Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.mandag, oktober 31, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Jeg er tilbake fra en deilig uke med sol og varme i
Puerto Rico. Temperaturen i sjøen var 24 gader så
jeg tilbrakte en god del timer der og ble fin og rød
på toppen. Men "de gjø' ittno de'ma" som skysskaren
sa i den uforglemmelige "Isa på Mjøsa." historien som
Hauk Aabel's far leste så enestående.
Jeg håper du har hørt det.
I dag sender jeg en gøyal vise skrevet av Alv Schiefloe.
Man trenger noe å le av på denne årstiden.
MIDDEL MOT KOLDE FØTTER.
Jens Pedersen en dag gik hen til doktor'n for å bli
reparereret og kureret for et men.
Jens Pedersen var ellers ganske frisk og lytefri,
men han hadde noen slemme kolde ben.
Jens Pedersen resepter fikk så lange som et år,
og han takket og betalte med et sukk.
Men en måned efter Pedersen hos lægen atter står,
for det hadde ikke hjulpet ham et plukk.
Og doktor'n ordinerte både varm' og kolde bad,
både sodalut og varmet pimpesten,
men da fjorten dagers tid var gått - i ventesalen sad
atter Pedersen med de samme kolde ben.
Nu vet jeg ingen annen råd, sa doktor'n, enn at De
bruker samme middel som jeg selv har brukt.
Jeg er selv for kolde føtter, skal jeg si Dem, ikke fri,
og det middel jager kulden straks på flugt:
Når jeg går til senges om kvelden, og jeg ikke får en blund
fordi føttene er kolde, ja som is,
så stiller jeg dem bare borti kona mi en stund,
og det føles som jeg lå i Paradis!
Jens Pedersen ble sjeleglad og takkede for seg:
Hjelper det meg, ja så var det jo et hell!
Vil De vær' så snill og spørre Deres frue i fra meg,
om det passer at jeg kommer nu i kveld?
:) HA EN GOD DAG !
torsdag, oktober 20, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND!
I dag sender jeg et dikt til en venninde i sorg.
Jan Magnus Bruheim:
UM Å BERA.
Skapte er vi te bera,
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.
Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.
Stor og verdifull er sorgi
som ikkje kann delast av andre.
Men fatigsleg, liti og arm er den glede
som du vil ha åleine.
Hjelpeslaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.
Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn - - -.
Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.
HA EN GOD DAG.
P.S. Neste uke er jeg på ferie i sol og varme i Puerto Rico! Dagens Dikt kommer tilbake om en uke.
onsdag, oktober 19, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg hadde nylig telefonkontakt med en gammel venninde
fra dengang vi begge var 19 år og rødruss sammen i
Kjøbenhavn og med mye morro et par år etterpå.
Vi har ikke sett hverandre siden den gang.
Jeg spurte om hun ville ha en kopp kaffe med meg neste
gang jeg var på hennes trakter. Hun svarte:
" Nei. La oss beholde minnene."
Et klokt svar.
Kolbein Falkeid har skrevet et dikt som passer til dette.
GJENSYN.
Så rart å møtes etter flere år.
Et "hvordan har du det" og "takk det går".
I farten får jeg ikke sagt deg mer,
men leser fort ditt ansikt og ditt hår.
Det går så mange fremmede omkring.
Men jeg ser ingen. Der fins ingenting
i noen små sekunder, bare du --
Det streifer hjertet som en fugleving.
So fort og flyktig. Brått er alt forbi,
og vi gårt hver til vårt. Men kanskje i
det korte møtet myldret tusen ord
som vel var unødvendige å si.
Imellom mennesker som oss, som sto
så nær hverandre engang, går en bro
fra kyst til kyst, usynlig over sjø.
som binder dem til ett om de er to.
Hallo. Adjø.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, oktober 18, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
I en av diktsamlingene min fandt jeg fandt dette
litt triste diktet av Per Arneberg.
LA FARE HEN LA GÅ.
La fare hen, la gå,
du kan ei bedre få,
din gamle kappe og din hatt
og så den dype, sorte natt.
En morgen ved den store vei
mot dine drømmers dunkle mål,
ved veiens kant ditt lille bål,
ditt bål og dig, ditt bål og dig.
En vandrers vei er svikefull,
din hatt, den fyltes ei av gull,
men stundom hvor din kappe lå,
du drømmen og en stjerne så.
Og drømmen fulgte lange år,
din rygg var trett, din fot var sår,
da lengtet dine gamle ben
så sårt imot den siste sten.
En aften ved det vide hav,
hvor evighetens bølger slår,
der legge ned din vandringsstav
mens bølgen går, mens bølgen går.
La fare hen, la gå
du kan ei bedre få,
en drøm har dog ditt hjerte hatt
--- og så den dype, sorte natt.
MEN VI ER DA I HVERT FALL I LIVE - NÅ.
SÅ HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 17, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg først et forunderlig dikt fra Jæren.
Jeg sender det til minne om en kjær venninde fra
Jæren som het Åse Marie Nesse. En gang i tiden
var det felles bekjendte som absolutt ville at
vi skulle gifte oss. Tiden passet nok også den gangen
men det var et eller annet som holdt oss begge tilbake.
I ettertid så vet jeg instinktet var riktig for oss begge.
Men hun ble en god venninde til hun døde av kreft -
altfor ung.
EG VIL ADRI BORT MEG GIFTA.
(Rennevise fra Jæren.)
Eg vil aldri bort meg gifta
og te ekteskabet gå,
for det er så vondt å finna,
ei som er å lida på.
Er ho rig, så er ho rådig,
er ho fattig, lid eg naud.
Er ho ung, ho er ei våga,
er ho gammal, kan ho døy.
Åse Marie ville ha smilt av dette.
Hun er et annet sted, men jeg er her og akkurat
nå spiller CD'n min en mazurka fra Hallingdalen
og jeg føler meg spretten. Så her kommer
Einar Skjæraasen's - -
MAZURKA.
Festen er over.
Rommet står grått.
Jenten er borte,
og spellmann' har gått.
Innimeg smyg en gjenganger slått,
en gjenganger slått:
Mazurka.
Gla har je vøri
fresk er je født.
Jenter i armen
hadde je støtt,
danse med surt
og danse med søtt
Mazurka.
E var så varm,
som e midtsommar-sol.
E var så kald som
vintern ifjor.
Rundt med dem!
Rundt te hanan han gol
Mazurka.
Guten blir gubbe.
Gubben blir grå.
Nord går det da,
og ned går det så.
Dansen je danse
gjømer je på
Mazurka.
Jeg vet ikke hvor mange av dagens unge
kan Mazurka eller Tango eller Polka.
Men det var/er noe med disse gamle dansene
som overgår alt det moderne hvor man danser uten å røre
hverandre og hvor bevegelsene er helt vilkårlige.
Det er stil over de gamle dansene og vi har det morro når vi
danser dem.
HA EN GOD DAG.
søndag, oktober 16, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
Siste uken har det vært uregelmessighet med å sende bloggen min
DagensDikt.com (også for Helsetips.com).
Grunnen er at jeg har tullet med å få installert en DSL
bredbåndslinje hjemme. Det har ikke vært annet enn bråk så på
fredag sa jeg det opp. Nå er jeg tilbake på den vanlige Internet
kontakten. Litt saktere, men godt nok.
Venter nå at alt er tilbake til "det normale."
I dag sender jeg prosa av
Gunvor Hofmo.
JEG HØRER VINTEREN NÆRME SEG.
Jeg hører vinteren nærme seg. Frosten er allerede
under menneskenes hender, deres fottrinn. Tid til å
besynge høsten, sorgen, roen, avklaringen.De gamle
som går inn i husene, og de små barn som løper frysende
fram og tibake.
Jeg har glemt trærne inntil denne time, skjønt jeg har
sett dem. Nå skriker jeg med dem om natten, nå
løfter jeg deres viten om alle fallende skumring over
disse ensomme menneskepanner. Sødmen, alt er
tilbakelagt. Jeg tror ikke året før jeg står midt i
høsten. Da har vi møtt alt.
Jeg hører vinteren nærme seg. Rommene har åpne
vinduer lang tid av gangen. Klarheten og blåsten
i haspene.
Ennå usynlige, feige ynkelige rotter i mine fotspor.
Hva gnager de på. Gangene under min ånds bygning
er fulle av lik. Men uten min vilje. slept dit av hvem.
Jeg har fått streng bevoktning, av tyver.
Jeg blir aldri ferdig med å forlange klarhet, stillhet.
Jeg blir ett med høsten.
Litt merkelig syn's jeg.
Må tenke litt mer på dette.
MEN HA EN GOD DAG DERE OGSÅ.
onsdag, oktober 12, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
DNSn funker ennå ikke ! Forbannet.
7 dager siden jeg begynte maset!!!!
Nok om det - - -
Da jeg var liten lærte jeg om "kjødets lyst,"
uten av jeg forsto noe særlig om hva det var.
Men jeg lærte jo etter hvert - - - -
Det gjorde også piken fra Kwahlabesa, et spesielt dikt
som jeg med glede fikk fra en av leserne av DagensDikt.
(Jeg tar med glede i mot dikt. Send dem til gaapaa"yahoo.com. )
Piken fra Kwahlabesa.
av Arne Paasche Aasen
(Da de norske zulumisjonærene på pikehjemmet i Kwahlabesa
skulle frelse den sorte jomfru fra kjødets fristelse
ved å oppdra henne i tukt og ære etter kristendommens bud.)
Og det var piken fra Kwahlabesa,
de sorte jomfruers pensjonat,
hun var så skjønn som en Mona-Lisa,
skjønt dorsk og doven, ja, hedensk lat.
Men zulukaffernes don Juan’er,
de kretset fyrrig om klostrets mur.
Og deres syndigste elskovssanger
steg hver en aften mot pikens bur.
De ba og tryglet med røde lepper,
de fylte luften med sukk og stønn,
mens piken, hyllet i trygge tepper,
kunstferdig stavet sin aftenbønn.
Å følge skriften var rent besværlig,
og aller verst var det verste bud.
Hun strøk så brennende varm og kjærlig
de runde bryst med den brune hud.
Men nei, hun var ingen syndens pike,
som slang seg vekk til en zulukaff.
Hun skulle arve et bedre rike,
hun fryktet helvetes ild og straff.
Men sommernatten i Kwahlabissi
var mere farlig enn noe sted.
Der sang hver beiler så ømt og hissig,
at piken mistet sin trygge fred.
Ja, det var piken fra Kwahlabesa,
hun hoppet ut fra sitt jomfrubur.
og falt i favnen på sorte Esa
som sto og ventet bak klostrets mur.
Hvert ord blir fattig, skal man berette
om dette favntak av sort mot sort.
Der ute lokket den skjønne slette,
der inne truet en klosterport.
Men Esa står der, og ler og klukker,
og roper jublende: kom, ja kom!
Og se hvor dyktig han piken plukker
for katekismus og kristendom.
Ja, misjonærenes strev og møye
har nok dessverre gått hus forbi.
Hun så en himmel i Esas øye,
og vandret med han på syndens sti.
Og nå har piken fra Kwahlabesa
født Kwahlabissi en liten sønn.
Og han skal ligne på faren, Esa,
og aldri lære en aftenbønn!
Så sånn var nå det.
Jeg håper du smiler nå ?!!!
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 11, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Ja som dere vet har jeg vært borte noen dager.
Årsaken er at jeg har fått lagt inn bredbånd hjemme
og selvfølgelig funktet det ikke som det skulle.
Det tok to teknikere over 2 arbeidsdager å få alt i
orden - som nå håper jeg det holder. Vi får se.
Inger Hagerup får meg alltid i godt humør.
Her kommer hennes
VILLT SKAL DET VÆRE!
Villt skal dert være og sterkt skal det være!
Livet skal være en eneste sang,
en sang om det unge, det nye, det nære --
en stridssang mot minner og skyggenes tvang.
Alle de blodløse drømme skal dødes
og drukne i glemsel med dagen igår.
Dagsterke lengsler og ønsker skal fødes.
Ta hvad du vil, hvis du ingenting får!
Ja, livet skal syde, og livet skal brenne.
Idag er det VI som har nerver og blod!
Vi danser om solen, vår gud og vår frende,
mens stjernene drysser i fleng for vår fot.
Villt skal det være, og sterkt skal det være!
--En dirrende fest i hvert gyllent minutt!
Vi drikker av livet til gudenes ære
og smiler mot døden når festen er slutt.
HURRA, sier jeg. Så¨HA EN GOD DAG !
torsdag, oktober 06, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN.
Beklager at torsdagens Daglige Dikt kommer så sent.
Umulien overføringsforhold i går kveld. Sånn skjer.
Dikt og viser trenger ikke bare være om liv og død
og alvorlige saker og ting. Neida.
Så i dag sender jeg en muntrere vise som dere kanskje
ikke kjenner.
Carl Lønseth: DEN GAMLE VISE OM FLADSKEN.
Fladske, ah Fladske, Du listeligste Ting!
Hvor i al Verdens den rare runde Ring
tvende eller trende hverandre sammen fandt,
Fladsken på Bordet hun sto dem midt i blandt!
Farligste Fladske er Du med klarest Glas--
Ser jeg din Aquamarin og Chrysophras,
ser jeg ikke lilla Vennens søde røde Mnd
uden gjennem Fladskens skjønne, grønne, runde Bund.
Muntre Rhinskvinsfladske! I selve Skabelsen
skabtes i Dit Billed de første Pigeben.
Siden skabtes andre av rundere Facon
ligervis som Fladsken tidt har Form av en Ballon.
Brødre og Venner, før Visen sluttet er,
lægger jeg på Hjerte et Ord til en og hver:
Om Skjønhed og om Glæder bær tømte Fladsker Bud,
men vogt Dig for den Fulde, ja tømt den snarlig ud!
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 04, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et underfundigt dikt av
Rolf Jacobsen.
Han har alltid en overraskende drei i
slutten av diktene sine.
BYENS METAFYSIKK.
Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleens fuktige røtter
og parkplenene.
Telefonkablenes nervefibre,
Gassledningenes hule blodårer
Kloakker.
Fra østens skyhøie menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
--de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.
Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningenes syke hoste i
avgrunnen.
Ingen kan høre kloakkenes tordne med slam
og stank hundrede mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.
Men oppe i dagen danser jo du med
flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot
navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.
Og oppe i lyset etsteds står jo jeg og ser
hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennom kastanjeløvet mot det evige liv.
HA EN GOD DAG.
mandag, oktober 03, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
En trofast leser av Dagens Dikt har
sent meg teksten til
MYRSNIPEDIKTET
av Eivor Bergum.
Grim va du
men æ elska dæ hode som
rønkat epleknyttnevva med
tre nommer førr stor hud
fem fingra inn i
fuglegapet
på en gang----------
hastig telte æ:
ti tærti fingra
to øra og øya
sjøl
hadde æ
ti bankandes hjerta og
gledeståra førr
et mangeøyd uhyre
du drakk mæ overlegent
like tørst
va vi begge
men du ga eigo`natt i det
fylte kvite kluta når
du hadde førdøyd mæ
nu e du
høgre enn
mor di
go kamerat
fleipe med mæsende
oversanselige telegram
over bordom vreden
sinne ditt
ønskan
ømhet tar og gjer du
i kysssom morsesignal
sos sos
når ingen ser det
og treffes vi på veiene vi
fremmen førr hverandre
utanpå grim e du ikke lenger
sveisen i dongeri og høyhalsa genser
morsmelk har du
aldri hørt om men æ kjenne
det sprenge i brøstet mitt-------------
Å ja - dette må jeg nå tenke litt på.
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 02, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et dikt tilegnet min bror's nyeste barnebarn
som ankom natt til søndag. Hun var velskapt og skrek godt
som alle friske unger skal gjøre.
Et dikt som uttrykker min følelser i forbindelse med begivenheten.
G. Wennerberg's
Här är guda godt att vara!
O vad livet dock är skönt!
Hör vad fröjd från fåglars skara,
se vad gräset lyser grönt!
Humlan surrar, fjäriln prålar
lärkan slår i skyn sin drill,
och ur nektar fyllda skålar
dricka oss småblommor till.
Vi drikker den nye "småblommen" til.
HA EN GOD DAG !
