Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.tirsdag, november 30, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
Andre Bjerke var nærmeste lyriske ætling til
Herman Wildenvey. Jeg har også en dikt-
samling av ham med dikt oversatt fra tysk
og fransk. En gang i blant har jeg sent
enkelte av disse diktene.
Men i dag sender jeg et av hans egne dikt:
MØTE.
Jeg så ham gå ute ikveld
på en vei.
Han så ikke meg.
Han så ikke engang seg selv.
Alt lys var vekk,
slukket ut av hans hud, hans trekk.
De siste farver
borte. Var han en fredløs ånd?
Fingrene! Fingrene hang på hans hånd
som døde larver.
Føttene klapret i søle og vind.
Det var som de tikket hans øde timer
inn.
Leden lå på hans kinn
i ishvite strimer.
Han sjokket forbi. Han smilte
et fort smil.
Det lå som en stanset gråt et sted
på en streng profil:
En hyklet fred
hvor ingenting hvilte.
Hvorfor? Hva skyltes det? Hvilket motiv?
Jeg tenkte: Kan hende
et liv
som ble aske ved IKKE å brenne?
Merkelig. Jeg kjenner slike mennesker.
De våget aldri. Det var noe inni dem som
alltid sa:"STOPP." Og livet forsvandt.
HA EN GOD DAG.
mandag, november 29, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN!
I går sendte jeg et dikt av Nils Collett Vogt.
Jeg har fortsatt å lese ham og han har faktisk
skrevet en rekke nydelige dikt som var ukjendte
for meg. I dag sender jeg et virkelig vakkert og
følsomt dikt med en uventet slutt.
Tror nok dere kommer til å like dette.
VALBORG.
Det er et barn paa elve aar,
som graater, naar de andre ler,
men bare naar de ikke ser . . .
Hun sammenligner deres kaar
med sine egne og blir sky,
saa hjelpeløs paany.
Den fine haken er saa spiss.
Hun er saa storøid og saa blek.
D e t vet hun trygt, e n ting er viss,
at hun skal bort fra smil og lek,
fra sol og maane, far og mor,
og hele denne jord.
Hun har en bror, og han har sagt,
at hun maa dø, før det blir høst.
Mistænksom er hun støtt paa vakt,
ræd for hvert ord, som bringer trøst.
Hun slaar det væk, hun svarer blygt:
Mitt hjerte er litt sykt.
De klapper kjærlig hennes haar.
De er saa snille, som de kan.
De sier: Naar det først blir vaar
og varmt i luft og varmt i vand,
da skal du se ----! Hun nikker blidt
og smiler til dem litt.
Og vaaren kommer festlig blaa,
og somren skinner myk og varm.
I haven dufter blomster smaa,
men hos dem sitter træt og arm
et dødssykt barn, en liten en
med altfor tynde ben.
”Aa, hvorfor ble jeg ikke sterk,
og hvorfor er jeg ikke glad!”
Ved gjærdet staar en kroket bjerk,
den har det første visne blad.
Hun ser det falde, endnu fler,
som gulner mer og mer.
Jeg mins nok, den gang døden kom.
Hun led saa skrækkelig tilslut,
Men hva slet ingen visste om,
det var en tolvaarsgammel gut,
som brutt av anger laa paa kne
og graat i ensom ve.
Og nu har mange vaarer gaat,
og mangt et vissent blad har falt,
og haabets rike guld blitt graat,
og lys ble mørkt, og varmt blev kaldt,
men endnu ser jeg hendes blikk,
da hun sin dødsdom fik.
Ja-ja. Slik er livets gang.
HA EN GOD DAG I HVERT FALL.
søndag, november 28, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
November en en fæl måned synes jeg.
Mørk og råkald og ennu ikke med alle
de lys som tennes mot juletid og som
gjør den tiden spesiell
I dag sender jeg et fint dikt av lyrikeren
Nils Collett Vogt. (1864-1937).
VAR JEG BLOT EN GRAN I SKOGEN.
Det er blevet sent på høsten,
luften dirrer ikke mer,
luften står blot taus og ser
med sit isblå, kolde øie
på de unge ranke birke,
der lig gule altarblus
lyser opp i skogens rike.
Når så vinterstormen kommer,
-- hele skogen farer sammen,
og det gule altarlys
slukkes ut ved første gys,
blade fyger om som gnister,
luften blegner, sneen falder, - -
er det kun de høie graner,
der like store, sorte faner
suser gjennem skogens haller.
Og da driver jeg i skogen,
og jeg hører vinden sukke,
slide i de gamle toppe,
tude om det mørke fjeld,
som står lige mørkt deroppe.
Og jeg tenker ved mig selv:
Du er intet tællelys,
som det første gufs skal slukke.
Var jeg blot en gran i skogen,
der, når vinterstormen kommer,
-- luften blegner, sneen falder,--
suser gjennem skogens haller
lig en vidt udslagen fane,
til det grønnes næste sommer !
HA EN GOD DAG -
og en ekstra melding
til B. i Trondheim. Tjeneren (serveren) for epost
meldingene mine har fått hikke og alle epost meldingene
mine er blitt borte. Jeg har ikke addressen din.
Kan du vennligst sende meg en liten melding og
jeg skal komme tilbake.
onsdag, november 24, 2004
Hei !
Bortreist noen dager.
Mandag kommer neste dikt.
tirsdag, november 23, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jeg har alltid syntes at Novemver var
årets værste måned. Mærk og kald.
Derfor kan det passe med et dikt fra
Arne Garborg's syklus Haugtussa der
Veslemøy sitter ved rokken og drømmer mens
d'er haust. Det ruskar ute med regn og kalde vind.
Huff -a-mei.
Arne Garbor's
VESLEMØY VED ROKKEN.
D'er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyr mot rute
og ville gjerne inn.
Men under omnen god,
der ligg på sekkepute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygt og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verda gløymer
og har det varmt og godt.
Og seier ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova svept ikring.
Som silkenyste fine
han ligg i mjuke skinn
med svevn i kvar den mine
og alle klørne inn.
Og glyrer likesæl
med kloke augo sine
og murrar smått og meel.
Skal vita kvar du vankar
i blide draumar no?
Kan hende dine tankar
seg svæver lint til ro
i gamal minne-kring,
som stilt i hop seg sankar
frå den tid du var prins?
Venaste prins i verdi
du gjekk i skogen grøn
med gullhår over herdi
og ung og keik og kjøn
og tenkte på den møy
som gjekk og henta bæri
så vide under øy.
Då kom den trollheks blide
med sving og sveiv og svins
frå trolleheimen vide
og såg den vene prins.
Men skræmd han frå ho skvatt.
Då las ho trollbøn stride
og gjorde han til katt.
Sidan så vidt han flakkar
igjennom skog og skard,
langt over berg og bakkar,
og kjem til okkons gard.
Her kan i ro han døy.
Her vil han kvile, stakkar,
og tenkje på den møy.
Å hu! det ruskar ute
med regnvind sur og grå;
småfuglen flyr mot rute
og liksom bankar på.
Men under omnen god
du Mons på sekkepute
skal drøyme lognt i ro.
- - - - - - -
Jeg kan liksom kjenne ovnvarmen
i rommet og kosen inne.
Kan du også?
HA EN GOD DAG !
mandag, november 22, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Jeg er i godt humør i dag og sender derfor igjen et
deilig lite dikt av ordmesteren Herman Wildenvey.
I TANKER.
I haven vandrer en prestemann
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn," si'r presten, "se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn."
"Jeg var på vei til min elskede, jeg,"
si'r piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, - at du så meg."
Ha en DEILIG DAG!
søndag, november 21, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Høsten er her og nå kommer vinteren!
Snø og sludd og is og alt sånn som lastebilsjåfører fra
Romania og Bulgaria ikke har noe greie på når
de sklir fra veiside til veiside på slitte sommerdekk.
Nå ja, nok om det.
Her er et dikt til en gammel venn, O.H. som har alvorlig kreft.
Henrik Wergeland.
Til Min Gyldendlak.
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
Da er jeg Det hvorav Alt er skabt;
Ja, før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
Idet jeg raaber: med Vindvet op!
Mit sidste Blik faar din Gyldentop.
Min Sjel dig kysser, idet forbi
den flyver fri.
Togange jeg kysser din søde Mund.
Dit er det første med Rettens Grund.
Det andet give du, Kjære husk.
min Rosenbusk!
Udsprungen faaer jeg den ei at see:
thi bring min Hilsen, naar det vil skje;
og siig, jeg ønsker, at paa min Grav
den blomstrer af.
Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst
den Rose laa, du fra mig har kyst;
og. Gyldenlak, vær i Dødens Huus
Dens Brudeblus!
Men hus: "Håpet er lysegrønt, evig og alltid skjønt."
HA EN GOD MANDAG OG UKESTART!
torsdag, november 18, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
Emil Boysen, født i 1897, skrev dikt
tettpakket med mening. Hvr linje i
diktene hans er stemningsfulle og
meningsfylte.
DET FLØR.
Jeg som bare vet at mørket kom
mens jeg værnløst på min skjebne bier--
rør min munn og la mig se min dom
i ditt skumrings-åpne blikk som tier.
Du som skjelver -- kan du lydløst høre
dunkle floder våkne i ditt sind ?
Vi som snart må dø, hva skal vi gjøre? - -
Lukk din favn om mig som snart er blind.
Press dig mot mitt hjerte som et segl,
stum lik nattens kyss på alle ruter . . .
Over dine øines trolldoms-speil
er det mot et hav av søvn jeg luter.
Virkelig et vakkert dikt.
HA EN GOD DAG.
onsdag, november 17, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg igjen et dikt som jeg liker veldig godt.
Det ble sendt til meg av en god venn - O.J.S. -
Diktet er skrevet av Einar Pedersen,
en multihandicapet dikter fra Hedemarken.
HVORFOR GJØR JEG DET IKKE?
Jeg har lyst til å gi deg et vennlig smil -
en blomst - rekke deg min hånd-
berøre ditt hår, ditt kinn-
lyst til å si deg gode ord-
gi trøst i tungsinn og sorg-
til å hviske i ditt øre
at jeg bryr meg om deg,
fordi du er menneske.
Hvorfor gjør jeg det ikke?
Ja, hvorfor gjør vi det ikke ?
HA EN GOD DAG!
tirsdag, november 16, 2004
GOD ONSDAGS MOREN !
I dag, et vakkert dikt som ble sendt meg
fra en Trondheimsvenninde.
Tusen takk til henne.
Diktet er skrevet av Trønderen
Johannes Nakken.
LYSET.
Jeg gir deg et lys.
Jeg gir deg et lys du skal tenne,
for lyset er slik, det skal brenne.
Det gir håp i mørket, som blinkende fyr
for lyset er solen i miniatyr.
Jeg gir deg et lys som skal skinne
på alt som er kjært i ditt minne,
og legge sin glans og forgyllende skinn
på alt som har gledet og varmet ditt sinn.
Jeg gir deg et lys som gir hygge,
så verden omkring blir til skygge.
Og alt som ga uro og sviende sår
blir ute i mørket, hvor glemselen rår.
Jeg gir deg et lys som skal tennes.
For lyset er slik, det skal brennes.
Og ofre seg selv til den svinnende gnist
og så bli en sol i ditt minne til sist.
HA EN RIKTIG GOD DAG !
mandag, november 15, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Peter Holm (født i 1931) beskrev først
og fremst landskapet og forsøkte å feste
det i ord. Landskapet fortolker tilværelsen
og selve fordypelsen får egenverdi.
Samspill mellom sinn og natur.
Her er diktet:
JEG HAR SETT HAVETS GUDER.
Jeg har sett havets guder en morgen i gryet
så jeg at de åpnet drueblå hvelv de veldige
spenn
av bittert-svalt tungsinn brast ut i en sterk
og skjelvende tone av reneste lys. Jeg sier
at havets guder steg leende opp og at havet
svartnet
et øyeblikk da alle skygger svimle falt tilbake.
Jeg sier at strandens trær stod krummet
skjønt ingen vind - bare luftens lysflom
som strøk
og strøk over de kjempemessige ansikter
ytterst ute
gjennomskinnelige av nådeløs ømhet . . .
Et fint dikt !
HA EN GOD DAG.
søndag, november 14, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
Harald Sverdrup, født i 1923, var en tidlig
modernist som skrev prosa som var en forløper
for så mye annen poesi i tiden etter krigen.
Et eksempel på hans diktning er
SISTE DAGSNYTT.
Radioapparatet er slått av
mørket stirrer inn av vinduet.
Tør jeg fremdeles møte din hånd
- din venstre fordi du er kjevehendt –
som beveger seg henimot meg,
og den myke armen som svinger seg ut fra
skulderen
- fremdeles sommerbrun, svaberg-glatt,
passer nøyaktig
inn i min hånds kjærtegn –
den sjøgrønne kjolen
og ansiktet med de nære tankene, den
kjente huden,
stadig eldre, som min egen hud, mine egne
tanker.
Tør jeg fremdeles nevne det plutselig
blomstrende treet
som står usynlig utenfor huset i natt
og bryr seg like lite om oss som
telefonstolpen gjør det.
Tør jeg fremdeles fremkalle det røkfylte
bildet av
opprømte mennesker rundet et forsinket
restaurantbord
dugget ølglass opp mot de åpne leppene.
Tør jeg nevne bilene som fredsommelig
skjeller hverandre ut
i det grå hellig almindelige morgenlyset
sirenen på skipsverftet som forteller om
arbeidets begynnelse
pressluftboret som hverdagspreker i
brolegningen
- stygg trygg lyd mot trommehinnen –
og åpner for et optimistisk tomrom av
fremtid
Tør jeg fremdeles se inn i ditt ansikt, elskede
tør jeg bruke ord lette som ømhet, tunge
som min egen kropp,
eller skal jeg hente frem revolveren
og rette den mot ... ja, mot hva?
Nyhetene kan ingen hviske ut,
de ber meg tale, men jeg har ingen munn.
Med det - HA EN GOD DAG
*husk: si fra til dine venner om dagensdikt.com*
torsdag, november 11, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt til
”damen under regnbuen” med takk
for hyggelig e-kontakt!
Arnulf Øverland, denne ordet’s mester
skrev engang et dikt til melodien
”Es ist ein Ros entspringen.”
Her der:
EN ROSE ER UTSPRUNGET.
Det er en gammel vise
om ung og bitter ve:
En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er ditt hjertes glød!
Den skyter opp av sneen
Den trosser natt og død!
Hvorledes kan et hjerte,
til døden overlatt,
utstråle livets varme
i mørke vinternatt?
Hvorledes kan det skje
at kjærlighetens rose
gror op av nattens sne?
Mitt eget hjerte brenner
i harme og begjær.
Jeg flenger mine hender
i nakent tornekjær.
Jeg søker under sne;
men på de frosne kvister
er ingen blomst å se.
Må ikke gresset blekne
og alle blomster dø
før de kan gi til jorden
det nye livets frø?
Da vil de gjenopstå
og atter overvintre
og aldri mer forgå!
Der er en rose sprunget
av mørketidens veld.
Om den har slekter sunget
som aldri så den selv.
Det er en gammel sang
om ung og bitter kvide
hvoran en rose sprang.
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 10, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Idag, et dødsfall av en kar jeg satte stor pris på.
Det skjer for ofte når man er kommet opp i en
viss alder - dessverre - men slik er livets gang.
For Mike, som ville blitt 89 år gammel neste uke,
sender jeg dette diktet av
Herman Wildenvey.
SANGEN OM HØSTEN.
Sangen om høsten ! O, stem den i
den gamle sang, - -
sommerens siste ildmelodi
med ord som hvisker: Forbi, forbi
for denne gang ....
Mørket er nær, men fra lysets vell
rinner en stjernekveld.
Sangen om høsten, o, stem den op
og syng den med.
Duggen som blinker fra blomsters topp
skinner som stjerner, knopp ved knopp
i gyllent bed.
Det er som den hånd som plantet der,
stryker oss ganske nær.
Sangen om høsten: Et herlig kor
klang hen, forgikk ....
Det stiger som sus fra vinger som for
og vender som gjenlyd igjen til jord
med mild musikk ....
Alt som fra lysets kilder rant
veiene tilbake fant.
Sangen vi hører er livets svar
på spørsmål her.
Derfor er himlen så høy og klar
hvelvet over hvad både var
og ennu er ....
Høstlig hjerte, - skjelvende løv -
snart er du fred og støv.....
HA EN VELDIG GOD DAG !
tirsdag, november 09, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN.
Gårsdagens dikt falt ut på grunn av dødsfall
i nærfamilien.
I dag fikk jeg lyst til å sende et nydelig lite
dikt av ordets mester fremfor noen-Arnulf Øverland.
Det er nesten en folkevise stemning over dette diktet.
EN LITEN VISE.
Om kvelden når det mørkner og alle går til ro,
da stenger jeg for stall og for låve,
og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo,
da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
for i de lange netter da lenges jeg så,
da har jeg ikke sinn til å sove.
Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
så sort og alvorlig er ditt øie.
Da banker vel ditt hjerte men hvorfor det slår
det vet du ennu ikke så nøie.
For ennu har vel ingen fått komme dig nær,
men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt, og dine strømper og din trøie.
Det mørkner over veien og høsten stunder til,
og tåken den tetner over enge.
På stiene i skogen har mangen en gått vill,
og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme i aften, lille venn,
så send et bud og si mig, når kommer du igjen?
Jeg har ikke sett dig på så lenge!
HA EN GOD DAG, og husk å la andre få vite om dagensdikt.com
I dag
søndag, november 07, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Olav Aukrust (1883-1929)
Olav Aukrust er en av de dikterne jeg liker best
selv om jeg ikke alltid forstår språket – dialekten
hans. Så også med dette diktet – og likevel,
lytt til språket og budskapet i diktet.
LENGSEL UNDER ALLE LENGSLUR.
Lengsel under alle lengslur,
du er einsleg, du er ein.
Du som trassar alle trengslur,
einfengd du og liljerein
låg og livde djupt i hugen
som den løynde lauk i skogen
medan mang ei lauva grein
braglande i dagen skein.
Mange heite grytor kolna,
mange brikne greiner grisna,
mang ei småblømd ovring folna
mangbløm burt med blad som visna,
medan du i dalar døkke
næring saug av sol og jord:
holken brast, og til din kløkke
klokkeblome blank og stor
kviskra vinden: Sving og kim!
Klåre klokke, ring og kim!
Kim i alle kyrre skogar,
ring og kim for alle hugar
kim i bleike, frosne lundar,
kim for kvart eit liv som stundar.
Kysst av Himeriks Aurora,
morgonblank, med gråt i auga,
skin du, lengsels uniflora,
i det fyrste geislar lauga.
Lengsel over alle lengslur,
fager er di blømingstid:
Upp or kjellarmyrke trengslur
stig du no med krona fri.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE.
torsdag, november 04, 2004
GOD FREDAGS MORGEN.
Herman Wildenvey ble alvorligere med alderen.
Og mange av diktene hans ble bedre, etter min
mening. Her er ett av hans beste:
SOM EN DER KOMMER FRA FEST.
Som en der kommer fra fest
- ikke beruset av festen,
men ennu på hjemveien ser seg om
etter en gjest,
hedersgjesten,
som aldri til festen kom---
- slik møter jeg mangen en morgen nu.
Livet var festen,
og hedersgjesten,
som slett ikke kom, --- det var du.
Som en der er blitt bedratt
- ikke for noe han eier,
men for noe han hemmelig håper på,
en sjelden skatt
som sank mot dybder og leier
han ikke kan øyne og nå –
-slik møter jeg nettenes ensomhet nu,
I mørke jeg dykker
mot perler og smykker,
men skatten som sank, det var du.
Som en der har tømt sitt glass
-- ikke av hang til giften,
men leker med døden på giftbegrets bunn
og lever på trass,
i solskinn og stormers skiften,
så og si like rund --
slik går jeg og unngår å møte deg nu.
jeg spotter kun pinen
av giften og vinen.
for giften og vinen var du.
Som en der er redd for å dø
- - ikke av angst for døden,
men hemmelig håper igjen å få se
evighets frø
spire i vårmorgenrøden
som skudd av oppstandelsens tre
slik går jeg og merker meg livet nu.
Men flukten for døden
mot vårmorgenrøden,-
ja, livet og døden er du.....
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 03, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Mandag sendte jeg Wildenvey's dikt
om Livets Dans. Da husket jeg
Bjørnstjerne Bjørnson's:
DANS, ROPTE FELEN.
”Dans!” ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa:”HO!”
”Stans!” ropte Ola,
slo bena unnan’n,
så lensman'n datt av’n
og jentene lo.
”Hopp!” sa’n Erik
og spente i taket,
så bjelkene braket,
og veggene skrek.
”Stopp!, sa’n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
”du er nok for vek!”
”Hei!” sa’n Rasmus,
tok Randi om live’:
”skynd deg å give’
den kyssen du vet.”
”Nei!” svarte Randi;
en ør’fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
”der har du beskjed!”
Dessverre forteller ikke Bjørnson
hva enden ble på festen.
Fikk Erik Randi eller hva skjedde til slutt?
Hvem vet - bruk fantasien - - -
MED DET - HA EN GOD DAG
GOD TORSDAGS MORGEN !
Mandag sendte jeg Wildenvey's dikt
om Livets Dans. Da husket jeg
Bjørnstjerne Bjørnson's:
DANS, ROPTE FELEN.
”Dans!” ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa:”HO!”
”Stans!” ropte Ola,
slo bena unnan’n,
så lensman'n datt av’n
og jentene lo.
”Hopp!” sa’n Erik
og spente i taket,
så bjelkene braket,
og veggene skrek.
”Stopp!, sa’n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
”du er nok for vek!”
”Hei!” sa’n Rasmus,
tok Randi om live’:
”skynd deg å give’
den kyssen du vet.”
”Nei!” svarte Randi;
en ør’fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
”der har du beskjed!”
Dessverre forteller ikke Bjørnson
hva enden ble på festen.
Fikk Erik Randi eller hva skjedde til slutt?
Hvem vet - bruk fantasien - - -
MED DET - HA EN GOD DAG
GOD TORSDAGS MORGEN !
Mandag sendte jeg Wildenvey's dikt
om Livets Dans. Da husket jeg
Bjørnstjerne Bjørnson's:
DANS, ROPTE FELEN.
”Dans!” ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa:”HO!”
”Stans!” ropte Ola,
slo bena unnan’n,
så lensman'n datt av’n
og jentene lo.
”Hopp!” sa’n Erik
og spente i taket,
så bjelkene braket,
og veggene skrek.
”Stopp!, sa’n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
”du er nok for vek!”
”Hei!” sa’n Rasmus,
tok Randi om live’:
”skynd deg å give’
den kyssen du vet.”
”Nei!” svarte Randi;
en ør’fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
”der har du beskjed!”
Dessverre forteller ikke Bjørnson
hva enden ble på festen.
Fikk Erik Randi eller hva skjedde til slutt?
Hvem vet - bruk fantasien - - -
MED DET - HA EN GOD DAG
tirsdag, november 02, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag kommer et av de tidlige diktene til
Bjørnstjerne Bjørnson, noe du kan se på
rettskrivningen. Han "fornorsket"
skrivemåtenetter hver som han ble eldre.
DET GODE HUMØR
Jeg er så glad igrunnen
og visste det ei før;
det er som jeg har funnen
en venn, der var forsvunnen,
mitt prektige humør.
Det jublende forsoner
og stiger som en ild,
der opp i millioner
av stjernelys fortoner
ad evigheten til.
Og lette forbud skikker
det, dit min tanke vil.
Ti hvorsomhelst jeg blikker,
står vennehåp og nikker,
og minner iler til.
Men har jeg atter funnet
til Gud og venners håp,
så har jeg atter vunnet,
og kreftene, som stundet,
av gleden tager håp.
Jeg så den ei forinnenden
ut fra skog og fjell
kom hoppende som hinden,
kom luftende som vinden
en lummer sommerkveld.
O, hør, hvor allting svarer;
Velkomen hjem igjen!—
Kanskje det ikke varer;
men når så våren farer,
står spirene igjen.
HA EN GOD DAG !
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Herman Wildenvey.
Her kommer ett av hans dikt. -
LIVETS DANS
Heia, livet er en lystig dans!
La oss svinge våre unge lemmer!
La oss binde gledens røde krans!
La oss bruke våre glade stemmer!
Dans, o venner, hør musikkens klang.
Lytt til livets gale, unge sang!
Heia, dansen går med fryd og gammen
over livets røde rosenbed.
Blør din fot? O, dåre ta deg sammen.
Plukk hver rose for hvert sår som sved.
Le mot livets evigfriske smerte.
Le, med gledens torner i ditt hjerte.
Heia venner, dans til livets slutt.
Dans mot nye sår og nye kvaler.
Når i dansen du blir vingeskutt,
husk at du for livets lek betaler.
Gi ditt hjerteblod som livet krever
for den smertenslykke at du lever.
Dans ja. Samme hva som skjer.
Livet er kort - men godt !
HA EN GOD DAG !
