Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.mandag, februar 28, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Arne Påske-Aasen, proletardikter og kommunist skrev
mye bra. Mest kjendt er kanskje Nr. 13 - som jeg har
sendt tidligere. Her er:
MORGENLAND
Nei, intet i verden som dette
å ligge rett ut i en sovekupe
på vei over bakke og slette
i dal og på fjell - skjønt hva vet du om det?
Å ligge og høre på hjulenes
sangkor og skinnenes jublende jern,
hvis sang er den samme ved Moss og ved Magnor
som ute ved Brussel og Bern!
Og reise mot fremmede steder,
hvis navn er som løfter om alt der er skjønt--
en spådom om ukjendte gleder,
et blikk i en fremtid av solblått og grønt!
Maskinen som raser og ryster og peser
er gud over tusener mil,
hans bydende røst er ventiler som hveser
og stempler som slår uten hvil!
Og ikke få sove en time,
fordi man har skjelvende feber av fryd!
og hele ens hjerte må kime
i takt med merkverdige toner og lyd!
Det drønner i tunneler, stønner i broer,
og alt blir et eneste kor,
som synger at du er den rike beboer
av hele den deilige jord!
Ja, ligge og føle sig hjemme
på veiene til Moskva, Paris eller Prag,
og vite at toget er fremme
når solen fra øst møter opp med en dag!
Å, lykke i livet: en morgen å suse
i solglimen inn i en våknende by,
hvor gatene nettopp begynner å bruse--
å løfte sin sang mot det blendende gry!
Ja det er vel lenge siden noen tok natt toget
skjønt jeg husker jeg tok et fra Oslo til Trondheim
en gang for mange år siden. Kjenner igjen stemningen
ved å komme inn til byen. Få morgenavisene og en
kopp med god kaffe på jernbanestasjonen før dagens
virke. Og nettopp det å våkne i en ny by.
Alltid deilig!
HA EN GOD DAG !
søndag, februar 27, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et vakkert dikt av Svenske Josefin Malm.
Det är tyst
så tyst att tiden upphört ticka
natten är en spegel
som reflekterar tankar
ur ett nattligt perspektiv
jag tror på vår verklighet
du underbara
galna.
HA EN GOD DAG !
torsdag, februar 24, 2005
GOD FREDAGS MORGEN.
Jeg sender jo mange forskjellige typer av dikt.
Dagens er ganske forskjellig fra det jeg vanlig
sender. Diktet er av Jacob Breda Bull og heter
DER STOD SEG ET SLAG UTI KØGEBUKT.
Der stod seg et slag uti Køgebukt
i sytten århundre og ti;
For Gyldenløvs flåte lå sundet lukt;
Han måtte de svensker forbi.
Så satte han kos fra Køgevåg
i nord til nordost mot fiendens tog;
Men første gikk Huitfeldt på "Danebrog."
Da Huitfeldt vant opp og lå fienden an,
gav svensken så hårdelig ild
Grev Wachtmeiser selv på sin orlogsmann
og tvenne fregatter dertil.
Da "Danebrogs" løytnant slikt fikk se,
han sa:"Kommandør, vi slåss mot tre!"
Men Huitfeldt han svarte:"Ja, hva gjør det?"
Og ei ble der sparet på lo og krutt;
han gav dem det gang etter gang;
med splintrede strenger og seil forskutt
han fyrte så stykkene sprang;
Grev Wachtmesiter stod og undret på
hvor Huitfeldt han slo, og ropte så:
"Den där är en bagge, det svär jag på!"
Men da i attakken som mest det gjaldt,
da meldtes fra rommet der "brann!"
og Huitfeldt forsto at om av han falt,
så fenget han Gyldenløv an.
Da ropte halvfemte hundrede mann:
"Snart går hun tilværs ! Hold av mot land!"
'"La ankrene falle!" sa Huitfeldt, han.
Og så ble der stille på "Danebrog".
de stykker seg selver avskjøt,
og ilden stod høyt over mast og skrog;
men guttene ble som han bød.
Han sto dem iblant og så seg om;
så bøyde han kne, den herre from,- -
og skuten fløy dit hvorfra flagget kom.
Og som dere alle vel vet, kom det Danske flagget
dalende ned fra himmelen i et annet slag og gjorde
at Danskene vandt.
HA EN GOD DAG !
onsdag, februar 23, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN !
Dagens dikt kommer med en takk til Britt som sendte
det til meg.
Bjørn Jensen (1930--).
Snakk pent om meg, venner,
syng vakkert min bror!
For den som du kjenner
er ei den du tror.
For bak i mitt hjerte står sjela og blør,
fordi den er skjult bak syv silkeslør.
Det første og andre,
de tredje slør med,
jeg åpner for alle som gjerne vil se.
For mine venner, de beste blant dem,
åpnes det fjerde, ja, til og med fem!
Min kjæreste kjære, den eneste rette,
slipper nok kanskje inn bak det sjette!
Bak det syvende sløret, der lengslene strømmer,
der bor jeg alene med mine drømmer.
Snakk pent om din uvenn,
syng vakkert min bror.
For han som du kjenner
er ei den du tror.
For bak i hans hjerte står sjela og blør,
fordi den er skjult bak syv silkeslør.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, februar 22, 2005
ONSDAG- DET BLIR EN DEILIG DAG -
HVIS DU BARE BESLUTTER DEG TIL Å
GJØRE DET SÅNN.
Her er Alf Prøysen's fine vise om
DEN SKYLDIGE.
Jeg sender dette diktet fordi, som du vil se
ved slutten, så er det ikke greit å være
snekker - eller mann !!!!
Hu Lisa hadde så streng en fader
hæin tukte dotter si med hogg og slag.
Og jinta bælja og vrei seg unda
og lurte far sin hår skapte dag.
Men verst var gubben om lordagsnatta,
da læst'n døra så det orntlig skræll!
Men jinta gikk og fekk gjort en stæga
og geipte lurt: "Hæin ska kåmmå lell!"
Det var så silde en lordagsaften,
og gubben snorke så stram og besk.
Og opp mot glaset klauv dotterfrier'n
med kvinnfolkrykte som bronsteikt flesk.
Og jinta fniste og hault i stægan,
men stægan hadde et dårligt trinn.
Og trinnet knekte og stægan ramle,
og gutten datt og kom itte inn.
Så vakne gubben og såg det hele
og jaga dotter si beint på dør.
Og jinta freste og skreik i døra:
"Jeg skulle gjenne ha reist ut før!"
Og gutten flaug over stokk og steiner
med ville auer og sputte blod.
Så la'n seg gjømt i no'n tette greiener
og bæinne stægan som gikk i to.
Men Lisas fader gikk helt til grunne,
og angret aldri sitt hårde sinn.
Og inni bygatom går a Lisa
og følje strømdrag og vær og vind.
Og lordagsfrier'n hæin drakk seg styrin
og sone brøde bak fengslets port.
Og under villbring ved kammersglaset
ligg gammelstægan og morkne bort.
Moralen her den kan ramme mange.
O' strenge fader din skyld er stor.
O' pige vokt deg for syndes slange,
send ikke sorg over far og mor.
O' unge mann, du som vil forføre,
din skyld beskrives ei kan i ord!
Men største skylda, det har nå snekker'n
som laga stæga tå røtne bord.
Så, hva har dette med meg å gjøre ?
Jo, fordi "største skylda det har nå snekker'n"
sier Prøysen. Og lørdag da jeg hadde kjøpt en 2-3 kilos
kartong med vaskemiddel og min samboer skulle
åpne kartongen og den glapp og datt ned på
rørledningen til oljetanken og det ble en stor lekasje
og oljen begynte å sprute ut og vi måtte ringe etter
krisetjenesten og de kom og det tok fem timer å få en
ny oljetank installert og det var søndag med 50 % tillegg
og regningen kom på over 20.000 kroner så var det jeg
som fikk skylda !!!!
Så neggu hell om det er greit å være mann når det
er kvinnfolk i huset. som vi sier på min (og Prøysen's )
dialekt."
HA EN GOD DAG OG PASS DEG HVIS DU ER HUSMANN.
mandag, februar 21, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Ivar Aasen skrev noen fine dikt selv om han vel
for mange står som en nynorsk fanatiker.
Her kommer et av de beste diktene hans -
som viser at lite har endret seg i de vel over
100 år som er gått siden han skrev det.
ETTERSTEV.
Til lags aat alle kan ingen gjera,
det no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
aa hjelpa den, som det trenger mest.
Og kor du bryggjar, og kor du bakar,
d'er alltid ein, som det ikkje smakar,
og naar den eine daa gjerer rop,
so rooparsidan den helie hop.
D'er mange nok,som vil domar vera
og læ aat alt, som dei andre gjera.
Og lyte finna dei rundt i kring,
og sjølve gjera dei ingen ting.
D'er brotne kvister i alle skogar,
det henger mold under alle plogar,
paa alle leider det lyte fints,
og mykjet der, som ein ventar minst.
Men naar me høyra um gamle tider,
so hadde folket vel verre rider.
Med all den trældom, som no me sjaa,
so er det mildare naa enn daa.
Og dermed vilja med endaa vona,
at lange tider maa mykjet sona,
at eingong sanning skal vinna lett,
at eingong folket skal faa sin rett.
Godt bondevett i dette diktet og litt å tenke på for noen hver.
HA EN GOD DAG.
søndag, februar 20, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
Her kommer et underfundig lite dikt av Rolf Jacobsen.
VENTETID.
Noen står ute i solen og venter andre
venter ved bensinstasjoner kafeer
er gode å vente i du kan sitte
og tenke på hva som kan hende
om det inntreffer
det du er redd for håper på
er likegyldig med iallfall
ventetidi sykesengen på oboslisten eller
i billettkøen alderdoms-hjemmet
men mest venter vi på det
som aldri hender eller
hender hver dag like-gyldig
gutt eller pike eller
på døden rikstelefonen
og postmannen men mest
på det som gjør glad
det lille du holder gjemt i hånden
det lillelille
du holder skjult
forsiktig
i den ene hånden.
HA EN GOD DAG----!
og husk å se på www.helsetips.com
torsdag, februar 17, 2005
GOD FREDAGS MORGEN !
En eldre mann satt i hagen utenfor huset sitt.
Etter et langt ekteskap hadde han nylig mistet konen sin.
Nå satt han alene i hagen og gråt.
En liten pjokk som bodde ved siden av ruslet over gresset
og klatret opp på knærne til den gamle mannen.
Der satt han uten å si noe.
Lenge etter kom han ruslende tilbake til moren som hadde
sett ham på fanget til den gamle.
"Snakket du med ham?" sa moren.
"Nei" sa gutten. " Jeg bare gråt med ham."
Pjokken var fire år gammel og historien er sann.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND.
onsdag, februar 16, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN.
Du og du som tiden går. Det var bare i går
at jeg var en ungdom - syn's jeg.
Derfor sender jeg Arne Paasche Aasen's dikt
DIN UNGDOM.
Din ungdom er gitt deg til odel og eie....
Du skal ikke høkre den bort--
men være den tro, så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.
Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestanding å eie dens ild.
Men kjemper du for den, og er du den verdig,
så blir den -- så lenge du vil.
Din ungdom er skatten du aldri kan øde
... hvis ikke du låser den ned.
I krevende strid vil den tindre og funkle
-- men smuldre i dagenes fred.
Du kan ikke spare på ungdommens krefter
og ha dem til senere år.
Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser
evindelig, vår etter vår.
Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den -. Sett kreftene inn!
HA EN GOD DAG.
og husk å se på helsetips.com
tirsdag, februar 15, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
Idag er det Rolf Jacobsen.
PIGGTRÅVINTER
--HO.
Da vi giftet oss da var det kaldt, da.
Minst femogtjue harde,
solvervsdag, nittenførr,
krig og kvegpest.
Veien til kjerka var stengt med piggtråd.
Husker vi klatret over skigarden til prestegarden.
--Hei, kjolen min henger fast.
--nei, ikke der men der.
Vi tråtte plogfurer over en is-klaka
potetåker opp til presten i serk
som sto klar med skriften.
--Jag efter kjærligheten, sa'n. Ja, sa vi.
Men du verden hvor møkkete vi var på bena.
Da vi hadde lagt oss om kvelden
grein vi en skvett, begge to. Gud
vet hvorfor.
Og så begynte det lange livet.
HA EN GOOOOD DAG !
mandag, februar 14, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Ragnvald Skrede er en av disse dikterne som
folk flest ikke kjenner noe til. Men har var en
eminent dikter som du vil forstå av dettediktet:
BESSEGGEN.
Livet er som å gå på Besseggen:
Syner som blankaste barndomsdagar
og kveldsfreden god etter fullførd vandring
eller avgrunns djup
ventar deg etter som alt er laga.
Livet er som å gå på Bessegger
for livet er ein draum
livet er ei rekkje draumar:
Du kan ferdast i lavande paradislundar
og vakne i gru på det ytste skjer.
Du kan segle i svartnande vitlausfart
mot kimande krasande undergangen
og vakne i skogsus på Fredens øy
Gong på gong.
Livet er blodig og sælt
sigrar og tap og nye planar
nye Bessegger nye Bessegger.
Alle dine voner
kneggjar som hestar mot Jorsalferd
kvar gong kvar gong.
Det er LIVET å gå Bessegen.
I dag er det St. Patric's day i USA hvor alle
sender en hilsen til de de er glad i.
Jeg leste i dag en liten epistel on hva
unger hadde definert som hva det var
å være "glad i noen." Jeg ble rørt av
5 til 7 åringene og særlig han som ble
kåret som best. Jeg gleder meg til å
sende det som dagensdikt i morgen.
Husk, å sende en email til dine venner
og kjendte om dagensdikt.com og
også helsetips.com
søndag, februar 13, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
Olav Aukrust er en av mine favoritt diktere
selv om dialekten hans er ganske forskjellig
fra min Mjøsbygdsdialekt.
Men jeg liker tonen i språket hans og hans evne
til å bruke språket. Legg merke til det i dette som
er ett av de fineste diktene hans.
VINTERNATT.
Reinskore, kvass og klår,
hoggi i stein og flint-fjell,
ligg ho der, bydi vår,
i månedskins-ljoske og blå-svell.
Millom isflogne fjellom avsides,
myrk i botnene og svart,
mjellkvit, mån'-ljos me'-lides,
under stjern' -strøydd himmel og bjart.
Allheimsrømdi brusar
med all sin stjerne-her,
storstilla syng og susar
i flintfrost og vinterver.
Det svell upp i bratte klemstre
med kjøving og jøkulblått,
steintela tre står lemstre
i elvgil og gygreslott.
Norrøne Nivlheimar,
nifse, hjelmkalde fjell,
ris over mannaheimar:
månen blenkjer på svell.
Han eig ikkje rømdi åleine.
Sjernune bliktar og skin.
Tindane, blånande reine,
ris upp i kvit hermelin.
Skogen med troll-æventyri,
med snøtunge rimtusse-tre-
med rare, drivkvite dyr i,'
ligg nedlest i snøvinter-fred.
Vegen er gneldren å trø på,
hagfella smell og frys,
myri er duskar med snø på,
isnåli ryn og drys.
* * * * * *
Drivande kvit ligg bøen,
måneljos, tindrande rein.
Ei skilåm skjer gjennom snøen
etter ein einsleg ein....
Og skilåmi skin og skundar
seg fram over ope og flatt,
gjenom rimkvite, heilage lundar
og ut over stupande bratt.
Og låmi skjer gjenom snære
og skin gjenom heilagt ve
og renn over skuggar av gjerde
og tagalle, stivtela tre.
Og låmi ber upp etter lidi
og inn over vigge og vilt,
einsleg heile tidi
i høgtid og stort og stilt.
Og natti er bleik av måne,
og låmi ber kav til fjells
og inn over Nivlheims blåne
og kjem ikkje heim att til kvelds...
Og låmi skjer gjennom hugen
og skræmer ei likbleik ei
som stirer mot fjellet og skogen,
den lange, forvillange leid.
Ei bleik ei går einsleg inn att,---
men låmi renn ned under hø, --
og mannen kjem heim ved midnatt,
kvit av rjupe og snø - - -
Ute gufsar mot inne
med frost, vinter og vilt,
og mann møtest av kvinne
i heitt og heilande stilt.
Rosur ved rimskoga rute
kysser det klåre svell;
månen i rømdi der ute
ris over hjelmkalde fjell, - -
glor fram i kyrre koret
frå kyrkjeglasom og skin
over skybleike sylvstaup og store
stakar på snøkvitt lin.
Glansen frå glasom fløymer
grøn over stolpar og golv,
altartavla drøymer
med Kristus og alle dei tolv...
Steinlauv og storkna bladvokst
ris under høgreist tak,
bogar og gullgrønn uthogst
og bivrande mån'ljos-flak.
Frosne fossar og blåe
kjøvingar velt over fjell;
gamle låvar og gråe
sit liksom vargar på svell.
Høgt upp i bratta ser eg
ljosken av ljøsom enn;
som bleike stjernur det ter se
til himmels og bliktar og brenn.
Det er rat at det heksta seg fast
heimar her uppi høom!
Det er rart at det klønte seg fast
folk uppi desse kløom!
Ein skulde 'kje tru her vart buand'
anna gaupe og ulv og bjørn.
Det er slikt at det helst er truand'
til heimar åt hauk og ørn.
* * * * * *
Under myrkblå stjernekvelv
står straumen glasgrøn stivna,
og høgt over storkna elv
heng jøklar i djuvet rivna.
Bleik over steintela jord
smiler og lyser Luna.
På himmelen høgt i nord
tindrar den norrøne runa.
Huff, det hørtes ut som en kald vinter
da han skrev dette diktet.
HA EN GOD DAG
og husk å se på www.helsenytt.com
og nå også - på Google -
www.gratisnorge.com
Send meg en epost med reaksjoner til
sillungen@yahoo.com
GOD MANDAGS MORGEN !
Olav Aukrust er en av mine favoritt diktere
selv om dialekten hans er ganske forskjellig
fra min Mjøsbygdsdialekt.
Men jeg liker tonen i språket hans og hans evne
til å bruke språket. Legg merke til det i dette som
er ett av de fineste diktene hans.
VINTERNATT.
Reinskore, kvass og klår,
hoggi i stein og flint-fjell,
ligg ho der, bydi vår,
i månedskins-ljoske og blå-svell.
Millom isflogne fjellom avsides,
myrk i botnene og svart,
mjellkvit, mån'-ljos me'-lides,
under stjern' -strøydd himmel og bjart.
Allheimsrømdi brusar
med all sin stjerne-her,
storstilla syng og susar
i flintfrost og vinterver.
Det svell upp i bratte klemstre
med kjøving og jøkulblått,
steintela tre står lemstre
i elvgil og gygreslott.
Norrøne Nivlheimar,
nifse, hjelmkalde fjell,
ris over mannaheimar:
månen blenkjer på svell.
Han eig ikkje rømdi åleine.
Sjernune bliktar og skin.
Tindane, blånande reine,
ris upp i kvit hermelin.
Skogen med troll-æventyri,
med snøtunge rimtusse-tre-
med rare, drivkvite dyr i,'
ligg nedlest i snøvinter-fred.
Vegen er gneldren å trø på,
hagfella smell og frys,
myri er duskar med snø på,
isnåli ryn og drys.
* * * * * *
Drivande kvit ligg bøen,
måneljos, tindrande rein.
Ei skilåm skjer gjennom snøen
etter ein einsleg ein....
Og skilåmi skin og skundar
seg fram over ope og flatt,
gjenom rimkvite, heilage lundar
og ut over stupande bratt.
Og låmi skjer gjenom snære
og skin gjenom heilagt ve
og renn over skuggar av gjerde
og tagalle, stivtela tre.
Og låmi ber upp etter lidi
og inn over vigge og vilt,
einsleg heile tidi
i høgtid og stort og stilt.
Og natti er bleik av måne,
og låmi ber kav til fjells
og inn over Nivlheims blåne
og kjem ikkje heim att til kvelds...
Og låmi skjer gjennom hugen
og skræmer ei likbleik ei
som stirer mot fjellet og skogen,
den lange, forvillange leid.
Ei bleik ei går einsleg inn att,---
men låmi renn ned under hø, --
og mannen kjem heim ved midnatt,
kvit av rjupe og snø - - -
Ute gufsar mot inne
med frost, vinter og vilt,
og mann møtest av kvinne
i heitt og heilande stilt.
Rosur ved rimskoga rute
kysser det klåre svell;
månen i rømdi der ute
ris over hjelmkalde fjell, - -
glor fram i kyrre koret
frå kyrkjeglasom og skin
over skybleike sylvstaup og store
stakar på snøkvitt lin.
Glansen frå glasom fløymer
grøn over stolpar og golv,
altartavla drøymer
med Kristus og alle dei tolv...
Steinlauv og storkna bladvokst
ris under høgreist tak,
bogar og gullgrønn uthogst
og bivrande mån'ljos-flak.
Frosne fossar og blåe
kjøvingar velt over fjell;
gamle låvar og gråe
sit liksom vargar på svell.
Høgt upp i bratta ser eg
ljosken av ljøsom enn;
som bleike stjernur det ter se
til himmels og bliktar og brenn.
Det er rat at det heksta seg fast
heimar her uppi høom!
Det er rart at det klønte seg fast
folk uppi desse kløom!
Ein skulde 'kje tru her vart buand'
anna gaupe og ulv og bjørn.
Det er slikt at det helst er truand'
til heimar åt hauk og ørn.
* * * * * *
Under myrkblå stjernekvelv
står straumen glasgrøn stivna,
og høgt over storkna elv
heng jøklar i djuvet rivna.
Bleik over steintela jord
smiler og lyser Luna.
På himmelen høgt i nord
tindrar den norrøne runa.
Huff, det hørtes ut som en kald vinter
da han skrev dette diktet.
HA EN GOD DAG
og husk å se på www.helsenytt.com
og nå også - på Google -
www.gratisnorge.com
Send meg en epost med reaksjoner til
sillungen@yahoo.com
torsdag, februar 10, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
Jeg liker å finne frem til ukjendte men god dikt fra
noen av være kjendte diktere.
Her er ett av dem av Vilhelm Krag,
Sørlandets dikter.
SORGERNES SKAB.
Nu legger jeg sorgen paa hylde
i et dertil beskikket skab.
Det maa baade ruve og fylde
saasandt det skal ta alt mit skrab.
Tre tusen solide plager
og dertil af hjertesaar
saamange som der er dager
omtrent, i et bakvendt år.
Og taarer saa sure som eddik
og fulde af malurt og makk
dem drypper jeg ned i en læddik
som skærskilt forsegles med lak.
Saa hiver jeg ovenpaa skrabet
en gyldenbleg pigekrøll
og lurer tilsidst indi i skabet
en nævefuld sultne møll.
Så stænger jeg døren forsiktig
trods hjerteskjærende knirk.
Og laasen er saare oprigtig
og spotter hver djævelsk dirk.
Og naar saa derinde hver smerte
forstummer som dybvandsfisk,
mit hjerte blir blødt som en tærte,
der ferk staar paa bagerens disk.
Saa gaar jeg imøde min sommer
med udluftet, vidtaabent sind.
Aa se! Alle ternerne kommer
og stormer i solveir derind !
Et dikt som etterlater meg i godt humør.
Jeg humrer litt for meg selv - - -
HA EN GOD DAG
og husk å fortelle vennene dine om
dagensdikt.com OG helsetips.com
onsdag, februar 09, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg er aldeles forbannet fordi igjen har jeg data problem.
Beklager.
Kommer til å jobbe med det i morgen for å få orden på
sakene.
tirsdag, februar 08, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jeg fortalte på mandag at jeg ville komme
tilbake med nytt om behandling av hjerte-
kar sykdommer i går. Ikke bare falt
dataoverføringen ut men jeg måtte også
få klarlagt visse detaljer. Derfor blir dette
forsinket.
Men i dag sender jeg en ny viktig melding
om sammenhengen mellom tann og tannkjøtt
sykdommer og hjerte kar sykdommer.
Man har lenge visst at det var en forbindelse.
Flere studier har fokusert på dette.
Nå har en ny studie av 657 person uten tidligere
historie av slag eller hjertesykdommer vist at
personer med bakterier i munnhulen som forårsaker
periodontale sykdommer også hadde tykkere belegg
av kolesterol og annet i åreveggene sine, noe som er
en sterk indikator av blokkerte årer.
Ifølge dette studiet, rapportert i siste utgave av
Circulation, gir det et overhveldende bevis for en
direkte sammenheng mellom munnhule helse og
slag og hjertesykdommer. En god munnhule helse
kan bedre det sirkulære systemet.
Forskerne mener at bakterier fra munnhulen kan spre
seg via blodstrømmen og stimulere immunsystemet
som igjen resulterer i betennelse som resulterer i
blokkering av årene.
Moralen: God tannhelse reduserer sjansen for
hjerte-kar sykdommer og slag.
PUSS TENNENENE OG HA EN GOD DAG !
og hvis du liker dikt, se på dagensdikt.com
SENERE I UKEN KOMMER EN STOR OVERRASKELSE !!
BARE VENT !!!!
forårsaker
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jeg tror det er første gang på det tredje året nå
at jeg ikke har klart å sende et daglig dikt.
Årsaken, som alltid når det er problemer, er
dataoverføri ng. Noen ganger stopper
"saker og ting" opp. Fullstendig.Unnskyld.
Olav H. Hauge, født i 1908, mener jeg er Valdris
skjønt jeg kan ikke sikkert lese det ut fra språket
hans. Selv om jeg kommer fra området ved Mjøsa
med sin brede dialekt, så har jeg alltid likt 'malodien
i språket til enkelte som skriver dikt på sin egen dialekt.
Tenker her blandt annet på Olav Aukrust og smabygningen
hans Tore Jonsson, Aslaug Vaa og mange fler.
Deriblandt Olav H. Hauge.
Her sender jeg to små dikt av ham.
Lytt til språket !
SVARTE KROSSAR.
Svarte krossar
i kvite snjo
luter i regnet gruve.
----
Hit kom dei døde
yver klungermo
med krossar på herd
og sette dei frå seg
og gjekk til ro
under si klaka tuve.
ELVI BURTANUM FJORDEN.
Ho dett og dett
i dag som i går,
dett i berg
der berre ørm
fyk --
dett i eino,
dett tungt mot fjell
utan ljod,
uten song,
strævar og dett - -
velt fram
or giljar og gjøttor,
bullar
og kvitskjegget,
stoggar
og heng--
dett
i tidløyse,
dett
i marebunden draum --
fær ikkje ord fram,
ikkje lod . . .
Kan du se for deg fossen på
andre siden av fjorden ?
HA EN GOD DAG !
søndag, februar 06, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
(Og unnskyld dataproblemene på fredag.)
Som jeg har nevnt mange ganger er
Olaf Bull en av de beste dikterne i
Norsk litteratur.
Han skriver om kjærlighet og om døden.
I dag sender jeg
BARNET.
Du lykkelige kravlekryp,
min sønn, du lille jord-erot!
Du lærermester fra et dyp,
dernede ved min voksne fot!
Du boltrer dig med ny forstand,
og rækker henrykt tungen ut!
Ja, søn, igaar fik du en tand --
idag er hæggen sprunget ut!
Aa, tar jeg dig i armen op,
og lægger kinden til din kind,
er sjælen i din lille krop,
Gud være lovet, ikke min!
Allikevel, mit barn, det er
en sær fornemmelse for mig
at være dig saa evig nær
og slettes ikke være dig!
I træets skygge staar din mor,
og skjønner straalende, at saan
af hendes evighet der gror,
forunderlig, paa egen haand!
Hvad er du for et litet sind,
som med en søt og heftig trods
en høstdag skiftet sol og vind
paa denne maaten, mellom os?
Jeg prøver fange i et kys
et varig minde av din vekst--
men du er ny -- hvad var du nys,
du sødt foranderlige tekst?
Og tusen gange slaas der bro
bak barnepandens høie hvælv
imellom dødelige to,
som skiltes av den dunkle elv!
Og saa, for hver en dag som gaar
i sol, i regn, fra gry til kveld,
blir du, fra helt at være vor,
bestandig mer og mer dig selv!
Ræk haanden til din far, din mor,
for veien bøier evig av!
Den venter os, den sorte jord!
Nu gaar vi tre, til hver vor grav!
Litt trist slutt, men til ettertanke.
HA EN GOD DAG
Og husk å se på helsetips.com
og fortell dine venner om både
dagensdikt.com og helsetips.com
Neste uke kommer det en stor ny
overraskelse på Nettet. Gled dere!
torsdag, februar 03, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Har data problem med overføring av tekst fra en
datamaskin til denne jeg bruker for dagensdikt.com
Skal forsøke å fikse det så jeg kommer med et dikt
litt utpå dagen.
onsdag, februar 02, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
Tiden går og vi blir ikke yngre.
Så vi bør nyde livet mens vi er her.
Og hva bedre enn å ta en liten vals.
Som Inger Hagerup skriver om her:
LIVETS DANS.
Heia, livet er en lystig dans!
La oss svinge våre unge lemmer!
La oss binde gledens røde krans!
La oss bruke våre glade stemmer!
Dans, o venner, hør musikkens klang
Lytt til livets gale, unge sang.
Heia, dansen går med fryd og gammen
over livets røde rosenbed.
Blør din fot? o' dåre ta deg sammen.
Plukk hver rose for hvert sår som sved.
Le mot livets evigfriske smerte.
Le med gledens torner i ditt hjerte.
Heia venner, dans til livets slutt.
Dans mot nye sår og nye kvaler.
Når i dansen du blir vingeskutt,
husk at for livets lek betaler.
Gi ditt hjerteblod som livet krever
for dens smertenslykke at du lever.
Så spark i taket og kos deg over hver dag.
Og begynn med IDAG!
tirsdag, februar 01, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
Jeg finner alltid noen gode dikt hos
Herman Wildenvey,
DEN ELSKEDE.
Den elskede døde. Og elskeren stod
ved graven blandt sørgende venner.
Han gråt ikkun tårer. Det var ikke blod.
Men kanskje han vred sin hender?
Den elskedes moder var også med.
Hun gråt sine modige tårer.
Og presten han talte om evig fred
her som ved andre bårer.
Og elsker og moder og følge og prest
sang i det sørgende kor.
Så begrov de den elskedes jordiske rest
i langt mere blomster enn jord.
De snehvite roser og floret så sort
gjorde vel sorgen blott større . . .
Men elsker og moder og følge dro bort
i gråt, - - og med sitt på det tørre.
Men jeg som kun kjent den døde litt,
jeg dvelte ved graven og tenkte:
ihvordan det er, - - det var noe av mitt
man nyss ned til ormene senkte.
Jeg hadde den glede å se henne gro
som en løfterik vekst i en vår.
Det var mig en fryd, når hun levde og lo,
og en sorg, når hun gråt i sitt hår.
Jeg så henne bleknende, blomstrende rød
møte en venn med sitt blikk.
Det var mig en glede . . . men da hun var død,
det var som en vår forgikk.
Jeg sørget vel ikke på urett grav
fordi jeg idag gikk med.
Jeg sørget da sol som den elskede gav,
så nådeløst bratt gikk ned.
En sorg over levende skjønnhet som dør
vil blivende bo i min barm,
mens andre vil sørge ved hjelp av et slør,
og en strimmel av sort om sin arm . . .
O, kunde jeg tegne, nei kjærtegne frem
det gode jeg mener med dette,
så gav jeg det billed til ham og til dem
som sørger av plikt og med rette.
Og dette diktet er til minne om en ung pike jeg
kjente engang. Hun var datter av mors og fars
venner og hadde tuberkulose. Hun døde bare
søtten år gammel. Men jeg husker hvor blek hun var.
HA EN GOD DAG
og husk å se også på www.helsetips.com
