og Kraften.
Gud unde hver Præst, som kommer her,
at staa sa rolig og mægtig!
Mig unde han, gamle Mester kjær,
at se paa dig ret andæktig!
Ja, lær mig trods Sneens tyngende Lag
at løfte mod Himlen Dag for Dag
i Bønnen udbredte Hænder,
saa Vinterkulden dog ender!
Men glider og lider det frem mot Vaar
langs Krøderens tause Strande,
og Foraarsbudet i Vindstøt gaar
og pisker de rørte Vande:
saa lær mig at staa med sindigt Mod,
som du i mangen en Vaarstorm stod,
og splitte med Ordets Værge,
hva der vil fælge og hærge.
Bedagede Mester! o lær mig kun
at bore Rod i den Klippe,
som giver den ene trofaste Grund,
og aldrigen Ham at slippe;
og dernæst, som du med din KronesTop,
daglig at hige og stunde op
og drikke fra oven Saften,
Lyset, Livet og Kraften!
HA EN GOD DAG !
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et lite dikt av svenske
Pär Lagerkvist - til minne om en gammel
vennsom nylig döde, 97 år gammel.
Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt lus
över jorden,
över markens hus.
Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.
Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
innom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skal vandra - -
ensam, utan spår.
HA EN GOD DAG!
søndag, desember 11, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
Nå i mørketiden kan det passe å begynne uken med et
positivt dikt fra gamle tider.
Hvis du vil synge med, så passer diktet til melodien for
"Blant alle lande i øst og vest."
At dagen arter seg trå og vrang,
det kan vel hende en enkelt gang.
Men vil du glemme,
så løft din stemme
og syng en sang!
At du kan kjenne deg lett og glad,
det kan vel hende deg nå og da.
Men gleden øker
om du forsøker
en sang å ta.
Ja. alt som hender i livets gang,
du finner tolket i toneklang.
Vær alltid rede
la sorg og glede
bli møtt med sang.
Så syng med og ha en god dag og en god uke !
torsdag, desember 08, 2005
GOD FREDAGS MORGEN.
Endelig tilbake. Hovedmaskinen måtte til reparasjon og
få installert ny modem og annet som jeg ikke kan noe om.
Det er bare å betale det og stole på at folkene som reparerte
utstyret snakket sant om hva de hadde gjort.
I hvert fall fungerer det igjen.
I dag et passende dikt til denne årstiden
av Hans Børli.
KJÆRLIGHETSDIKT ETTER FROSTNETTENE.
Den lille uro
i rimhvite skoger
Et rådyr hode
speilt i ila
i demringens matte tinn-lys.
Men vinteren har allerede låst.
En skygge av liv
formørker et øyeblikk
speilbildet av froststjerner
i nattisen.
Så løfter dyret hodet
og lytter, værer
etter rennende vatn.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEK END.
Neste uke er jeg tilbake på normalen med ett dikt
hver dag.
søndag, desember 04, 2005
Igjen data tull.
Dett nye systemet fungerer rett og slett ikke.
Aldeles forbannet.
Beklager.
