Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.søndag, juli 31, 2005
GOD MANDAGS MORGEN.
Jeg beklager at det ikke kom noe dikt på fredag.
Det var kommet inn et forbannet virus på systemet
og det tok oss to dager å identifisere det og bli kvitt det.
Mitt gode råd til deg: Sørg for å ha oppdatert anti virus
programmvare på datamaskinen din. Du kan finne en
rekke gode, gratis program ved å gå på Google.com
og skrive: anti virus software and free. Selv bruker
jeg AVG.com
Og så begynner vi en ny uke. Jeg begynner med å
sende et dikt av Harald Sverdrup. Jeg er ikke sikker på
om han hadde en "dagen derpå" situasjon da han skrev det.
Hva tror du ?
Harald Sverdrup
TOMFLASKE
Ingen konjakksorg
Ingen soldryppende rødvinslatter
Ingen tung malaga-natt
med kvinner og menn som smaker
av nøtter
Ingen knivstikkerakevitt
med drømmens skip
seilende
rundt det langsomt
synkende ekvator
bare en tomflaske
alene med seg selv
stadig mer fremmed
for seg selv.
Ingen vind som hvirvler
sitt evighetssukk
gjennom flaskehalsen
ingen trivelig spyflue
på bunnen.
kjenner ikke engang sin egen etiket
vet hverken armagnac white-horse samos eller liebfraumilch
warum di Angst die Axt die Brunst die Brust
ord som faller på startbanene
uten mening og mål
uten gjenstander å feste seg ved
bare en tomflaske
på en flyløs flyplass
som ingen begynnelse har og ingen ende
ingen stjerne nærmer seg og lander med brølende motor
intet fly letter og forsvinner i et fjernt spyfluesurr
alle klokker i verden
fordampet
gravitasjonen opphevet
flyplassen heller
i 45 graders vinkel
i forhold til hva
bare en tomflaske
warum dia Angst.
HA EN GOD DAG
og hvis du har et godt dikt som du mener jeg bør sende,
skriv til meg på gaapaa@yahoo.com
onsdag, juli 27, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et langt, men fint dikt av
Harald Sverdrup.
SANG TIL SOLEN.
Å Broder Sol jeg hilser deg
på denne velsignede morgen
fordi du opplyser mitt tun og gleder mitt
hjerte,
Jeg hilser de og alle dine mangfoldige
skapninger,
særlig deg, søster rådyr, hilser jeg
fordi du beskriver min elskedes ynde
og tripper nervøst mellom bjerkenes
kvinnelige skygger
og slikker sol av et hemmelig blad.
Også deg, søster måltrost, hilser jeg
morgenens rålys slår du omkring din
ekstatiske sang
og slynger hver tone som spyd inn i nuet
og gjør at mitt liv flammer opp i sekunder
av sol,
samtidig hilser jeg deg, broder svarttrost,
du erindringens fugl som mykt fløyter
årtuseners tungsinn ut av vårt eldgamle
hjerte
og sakte beretter om skogens enfoldige
visdom,
idag er du nesten forstummet og flyr lavt
omkring
med en buktende metemark ytterst i nebbet.
Jeg hilser deg, broder elg med den lange
ærverdige mule,
du skogspatriark som eter av småtrærnes
topper
og flekker-av bark i små ruller med tekst
fra en fortid vi andre har glemt,
jeg hilser deg, stengrå og jordbrune broder
som glir ut av ynglingekongenes tid
og flyktig besøker vårt jorde i dag
før du ruller avsted lik en høyhjulet
stridsvogn
som venter på brunstens signal.
Også deg, broder hønsehøk, hilser jeg,
du ildfugl som kaster deg ned fra det ukjendte
og forsyner deg av mine meiser og finker’
og flyr bort med rustrødt og gult i klørne,
du hakker min ørlille verden av skjønnheter
istykker
og gir den til gapende unger i redet.
Jeg hilser deg, søster huggorm, som samler
på gift
og kveiler deg sammen i en elegant og
tabu-mørk muskel av redsel
og renner så smidig som olje ned i min røys,
jeg hilser deg, søster, om enn mine barn
har troskyldige jordbærfingre
og selv om jeg slår deg ihjel alt i morgen.
Jeg hilser dere, kråker,
fortrolig med byens søppel og åkrenes gull,
med hes gutterøst hilser jeg dere,
gråbrødre, med fjær svarte som min
samvittighet,
dere åtselfortærere og eggrøvere
som jeg forgjeves har skutt på med hagle,
Men også deg, søster nøtteskrike, hilser jeg
fordi du besøker vårt hasselkjerr
og har et stykke himmel vevd inn over
vingene,
om enn dine rustbrune revefjær
røper for meg hvilken røver du er.
En hilsen til deg, broder grevling,
du tussmørkemann som holde hi i
sandbakken sør for oss
og kjenner vårt landskap fra innsiden,
Og deg, handelsmann, hilser jeg også,
lik en smilende liten vårherre
kjører du inn på vårt tun i en sommergrønn
varevogn
og gir oss idag vårt daglige brød
og forlater oss gjerne vår skyld.
Å Broder Sol, jeg hilser deg
fordi du lyser velsignelsen over oss den
hele dag
og lar venner besøke oss;
vi sitter beveget blant sommersyriner
og taler foruten ord
fordi Du og dine mangfoldige skapninger
taler i oss
og usynlighetshetten har senket seg over oss
som om vi var streifet av kjærlighet
og vår korsfestelse mellom kjønnene glemt,
derfor hilser jeg deg, søster honningbie
som ha slått deg til under mønet på huset
med hele din summende familie,
hør, denne dag er den sjeldne dagen
da også vi har honning i cellene
og ikke djevelskap i hjerte og munn.
Jeg hilser deg, søster sommervind
med hendene fulle av innsekter
som bestøver mine perikum og rødknapp
og mjødurt
og tomater og bønner,
Jeg hilser deg som får engen til å danse
og hvert gresstrå til å blinke som om det
var pusset til helg,
jeg hilser deg, søster mygg som spiller fiolin
i mitt øre
og blandet mitt blod med ditt, idag er alt
glemt,
igår stakk du meg til blods
da jeg forførte min elskede i gresset.
Deg, broder brennesle, hilser jeg også
på grunn av din grønne edder og ditt
karske vis
som gjør haven mer spennende,
og jeg glemmer aldeles ikke at
sommerfuglene yngler i deg,
likeså hilser jeg deg, søster edderkopp,
ditt mørke stillferdige mønster kjenner jeg
så vel,
idag mater jeg deg med en halvdød flue
for på vise min vennlighet,
velsignet være ditt måltid når du om litt
eter din mann,
men heller ikke deg, broder gjøk, må jeg
glemme,
du legger pastellfarvede egg i sangfuglenes
reder,
du er nyansens mester og vet hvilken farve
foreldrene ynder å ligge på,
når jeg står under ditt gjøketre,
ønsker jeg ikke, mine ønsker oppfylt
fordi du tåler min nærhet og tror på min
grønne løgn.
Også deg, søster bekk, vil jeg hilse
fordi du slynger deg om vårt hus
og fordi du er ustadig og aldri den samme,
det hender du renner igjennom mitt vesen.
til sist vil jeg hilse deg, søster mørke,
du hviler tett under vår hånd og bak mitt
hjerte
og piler blandt bladene rundt oss,
du rører deg sakte under bordet og sover i
brønndypet,
du står der urørlig og søsterlig i bakgrunnen
og holder vårt igår og imorgen i armene,
jeg hilser deg som kjenner min flyktigste
drøm,
jeg hilser deg som ikke lar mine
misgjerningers kors
formørke meg på denne velsignede dag.
Du, Broder Sol, skinner på vinen og brødet,
vårt liv svever i lyset
og lidelsen kjenner vi fortsatt,
den ligger tålmodig som den vulkanske
porfyr
under våre føtter og alt liv som blir levet,
idag er mitt hjerte en dansende solplett,
for en gangs skyld er jeg til,Broder Sol.
Et livsbejaende dikt som jeg håper får deg til å
smile og føle at det er godt å leve nå en sommerdag.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, juli 26, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
Her er et dikt av en av våre tidlige "modernister",
Harald Sverdrup.
KIMONO.
Jeg åpner din kimono
innenfor
lyser din nakenhet
Jeg åpner ditt legeme
innenfor
grener seg flodene havet
hinsides
venter et mønster av kalkhvite ben
et tidløst umålelig mørke
Jeg lukker din kimono
utenpå
gløder den rød-grønn-orange
blå-fiolett-gul
Vi lukker vår kjærlighet
innenfor
drømmer en solgud en regnbue frem.
Joda. Ikke et av mine favoritt dikt, men det er kanskje
noen av dere "der ute" som leserDagensdikt.com
som liker det? Min epost er gaapaa@yahoo.com
HA EN GOD DAG !
mandag, juli 25, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Her er et lite dikt av Line Danielsen, sendt inn av en god venn.
"Jeg må vel være gal som sitter her alene
og leter etter ord og nye ting å mene,
Å trives i et mørke hvor bare skjermen lyser opp
burde få meg til å undre og rope ut et: STOPP!
Men, så tenker jeg som så at nettopp disse ord
som skrives her en sommerkveld en gang kan gjør' meg stor
Da flytter jeg min finger som hviler tung på "OFF",
og vrenger hjernen en gang til i leten etter stoff .....
Jeg kan nok ikke overse den litte "poet's" lyster
som griper tak i hodet mitt hver gang jeg er litt dyster .....
Jeg drar på smilet når jeg leser dette dikte.
Kanskje kjenner jeg meg litt igjen?
I alle fall
HA EN GOD DAG!
søndag, juli 24, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt av
Hans Børli
til minne om Sally, som døde så altfor tidlig
av brystkreft, bare 56 år gammel.
REKVIEM.
Vinden kommer vestfra
syngende, lavmælt og mild,
Og fjernt fra skogene toner
en stillhet som klokkespill.
Jeg minnes med ett et ansikt.
Det er ikke mere til - - -
Neslene ror i vinden
over ei naken tuft
der døgnflua danser sin dødsdans
i høstlig spireaduft.
Og veldig blåner guds himmel.
En svimlende løgn av luft.
HA EN GOD DAG, og jeg tar gjerne imot forslag
til dikt. Send dem til gaapaa@yahoo.com. Takk!
torsdag, juli 21, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Jeg ber alltid mine lesere om å sende inn forslag
til dikt - og noen gjør det. (Send til gaapaa@yahoo.com)
Jeg er takknemlig for det og setter virkelig pris på det.
Dette er tredje året jeg sender denne bloggen og det betyr
nødvendigvis at mange av de diktene jeg liker, og dikt fra
de mange diktsamlingnene jeg har, må bli "enslige"
etter hvert.
Det er et så rikt dikt- og prosa miljø derute at jeg håper dere
vil sende meg flere dikt som jeg kan sende ut til alle dere som
daglig går inn på dagensdikt.com
Og takk skal dere ha.
I dag sender jeg et inderlig følt dikt fra en som sendte det inn
til meg i dag morges.
GAMLE SÅR.
Du er et sår i hjertet mitt
med plasterlapper på.
Det såret har jeg laget selv
for lenge siden nå.
Det er et ganske lite sår
og gjemt bak mang en dør.
Men hver gang tanken går til deg
så kjenner jeg det blør.
Akk ja, slik går vi alle om
med sår som trenger stell.
Jeg såret deg, nå verker det
en smerte i meg selv.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Takk til deg som sendte inn dette diktet.
Jeg er sikker på at mange føler med den
som skrev det.
Det gjør i hvert fall jeg.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND.
Og husk: Se også på HELSETIPS.COM
onsdag, juli 20, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg har aldri hatt heldet med meg når det gjaldt
kjøp av eiendommer i Norge.
Jeg kjøpte engang en gård, Honne, ved Mjøsa's
bredder. Jeg eide den i 3 måneder og så benyttet
kommunen forkjøpsretten til tross for at Nils,
ordføreren hadde gitt håndslag på at de ikke ville
gjøre det.
En annen gang kjøpte jeg sammen med noen andre en
eiendom nær Blindleia på Sørlandet. Vi skulle legge det ut til
noen få nydelige hyttetomter. Men i stedet gjorde kommunen
igjen forkjøpsretten gjeldene og solgte det som tilleggsjord
til en nabo. Han fikk det billigere enn det vi var villige til
å betale - og så la han det ut til hyttetomter. Ikke godt
plasert som i våre planer men så mange som mulig for å
få mere penger for det. Nå er idyllen ødelagt med hytter
og buer og dritt vegg-i-vegg.
Men, området lå ut mot havet som sto på ytterst ute
når været bar på. Bølgene kom rasende inn en liten bukt på
nordsiden og ruset rundt i rullesteinene.
Det hele bringer tilbake minnene om Alf Larsen's vakre dikt:
DØINGBUKTEN.
Her suser sjø, her bruser vind
og lange dragsug går ut og ind.
Og dage kommer og dage går
mens sprøitet høit over odden står.
Det bryter dypt og det bryter grundt
og indi bukten går vandet rundt
og maler stenene bittesmå.
Fra evighet holdt de sådan på!
Mot stranden kryper en lund av trær,
forslidt og klippet av alslags vær.
I den står vinden og rusker støtt
og stundom falder en fattig nøtt.
Omkring en stenrøs har lyngen lagt
sin brune krans og en brisk står vakt.
De sies her fandt en ukjendt fred,
han drev i land just på dette sted.
Og her begravet de så hans ben
og dækket stedet med rullesten.
Jeg tror det snarere er en drøm,
en saga diktet av vind og strøm.
Her er så hellig, her er så skjønt
og brisken skinner så eviggrønt
at tanken undte fra evighet
en sjel at bo i slik herlighet!
Jeg sitter her på den glemte grav
og stirrer ut over kyst og hav
og tænker: Er jeg den døde mon
og disse klipper, er de av ånd?
Så klare synes mig brottets sprøit,
så overjordiske trostens fløit
som nu fra dværgtræets krumme top
i sommerstillheten stiger op!
Det er umulig at disse ting
til større klarhet kan stige ind;
det er utænkelig denne bris
mer let kan lufte i paradis.
Ja, jeg kan kjende jeg vågner nu,
jeg vågner helt og jeg ser at du,
min morgendrøm, er den klare dag
med evigt liv i hvert bølgeslag.
Jeg ser mit rike, jeg ser igjen
det samme hav under himlens spænd
jeg sisste gang i et lysglimt så
da jeg med hodet i tangen lå.
Og måken skriker i øret ind
den samme hilsen fra sjø og vind
jeg hørte sisste gang som i drøm
før jeg ble broder til vind og strøm.
O brødre, søstre i luft og hav,
kom følg mig nu til min gråstensgrav
og slå om stedet en kjærlig vakt
mens jeg går bort og får order sagt,
det ord jeg kom med til denne jord,
at ingen salighet er så stor
som den: beruset av søndevind
til evig havsus at sovne ind.
Og så, når sjelen igjen står op,
at høre trosten i rognens top
og se det glitre på skjær og flu
i evigheten - som nu, som nu!
Ett av de vakreste diktene i Norsk litteratur.
HA EN GOD DAG OG LES DIKTET EN GANG TIL !
tirsdag, juli 19, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
Nå som så mange av vennene er på sommerstedene
sine fortsetter jeg med noen koselige dikt fra det
"blide Sørland."
Jens Gundersen
PÅ TRAMMEN.
Når kvelden kommer sigandes
og allting blir så stilt
syns jeg det er berigandes
og koselig og gildt
å sitte litt på trammen
den lange sommernatt
og nippe til den drammen
jeg ikke skulle tatt.
Langt borti sundet dunker det
av båder som skal hjem.
Det dovne fyret blunker med
sitt øie halvt på klem.
Over havet stiger
de hvite stjerner frem,
mens månen, gul og diger,
siger op til dem.
Sønnavinden pusler sitt
ved sundets gamle bru.
Og jeg går rundt og rusler litt
på brygge og i bu,
synger kanskje lite
mens jeg beslår min båd.
For en kan aldri vite
om natta skal bli våd.
E' løkt som er blitt osende
må slukkes der den står.
Og jeg må se til rosene
jeg plantet her i vår.
Jeg si'r godnatt til Bjarne,
min nabo og min venn,
klarerer fiskegarnet
og setter meg igjen.
Jeg syns vel att jeg trengte så
livsalig til en dram.
Og det er mangt å tenke på
aleine på en tram.
For kanskje går en kule
fra skyttergrav et sted,
mens hav og skjær blir gule
og månen lyser fred.
Og tankene går springende.
Jeg tenker kanske at,
for pokker og for svingende,
det er da som besatt
med menneskenes dumhet
og hadefulle vei.---
Jeg ser min flaskes tomhet
og går og legger meg.
Håper dette diktet lokket smilet og gjenkjennelsen frem.
HA EN GOD DAG!
GOD ONSDAGS MORGEN !
Nå som så mange av vennene er på sommerstedene
sine fortsetter jeg med noen koselige dikt fra det
"blide Sørland."
Jens Gundersen
PÅ TRAMMEN.
Når kvelden kommer sigandes
og allting blir så stilt
syns jeg det er berigandes
og koselig og gildt
å sitte litt på trammen
den lange sommernatt
og nippe til den drammen
jeg ikke skulle tatt.
Langt borti sundet dunker det
av båder som skal hjem.
Det dovne fyret blunker med
sitt øie halvt på klem.
Over havet stiger
de hvite stjerner frem,
mens månen, gul og diger,
siger op til dem.
Sønnavinden pusler sitt
ved sundets gamle bru.
Og jeg går rundt og rusler litt
på brygge og i bu,
synger kanskje lite
mens jeg beslår min båd.
For en kan aldri vite
om natta skal bli våd.
E' løkt som er blitt osende
må slukkes der den står.
Og jeg må se til rosene
jeg plantet her i vår.
Jeg si'r godnatt til Bjarne,
min nabo og min venn,
klarerer fiskegarnet
og setter meg igjen.
Jeg syns vel att jeg trengte så
livsalig til en dram.
Og det er mangt å tenke på
aleine på en tram.
For kanskje går en kule
fra skyttergrav et sted,
mens hav og skjær blir gule
og månen lyser fred.
Og tankene går springende.
Jeg tenker kanske at,
for pokker og for svingende,
det er da som besatt
med menneskenes dumhet
og hadefulle vei.---
Jeg ser min flaskes tomhet
og går og legger meg.
Håper dette diktet lokket smilet og gjenkjennelsen frem.
HA EN GOD DAG!
mandag, juli 18, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Fra fjell og dal går jeg i dag til kyst og sommer.
Dagens dikt er viet til mine gode venner Angela og Knut.
Nå som de er på sommerstedet på Sørlandet og Knut
vel daglig setter ut garn så er det ikke godt å vite hva
han får. Derfor kan det passe bra igjen med en vise av Gabriel Scott.
FISKEVISEN.
Torsken er grå og hvillingen hvid
og enes godt i en gryte.
Og makrellen vandrer fra evig tid
om våren mod land for å gyde.
Men laksen er far og laksen er kar,
han omsvømmer verdens ende,
mens rognkjeksen ikkun forblir hvor hun var,
slig er det indrettet for hende.
Og langen er lang og lyren er bred
og flyndren flad som en brikke.
Og silden er både blank og fet,
men rødsnegen tørr som en stikke.
Og bergnebben lever i splid med hverand
og stjeler til alle tider--
i sjøen så er det just som på land
at skabningen kives og strider.
Men helleflyndren er nummer en
og basen i sjøen at nevne.
Han er at dra som en stabbesten
og tit er han mest over evne.
Han sprader og slår som en voksen mand
og fiskeren sidder i feber--
men så find's det ikke en fisk som han
at steges i pande med peber.
Og koljen er kjendt for sin svarte flek
og for hun er god at skrabe,
men best som hun er der så er hun vekk,
og så kan en sidde og gabe.
De sam' er tilfelde med pigen på jord,
kun at hun har flekken for inden:
En mand er en mand og et ord er et ord,
men pigen omskifter som vinden.
Fornemmelig har dog fiskeren kjær
og ynder med slugen at dorged
en blinkende sei med sit grønlige skjær
som stimer på grunden langs Norge.
For gjelder det smagen, merk det vel,
står seien for få til skamme--
om det så er stiftsamtmanden sjel
så sønst han presis det samme.
Berggylten er heller ikke spøg
om end udsat for kvindfolkets klandring.
En steger han helst med et lidet grand løg
eller spiser han sprengt til forandring.
Som suppefisk er han særdeles fin,
og hodet smager som sylte--
ja, var det ikke for kvindfolkets grin,
så åd en mere berggylte.
Blegen ei heller forglemmes må
som hopper med plask ind på kilen,
mens fiskeren ligger på sjøen den blå
og vugger i kvelden for ilen.
Han er som en herremand, riktig en spret
en pryd i vandet hos sine,
og dertil så er han en herremandsret
og yndes især av de fine.
Horngjelen er også av god bonitet
især med det første han kommer.
Han ligner på ålen rent utvortes set
og varsler altider sommer.
Blåstålen er derimod kuns til pynt
og har så vært alle dage,
han skinner nok fint, men ter sig tyndt
når en skal til at smage.
Katfisken har det sig omvendt med,
om synet just ikke forlokker,
det samme kan siges at finde sted
med knurren og flere slags rokker.
Av ålen og ulken, de to overet,
så vinder den første prisen,
den gir en held ud sagt ypperlig ret,
mens den andre kan kokes til grisen.
Herav uddrages en lære det kan,
som alle bør legge på mindet:
I sjøen så er det just som på land,
sku ikke fisken på skindet.
En skal bestandiger se sig om
hva en gjør og lar være.
Forhast dig ikke med noenslags dom--
det er en ypperlig lære.
Og med det Angela og Knut
HA FORSATT GOD SOMMER!
søndag, juli 17, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
Hvis du kjører nedover Lærdal vil du her og der
se lysegrønne slåtter langt oppe i fjellsidene.
Hvis du en gang vandrer opp til en av dem vil du
finne dypt gress med markblomster og ofte jordbær
rundt kantene. Som regel er det en gammel tømmerløe
der også som morkner ned. Det er urørte pletter
i dag og vidunderlige turmål.
Olav H. Hauge skrev om en slik slått:
KVANNSKORANE.
So godt kjem Hakestad-folket aldri til å kvila
som når dei hadde slept den siste
råhøy-dotten
i en raud understakk på strengen
ned or Kvannskorane.
Vinden svala godt der i solefallet,
og det var godt å setja seg nedpå
Dei hadde mest lov til det,
so høgt til vers.
No slær ingen i Kvannskorane. Men
slåtta lyser
like grøn yver dalen, - du lyt leggja
hovudet
dugeleg attyver skal du sjå dit.
Då eg var gut, låg strengen nede.
Kvannskorestrengen,
sa me med age, og fylgde han med augo
til han kvarv i eventyr og gamledagar.
Og eg tykte det var ilt han skulde liggje
nede.
Enig !
HA EN GOD DAG !
torsdag, juli 14, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Jeg var bortreist i går og kom ikke til et sted der jeg
hadde Internett adgang. Derfor hverken dagensdikt
eller Helsetips. Håper dere overlevde det !
I dag og for weekenden synes jeg det passer med
Harald Sverdrup’s
MATMONSENS MÅNEDRØM.
O Jord, du herlige blodappelsin,
deg vil jeg lengtende skrelle
og ete til munnen er full av forventningens
skuffende steiner.
O Stjerner, dere blanke erter i hvelvets
grønne belg,
dryss for mine føtter
og stup som stjerneskudd ned i min
kokende kasserolle!
Stjernetåkenes søte sukker!
Snø nedover meg og dekk mit Slaraffenlands
blå desserthav!
O sky-lette Engler, tusenårgamle
kjøgemestre,
skjenk meg månevin i vulkanske krater,
skjenk meg vin av den himmelske vannmelon
som har gjæret i universets fasanblå krukke!
O Sol, du skal bare skinne som du alltid
har gjort.
Så skinn da, kosmiske lampe, med din
regnbueskjerm
og de flyktende nordlysskygger,
skinn på min kniv og min gaffel,
skinn på duken, mitt hvite alter,
som lik en jordisk vei forsvinner i
horisontens prikk,
O Sol, følg meg på min vandring til
måltidenes ende,
vær hos meg når jeg sprekker som troll i
ditt lys!
Ikke no’ gærn’t med fantasien her, nei ---
HA EN GOD DAG OG NYD SOMMER'N.
tirsdag, juli 12, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
Jeg hørte nettopp fra noen som hadde gått den gamle
Kongeveien over Fillefjell og ned Vindhella og Galdane.
Det brakte mange gode minner frem.
(Se boken: Stein Erik Skoug. Kongeveien over Fillefjell,
Vindhella og Galdane. )
Derfor sender jeg et dikt av Theodor Caspari.
Han bodde ofte på det nå nedbrente Maristua Hotellpå Fillefjell
og gikk nok de gamle veiene.
Her er hans dikt til
GAMLEVEIEN.
Det luter en vei så trut avsted
opunder de gamle gårde,
den kaver seg bakke opp og ned
og legger seg sindig fore.-
En mosegrå kar som regner i mil
og prater om glemte skifter
og hilser Guds fred og tar seg en hvil
hvor gresset for vinden vifter.
Men lider det frem mot solefald
med gull over fjerne tinder,
da våkner han opp, den gamle kall,
og nynner på glemte minner.
Da skrangler det frem i den lukkede li,
det summer av sterke stemmer,
i skumringen drar en slekt forbi,
som jorden alt lenge gjemmer.
*****
Så far da i fred, du gamle vei !
Vel kjenner jeg mange bedre,
men ingen så tro og traust som deg,
som bar våre gamle fedre.
Med dette snart hundrede år gamle diktet
anbefaler jeg deg også til å planlegge en
tur over Fillefjell til Lærdal.
Ta inn på den ærverdige skyss stasjonen - Husum Hotel -
og gå Vindhella og Sverrestien og ned Galdane.
Det blir en opplevelse du aldri vil glemme.
HA EN GOD DAG OG EN GOD TUR!
mandag, juli 11, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Kjærleiksbrev.
Takk for dei gode tankar
du sende meg no i kveld.
Var ikkje du,
ville eg søkkje attende
inn i meg sjøl.
Var ikkje du,
Da fekk eg aldri sleppe inn- -
inn i vår uroverd - -
dette som bed og bankar utanfor alt,
kjærleiken.
Aldri skal eg få vera eit tre,
liksom du,
berre ein stuv etter stormbroten bjørk.
Men linnea og blåbjøller veks ikring meg,
for det eg elskar dei,
for det eg gjev dei næring av all mi sorg.
Bøyg deg over meg,
sjå alt det vene som veks av mi sorg,
for det eg aldri fekk vera eit tre,
liksom du.
Stundom ser eg deg frå andre stader
enn der eg er i kveld:
Din barm og di mjuke line,
det dulde draget av mor,
håret og himlen i augo dine, - -
dette som skal bli jord.
Men dette er ikkje du.
Du er nærare.
Du er den løynde røyndom i meg,
dette som verda ikkje vil kjennast ved,
dette som bed meg å bera min kross,
som bed meg å tole alt,
tilgje alt,
som bed meg å vera der du er,
om nattmørke miler ligg tungt imellom oss.
Heilt frå det første møtet,
auga mot auga,
var det noko utanfrå som tala
om vegane vi skulle gå
dit vi kan fullføre vår del av skaparverket.
No er vi skilde.Men når tusental år
har gøymt våre einslege far,
lever ordet, det einaste evige:
Kjære - -
Dette varlige diktet gir uttrykk av så mye i
hverdagen om følelser vi ikke våger av en
eller annen grunn å fortelle den eller de vi
er glade i.
Men jeg forsøker !
HE EN GOD DAG !
søndag, juli 10, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
En fin sommeruke ligger foran oss.
Jeg fikk derfor lyst til å sende et dikt av
Alf Larsen (1885-1967).
Han er en av mine absolutte favorittdiktere
og har en rekke usedvanlig vakre dikt som
jeg har sendt, og sender, fra tid til annen.
I dag kommer et dikt som dere som nå
ferierer langs kysten kanskje kan forstå.
FRA FØDSEL TIL DØD VAR JEG OMGITT
Fra fødsel til død var jeg omgitt av havets
veldige brus,
det gikk som en flod gjennem natten,
det stod ved dag om mitt hus
som en evig tonende klokke fyldt av
all jordens lyd,
all menneskenes lange smerte og all deres
korte fryd,
dere vilde håp og lengsler, dere hat,
deres redselsskrik.
Fra havets dybder steg det og gjenlød i
hver en vik.
I søvnløse netter lå jeg og hørte det
bruse bort,
om morgenen kom det tilbake som larm
fra en sluseport.
Det fyldte til slutt mine sanser, min sjel
og hele mit jeg,
det brøt til slutt alle skanser,så jeg syntes
det hele var mig!
HA EN GOD DAG !
torsdag, juli 07, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
En av mine trofaste lesere har spurt om jeg ikke hadde noe
av Alf Prøysen. Jo da. Det har jeg men ikke særlig mye utover
de meste kjendte diktene han fra Nes på Hedemarken.
Men her sender jeg i hvert fall ett av de mer alvorlige diktene
hans.
EVENTYR
av Alf Prøysen.
Og guttungen låg i en yr fantasi
med feber mens slekta gikk sakte forbi,
dom snufse og gret og sa ”stakkars’n Kal!-
da kom det ei hæinn som var varsom og sval.
”Du skal vara med meg du,” sa dauden.
”Å det er nå så mye je skulle ha gjort
og bedt omforladels ved himmelens port,
je sa så my’ stygt om a Martina Eng,
je kæin itte vente no paradisseng.”
”Hu har sagt litt om deg og,” sa dauen.
”Og slik som je ljaug, je var æiller som folk,
je er skuldig a Klara for tre liter mjølk,
je fekk med ei krone og enda litt tel
og det vart tel coca og en karamell.”
”Je ska ta det på hemveg,” sa dauen.
”Jeg trudde at dauen var fali og stygg,
men du leie meg du, du er rolig og trygg.
Nå er jeg så trøtt, får jeg legga meg ned
i armkroken din der je trur je finn fred?”
”Ja, her ska du såvå,” sa dauen.
Litt vemodig ja. Det minner meg også om
Prøysen selv som døde så altfor tidlig av kreft.
Har du foresten besøkt Prøysenmuseet på
Rudshøgda nord for Brumunddalen.
Vel verdt et besøk.
HA EN GOD DAG!
onsdag, juli 06, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et lite dikt av svenske Nils Ferlin,
sent inn av en god venn.
Diktene er fra hans diktsamling utgitt i 1933.
Inte ens en grå liten fågel
som sjunger på grönan kvist
det finns på den andra sidan
och det tycker jag nog blir trist.
Inte ens en grå liten fågel
och aldrig en björk som står vit
Men den vackraste dagen som sommaren ger
har det hänt att jag längtat dit.
x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x
Du har tappat ditt ord och din papperslapp
Du barfotabarn i livet
Så sitter du åter på handlars trapp
och gråter så övergivet.
Vad var det för ord - var det långt eller kort
Var det väl eller illa skrivet?
Tänk efter nu förrn vi föser dej bort
Du barfotabarn i livet.
HA EN GOD DAG OG JEG TAR GJERNE IMOT
FORSLAG TIL DIKT.
(Send det til gaapaa@yahoo.com og takk skal du ha.
tirsdag, juli 05, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg en liten vise til Arthur N. som er på Nøtterø,
og som fyllte år for noen dager siden. Gratulere som gammel ungkar !!!
Han kjenner nok visa fra før,
men andre kan kanskje kose seg
med teksten og synge med?
NØTTERØVALSEN.
Av Carl Kaas.
På Nøtterø, ned ved strand og sjø,
der fødtes jeg engang hvor stormen natten lang
min vuggevise sang.
Blant åletiner, not og liner lekte jeg med mor
Jeg fiskerhytta aldri bytta bort med no’n på jord.
Refreng:Og ned på Nøtterø fins da verdens herligste kvinns.
Jeg har en liten tull, som er meg tro som gull,
og hele øya er full.
Og når jeg får meg en vals med pikens arm om min hals,
da har det ingen nø’ da sku’ jeg gjerne dø der hos min mø på Nøtterø.
På Nøtterø, ned ved strand og sjø,
der liker jeg meg best i ruskevær og blest og kuling av syd-vest.
Når sjøen topper snekka hoppper gjennom brått og brand.
Vi silla stenger, tjener penger, nok til alle mann.
Refreng: Og ned på Nøtterø fins osv.
På Nøtterø ned ved strand og sjø, hvor hun og jeg skal bo,
der blir nok fler enn to, hvis lykken den er go’.
Og jeg skal streve, vi skal leve, ha det riktig kos,
og når sommertiden kommer, da får jeg jobb som los.
Refreng: Og ned på Nøtterø fins osv.
Håper været holder fremover og
HA EN GOD DAG !
mandag, juli 04, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg et dikt jeg liker godt av
Stein Mehren.
DER STIEN TAR SLUTT.
Der stien tar slutt
Først der kommer det skjulte
tilsyne
En sten - minnet om et ansikt
eller en forstening
av et hjertes siste slag ....
Røtter - årer i en knoket hånd
som hemmelig bærer skogen
Masker - ansikter som ligner uttrykk
inne i deg selv.
Der stien tar slutt
kan du finne: Tømmervelter
lik utbrente bål som ennu gløder
Stubber, der kvae ennu står tent
som lys fra jordens indre
Tømmer, kilder, langt inne i skogene
som fever, sår fra en uhelbredelig
skjønnhet i døden og lava
fra liv som langsomt slukner
Liv som begynner på nytt !
Der stien tar slutt
må du virkelig videre. Skyve
grenene tilside og gå
ut mot verden
Er det ikke som å overvinne seg selv
som å gå dypere inn i seg selv?
Og gjense der inne
alt som omgir oss: Øyeblikket
da du kan legge din munn mot denne kilde
og selv bli kilden .....
HA EN GOD DAG !
søndag, juli 03, 2005
GOD MANDAGS MORGEN.
Jeg husker godt Georg Johannesen fra dengang
jeg var student og leder at den internasjonale
studentklubben ved Universitet i Oslo.
Vi hadde et lite møtelokale i kjelleren i Urbygningen
på Carl Johan. Der stakk mange innom og blant dem
var Georg Johannesen. Intents, Liten, mørk og med svarte øyne,
og alltid med en sneip i munnen.
Han skrev dikt om samfunnet, myter og døden og med
marksismen som utgangspunkt. Han og jeg var ikke
mye enig om noenting så venner ble vi ikke.
I dag sender jeg hans dikt
RÅD.
om hvem som er verd å høre på
Du skal ikke høre på mennesker
som har overlevd to verdenskriger
De må ha små hjerter
og masse tålmodighet
De å ha regnet ut hva det koster
å slippe unna gratis
De må være veid på morderens vekt
Han sa: Dette blir ikke noe.
La dem gå.
Du skal ikke høre på mennesker
som preiker nå
De er redde og tar derfor feil
av natt og dag
Hvis mine ord er meningsløse
tro meg: Kanskje fordi jeg er ærlig
Kanskje fordi det er en løgn
å se en sol i hver stjerne.
Du skal høre på mennesker
som ennå er fjerne
Kanskje blir i morgen
en bedre dag enn i går
Du skal høre på mennesker
som lever som om de levde
om hundre år.
HA EN GOD DAG
og se også på helsetips.com
