Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.torsdag, desember 22, 2005
GOD LILLE JULEAFTEN
Jeg sender i dag ett dikt sendt inn av en trofast leser
av Dagens Dikt. Jeg ønsker henne, og alle dere
andre som leser Dagens Dikt, en riktig God Jul.
(Ukjendt forfatter.)
Christmas is a time of love
a time of joy and cheer.
Christmas is a peaceful time
that wondrous time of year.
A time of faith, a time of hope,
of friendships much more true
Christmas is a joyous time
when love shall come to you.
Christmas is a little child
it's tinsel shining bright
frosted windows, snowy lanes
candles in the night.
It's Santa Claus and dreams come true
so much that gladness sees
It's holly wreaths and silver bells
and star-tipped Christmas trees.
Christmas is a place called home...
A door thrown open wide
a crackling fire all aglow
and loving hearts inside.
It's happy faces, shining eyes
soft music in the air
It's tissue, ribbon, cards to write
and secrets everywhere.
Christmas is a lighted church...
The very nicest part
believing in a special way
a prayer that fills your heart,
It's friendliness so much more real
a blessing from above
Christmas is a special time
we greet the folks we love !
GOD JUL !
onsdag, desember 21, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN !
Jeg går nesten surr i dagene med alt maset før jul.
Alt skal være klart til lørdag klokken 5 da julen
ringes inn - og det kommer det til å være!
Herman Wildenvey skrev engang et dikt med tittelen
JULEPRESANGEN.
Der fantes for tider tilbake
en lågloftet almuestue
med røkbrune bjelker i taket
og seng og kommode og grue.
Den lå der på veien til skauen
og svinget i været en rompe av røk,
presis som en skogkatt - når kveldvinden strøk
ryggen på huset og hauen.
Den huste han Hans og a' Millie
med syv-åtte små eller mere.
Det var visst en driftig familie
i retning av flere og flere ...
Han Hans var så karslig og mandig,
han mente, enskjønt han var kristelig blitt,
at de en skal ha, blir av himmelen gitt
og slik har det vært bestandig.
Og Milie hun nynnet og smilte
og stelte for alle de sine.
Men stundom så gikk hun og tvilte
og tenkte på helvetes pine:
Hun husket den første: Dessverre
hun fikk ham på forskudd - som julepresang,
den gang de ikke var gifte engang,
og var han nu mon fra Vår Herre?
De andre de skikket seg prektig
de deltok i slitet og strevet,
og Gud som er god og allmektig,
han lot dem alle få leve.
Hvert år når det lakket til julen
så hadde de råd til å sende et brød
og melk i et spann til en nabo i nød.
Og kornban og smuler fikk fuglen.
Men eldstemann -- som julepresangen,
han var ikke helt som de andre,
han gav snart foreldrene mangen
begripelig grunn til å klandre:
Han leste og skrev, og han likte
å være på skolen -- der satt han igjen,--
men kun for å pusle med blekk og penn.
Han hadde slik lyst til å dikte.
Og plutselig skrev han i bladet
som utkom i nærmeste byen!
Da naboen kom der og sa det,
falt huset på Haugen fra skyen.
Tenk, hadde han diktet om håret
til Ingrid som likte en annen enn ham?
O tenk å fortelle om slikt. For en skam
av en gutt på trettende året !
Det hjalp ingen tukt og formaning,
gutten var farlig beskaffen.
Det kom som en skrekklig aning
til morgen at dette var straffen.
Men om det gikk galt med den eldste,
og skulle han vandre den vilsomme sti,
så var det en trøstende tanke i,
at alle de andre var frelste.
Den eldste usalige, Håken,
han følte sig ikke forloren,
men grublet i drømme og våken
på trøst til den sørgende moren.
Nuvel, han fikk dikte til henne
i selvsamme bladet - en gudelig sang,
en salme til moren som julepresang,
så vilde nok stemingen vende.
Han følte sig bent ut forpliktet
til noe som var henne verdig.
Om kveldene drev han og diktet,
til jul måte salmen bli ferdig.
Aldrigen gav han sig førenn
han fikk den på rim og på kjendt melodi.
I blå konvolutt fra et landhandleri
blev den endelig sendt redaktøren.
Så var det å vente og bie
og lide en diktendes kvaler.
Kong Oscar og dronning Sofie
som han på en vegg i ovaler,
samt poståpnerdamen Marie,
-- hun var så forståelsesfull, frøken Uhl --
de visste hva her skulde hende til jul,
men alle de tre vilde tie.
Nu kom den velsignede julen,
som julen i fattigfolks sjanger.
Og kornband og smuler fikk fuglen,
og andre fikk også presanger.
Men Håken han ventet og ventet
på bladet, på diktet, de velvalgte ord
hans selv hadde skrevet til ære for mor.
Han så det alt tydelig prentet.
Da kua og hesten fikk hakkels
og ekstra med "Dernæst" og "Avfall"
og alle de andre fikk bakkels, - -
fikk Håken kun straff for sitt frafall.
Han fikk ingen julekost smake,
nei ikke så my' som litt mølje engang.
Men fikk han da slett ingen julepresang?
Jo, sangen var kommet - tilbake !
Han lette forgjeves i bladet, - -
og skottet bedrøvet på moren,
mens alle de andre var glade
og istemte: "Deilig er jorden.!"
Og faren begynte med Ordet
og leste, -- mens Håken, en skuffet poet,
satt lyttende - taus av sin hemmelighet
til han sovnet -- og datt under bordet.
Slik er det å være dikter og "anderledes" enn gjennomsnittet.
Som kinserne sier:" Den spikeren som stikker opp over de
andre blir banket ned først."
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 20, 2005
GOD TIRSDAAGS MORGEN.
Bare få dager igjen til jul og Gudstjeneste for de fleste
Julekvelden og/eller Første Juledag.
Og mens dere sitter der og synger de gamle, kjendte
julesangene og venter på dagens preken, så kan dere
kanskje også tenke litt på Jakob Sande's
MUSA I ORGELET.
Det budde ei mus i eit orgel
som sto i eit kyrkjehus.
Ho var ikkje nettopp nonne,
-- berre ei orgelmus.
Ho treivst inni orgelverket,
for musa var musikalsk,
og merka når orgeltonen
var aldri så lite falsk.
Og det fekk ho ofte merke,
for han som var orgelnist,
og hans som var belgetrøar
var brødrene Rosenquist.
Den eldste var belgetrøar,
--ein storvomma somlekopp;
men broren på klaviaturet
var sprek som ein orre på topp.
Så ingen kan undrast at musa
stundom vart ille ved.
Men bortsett frå slikt spetakkel
ho levde sitt liv i fred.
Ho hadde til levemåten,
for brød stod ho aldri i beit.
Det fann ho i sakristiet,
men det er det ingen som veit.
Og ein gong var musa heldig,
--det hende nok enno ein gong--:
Ho barsla til dyr musikk av
Mendelsohns bryllupssong.
Og når det vart preikesundag
ho hadde si gode stund,
og tok seg tilliks med hine
sin vanlege sundagsblund.
Men sidan var ulukka ute:
Det fants ikkje botevon
då Rosenquist, belgetrøar,
gav opp og gjekk av på pensjon.
For bror hans fekk trumfa igjennom
ein skinnbelg av likaste sort
på fire til fem hestekrefter,
-og dermed bles musa bort.
Men likevel, kan ein vel seie,
tok musa det siste stikk:
Ho fauk over kyrkjetårnet
til himmels med full musikk.
Håper dette får dere til å dra på smilet ?
HA EN GOD DAG.
mandag, desember 19, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Da jeg kom tilbake fra juleselskap i går kveld,'
full av mat og drikke og i stemningen fra samvær
med gode venner følte jeg meg ikke særlig motivert
til å lese dikt - og sende ett av dem til alle dere som
leser Dagensdikt. Jeg vet dere unnskylder meg for
dere vet godt hvordan stemningen var etter festen!
Men idag sender jeg et dikt om advent av en av mine
favoritter - Inger Hagerup.
ADVENTSLYSENE.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tennervi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for sig selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
for oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned,
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.
HA EN GOD DAG !
torsdag, desember 15, 2005
GOD FREDAG OG GOD HELG I DENNE ADVENTSTIDEN.
Samme venninde som sendte meg gårsdagens dikt
sendte meg også dette, av Randi S. Nilsen.
ADVENTISTID.
Nei, sjå kor rein og kvit og fin
som dagen vart i dag!
For sanneleg, sjå sola skin
på snø i mjuke lag.
Ja, det var noko anna det,
no syng ho, sjela mi!
For sol og snø, det høyrer med
når det er adventstid.
Og så kan kvelden, mørk og klår
få by meg opp til dans,
med måneskinn og englehår
i stjernebruas glans.
Og så får vona være den
at ventetida blir
så ljoskledd og så blank og ven
til julekvelden lir.
HA EN GOD DAG.
GOD TORSDAGS MORGEN.
En av mine trofaste lesere merket seg at en av mine
gamle bekjendte var død.
Hun sendte meg derfor dette nydelige diktet,
som jeg takker henne for!
(Jeg kjenner ikke dikteren.)
ELEGI.
To svartkledde menn står vakt ved ei kiste,
i saknad og sorg over venen dei miste.
To svartkledde menn så gamle av år,
ber kvar sine krono' av sølvkvite hår.
Dei stirer mot ljøsa som blankrar tg brinn.
Ei strime tå sol gjønnom blomane rinn,
stryk over båra og over dei to,
to som er trøytte og ein som fekk ro.
Ikring dei ligg tonan, dei stig og dei fell
med von og med lovnad om kvile og kveld.
Så følgjest dei ut dit som vegen tek av,
der kiste og blomar ska' senkjast i grav.
Det jorda har gjeve, ska' att bli te jord
Dei to signar minnet hass, stilt utan ord.
Dei følgdes på vegen, her skal dei vende.
Venene ska' lenger. Dei to ska' attende.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, desember 13, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
Det er enkelte dikt jeg alltid kommer tilbake til.
To av dem ble skrevet av dikterpresten Jörgen Moe.
Her er det ene:
DEN GAMLE MESTER.
Der stander en Eg paa Præstens Jord.
hans Øie til dagligt Mærke;
den løfter sig op over Dal og Fjord
og strækker Grenene stærke.
Den bærer paa flere hundrede Aar,
men frodig den løves Vaar for Vaar,
hver rindende Morgenlue
kun mer ærværdig at skue.
Den isnende Vinter Gang efter Gang
har skredet over dens krone
med sparsomt Dagslys, med Nat saa lang,
uden en Sangfugls Tone.
Naar Krattet tyngedes ved dens Fod
af Sneenes Vægt, saa det krumbøiet stod,
da rakte den op sine Arme
som midt i Sommerens Varme.
Om Vaar, naar Livet vil vaagne op,
og Stormstød rase fra Fjeldet,
da bøier sig ydmyg Ungtræets Top,
selv maalfør Gran vorder fældet - -
Men da min gamle, min kjære Eg
staar ret og rank i den vilde Leg
med knudrede Arm mot Veiret,
og hidtil saa har den seiret.
Det volder to Ting: først har den sin Rod
slaaet dybt i Klippernes Revne-
se deraf fanger den Magt og Mod
at staa i det barske Stevne.
Og dernæst op imod Lysets Glans
den løfter stadig Kvistenes krans
og drikker fra overn Saften,
Lyset, Livet og Kraften.
Gud unde hver Præst, som kommer her,
at staa sa rolig og mægtig!
Mig unde han, gamle Mester kjær,
at se paa dig ret andæktig!
Ja, lær mig trods Sneens tyngende Lag
at løfte mod Himlen Dag for Dag
i Bønnen udbredte Hænder,
saa Vinterkulden dog ender!
Men glider og lider det frem mot Vaar
langs Krøderens tause Strande,
og Foraarsbudet i Vindstøt gaar
og pisker de rørte Vande:
saa lær mig at staa med sindigt Mod,
som du i mangen en Vaarstorm stod,
og splitte med Ordets Værge,
hva der vil fælge og hærge.
Bedagede Mester! o lær mig kun
at bore Rod i den Klippe,
som giver den ene trofaste Grund,
og aldrigen Ham at slippe;
og dernæst, som du med din KronesTop,
daglig at hige og stunde op
og drikke fra oven Saften,
Lyset, Livet og Kraften!
HA EN GOD DAG !
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et lite dikt av svenske
Pär Lagerkvist - til minne om en gammel
vennsom nylig döde, 97 år gammel.
Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt lus
över jorden,
över markens hus.
Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.
Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
innom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skal vandra - -
ensam, utan spår.
HA EN GOD DAG!
søndag, desember 11, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
Nå i mørketiden kan det passe å begynne uken med et
positivt dikt fra gamle tider.
Hvis du vil synge med, så passer diktet til melodien for
"Blant alle lande i øst og vest."
At dagen arter seg trå og vrang,
det kan vel hende en enkelt gang.
Men vil du glemme,
så løft din stemme
og syng en sang!
At du kan kjenne deg lett og glad,
det kan vel hende deg nå og da.
Men gleden øker
om du forsøker
en sang å ta.
Ja. alt som hender i livets gang,
du finner tolket i toneklang.
Vær alltid rede
la sorg og glede
bli møtt med sang.
Så syng med og ha en god dag og en god uke !
torsdag, desember 08, 2005
GOD FREDAGS MORGEN.
Endelig tilbake. Hovedmaskinen måtte til reparasjon og
få installert ny modem og annet som jeg ikke kan noe om.
Det er bare å betale det og stole på at folkene som reparerte
utstyret snakket sant om hva de hadde gjort.
I hvert fall fungerer det igjen.
I dag et passende dikt til denne årstiden
av Hans Børli.
KJÆRLIGHETSDIKT ETTER FROSTNETTENE.
Den lille uro
i rimhvite skoger
Et rådyr hode
speilt i ila
i demringens matte tinn-lys.
Men vinteren har allerede låst.
En skygge av liv
formørker et øyeblikk
speilbildet av froststjerner
i nattisen.
Så løfter dyret hodet
og lytter, værer
etter rennende vatn.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEK END.
Neste uke er jeg tilbake på normalen med ett dikt
hver dag.
søndag, desember 04, 2005
Igjen data tull.
Dett nye systemet fungerer rett og slett ikke.
Aldeles forbannet.
Beklager.
onsdag, november 30, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN !
EIT LITE ØNSKJE TIL JUL
av Einar Økland.
Å vere ein gråstein
ingen har sett - -
ikkje trenge bli svolten
ikkje trenge til mett.
Kunne vere åleine
og tole alt.
Ikkje ønske seg noko,
varmt eller kaldt.
Det er det beste,
det ønskjer eg meg.
Synd det skal vere
så vanskeleg.
Stakkars Einar Økland hvis han er i live.
En eller annen av leserne av Dagensdikt
som kjenner ham må ta kontakt å få
livsgleden igang igjen.
Det er da hyggelig å glede seg til jul,
ikke sant?
HA EN GOD DAG OG SmiiiiL!!!
GOD ONSDAGS MORGEN !
Idag et lite fint dikt som kan passe nå på førvinteren.
Den danske dikteren
Halfdan Rasmussen.
SNEEN DALER.
Sneen daler tyst og tær
overalt derude,
pusler sommerfuglelet
bag den mørke rude.
Hvid er somrens grønne eng.
Alle busker sover.
Dukken ligger i sin seng
med en dyne over.
Still hjærte. Stille natt.
Stille alt som blunder.
Ene går den sorte kat
i det hvide under.
HA EN GOD DAG !
mandag, november 28, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag vil jeg sende et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson
om Ole Gabriel Ueland.
Få av dere mange som leser Dagensdikt kjenner til
vår historie. Historie som har gjort Norge til det det er i dag.
Husk: Det er alle de som virket før oss som gjør at landet
er som det er og mer enn det på mange måter
- at vår kultur - det vi gjør at vi vet at vår særegenhjert -
anderledes enn europeere og muslimer og katolikker og andre -
gjør oss til Nordmenn. (Kan du tenke deg en muslim som
liker pultost og raka fisk for ikke å snakke om en god dram!
Men mens dette er overfladisk på mange måter, så er det
ettopp dette at vi VET at vi hører sammen enten vi er fra Oppland eller
Hordaland eller Trøndelag eller Nordland fordi vi VET at vi
hører til samme stamme.!!!)
Vi som er eldre bør ikke være uunseelige for å "preke" til de unge
om det å være NORSK, og at det er verdier i vår kultur som vi
bør kjempe for å beholde netopp fordi det er disse verdiene som
gjør oss til Nordmenn og som angripes utenfra.
Jeg var i mange år for at Norge skulle gå inn i Fellesmarkedet.
Nå - med Europas åpne grenser - vet jeg at standpuntet mitt var galt.
Vi MÅ beskytte grensene våre mot millioner av utenforstående
som bare ønsker å komme inn i Norge fordi vi har oljemillioner,
og fordi de vet at venstresiden i landet ønsker å bruke disse
oljemillionene for å understøtte immigrantene som overveldende
stemmer for dem!!!!
Norge er under angrep. Husk Arnulf Øverland's ord !!!!
I dag sender jeg et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson om en av dem, tilbake i tiden,
som virket til å gjøre landet vårt det det er IDAG.
Ole Gabriel Ueland (1799-1870)
var Stortingsmann og "faderen! til det kommunale selvstyret.
OLE GABRIEL UELAND.
Det har arbeidet længe
og stille, slegt paa slegt,
for saadan kraft kan sprænge
aahundreds vane-vegt.
Hvad bondens bund kan bære,
skjønt sjelden der blev saad,
det er vor folke-ære
og har vor fremtid spaad.
De alvorsfulde fjorde
i snefjeldsskyggers rund
hans barndoms-tanker gjorde
og livets dype grund.
Naar viddets sold da spilled
paa fjord og fjeldes sne,
det gav saa høit et billed,
som nogen vilde se.
Da han til tinge mødte
og reiste bondens sag,
hvert ord en straale fødte
i folkets unge dag.
Det kom som gammel tone,
det kom som fjeldgjemt sagn,
det kom med fortids krone
til slektens pryd og gagn.
Skjønt bonde bagom plogen,
og sjømand i sin baad,
han tænkte fint som nogen
i hele kongens raad.
Hans aar er vidner dyre
om, at vi no skal naa
det jevne fokkestyre,
som han i aanden saa.
Selv gammel, træt og svækket
han trodde paa sitt verk.
Den folkeaand, han vækked,
blev altid mere sterk.
Han sank ind under merke
og vilde længer frem, - - -
derfor valkyrjer sterke
bar gubben med sig hjem.
Fra vinternattens gysning
han festlig ledtes ind
i sagahallens lysning
mod høvdingsbænkens trin
Saa mangen gammel herre
sig reise seg og gikk fram;
men først af dem Kong Sverre,
han var i slekt med ham.
Vel beskrevet i "gamle tiders" poesi.
Men budskapet som Bjørnson beskrev i sitt dikt fokuserer
mot nettopp dette Norske som gjør at vi i dette landet
ønsker å beholde "vår stammes" kultur og verdier.
Vi kan hurtig nok bli druknet i invasjon sydfra!
TENK PÅ DET OG HA EN GOD DAG.
søndag, november 27, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
ENDELIG har jeg fått ordnet opp med data-kommunikasjons
problemene. Beklager problemene den siste tiden.
Idag passer det med Arnulf Øverland'
ADVENT.
Skinn, mine slanke kjerter!
Skap mig en dag av ild
i dette dype mørke,
hvor bare jeg er til!
Øs ut i disse netters nød,
øs ut i disse netter
jer skjære morgenglød!
Så vil jeg gjennemvåke
den tid i savn og ve
som trenges for å være
beredt når det skal skje.
Jeg svimler i et advents rus:
Jeg har hørt skritt på veien,
på veien til mitt hus!
Der spredes i min stue
et flyktig blomsterflor
fra hver en liten lue,
jeg tender på mitt bord.
Min tid har ikke døgn og år,
der ute faller sneen - -
herinne er det vår!
Jeg stirrer halvt i blinde
mot vårens blomstersne,
om det er vei å finne,
om der er spor å se.
Men mine øine brenner så
og finner ingen veie,
nei, ingen vei å gå.
Hvor ofte har jeg ravet
i smertens feberlund
og sagt at her i dypet,
her står jeg, her er bunn!
Men for hvert skritt, hvert år som skred,
så stod der mer tilbake,
så kom jeg mere ned.
Men hør et ord, I guder,
som merket ut min vei:
hvor lenge jeg vil følge
det kommer an på mig!
Om den er lett, om den er svær
så bærer jeg min byrde
så langt den er mig kjær.
Legg mine lande øde,
riv ned mitt faste hus!
De døde, de er døde,
å leve er en rus!
Jeg drikker vel så fort jeg kan,
la så det siste beger
formørke min forstand!
Ja, jeg vil møte dette,
jeg ingenting vet om,
og gå med senket hode
mot nåde eller dom.
Og jeg vil ta det bitre brød
med samme takk for livet
som for en tidlig død.
Skinn, mine slanke kjerter!
Skap mig en dag av ild
i dette dype mørke
hvor bare jeg er til!
Min sjel vil bryte sine bånd.
Vekk op min sed, I stjerner,
I stjerner fra min hånd!
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 23, 2005
Hei,
Ikke annet enn dataproblemer her.
Laptoppen fungerer dessverre ikke med nettverket.
Vi jobber med saken. Unnskyld forsinkelsene.
mandag, november 21, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
Arnulf Øverland skrev ikke bare alvorlige dikt.
Han hadde også en mykere side. Her er
SKUMRINGSTIMEN.
Det blir så stille om kvelden
når barna er kommet i seng;
de springer med nakne små føtter
i drømmens blomsteregn.
Mange ordløse tanker
går med varsomme skritt
mellom oss her vi sitter;
de går fra ditt hjerte til mitt.
Barna skal ut og ta sin tørn,
men vi skal slå oss til ro
og bien en stund på søvnen
bare vi to.
Og jeg sender også et lite dikt av Astrid Hjertenæs Andersen.
LANDSKAP.
Min morgens rimbelyste plen
er full av ny fornyet lek
et svøp av sol-fiolblå luft
vibrerer om de nakne trær
omkring en lysforvandlet sjø
gror svaner i det kalde gress;
Jeg er det landskap som du ser.
HA EN GOD DAG !
søndag, november 20, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
Igjen, beklageligvis dataoverføringsproblemer de siste dagene.
Bredbånd er fint - når det fungerer !!!!!
I dag et litt uvanlig dikt av Harald Sverdrup.
SVALBARD.
Her på Svalbards golde strender
ligger lerketrær fra Lena-Jenisei-Ob,
trær flådd av flommen i Sibir
renset for kronens sang og muntre kongler
renset for rotens kryp og mørke drømmer
gnurt og tygget av steinkjefter
barkens hieroglyfer av liv
skrellet av
trær lukket inne i milelang is
og langsomme år over polhavet
før de endelig kommer til syne
her i solen og stormen,
veldige orgelpiper
av knokkelhvit kjerneved,
dødsorgel
og Guds instrument i sanden,
solhymner hører jeg,
issalmer, stjernesalmer.
Blant disse orgelpiper fant jeg likevel
en barneball med rester av munter maling,
kanskje mistet fra en landsbybrygge
ved Lena-Jenisei-Ob.
HA EN GOD DAG.
onsdag, november 16, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
I dag prosa av Gunvor Hofmo.
JEG HØRER VINTEREN NÆRME SEG.
Jeg hører vinteren nærme seg. Frosten er
allerede under menneskenes hender, deres
fottrinn. Tid til å besynge høsten, sorgen,
roen, avklaringen. De gamle som går inn i
husene, og de små barn som løper frysende
fram og tilbake.
Jeg har glemt trærne inntil denne time
skjønt jeg har sett dem. Nå skriker jeg med
dem om natten, nå løfter jeg deres viten om
all fallende skumring over disse ensomme
menneskepanner. Sødmen, alt er tilbakelagt.
Jeg tror ikke året før jeg står midt i høsten.
Da har vi møtt alt.
Jeg hører vinteren nærme seg. Rommene
har åpne vinduer lang tid ad angen.
Klarheten og blåsten i haspene.
Ennå usynlige, feige ynkelige rotter i mine
fotspor. Hva gnager de på. Gangene under
min ånds bygning er fulle av lik. Men uten
min vilje, slept dit av hvem. Jeg har fått streng
bevoktning, av tyver.
Jeg blir aldri ferdig med å forlange
klarhet, stillhet. Jeg blir ett med høsten.
Nå ja - jeg er ikke sikker på om jeg syn's dette er
stor diktning. Men-men - kanskje noen av dere som
leser dette synes anderledes enn meg.
I tilfelle, la meg vite og send me en e-post
til gaapaa@yahoo.com. Resultatet kommer i morgen.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, november 15, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et lite, fint dikt av Hans Børli.
REKVIEM.
Vinden kommer vestfra,
syngende lavmælt og mild.
Og fjernt fra skogene toner
en stillhet som klokkespill.
Jeg minnes med ett et ansikt.
Det er ikke mere til - -
Neslene ror i vinden
over ei naken tuft
der døgnflua danser sin dødsdans
i høstlig spireaduft.
Og veldig blåner guds himmel.
En svimlende løgn av luft.
HA EN GOD DAG !
mandag, november 14, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Olav Nygard skriver på en dialekt som er fremmed for
meg som kommer fra Mjøstraktene - Norges Hjerte.
Min dialekt er mer som Alf Prøysens. Likevel liker jeg
mange av våre dialekter, ikke minst på grunn av tonene -
sangen - i dialektene.
Her kommer et fint dikt av Olav Nygard, men det er ord
og vendinger, særlig i vers 3 og enda mer i vers 4 som jeg
rett og slett ikke forstår. Men det lyder fint. Bare hør.----
Men ellers er det et nydelig dikt.!
NO REISER KVELDEN SEG.
No reiser kvelden segg i vesterbrun,
han trør på lette føter gjenom tun
og skuggeveven fjell-imillom hengjer.
Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng
og talatrosten skifter ljod og syng
med avdagsskjelven under sine strenger.
Men dagen tek sin gangar fast i taum,
tek ferdakåpa på med gullrend saum
og burt frå blåne etter blåne skundar.
Det gular gjenom svale dag og lid
der skuggen ventar natta, brura si,
og ør i sine elskhugsdraumar blundar.
Med linne andardrag stig natta inn,
med myrke lokkar kringum hals og kinn
og herdaduk av alvelette eimar.
Og kløkke lundar, æolsharpe-klang,
ris bljugt, som gjenteborn or moderfang,
og sviv på lettan fot i svale heimar.
Det gjeng ein sælebiv imillom fjell
so fræa emnar seg og hamsar fjell
og undrings-øre augo opp seg vender;
Or djupe himlar slær ein båregong
av evig skapings-gir og sfæresong
som helsar frendeblidt mot døkke strender.
Jo-jo. Det kan så være hva det nå enn er han
ønsker å si til oss som snakker det mesteparten
av landet snakker. Likevel -
HA EN GOD DAG.
søndag, november 13, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
I dag sender jeg en koselig
VUGGEVIS
av Jens Gundersen.
Vinden rider høyt på sky
over hav og land og by.
Stormen raser tung og hvit.
Sorg og død, kom ikke hit.
Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.
Kanskje at du engang får
myrtekransen i ditt hår.
Kanskje etter dagens dåd,
får ditt hår en sølvertråd.
Hvor du tramper sti og vei
følger mange etter deg.
Sørg for at det alltid gror
blomster i ditt plogjerns spor.
Livet vever på sin vev.
Hva du gjorde, tenkte, skrev:Alle ting i veven står.
Livets skyttel går og går.
Noen kommer. Noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE!
torsdag, november 10, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND!
Dere som leser Dagens Dikt kjenner neppe dikteren
Emil Boysen, (født 1897) men han har skrevet en rekke
førsteklasses dikt.
Her er ett som jeg sender til O.J. og K.B. Begge gamle
venner.
RASTVED RINNENDE VAND.
Trett er vort hjerte ikke,
men dagen er blitt til kveld.
Vi stanser. Gjennom vor taushet
toner vannenes væll.
Vi hører i elve-susen
at evigheten er nær.
Vi fødtes til jorden. Vi møttes.
Vi hadde hinnanen kjær.
"Om litt kan vi intet høre
-- dette er ALT vi vet.
Vannet skal videre bruse
gjennem all evighet.
HA EN GOD DAG OG LEV I NUET!
onsdag, november 09, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN !
Nå som det er senhøstes passer dette diktet av
Nils Collett Vogt..
VAR JEG BLOT EN GRAN I SKOGEN.
Det er alt blitt sent paa høsten.
Luften dirrer ikke mer.
Isblaa staar den nu og ser
paa de søileslanke birke,
der lik gule altar-blus
lyser op i skogens kirke.
Naar saa vinterstormen kommer
-- hele skogen farer sammen,
og de gule altar-lys
slukkes ut ved første gys,
blade fyker om som gnister,
luften blekner, sneen falder, - -
er det kun de høie graner,
der lik store, sorte faner,
suster gjennom skogens haller.
Og da driver jeg i skogen,
og jeg hører vinden sukke,
slite i de gamle toppe,
tute om de svarte fjeld,
som staar like steilt deroppe.
Og jeg tænker ved mig selv:
Du er intet skillingslys,
som de første gufs skal slukke!
Var jeg blot en gran i skogen,
der, naar vinterstormen kommer
-- luften blekner, sneen faller --
suser gjennem skogens haller
lik en vidt utslagen fane,
til det grønnes næste sommer.
Huff-a-mai. Jeg ser ikke frem til vinterkulde og is.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, november 08, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag har jeg fornøyelsen av å sende et dikt at
Sven Moren, far til Halldis Moren Vesaas.
ALT I HUS.
No har eg køyrt mitt siste lass i løa
og berga alt i hus for denne gang.
No tarv eg ikkje syte meir for føda
åt folk og fe om vinteren blir lang.
Lat stormen bruse over blakke vidder,
og regne suse over snøydde voll.
Eg veit at frøe som i molda blundar,
mot liv og vokster atter ein gong stundar.
Det angar søtt av høy frå trev og låve.
Og garden søv i solargladen still.
Og onnefolka - lat dei no få sova
til klokke ni - ja lenger om dei vil.
Dei mødde kroppane, no treng dei kvile;
for vinna vår var både lang og streng.
Som voksterkraftene i molda drøymer,
frå svevnen nye krafter stig og strøymer.
Sjå skogen tanar seg kring gard og grender
med brune konglar i sitt grøne bar.
Og fjelle lyser alt med raude render,
og hausten puslar alt i rust og snar.
Sjå lauve drys som gullregn over mosen,
og blanke dropar skin i sol som stig.
Og ljosen hjalar alt i blåe åsar.
Og kyrne stundar heim til sine båsar.
Eg takkar storemannen stilt for grøda
og bed om signing over gard og grend.
Han vigsle voksteren og signe føda
og mette alle munnar vel som treng.
So sloknar dagen bort i bleike blåne
Og månen lyser over haustgul skog.
So går eg inn og trygt og godt med hyggjer
i millom sterke folk som lande byggjer.
HA EN GOD DAG !
(og husk å sende en e-post til vennene dine med
informasjon om dagensdikt.com!)
mandag, november 07, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Igjen et vakkert dikt av Arnulf Øverland.
DE HUNDREDE FIOLINER.
En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våkne over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.
Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellen ensommer kjerte,
når engelen Sorg over jorden går!
Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval, du har hatt,
til hundrede fioliner.
HA EN GOD DAG !
søndag, november 06, 2005
GOD MANDAGS MORGEN !
Det er ikke alltid at en poet liker å lese egne dikt.
Men når det går riktig, så føles det fint.
Hør bare hva Astrid Hjertnæs Andersen skriver om det.
POETEN RESITERER EGET DIKT.
I.
Poeten vrir seg på stråmatten.
Øynene vandrer i kryss.
Helst vil han gå baklengst i havet,
være et rullende ekko
fra nattens klippebryst.
Helst vil han være tyst og stum
som den kalkhvite månen i mørket,
som en av de andre forstenede,
dansende, egghvite måner
der ute i salens natt.
Men et fuglefløyt
presser seg frem gjennom strupen.,
Det sitter en fugl på hans hjertes gren,
dømt til å overleve.
II.
Poeten svinger til venstre
som mot en usynlig mur.
Poeten svinger til høyre
som i dans med sin egen skygge.
Nå holder han pusten.
Nå drikker han regn.
Snart står han på tå
med morgenbris om sine ankler.
Snart vokser ham som et tre
med stamme og susende krone.
Det lykkes: Han gjenser de blodrustne
markene
og hjernens fosil på den ødslige stranden.
Han gjenkjenner stripen av gress som
han står på
og et omriss av natt om to menneskers
favntak.
Det lykkes:Det sitter en fugl på hans skulder.
I et landskap av stillhet og lys fløy den bort.
HA EN GOD DAG.
torsdag, november 03, 2005
GOD FREDAG MORGEN !
Jeg roter fra tid til annen i gamle bøker og diktsamlinger
og finner en gang i blant et dikt som kanskje er blitt
glemt.
Her er ett av dem skrevet v Nordahl Grieg under krigen.
MORGEN OVER FINNMARKSVIDDEN.
Ved gry, da vi kom på Bæskades,
røk der et uvær opp.
Et piskende, vannrett snekov
hvinte om fjellets topp.
Tungt støttet vi oss mot stormen,
tvungne å ta en hvil.
Renene våre var trette
efter de dryge mil.
Kinnenes hvite flekker,
fra andre morgeners frost,
sved i en naken smerte,
under den hårde blåst.
Føttene føltes døde,
nevene skrumptet blå.
Da jog en ild gjennom blodet!
Dette var det jeg så:
Lutende ned mot skavlen
rakt mot den blinde kov,
stod der en ren og været,
skrapet så med sin klov, - -
og slik, med ett, som den hugget
dypt i den frosne grav,
spratt som et lys mot mulen, --
klumper av blågrønn lav.
Å snestorm over Bæskades,
med fyk over fattig grønt,
dette er selve Norge,
frysende armt og skjønt!
En mor som i dødens kulde,
isnende hvit og stiv,
blotter sitt bryst mot barnet,
nærer det hun gav liv!
Men du mitt rotløse hjerte,
som jog din ren over fjell,
fra våknende drøm om elskov,
til livets lyst for deg selv - -
når har du stått som renen,
diet dem frosne død?
Hvor er din rett til landets
hellige savn og nød?
Og landet stirrer imot meg;
det gråner av stein og sjø - -
i havkok gynger et drivgarn.
Blandt svaberg glimter en bø.
Blodslit takker for armod.
Stridt blir favnet av stridt.
Så nevn, i storm over Bæskades,
det du har bragt som ditt!
Intet gav jeg, men prøv meg,
krev hva jeg har og kan!
Kall på min ild og ungdom,
vi dem til deg, mitt land!
La meg få gi og elske,
ikke med døde ord,
men livet mitt som en kappe
over din nakne jord!
Nordahl Grieg falt under krigen i 1944.
HA EN GOD DAG.
onsdag, november 02, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN !
Arnuf Øverland er så absolutt en av de
fremste dikterne vi noensinne har hatt i
Norge. Han er enestående i sin evne til å
få frem følelser og tanker bare med få ord.
Her er
MIN SISTE VENN.
Jeg sitter under et regnvått tre
og venter på noget som snart skal skje.
Forbi meg drar der et gråkledt tog.
De taler et fremmed, underlig sprog.
Så er de borte i nattetåken.
Jeg vet ikke, om jeg er virkelig våken.
Så kommer en mann med en krumsmidd kniv.
Han spør:"Hvad har du gjort med ditt liv?"
Jeg vet ikke riktig, hvad jeg skal svare.
Han står og venter. Jeg tier bare.
Det er jo ingenting jeg har gjort.
Og kan ikke mannen bare gå bort?
Det gjør han tilslutt. Men da følger jeg efter
så godt jeg kan, og av alle krefter.
Jeg vet ikke hvor han vil ha mig hen.
Men kanskje er han min siste venn.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, november 01, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag et lite dikt av den danske dikteren
Gustav Munch-Petersen.
BØN.
Magter, som styrer Himlen og Jorden
Solen og Stormen og Havet,
Magter, som styrer, usynligt for Blikket,
Menneskenes Færden og Liv.
Magter, som styrer, usynligt for Sjælen,
Trældom og Nød, skælvende Glæde,
Krige og Rædsler, Skændsel og Synd,
Magter, jeg tigger i Pine,
giv mig Lys for mit Virke,
Magter, lad mig ikke dø unyttig,
Mæktige, brænd Eders Mærke
dybt ind i mit vaklende Sind - -
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 31, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Jeg er tilbake fra en deilig uke med sol og varme i
Puerto Rico. Temperaturen i sjøen var 24 gader så
jeg tilbrakte en god del timer der og ble fin og rød
på toppen. Men "de gjø' ittno de'ma" som skysskaren
sa i den uforglemmelige "Isa på Mjøsa." historien som
Hauk Aabel's far leste så enestående.
Jeg håper du har hørt det.
I dag sender jeg en gøyal vise skrevet av Alv Schiefloe.
Man trenger noe å le av på denne årstiden.
MIDDEL MOT KOLDE FØTTER.
Jens Pedersen en dag gik hen til doktor'n for å bli
reparereret og kureret for et men.
Jens Pedersen var ellers ganske frisk og lytefri,
men han hadde noen slemme kolde ben.
Jens Pedersen resepter fikk så lange som et år,
og han takket og betalte med et sukk.
Men en måned efter Pedersen hos lægen atter står,
for det hadde ikke hjulpet ham et plukk.
Og doktor'n ordinerte både varm' og kolde bad,
både sodalut og varmet pimpesten,
men da fjorten dagers tid var gått - i ventesalen sad
atter Pedersen med de samme kolde ben.
Nu vet jeg ingen annen råd, sa doktor'n, enn at De
bruker samme middel som jeg selv har brukt.
Jeg er selv for kolde føtter, skal jeg si Dem, ikke fri,
og det middel jager kulden straks på flugt:
Når jeg går til senges om kvelden, og jeg ikke får en blund
fordi føttene er kolde, ja som is,
så stiller jeg dem bare borti kona mi en stund,
og det føles som jeg lå i Paradis!
Jens Pedersen ble sjeleglad og takkede for seg:
Hjelper det meg, ja så var det jo et hell!
Vil De vær' så snill og spørre Deres frue i fra meg,
om det passer at jeg kommer nu i kveld?
:) HA EN GOD DAG !
torsdag, oktober 20, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND!
I dag sender jeg et dikt til en venninde i sorg.
Jan Magnus Bruheim:
UM Å BERA.
Skapte er vi te bera,
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.
Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.
Stor og verdifull er sorgi
som ikkje kann delast av andre.
Men fatigsleg, liti og arm er den glede
som du vil ha åleine.
Hjelpeslaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.
Lik tre utan sevjestraum
turkast han inn - - -.
Den mannen ber tyngste børi
som ingen ting har å bera.
HA EN GOD DAG.
P.S. Neste uke er jeg på ferie i sol og varme i Puerto Rico! Dagens Dikt kommer tilbake om en uke.
onsdag, oktober 19, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg hadde nylig telefonkontakt med en gammel venninde
fra dengang vi begge var 19 år og rødruss sammen i
Kjøbenhavn og med mye morro et par år etterpå.
Vi har ikke sett hverandre siden den gang.
Jeg spurte om hun ville ha en kopp kaffe med meg neste
gang jeg var på hennes trakter. Hun svarte:
" Nei. La oss beholde minnene."
Et klokt svar.
Kolbein Falkeid har skrevet et dikt som passer til dette.
GJENSYN.
Så rart å møtes etter flere år.
Et "hvordan har du det" og "takk det går".
I farten får jeg ikke sagt deg mer,
men leser fort ditt ansikt og ditt hår.
Det går så mange fremmede omkring.
Men jeg ser ingen. Der fins ingenting
i noen små sekunder, bare du --
Det streifer hjertet som en fugleving.
So fort og flyktig. Brått er alt forbi,
og vi gårt hver til vårt. Men kanskje i
det korte møtet myldret tusen ord
som vel var unødvendige å si.
Imellom mennesker som oss, som sto
så nær hverandre engang, går en bro
fra kyst til kyst, usynlig over sjø.
som binder dem til ett om de er to.
Hallo. Adjø.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, oktober 18, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
I en av diktsamlingene min fandt jeg fandt dette
litt triste diktet av Per Arneberg.
LA FARE HEN LA GÅ.
La fare hen, la gå,
du kan ei bedre få,
din gamle kappe og din hatt
og så den dype, sorte natt.
En morgen ved den store vei
mot dine drømmers dunkle mål,
ved veiens kant ditt lille bål,
ditt bål og dig, ditt bål og dig.
En vandrers vei er svikefull,
din hatt, den fyltes ei av gull,
men stundom hvor din kappe lå,
du drømmen og en stjerne så.
Og drømmen fulgte lange år,
din rygg var trett, din fot var sår,
da lengtet dine gamle ben
så sårt imot den siste sten.
En aften ved det vide hav,
hvor evighetens bølger slår,
der legge ned din vandringsstav
mens bølgen går, mens bølgen går.
La fare hen, la gå
du kan ei bedre få,
en drøm har dog ditt hjerte hatt
--- og så den dype, sorte natt.
MEN VI ER DA I HVERT FALL I LIVE - NÅ.
SÅ HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 17, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg først et forunderlig dikt fra Jæren.
Jeg sender det til minne om en kjær venninde fra
Jæren som het Åse Marie Nesse. En gang i tiden
var det felles bekjendte som absolutt ville at
vi skulle gifte oss. Tiden passet nok også den gangen
men det var et eller annet som holdt oss begge tilbake.
I ettertid så vet jeg instinktet var riktig for oss begge.
Men hun ble en god venninde til hun døde av kreft -
altfor ung.
EG VIL ADRI BORT MEG GIFTA.
(Rennevise fra Jæren.)
Eg vil aldri bort meg gifta
og te ekteskabet gå,
for det er så vondt å finna,
ei som er å lida på.
Er ho rig, så er ho rådig,
er ho fattig, lid eg naud.
Er ho ung, ho er ei våga,
er ho gammal, kan ho døy.
Åse Marie ville ha smilt av dette.
Hun er et annet sted, men jeg er her og akkurat
nå spiller CD'n min en mazurka fra Hallingdalen
og jeg føler meg spretten. Så her kommer
Einar Skjæraasen's - -
MAZURKA.
Festen er over.
Rommet står grått.
Jenten er borte,
og spellmann' har gått.
Innimeg smyg en gjenganger slått,
en gjenganger slått:
Mazurka.
Gla har je vøri
fresk er je født.
Jenter i armen
hadde je støtt,
danse med surt
og danse med søtt
Mazurka.
E var så varm,
som e midtsommar-sol.
E var så kald som
vintern ifjor.
Rundt med dem!
Rundt te hanan han gol
Mazurka.
Guten blir gubbe.
Gubben blir grå.
Nord går det da,
og ned går det så.
Dansen je danse
gjømer je på
Mazurka.
Jeg vet ikke hvor mange av dagens unge
kan Mazurka eller Tango eller Polka.
Men det var/er noe med disse gamle dansene
som overgår alt det moderne hvor man danser uten å røre
hverandre og hvor bevegelsene er helt vilkårlige.
Det er stil over de gamle dansene og vi har det morro når vi
danser dem.
HA EN GOD DAG.
søndag, oktober 16, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
Siste uken har det vært uregelmessighet med å sende bloggen min
DagensDikt.com (også for Helsetips.com).
Grunnen er at jeg har tullet med å få installert en DSL
bredbåndslinje hjemme. Det har ikke vært annet enn bråk så på
fredag sa jeg det opp. Nå er jeg tilbake på den vanlige Internet
kontakten. Litt saktere, men godt nok.
Venter nå at alt er tilbake til "det normale."
I dag sender jeg prosa av
Gunvor Hofmo.
JEG HØRER VINTEREN NÆRME SEG.
Jeg hører vinteren nærme seg. Frosten er allerede
under menneskenes hender, deres fottrinn. Tid til å
besynge høsten, sorgen, roen, avklaringen.De gamle
som går inn i husene, og de små barn som løper frysende
fram og tibake.
Jeg har glemt trærne inntil denne time, skjønt jeg har
sett dem. Nå skriker jeg med dem om natten, nå
løfter jeg deres viten om alle fallende skumring over
disse ensomme menneskepanner. Sødmen, alt er
tilbakelagt. Jeg tror ikke året før jeg står midt i
høsten. Da har vi møtt alt.
Jeg hører vinteren nærme seg. Rommene har åpne
vinduer lang tid av gangen. Klarheten og blåsten
i haspene.
Ennå usynlige, feige ynkelige rotter i mine fotspor.
Hva gnager de på. Gangene under min ånds bygning
er fulle av lik. Men uten min vilje. slept dit av hvem.
Jeg har fått streng bevoktning, av tyver.
Jeg blir aldri ferdig med å forlange klarhet, stillhet.
Jeg blir ett med høsten.
Litt merkelig syn's jeg.
Må tenke litt mer på dette.
MEN HA EN GOD DAG DERE OGSÅ.
onsdag, oktober 12, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
DNSn funker ennå ikke ! Forbannet.
7 dager siden jeg begynte maset!!!!
Nok om det - - -
Da jeg var liten lærte jeg om "kjødets lyst,"
uten av jeg forsto noe særlig om hva det var.
Men jeg lærte jo etter hvert - - - -
Det gjorde også piken fra Kwahlabesa, et spesielt dikt
som jeg med glede fikk fra en av leserne av DagensDikt.
(Jeg tar med glede i mot dikt. Send dem til gaapaa"yahoo.com. )
Piken fra Kwahlabesa.
av Arne Paasche Aasen
(Da de norske zulumisjonærene på pikehjemmet i Kwahlabesa
skulle frelse den sorte jomfru fra kjødets fristelse
ved å oppdra henne i tukt og ære etter kristendommens bud.)
Og det var piken fra Kwahlabesa,
de sorte jomfruers pensjonat,
hun var så skjønn som en Mona-Lisa,
skjønt dorsk og doven, ja, hedensk lat.
Men zulukaffernes don Juan’er,
de kretset fyrrig om klostrets mur.
Og deres syndigste elskovssanger
steg hver en aften mot pikens bur.
De ba og tryglet med røde lepper,
de fylte luften med sukk og stønn,
mens piken, hyllet i trygge tepper,
kunstferdig stavet sin aftenbønn.
Å følge skriften var rent besværlig,
og aller verst var det verste bud.
Hun strøk så brennende varm og kjærlig
de runde bryst med den brune hud.
Men nei, hun var ingen syndens pike,
som slang seg vekk til en zulukaff.
Hun skulle arve et bedre rike,
hun fryktet helvetes ild og straff.
Men sommernatten i Kwahlabissi
var mere farlig enn noe sted.
Der sang hver beiler så ømt og hissig,
at piken mistet sin trygge fred.
Ja, det var piken fra Kwahlabesa,
hun hoppet ut fra sitt jomfrubur.
og falt i favnen på sorte Esa
som sto og ventet bak klostrets mur.
Hvert ord blir fattig, skal man berette
om dette favntak av sort mot sort.
Der ute lokket den skjønne slette,
der inne truet en klosterport.
Men Esa står der, og ler og klukker,
og roper jublende: kom, ja kom!
Og se hvor dyktig han piken plukker
for katekismus og kristendom.
Ja, misjonærenes strev og møye
har nok dessverre gått hus forbi.
Hun så en himmel i Esas øye,
og vandret med han på syndens sti.
Og nå har piken fra Kwahlabesa
født Kwahlabissi en liten sønn.
Og han skal ligne på faren, Esa,
og aldri lære en aftenbønn!
Så sånn var nå det.
Jeg håper du smiler nå ?!!!
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 11, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Ja som dere vet har jeg vært borte noen dager.
Årsaken er at jeg har fått lagt inn bredbånd hjemme
og selvfølgelig funktet det ikke som det skulle.
Det tok to teknikere over 2 arbeidsdager å få alt i
orden - som nå håper jeg det holder. Vi får se.
Inger Hagerup får meg alltid i godt humør.
Her kommer hennes
VILLT SKAL DET VÆRE!
Villt skal dert være og sterkt skal det være!
Livet skal være en eneste sang,
en sang om det unge, det nye, det nære --
en stridssang mot minner og skyggenes tvang.
Alle de blodløse drømme skal dødes
og drukne i glemsel med dagen igår.
Dagsterke lengsler og ønsker skal fødes.
Ta hvad du vil, hvis du ingenting får!
Ja, livet skal syde, og livet skal brenne.
Idag er det VI som har nerver og blod!
Vi danser om solen, vår gud og vår frende,
mens stjernene drysser i fleng for vår fot.
Villt skal det være, og sterkt skal det være!
--En dirrende fest i hvert gyllent minutt!
Vi drikker av livet til gudenes ære
og smiler mot døden når festen er slutt.
HURRA, sier jeg. Så¨HA EN GOD DAG !
torsdag, oktober 06, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN.
Beklager at torsdagens Daglige Dikt kommer så sent.
Umulien overføringsforhold i går kveld. Sånn skjer.
Dikt og viser trenger ikke bare være om liv og død
og alvorlige saker og ting. Neida.
Så i dag sender jeg en muntrere vise som dere kanskje
ikke kjenner.
Carl Lønseth: DEN GAMLE VISE OM FLADSKEN.
Fladske, ah Fladske, Du listeligste Ting!
Hvor i al Verdens den rare runde Ring
tvende eller trende hverandre sammen fandt,
Fladsken på Bordet hun sto dem midt i blandt!
Farligste Fladske er Du med klarest Glas--
Ser jeg din Aquamarin og Chrysophras,
ser jeg ikke lilla Vennens søde røde Mnd
uden gjennem Fladskens skjønne, grønne, runde Bund.
Muntre Rhinskvinsfladske! I selve Skabelsen
skabtes i Dit Billed de første Pigeben.
Siden skabtes andre av rundere Facon
ligervis som Fladsken tidt har Form av en Ballon.
Brødre og Venner, før Visen sluttet er,
lægger jeg på Hjerte et Ord til en og hver:
Om Skjønhed og om Glæder bær tømte Fladsker Bud,
men vogt Dig for den Fulde, ja tømt den snarlig ud!
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 04, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et underfundigt dikt av
Rolf Jacobsen.
Han har alltid en overraskende drei i
slutten av diktene sine.
BYENS METAFYSIKK.
Under rennestensristene,
under de skimlete murkjellere,
under lindealleens fuktige røtter
og parkplenene.
Telefonkablenes nervefibre,
Gassledningenes hule blodårer
Kloakker.
Fra østens skyhøie menneskealper,
fra vestens villafasader bak spirea
--de samme usynlige lenker av jern og kobber
binder oss sammen.
Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv.
Ingen kan høre gassledningenes syke hoste i
avgrunnen.
Ingen kan høre kloakkenes tordne med slam
og stank hundrede mil i mørke.
Byens jernkledde innvolder
arbeider.
Men oppe i dagen danser jo du med
flammende
fotsåler over asfalten, og du har silke mot
navlens
hvite øie og ny kåpe i solskinnet.
Og oppe i lyset etsteds står jo jeg og ser
hvordan
cigarettens blå sjel flagrer som en kysk engel
gjennom kastanjeløvet mot det evige liv.
HA EN GOD DAG.
mandag, oktober 03, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
En trofast leser av Dagens Dikt har
sent meg teksten til
MYRSNIPEDIKTET
av Eivor Bergum.
Grim va du
men æ elska dæ hode som
rønkat epleknyttnevva med
tre nommer førr stor hud
fem fingra inn i
fuglegapet
på en gang----------
hastig telte æ:
ti tærti fingra
to øra og øya
sjøl
hadde æ
ti bankandes hjerta og
gledeståra førr
et mangeøyd uhyre
du drakk mæ overlegent
like tørst
va vi begge
men du ga eigo`natt i det
fylte kvite kluta når
du hadde førdøyd mæ
nu e du
høgre enn
mor di
go kamerat
fleipe med mæsende
oversanselige telegram
over bordom vreden
sinne ditt
ønskan
ømhet tar og gjer du
i kysssom morsesignal
sos sos
når ingen ser det
og treffes vi på veiene vi
fremmen førr hverandre
utanpå grim e du ikke lenger
sveisen i dongeri og høyhalsa genser
morsmelk har du
aldri hørt om men æ kjenne
det sprenge i brøstet mitt-------------
Å ja - dette må jeg nå tenke litt på.
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 02, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et dikt tilegnet min bror's nyeste barnebarn
som ankom natt til søndag. Hun var velskapt og skrek godt
som alle friske unger skal gjøre.
Et dikt som uttrykker min følelser i forbindelse med begivenheten.
G. Wennerberg's
Här är guda godt att vara!
O vad livet dock är skönt!
Hör vad fröjd från fåglars skara,
se vad gräset lyser grönt!
Humlan surrar, fjäriln prålar
lärkan slår i skyn sin drill,
och ur nektar fyllda skålar
dricka oss småblommor till.
Vi drikker den nye "småblommen" til.
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 29, 2005
GOD MORGEN STUND!
I dag sender jeg et dikt av J.S. Welhaven (1807-1873).
Det er et dikt jeg setter pris på. Enkelte av mine lesere
vil forstå hvorfor bedre enn de fleste.
Ånders Herre, du skal råde
for de skatte du meg gav.
O, men vis meg og din nåde,
når min sang er stilnet av;
ti alt mer mitt hjerte banker
i usigelige tanker
ved den store livets gåte.
La min sangerkrans da slynges
hen i støv på glemsels kyst,
når kun hist hvor alt forynges,
sjelens dyp har lutret røst;
når kun der jeg griper tonen
i det store kvad for tronen
som til himlens harper synges.
HA EN GOD DAG !
onsdag, september 28, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN.
Det mørkner ute og i neste uke har vi oktober allerede.
Så bare 4 uker til november - årets værste og mørkeste
måned. Jeg leste i dag et dikt at Olav Nygård (1884-1924)
og skjønner ham så godt når han skriver om
EG TRØYTER DEI DIMSVALE DAGAR.
Eg trøyter dei dimsvale dagar
med tanken sit saarhendt og ror
til solhulde hangande hagar
der smil liksom vaarblomar gror.
I linnstille lengslur eg smiler;
ein blaadæmd og svaneskir draum
sit søt gjenom hugen og kviler
i sus som ein idande straum
Eg lengtar i blaadæmde næter
og kjenner ein varme-ande slær
i mot meg i bivrande æter,
ei helsing som vaknar og fer.
Eg lengtar til hangande hagar
der staupe med næktaren gjeng
i kjærvene-lag, og dei dagar
sig kveldsblidt i draumensatt-seng.
eller som en annen dikter sa:
"Utpå vinteren stundom han tenkte
gjev eg var i eit varmare land."
Huff-a-mei-jeg ser ikke frem til mørketid og vinterstid.
HA EN GOD DAG LIKEKVEL.
tirsdag, september 27, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg lite underfundig dikt av
Olav H.Hauge.
VINDHANEN.
Smeden slo han
med vele og kamb,
høgt kom han,
verdi var ny
og vindane mange.
Han var ivrig,
trippa, skreik
og brusa fjør
for kvart vinddrag,
i storm stod han strak
med lang hals - - -
Til han rusta fast
og vart ståande
skeivt mot nord.
Draget stend oftast
frå den kanten.
HA EN GOD DAG !
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg lite underfundig dikt av
Olav H.Hauge.
VINDHANEN.
Smeden slo han
med vele og kamb,
høgt kom han,
verdi var ny
og vindane mange.
Han var ivrig,
trippa, skreik
og brusa fjør
for kvart vinddrag,
i storm stod han strak
med lang hals - - -
Til han rusta fast
og vart ståande
skeivt mot nord.
Draget stend oftast
frå den kanten.
HA EN GOD DAG !
mandag, september 26, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Diktet i dag er viet til Ole Sjetne som nylig døde.
Han var i slekt med meg og jeg kjendte ham fra
dengang vi var guttunger. Vi hadde mye å gjøre
med hverandre i forbindelse med OL på Lillehammer
der han til å begynne med var OL sjefen. I de senere
årene har det vært mindre kontakt, vel først og fremst
fordi vi var fysisk på forskjellige kanter av verden.
Diktet er fra Bjørnstjerne Bjørnson's "Sigurd Slembe."
Den som har et kall i livet,
han må kunne tåle urett;
ti den er kun Herrens prøve,
om du også er den rette.
Elsker du deg selv alene,
tenner urett deg som kruttet
og du sprenger alt i luften.
Elsker du din sak og Herren,
som deg kåret til dens kjempe,
gjør deg urett mere rolig,
mindre selvgod, mere trofast.
Fred med Ole's minne.
HA EN GOD DAG.
søndag, september 25, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
I dag sender jeg to dikt av Danske diktere.
Først et dikt av Halfdan Rasmussen.
NOGET OM LIVET SELV......
Store ord på flot papir
kan dupere mange.
Jeg vil ikke ha gevir
over mine sange.
Hvad skal jeg med gitter på
mine tankers grene.
Mine øjne titter på
alt, som gør dem rene.
Spurven kender osse mig,
selv om jeg er lille.
Sneglen på sin søndagsvej.
Skovens muntre kilde.
Alt i verden vil mig vel.
Intet går forbi mig.
Gråd og latter, gry og kvæld,
synger inde i mig.
- - - - - - -- - - - - - - - - -
Så et lite dikt av
JOHANNES V. JENSEN.
DEN NØGNE PIGE.
Undse dig ikke ved din pragt!
Jeg giver dig af Kys en dragt.
Dig slipper Tanken naar jeg dør,
men aldrig, aldrig før.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 22, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND!
Jeg fortsetter med Tor Jonsson.
Jeg fikk en av diktsamlingene hans av en venninde da vi
begge var 18-19 åringer og har lest diktene ofte senere.
Hun het Mae Lund og var fra Vågå. Mistet kontakten med
henne på grunn av skole osv. Er det kanskje noen som vet
hvor hun ble av? Send me en email til gaapaa@yahoo.com
SÅ STIG DA I MEG, EINSEMD.
Så ztig da i meg, einsemd
storm mitt jordlivs siste skanse
og øyd min tæringsdraum om lykke her.
Du avgrunnssvimre jord,
ver du ei onnor verd,
gjev all din løyndom
i denne gjennomlyste morgonstund,
i denne timen føre dødsens store dag
når einsemdrøyster ropar meg attende
til atterføding or ein annan grunn.
No stormar all mi einsemd mot si grense.
Mitt liv var draum forutan dagklår visse
og difor eig eg ikkje jorda meir - -
Men livet skal eg aldri, aldri misse - -
HA EN GOD DAG- - -
onsdag, september 21, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
Det kom to diktere fra Lom.
Den ene var Olav Aukrust og det står en statue av ham utenfor
stavkirken i Lom. Han døde i 1929, 46 år gammel.
Den andre var Tor Johnsson, som døde i 1951 av tuberkulose eller
tæring som det het den gangen, bare 35 år gammel-.
Bygdefolket i Lom burde spandere på et minnesmerke om han også.
Han var en like stor dikter som Aukrust etter min mening.
Her er ett av "tæringsdiktene" hana.
FOSSEN.
Døden ropar på alle.
Dagen er tung av strid
mot mektige dragsogarmar, - -
tung av tid.
Eg ror imot straumen, men fossen ropar.
Armane dovnar og båten driv - - -
Fossen skal stå som eit utropsteikn
etter mitt liv.
Eg vender augo mot fossen
og regnbogen over.
Det er som ein veldig kyrkjekor - -
Eimane stig, - det er presten som signar
den arme jord.
Eg strir imot dragsog og dulde krefter,
men kan ikkje snu.
Mi trøyst i døden er draumen,
draumen om dagen da mennesket skaper
regnbogen om til bru.
HA EN GOD DAG !
etter mitt liv - -
tirsdag, september 20, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
En god venn sente meg dette diktet
av A. S.
HVEM ER JEG?
Jeg søker i speilet-
jeg søker i bøker.
Jeg leter og leter.
Hva er det jeg søker.
Jeg søker mitt bilde
i øyne hos andre.
Mon finner jeg sannheten der?
Men det som jeg ser
kan intet forandre.
Jeg må bare finne ut mer.
Jeg føler - jeg ler -
jeg feller en tåre -
hva styrer mitt følelsesliv?
Tanker litt glade - tanker litt såre -
hva styrer mine tankers liv?
Det snakkes om ånd -
det snakkes om sjel.
Jeg vet ikke hva det er.
Jeg vet det bare så inderlig vel
at det finnes langt mer enn jeg ser.
Til ettertanke !
HA EN GOD DAG !
mandag, september 19, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Marie Takvam skrev mye vakkert.
Her er
VAR EG EI KLOKKE.
Kvifor er jorda så stor
at du kan vere langt borte?
Kvi er dagane endelause
når eg ikkje treng dei?
Kvifor er halsen min mjuk og varm
når du må vere i kulden?
Og eg må gå mellom menneska
og du går ikkje ved sida mi?
Var eg ei klokke, ville eg stogge--
stogge frå alt dette meiningslause.
Når jorda var lita att og dagane stutte,
når du greip om dei spana fjørene,
ville eg vakne att.
Nå, så var det om?
Tru' det?
HA EN GOD DAG.
søndag, september 18, 2005
GOD MANDAG MORGEN!
I dag sender jeg et litt rart dikt av
Stein Mehren. Rart på grunn av de
fargerike ordsammenhengene og fantasien.
MORGEN DUGGVÅT.
Som når en blank kniv deler
dag og natt i gresset, duggvått
saftig som en overskåret frukt!
Bære en sol til alle dine grener
Fly gjennom lungenes kroner, hendenes
løv som risler opp etter ryggstammer
ryghvirvler regnfrukter knokkelprismer
i bløtt kjøtt. Mens solkulen langsomt
stiger i skog. Gå med en beksvart lykt
gjennom øynene dine, ned gjennom kløftene
i din barndom, der fugler synger opp
fra nerve til nerve, skogene bak huden
svømmer fuglene støt gjennom øyet blikkets
åpne krone, lys og vingeslag bak barken
hør vi bærer pust omkring oss farger
faller ut av stemmene, lavere mørkere
jordslått, stemmer som dugger på ordene
ord som sveller, ut i språket
sprunget inn i
ugjenkjennelig, sprunget ut av
*
I gresset har sommeren kastet
bekken, naken som en nøkkel
Alle åpne syngende dører, ja!
OG SÅ - HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE!
torsdag, september 15, 2005
GOD FREDAGS MORGEN!
Arnljot Eggen var en veldig fin dikter, men vel
ikke så kjendt. Kanskje på grunn av språket.
Dialekten hans var ikke den letteste for en Østlending.
I dag sender jeg et fint dikt om Lagnad - skjebne - på
Østlandsk. Et dikt som gir mye å tenke på med mange
assosiasjoner. Husk igjen diktet "Du må ikke sove" av
Arnuld Øverland.
Her er Arnljot Eggen's dikt
LAGNAD SA VI
når vi slumpa til å snåve i einkvan
lagnad sa vi
og filtra oss redde inn i kvarandre
lagnad sa vi
og avslo å få låst opp lenkene
men let dei sløvt gro inn
lagnad sa vi
og kasta alle nøklane i havet
lagnad sa vi
og la fleire tunge bører på den berande
lagnad sa vi
og smitta barn med øydeleggande
sjukdommar
lagnad sa vi
og heldt den unge under vatnet
lagnad sa vi
når folk i grannelaget svalt i hel
lagnad sa vi taktfast
hamra spikrar inn i kista
og overdøyvde protestane til han som låg der
lagnad sa vi
og sette tunge steinar over opprørsmenn
(som var vi redde at dei skulle kome opp
or jorda att)
lagnad sa vi
medan nye hemmelege transportar rulla
tungt forbi
og prestar gjorde krosstegn over alle segl
lagnad sa vi
til barns beinstumpar og brende anlet
lagnad seier vi
og vaska ikkje berre hendene
men legg dei frå oss og.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND !
onsdag, september 14, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg hørte fra en gammel god venn i dag at han skulle
på tyttebær tur. Jeg vet godt hvor han skal gå hen.
Et sted hvor det er fine tuer og hvor du bare kan plukke
tyttebæra ned i hånden din og hurtig fylle bøtta.
Bare ikke disse jævlige folkene kommer som høster
kart med mekaniske bærplukkere som rasper med seg
bær og blad og alt annet rusk for å tjene noen kroner.
For meg er det liksom de voldtar naturen på den måten.
Jeg har en stor plen. Det er nå det.
Men jeg har også en liten plenbit ved kjøkkeninngangen
omgitt av blomster og to tomatplanter fulle av røde
vekster.
Men - trollgresset har sneket seg inn. Noe ordenlig svineri.
De sprer seg gjennom rotsystemet. Nå i helgen skal jeg sette
meg ned på ølkassa ogbegynne å trekke dem opp med roten.
I min plen skal det bare være gress!!!
Tarjei Vesaas visste nok litt om dette gresset.
TROLLGRAS.
Kom ned.
Kom ned.
Still berre,
du og ditt
--- vi skal gro over det
på ein einaste sommar.
Du kan ligge lye
med vi gror deg ned.
Kom ned.
Er ikkje noko her,
blir ikkje noko her,
kom ned.
Vi har mangt
som du ikkje veit.
Vi har fint mose-kim
å så i deg.
Vi har rust og jordslag,
og merkelege flekker
å sette på deg
med vi gror deg ned.
Kom ned.
Svineriet, sier jeg til slutt, men
HA EN GOD DAG FOR DET!
tirsdag, september 13, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et vakkert dikt
sendt inn av en leser av Dagens Dikt.
Tusen takk til henne !
Høst
En sommer er over –
et liv går til ende,
tiden går inn mot det dystre og grå.
Livskveldens blindvei –
umulig å endre,
og veien du vandrer er tunglendt å gå.
Men høsten kan også gi lysere dager,
med gullglans i bjørkenes florlette slør.
Et sinn kan fornemme hvor lys og hvor fager
en høstdag kan bli, før den blekner og dør.
HA EN GOD DAG OG SEND GJERNE NYE DIKT TIL MEG.
Eposten er: gaapaa@yahoo.com
mandag, september 12, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Du våkner til valgresultatet og igjen er det en eller annen yrkespolitiker
som aldri har hatt en jobb og eller har vært nødt til å tjene til sitt daglige brød
som kommer øverst på haugen. Jeg håper inderlig ikke at det er broileren.
I dag sender jeg et passende dikt.
Nr.10 på listen - (det var fire dikt som alle kom inn på nr.10.)
LIKFUNN av Jakob Sande.
So fann dei han Ole Johan,
langt burte i Håsteins-hagen.
Der låg han og rotna og brann,
med solsteiken rett i magen.
Og magen var grønn og blå,
av steinklaka gorr og slim,
og flugor og kvitmakk små,
aula i yrjande stim
Spyfluga grøn og feit,
la sine egg i skinne’,
og ålkvite småmakkar beit
seg gangar og hol der inne.
Ei rotte stakk tranten ut,
- kva svarten som no var å sjå?
Ho var som ein blodgorra klut,
med blankslimut hale på.-
Og auga hans Ole Johan,
var berre ei slimut glye
som nedover kinnet rann,
so sleip som ei slimut spye.
Og nasa eit blodraudt sår,
der beinpipa lyste bleik.
- For rotta ho var der i går,
og åt seg so feit ei steik.
Og lippa for kjøt var rein,
og gliste med kvasse tenner,
som illkvite stakk og skein,
som marssol på frosne fenner.
Og teven sto tjukk ikring,
den blaute, flytande kropp,
og kråka sat rundt i ring,
og skratta med høge hopp.
So tok dei han Ole Johan,
og la han på fire påla.
So bar dei han fire mann,
med’ kråkene skratta og skråla.
Mykje tå skrotten flaut vekk,
og mykje karv burt som eim,
og mykje i spyfluga gjekk,
men beina kom heile heim
HA SÅ GOD EN DAG SOM DET ER MULIG.
i MORGEN KOMMENTERER JEG OM VALGRESULTATET!
søndag, september 11, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
I dag sender jeg dikt nr. 10 på listen og takker
en av leserne av Dagens Dikt får å ha sent med
diktet som jeg ikke hadde i mine egen diktsamling.
Rudolf Nilsen.
Jeg hadde tenkt -
Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.
Jeg hadde tenkt... Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var forbi.
HA EN RIKTIG GOD DAG OG EN HYGGELIG UKE!
torsdag, september 08, 2005
GOD FREDAGS MORGEN!
I dag kommer neste dikt i rekken
Inger Hagerup's dikt
MAUREN.
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND!
onsdag, september 07, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN,
og unnskyld at det ikke kom noe dikt i dag.
Bortsett fra når det har vært dataoverføringsproblemer
tror jeg ikke jeg har hatt en eneste dag uten et dikt.
Men i går var jeg i stort selskap og da jeg kom sent hjem
var jeg rett og slett for trett til å gå på nettet!
Så sånn var nå det.
Neste dikt i "populærrekken" er
Arnulf Øverland's
EN HUSTAVLE
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var forsent
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.
HA EN GOD DAG!
mandag, september 05, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Neste dikt i serien av de 13 mest populære diktene
ifølge Diktregisteret ved Deichmanske folkebibliotek
er STEIN MEHREN's
JEG HOLDER DITT HODE.
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd.
HA EN GOD DAG !
søndag, september 04, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
I dag sender jeg nr. 6 av de meste populære diktene ifølge
Diktregisteret ved Deishmanske folkebibliotek i Oslo.
AMOR FATI
av Andre Bjerke.
Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæpne
deg mot verden, men med ordet:
Amot Fati - elsk din skjebne.
Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier.
Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.
Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver lagt i dine hender.
En gang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg, skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg annerledes
Intet ønsker jeg forandret.
HA EN GOD DAG OG FORTELL ANDRE OM DAGENS DIKT.
JEG SØKER TEKSTEN TIL "Myrsnipedikt" av Eivor Bergum og
"Jeg hadde tenkt" av Rudolf Nilsen.
Hvis noen av dere kjenner teksten, vennligst send det til meg: gaapaa@yahoo.com
torsdag, september 01, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
I dag kommer fjerde dikt i rekken:
TIL UNGDOMMEN
av Nordahl Grieg.
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm --
vi dig til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må -- men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med Ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk -- og berik med drøm --
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner --
skap dem, med skånet
livsdristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen --
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Da jeg søkte på Internettet etter hele teksten til diktet så jeg at
Norges Kommunistiske Parti Sentrale Område refererte til diktet.
Hvilken frekkhet.
Disse folkene som står får myrderier av millioner i Stalin's Rusland
og enda flere millioner i Mao Tse Tung's Kina og Pol Pot's Cambodia.
Som står for et system hvor makt over andre menneskers frihet er målet.
Disse folkene våger å bruke dette diktet til dekning av sitt egentlige mål.
Et kommunistisk Norge hvor alle ord, tanker og gjerninger 'skal kontrolleres
av makteliten i parties.
PASS PÅ. Disse folkene er farlige!!!!
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND MEN TENK PÅ DET
JEG SKREV OVENFOR.
onsdag, august 31, 2005
GOD TORSDAGS MORGEN!
Idag kommer Andre Bjerke's dikt:
DU SKAL VÆRE TRO,
men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender
ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte
ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme
ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt
NÅR VAR DU TRO?
var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?
var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
nei
men når det som rørte deg
gav tone
når din egen puls
gav rytme til handling
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, august 30, 2005
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jeg fortsetter med listen over de mes populære diktene.
I dag Olav H. Hauge's
UNDER BERGFALLET.
Du bur under bergfall
Og du veit det.
Men sår din åker
og trør trygt i ditt tun
og let dine born leika
og legg deg
som inkje var.
Det hender,
når du stør deg til ljåen
ein sumarkveld,
at augo sviv som snarast
yver bergsida
der dei segjer
sprekken
skal vera, og det hender
du vert liggjande vaken
og lyda etter
steinsprang
ei natt.
Og kjem raset,
kjem det ikkje uventa.
Men du tek til å rydja
den grøne boti
under berget
---um du då har livet.
- - - - - - - - -
HA EN GOD DAG!
mandag, august 29, 2005
GOD TIRSDAGS MORGEN !
HER KOMMER DET MEST POPULÆR DIKTET.
Hver dag dreper Israelerne Palestinere. Og alle som blir
drept er "terrorister" – selv om det er ungdom uten
våpen. Selv om det er gamle og kvinner og barn.
De er alle "terrorister." Slik snakket tyskerne også
om våre egne som kjempet mot tyskerveldet under krigen.
Samtidig holder Israelerne flere tusen Palestinere i
fengsel uten adgang til retten og uten forsvarere.
Mange har sittet der år etter år uten lov eller dom.
Slik Nordmenn satt i konsentrasjonsleirene og i
Fengsler under krigen 1940-1945.
Israelerne har nå myrdet tre ganger så mange Palestinere
som Palestinerne har myrdet Israelere. Men hører vi om detÅ
Ingen kan akseptere myrderiene, fra den ene eller den andre
Siden, men man kan forstå Palestinerne når Israelerne
daglig stjeler mer og mer land fra Palestinerne og nå
arbeider – igjen daglig !!! – med å bygge en uoverkommelig
mur for å hindre adgang for Palestinerne til Jerusalem.
Siste uke ble det rapportert at Israelerne hadde stjålet nye
27 kvadrat"miles" av Palestinsk landområde.
Jødene lærer ikke. Historien vil gjenta seg – som den har
gjort det i 2000 år.
Med denne bakgrunnen sender jeg idag det mest populære
diktet. Populært fordi det er alltid aktuelt.
DU MÅ IKKE SOVE.
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste mig op: Hva er det du vil mig?
--Du må ikke sove! Du må ikke sove!!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!!!
Igår blev jeg dømt.
Inatt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem i morgen!
Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
Og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og onskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå til krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære –
Du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, kan vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskers mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på rettferd, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk,
For prøve alene, på bøddelens blokk.
Jeg roper i mørket – å kunde du høre!
Der er en neste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
* * * * * * *
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær,
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagens bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så nådesløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender, - - -
Vår tid er forbi – Europa brenner !
* * * * *
Vi må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke gjelder oss selv!
Husk det!
HA EN GOD DAG!
søndag, august 28, 2005
GOD MANDAGS MORGEN!
Som jeg nevnte på fredag ville jeg begynne idag med å
sende de diktene som vi alle setter høyest i følge en
undersøkelse fra Diktregisteret på Deichmanske bibliotek.
Øverst på listen sto Arnulf Øverland's dikt:; "Du må ikke sove."
Deretter kom "Ord over grind" av Halldis Moren Vesaas.
Men i kveld fandt jeg ut at diktsamlingen med Øverland's dikt
ligger igjen på kontoret. Derfor sender jeg Halldis Moren Vesaas'
dikt i dag og Øverland's i morgen.
Diktet "Ord Over Grind," har en spesiell betydning for meg.
For vel ett år siden sendte jeg det til en god venninde og kjendt
dikter fordi det passet så godt på vår situasjon. Hun er nå død.
ORD OVER GRIND.
Du går frem til mi inste rind,
og eg går og fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
Fred være med Åse-Marie's minne. - -
HA EN GOD DAG OG HUSK Å FORTELLE DINE VENNER OM
DAGENSDIKT.COM.
torsdag, august 25, 2005
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
AstridTollefsen.
STILLHETEN.
Helt stille blir det aldri
i stillheten
mellom fire vegger
en hammer slår
et ekko svarerer
hele tiden
Heltstille blir det aldri
i stillheten
mellom solvarme trær
under høst-klare stjerner
en hammer slår
et ekko svarer
hele tiden
Stillheten
den dype stillheten
får ingen høre
i levende live.
HA EN GOD DAG:
