Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.torsdag, september 30, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
For fredag og weekend.
I dag sender jeg dette nydelige diktet
av ukjent forfatter.
(Si fra hvis du vet hvem som skrev det.
gaapaa'@yahoo.com)
Gi meg et smil når jeg sturer,
og hjertet er nakent og bart.
Trøst meg når mismotet lurer,
og alt kjennes håpløst og svart.
Hold meg når tårene sprenger,
og intet kan stanse dem.
Vær da den vennen jeg trenger,
til lyset igjen når frem.
HA EN GOD DAG
OG TA VARE PÅ DEN DU HAR KJÆR!
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg er litt forsinket her på grunn av
overføringsproblemer. Beklager !
I dag sender jeg et dikt som en
Trondheimsvenninde sente meg.
Jeg får virkelig lyst til en fjelltur
i Tydalsfjellene når jeg leser dette.
Diktet er skrevet av en trønder som
heter Østeng Hov, best kjent som naturfotograf.
Skal hilse fra fjellet,
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Det let i kvar busk,
det vart slik et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede,
møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket,
det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng
med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet, det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
HA EN FIND DAG.
tirsdag, september 28, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
Halldis Moren Vesaas
hadde en fin tone i diktene sine.
Hun skrev ikke så mye, men det hun skrev
var som oftest av høy kvalitet.
Her er det nydelige diktet hennes
NO PLANTAR KVINNA-
No plantar kvinna i verda eit tre.
På kne liksom ein som bed
ligg ho blant restene etter dei mange
som stormen har broti ned.
Påny må ho prøve, om ein gang eitt
får vekse seg stort i fred.
Ho opnar molda og reider eit rom
for røtene, fine som hår,
så dei kan få feste og finne ned
dit livsens straumar går.
Plante eit tre er å bygge ein veg
fram gjennom mange år.
Ein draum om det fullvaksne treet
står som ein kvelving bjart
av blomar og lauv over kvinna,
som klappar så fast og vart
mold inntil røter, og vonfull tel
kvar knupp som skal breste snart.
_ _ _ _
Da dirrar treet, og handa som held det,
og grunnen der det er fest.
Kva er det? Skalet kring kjerna
av mørker i djupet, som brest?
Ho set dei utspilte hender mot molda
som ville ho tvinge til ro
den trugande dirring. Å jord, ver still,
ver still, så mitt tre får gro!
HA EN GOD DAG
(og se også på Helsetips.com)
mandag, september 27, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Jeg satt her og bladde i en gammel sangbok:
Allsang Boka Nr. 2 fra 1950.
(Den kostet 10 kroner dengangen.)
Der fant jeg et dikt av A. O. Vinje (1818-1870)
som jeg sender nedenfor.
Jeg har alltid likt Vinje og har alle bindene med
hans diktning. Han har jo skrevet noen av de
vakreste og mest 'norske' diktene vi har.
Bare tenk på diktet:
"No seer eg atter slike Fjøll og Dalar."
Men dette kjærlighetsdiktet minner meg om
følelser jeg hadde da jeg var ung. Veldig ung.
Er følelsene blitt mindre intense fordi jeg er blitt eldre?
Er det noen som kjenner "Ma" fra Vågå og vet av henne?
Her er diktet:
DEN DAG KJEM ALDRI.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um natt og dag er du like nær
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringum meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du stødt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett på stolen og vil meg té;
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d’er du som gjeng der og tuslar:
når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk, og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer;
d’er du eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
HA EN GOD DAG.
(Og for din helse's skyld: Se på Helsetips.
Send det videre.)
søndag, september 26, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg synes det kan passe å begynne den nye
uken med et fornøyelig dikt av - hvem andre enn -
Herman Wildenvey.
Dagens dikt er tilegnet Br i Trondheim, som liker
dikt og leser dagensdikt.com
Herman Wildenvey.
OPPSTANDELSE FRA DE DØDE.
Jeg var en gutt på kanskje åtte år,
min far var vakt, de kalt ham for leser.
Vi bodde oppe på en enslig gård
som tidt var fårefold for Herrens får.
Og folk i grenden rynket stundom neser
av slik en fårefold i stuen vår.
Men jeg dro fordel av at far var from.
Han hadde blad og bøker allesteds i stabler.
Så jeg lo hånt om denne verdens dom
og lyttet storøyd når han talte om
de rareste mirakler og parabler,
og dette gjorde han hvorhelst han kom.
Især var Lasarus, som vaktes op
ifra de døde, noe som jeg husket.
Logikk hos mig lå vel i svøp og knopp,
men det med liklukt og den døde kropp
var nok bevis på at det ikke fusket.
Jeg gyste hemmelig fra tå til topp.
Jeg spurte:”Kunde for eksempel du
hvis noen døde vekke dem til live!”
Han sa:”Så sant jeg hadde troens hu
og fryktet Gud og ikke dødens gru,
og bad hans bønn, så kunde bønnen rive
en sjel fra døden i det samme nu.”
Jeg tvilte, tenkte, gikk fra stall til skjul,
hugg ved, bar vann med vintervalne fingre.
Da kom de kjørende en stund før jul
med Gustav Myra, han var blek og gul,
Jeg så en slede over tunet slingre,
Og Gustav lå der som en ribbet fugl.
Hans hode hvilte på en rimet fjel
med høisekk under, jeg så frossen fråde
i skjegget hans , som var så hvitt som mel.
De sa han hadde turet se ihjel . . .
Og Gustavs Stina bad til Gud om nåde.
Og far sa stille:” Herren frels hans sjel.”
Om kvelden hjemme bad min far påny
for Gustav, høitidsfullt som i en kirke:
”Gud vær ham nådig. Og la døden fly.
Opreis hans legeme. Splitt graven ad
og la ham atter komme op og virke,
Ditt navn til ære og til frydekrav.”
Vi hørte intet på en ukes tid.
Da kom besøkende – fra Myraplassen.
Det var hu Stina helgeklædd og sid
med mannen, levende og like blid.
”Guds fred og takk,” sa den opstandne tassen,
(han hadde overstått sin julerid.)
Jeg sa i ærefrykt: ”Jeg skjønner jo - -
Du far har opvakt Gustav fra de døde.”
Da så han underlig på mig og lo:
”Ja troen, Gutten min, er ingen brøde,--”
men vil du skjønne, når du skjønner no’
det var’ke første gang han gjenopstod.”
Med det,
HA EN GOD DAG !
(og husk også Helsetips.com.
Fortell dine venner også.)
torsdag, september 23, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
Emil Boysen, som var født i 1897, hadde en
uvanlig evne til ordbruk og sammensetninger.
Her er hans dikt:
EN HØSTDAG.
Her røber ingen ændring tidens gang,
og høstens bittre smak på tungen stanser.
Her venter livet, lammet, dagen lang,
og venter vaktsomt undergivne sanser.
En vogn står glemt ved havehusets dør,
og rolig gullblekt skimrer hestens flanke,
lik, mykt bak luftens drømmetunge slør,
et kjærtegn lindrende den matte tanke.
Den dag som sturer mellem parkens snar
og uten strøm-sug kjøler kinn og panne,
Er lik en bunnløs innsjø. hvitlig-klar,
der blikket flyter langsmed tyste strande:
Et jordes leverbrune – rustgrå skjær
og glinsende libellegrønne plener
innimot steile skumrings-lodne trær
som sovende i dis-tungt lys sig læner....
Det er som verden viljebundet står
og VET sin taushet ut-kring blikkets vandring.
Slik luter Den som ikke selv formår
urørlig mot en kommende forandring.
Et merkelig dikt.
HA EN GOD DAG.
(Husk også Helsetips.com)
Men ingen luftning våkner høi og sval,
og intet løv er ennu fallt mot mulde...
Blogg gartnerpikens violette sjalglir gjennem mulmet lik en vellyst-kulde.
GOD TORSDAGS MORGEN !
Dataproblemer i dag. Beklager forsinkelsen.
Gunnar Reiss-Andersen er vel relativtukjendt for de fleste.
Han skrev en god del dikt under krigen 1940-1945.
Livets Lys er vel kanskje en refleksjon på den tiden hvor døden
var nær for de fleste.
LIVETS LYS.
Det kan tenkes at de døde møter
dype ensomheter,ennå større ensomheter
enn de finnes på vår jord.
Driften imot evigheten
dør kan hende i de døde,
og små øyeblikk i livet
står som stjernelys for dem.
Ikke livets store stunder
tror jeg da en sjel vil savne,
ikke det som slekter minnes
av de dødes døde liv.
Men små øyeblikk som lyser
som en lys natts ene stjerne,--
halvt usynlig er den døgnets dyre kjerne.
Kanskje klare sommerkvelder
som så lykkelig var like
at de salig faller sammen
blir det ene i ditt liv.
Sommerkvelden. Veien flyter
som en flod av fred i kornet.
Du går hjem og du er ventet.
Være ventet og gå hjem….
Fantes det da noe bedre?
Nei, i døden vil du minnes,
hvis du minnes – dette ene:
Være ventet, – komme hjem..
Kanskje noe godt på bordet
viste at hun tenkte på deg?
Kanskje noen flere tanker
ble til blomster ved din plass.
Tenne lampen ?
Ja, vi ser jo….
Jo, -- i grunnen, --
tenn den minste.
Se, din hustru, -- sier lampen.
Alt er hennes, hun er din.
Skal forglemmegeien glemmes
for den går i ett med himlen ?
Lykken er en hverdagsaften.
Gjør det livet mindre rikt?
Hvis de døde savner noe,
er det dette de må savne.
Ja, jeg vet at det er dette,--
og er enda ikke død.
Litt trist, kanskje, men et dikt til ettertanke.
HA EN GOD DAG!
(Og se Helsetips.com)
tirsdag, september 21, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
Som dere som leser dagensdikt vet liker jeg
Inger Hagerup. Her er hennes
JEG GIKK MEG VILL I SKOGENE----
Jeg rømte fra min elskede,
jeg sa mitt hus farvel,
jeg vandret landeveiene
alene med meg selv.
Jeg gikk meg vill i skogene,
og nå er det blitt kveld.
Og langs de bleke stiene
er mange bål brent ned.
Her haster andre videre,
her haster de avsted,
mot fjellene, mot stjernene,
mot glemsel og mot fred.
Jeg gikk meg vill i skogene
og natten stunder til.
Nå vil jeg tende opp igjen
en annens gamle ild
og siden følge sporene
hvor også han for vill.
HA EN GOD DAG !
(*Se også på helsetips.com)
mandag, september 20, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg satt og bladde i Herman Wildenvey's
Samlede Dikt i dag og fant frem til et dikt
som jeg gråt over da jeg var liten og mor leste
det for min bror og meg.
EVENTYR TIL ELLEN.
Du kjære, lille pike, som ligger og skal dø,
la mig dikte dig et eventyr -- det siste.
Du skal snart få seile, seile på en stor og ukjendt sjø.
Og din båt skal bli din blomsterhvite kiste.
Og så lander du langt henne under himlens palmekyst,
hvor den minste vekst er skjønn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende så tyst
og henter dig til gullgateferden.
Og himlens hester traver med din dyre lille vogn,
og gull og stener gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det er en kirke i St. Peters eget sogn,
når du skuer himlens fattigste og allerminste stue.
Og himlens himmel bølger som et silkehav omkring,
og nye stjerner leker snedriv gjennem kvelden.
Og blomsterskoger suser. Og små englers palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen!
Og mot silkehavet seiler du i båt av blomstertre.
Ballongene går rutefast på himmelhimlens leder....
Men jorden vil du aldri, nei aldri mere se,
når den blinker som en stjernelill så syndig langt fra eder.
Tenk deroppe, lille pike, skal du også møte Gud
og leke gjemsel i hans store kjoles folder.
Og en yndig liten palmegren, som nu idag sprang ut,
du så glad i dine englehender holder....
Og i himlen, hist i himlen skal din barndom aldri dø.
og eventyret der, det blir ingen gang det siste.
Men det ene, du kan huske fra ditt jordlivs lille sjø,
er vel angsten for den blomsterhvite kiste....
Mange vil kanskje synes at diktet er litt banalt, og det
reflekterer på ingen måte Wildenvey's egen innstilling
til Gud og kirke. Men nok om det - jeg synes i hvert fall
fremdeles at det er et nydelig dikt.
HA EN GOD DAG !
søndag, september 19, 2004
GOD MANDAGS MORGEN.
Tilbake etter noen dagers ferie uten
datamaskin !!! Deilig en gang i blant.
I fjor høst da jeg var i Lom beundret jeg statuen av
Olav Aukrust utenfor stavkirken.
Han så ikke ut som en dikter fra lang oppi
Gudbrandsdalen men heller som en tynn
dikterspire med lorgnett fraTigerstaden.
Men - man skal ikke dømme mannen på utseende.
Dikte, det kunne han.
Her kommer et av hans mange dikt jeg synes om:
EI NAKI GREIN.
Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.
Den eine gjev sin ange,ho,
der ljuv ho ligg og blømer.
Den andre gjev sitt hjarteblod
når lauv for haustvind rømer.
Den eine skin og strålar, ho,
den andre brenn og mognar
og gjev til sist sitt hjarteblod,
der tung av bær ho bognar.
Eg gav deg den med blomar på.
Eg gjev deg den med bæri.
Kven rikast er, vil du få sjå
litt lenger fram på ferdi.
HA EN GOD DAG!
(OG HUSK Å FORTELLE ANDRE OM
DAGENSDIKT.COM)
onsdag, september 15, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Herman Wildenvey - virkelig et fint navn
for en dikter. Og mye bedre enn Herman Portaas,
som var fødenavnet hans. Men "Wildenvey".
Det har klang. På samme måte som
Bjørnstjerne Bjørnson. Men han var døpt med det
navnet. Lurer på hva foreldrene tenkte.
Her er Wildenvey's dikt:
TIL DIKTET.
Hvor diktets makt kan være selsomt stor!
Det griper, fanger, holder fast ideer,
det løfter billeder og adler ord,
og ordets tjener blir en edel seer.
Det vekker gjenklang fra den sinnets egn,
der steder møtes, tider sammenrinner,
og blir det trolldomsfulle adgangstegn
til alle hemmelige dyp og tinder.
Jeg følger diktet, når det flyver fritt,
som fikk det vinger og fløi bort fra tiden
med store drømmeberuste vingeslag....
Jeg hører mennesker og guders skritt
i livets lund for alle tider siden ---
fra sangens skapelse til denne dag!
Med det,
HA EN GOD DAG !
tirsdag, september 14, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et moderne dikt av
Bodil Dyb Wedeld.
ALTERNATIVE LIV.
I neste liv
om eg kan ønskje for det –
vil eg ikkje vere engel
Eg vil vere måke
og fly
att og fram over fjorden.
Gli på varm luft
frå ferjene
og kvile meg
i master
når det trengst-
Berre det
II.
Kanskje heller vere
altarlys
brenne stilt
ned mot
inkje
kvar søndag.
Menneske til lyst
Gud til ære
om Han bryr seg om
slikt
-eigentleg.
III.
Eller
vil eg vere liten rakkar
med giftpil i koggeret
og plastikkvenger - - -
Spenne bogen
treffe i vilske
Det måtte vel glede
både Han der oppe
og Han der nede--
HA EN GOD DAG !
mandag, september 13, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Jeg vet ikke hvorfor jeg setter så stor pris
på den "gamle" dikterne og ikke på de moderne.
Kanskje fordi de "moderne" bare setter ord
sammen mens de gamle ga mening til det de
skrev. (Selv om rettskrivningen var "alderdommelig."
Her er Vihelm Krag's dikt
NAAR ALT ER STILLE
sent paa høstnatten.
Saa jeg hende komme,
hele verden stansed og saa sig stille om,
og det skinned i luften, hvorhen hun kom;
aa, ungdom, hvor det bruste da herinde !
Saa jeg hende svinde,
hende fulgte solen og sommerhimlen blaa,
og en graanende høstenskvæld rundt om mig laa;
aa --- ungdom, hvor da bruste mitt minde!
Snart er natten inde,
livsensgløden slukner i hjertets askeklump,
og evighetens stilhed synker i dyb og dump,
men --- aa ungdom, hvor du bruser i mit minde!
For oss som er eldre.
aaa, ungdom, hvor du bruser i mit indre!
Men - det er fremdeles livsgnist i den gamle skrotten min!
Det er sikkert og visst.
HA EN GOD DAG.
søndag, september 12, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
La oss begynne uken med et lystelig dikt av,
hvem andre enn,
Herman Wildenvey.
UTROLIG.
Fisker Per Steng var så vakker en kar
som noen gang satte et garn.
Konen var liten og sliten og rar.
hun hadde hatt elleve barn.
Men alltid forelsket, beundrende vekk
satt hun og skrøt av sin Per:
Per Steng er vel vakker, Per Steng er vel kjekk,
og så go’ som han er når han ler.
Engang – det var i kaffekalas,
spurte hun alle som een,
spurte til alles bestandige spas:
Er ikke mannen min pen?
Er ikke mannen min vakker og go’,
sa hun med salige smil.
Per Steng satt på tunet og puslet med no,
en kjempe med solbrun profil.
Joda, sa konene alle som een,--
For noenting måtte de si.
Jo, det er visst, han er inderlig pen,
og sånn som han holder sig, De.
Ja, nikket konen og så på sin mann
som satt der og bøtet et garn.
Det er ikke mulig å se på han
at han har hatt elleve barn!
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 09, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag fant jeg en liten folkevise som jeg syntes var fin.
Her er
RO FJORDEN.
Ro fjorden,
spring kroken,
smett under den buska,
lat ingen det sjå!
I Geitebuknatten
der gjæter eg fe,
der finner du me(g).
Kor tru det no ber til
han kjem ikkje no!
Det er no så skodda
han ser ikkje ro.
Kjem han 'kje i kveld,
så kjem han vel lell.
Kjem han 'kje i natt,
så kjem han aldri att.
Og slik er ung kjærlighet!
HA EN GOD DAG !
onsdag, september 08, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Nils Collett Vogt (1864-1937)
er beskrevet i diktsamlingen min som en arvtager
av Vinje og Bjørnson og som en forløpet for mangt i
Wildenveys og Øverlands diktning. Interessant.
I dag sender jeg ett av hans kraftfulle dikt
NORSK LANDSKAB.
Paa høstsiden er det, en vaagnende Morgen
ind under en graasløret, ludende Himmel,
da grætne og søvnblege Taagerne letter
og syner et Landskap, som Regnet har blødet,
som Stormen har ødet, et endeløst landskap
med langstrakte Vidder og bundløse Myrer
og sorte, tungsindige, grublende Fjeldvand.
Så trøsteløst ensomt i Dæmringens Halvlys,
saa modstandsløst herjet og ribbet og plyndret
og derpaa lagt veibart til Bytte for Stormens
og Skyernes Luner, slig synes en Livet,
som Vidderne lever. Hvem fatter saa Tanken,
at Høifjeldets Sommer, den luftklare, korte
nys steg over Lyngen med solblanke Dage,
med Vrinsken og Bjældeklang, Kauen og Ljomen
og aandet sit skjælvende Vemod paa
Natten?---
Forlængst er den borte. Den skræmtes fra
Vettet
en Nat, da det stormed; og nu raader
Høsten
langs Fjeldenes Sider, hvor Vandene styrter,
paa bundløse Myrer, hvor Troldene trasker
og øver sin Styrke i Bækken, der stuper
sig durende frem over Heier og Urder
og rykker og slider i Vidiernes Grene
og slæber dem med sig, saa langt som de
orker,
og tumler i Afgrunden....
Høit over det store, fortvilede Landskab
sig løfter en Ørn. Med de rovsyge Blikke
tar Maal den af Viddernes, Fjeldenes Vilhed
og kjenner sig hjemme. Og som den nu seiler
i fribaaren Flugt over Slug, over Tinder,
stumt skuende ned paa de raadløse Vidder,
standser og skriker den:
Ørnemor, Ørnemor, kommen er Høsten,
liglagt er Sommeren, stormet dens Stilhed,
hjemmeligt er her nu, Uhygge, Vildhed,
hør det paa Røsten!
Merkelig, kraftfull poesi. Jeg tror jeg må lese
mer av ham.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, september 07, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN.
I dag tar vi litt av det lettere for en gangs skyld.
Her er Alf Prøysen's
PINNSVINSSKINNET.
Og mannen har kviske til kjærringa si:
Nå lyt du setta vakkerbot i heljebuksa mi
uti endan der
uti endan der.
Sett ei lita vakker bot uti endan der.
Og kjærringa tok seg et pinnsvinskinn
og vrengde det og sydde så det kvasse snudde inn
uti endan der,
uti endan der.
Det kvasse snudde inn uti endan der.
Og mannen han hoppa og banna og svor:
Je meine sjølve faen inni buksa mi bor,
uti endan der,
uti endan der.
Faen inni buksa uti endan der.
Og mannen han ropte til kjæringa si:
Offer ska det stikke slik i heljebuksa mi
uti endan der,
uti enda der.
Offer ska det stikke uti endan der.
Jo derfor at du er så lat din kell
og sitter og gnukker ifrå mårå til kvell
oppå endan der,
oppå endan der,
Sitter og gnukker oppå endan der.
Og mannen han tok sin bukser og gikk
men sea kan du tenkje deg at kjærringa fikk
oppå endan der,
oppå enda der.
At kjærringa fikk oppå endan der.
I dag hadde han vel blitt anmeldt for
overfall hadde han prøvd noe slik.
Men en gang iblandt kan tanken være fristende.
HA EN GOD DAG!
mandag, september 06, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
vår "dikterhøvding", skrev mesteparten
av sine dikt i 1850-1860 årene.
Da skrev han også dette fine lille diktet
som kan passe bra nå på høstens tid.
TRÆET.
Træet stod ferdig med blad og med knop.
"Skal jeg ta dem?" sa' frosten of pustede op.
"Nei, kære lad dem stå,
til blomster sidder på!"
bad træet og skalv ifra rod og til top.
Træet fik blomster, så fuglene sang.
"Skal jeg ta dem?" sa' vinden og vifted og svang.
"Nei, kære, lad dem stå,
til bæret sidder på!"
bad træet, i vinden det dirrende hang.
Og træet fik bær under soløyets glød.
"Skal jeg ta dem?" sa' jenten så ung og så rød.
"Ja kære, du kan ta, så mange du vil ha!"
sa' træet og grenen det bugnende bød.
HA EN GOD DAG
(og se på Helsetips.com)
søndag, september 05, 2004
GOD MANDAG MORGEN
Alf Larsen (1885-1967)
var en av våre betydeligste lyrikere.
Mange av diktene hans var fokuserte på kystlandskapet.
Her er ett av dem.
DU BUKT SOM MØRKNER.
Du bukt som mørkner av ekeløv,
du strand med de hvite skjell,
her kunde jeg ønske at legge mit støv
en sisste blaasende kveld!
Da skulle jeg fly som en langbent fugl
bestandig langs disse brott,
trippe i sandet og staa i skjul
under bølgenernes hvelv av blaatt.
Jeg kom til at sitte paa denne sten
og gi mit vesen til pris
for denne blomstrende nypegren
som svaier i havets bris.
I denne bakke hvor livets sol
har tendt den evige vaar
med vilde jordbær og kaprifol
og hvite, gressende faar.....
HA EN GOD DAG !
GOD MANDAG MORGEN
Alf Larsen (1885-1967)
var en av våre betydeligste lyrikere.
Mange av diktene hans var fokuserte på kystlandskapet.
Her er ett av dem.
DU BUKT SOM MØRKNER.
Du bukt som mørkner av ekeløv,
du strand med de hvite skjell,
her kunde jeg ønske at legge mit støv
en sisste blaasende kveld!
Da skulle jeg fly som en langbent fugl
bestandig langs disse brott,
trippe i sandet og staa i skjul
under bølgenernes hvelv av blaatt.
Jeg kom til at sitte paa denne sten
og gi mit vesen til pris
for denne blomstrende nypegren
som svaier i havets bris.
I denne bakke hvor livets sol
har tendt den evige vaar
med vilde jordbær og kaprifol
og hvite, gressende faar.....
HA EN GOD DAG !
GOD MANDAG MORGEN
Alf Larsen (1885-1967)
var en av våre betydeligste lyrikere.
Mange av diktene hans var fokuserte på kystlandskapet.
Her er ett av dem.
DU BUKT SOM MØRKNER.
Du bukt som mørkner av ekeløv,
du strand med de hvite skjell,
her kunde jeg ønske at legge mit støv
en sisste blaasende kveld!
Da skulle jeg fly som en langbent fugl
bestandig langs disse brott,
trippe i sandet og staa i skjul
under bølgenernes hvelv av blaatt.
Jeg kom til at sitte paa denne sten
og gi mit vesen til pris
for denne blomstrende nypegren
som svaier i havets bris.
I denne bakke hvor livets sol
har tendt den evige vaar
med vilde jordbær og kaprifol
og hvite, gressende faar.....
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 02, 2004
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
idag sender jeg litt lettere kost.
E hyggelig isa av Alf Prøysen.
Jeg har en følelse av at
han satt og småkoste seg da han skrev denne visa.
Det håper jeg du gjør også nårdu leser den.
DEN SKYLDIGE.
Hu Lisa hadde så streng en fader
hæin tukte dotter si meg hogg og slag.
Og jinta bælja og vrei seg unda
og lurte far sin hår skapte dag.
Men verst var gubben om lordagsnatta,
da læst’n døra så det ortnlig skræll!
Men jinta gikk og fekk gjort en stæga
og geipte lurt:”Hæin ska kåmmå lell.”
Det var så silde en lordagsaften
og gubben snorke så stram og besk.
Og opp mot glaset klauv dotterfrier’n
med kvinnfolkrykte som bronsteikt flesk.
Og jinta fniste og hault i stægan,
men stægan hadde et dårlig trinn.
Og trinnet knekte og stægan ramle,
og gutten datt og kom itte inn.
Så vakne gubben og såg det hele
og jaga dotter si beint på dør.
Og jinta freste og skreik i døra:
”Jeg skulle gjenne ha reist ut før!”
Og gutten flaug over stokk og steiner
med ville auer og sputte blod.
Så la’n seg gjømt i no’n tette greiner
og bæinne stægan som gikk i to.
Men Lisas fader gikk helt til grunne,
og angret aldri sitt hårde sinn.
Og inni bygatom går a Lisa
og følje strømdrag og vær og vind.
Og lordagsfrier’n hæin drakk seg styrin
og soner brøde bak fengslets port.
Og under villbring ved kammersglaset
Ligg gammelstægan og morkne bort.
Moralen her den kan ramme mange.
O, strenge fader din skyld er stor.
O, pige vokt deg for syndens slange,
send ikke sorg over far og mor.
O, unge mann, du som vil forføre,
din skyld beskrives ei kan i ord!
Men største skylda,
det har nå snekker’n
som laga stæga tå røtne bord!
HA EN GOD DAG !
onsdag, september 01, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg ett av de mange historiske
diktene som Bjørnstjerne Bjørnson skrev.
Rikard Nordraak skrev melodien. Så vidt jeg
husker var han en fetter av Bjørnson.)
Brede seil over Nordsjø går,
høyt på skansen i morgnen står
Erling Skjalsson fra Sole,
speider over hav mot Danmark:
Kommer ikke Olav Trygvason?
Seks og femti de drager lå,
seilene falt, mot Danmark så
solbrente menn; da steg det:
"Hvor bliver Ormen lange?
Kommer ikke Olav Trygvason?"
Men da sol i det annet gry
steg av hav uten mast mot sky,
ble det som storm å høre:
"Hvor bliver Ormen lange?
Kommer ikke Olav Trygvason."
Stille, stille i samme stund,
alle stod; ti fra havets bunn
skvulpet som sukk om flåten:
"Tagen er Ormen lange;
fallen er Olav Trygvason."
Siden efter i hundre år
norske skibe til følge får,
helst dog i månenetter:
"Tagen er Ormen lange;
fallen er Olav Trygvason."
Nei, nå må jeg nok tilbake til Snorre og
friske opp på Norgeshistorien min !
HA EN GOD DAG!
