Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.mandag, mai 31, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Jeg har hatt en lang, deilig weekend til
fjells uten laptop og telefon. Deilig.
Derfor intet dikt for mandag og det ber jeg
om unnskyldning for.
Selv om det er 1. juni i dag sender jeg det
siste maidiktet jeg har. Dette av
Tarjei Vesaas (1897-1970)
DET VAR EINGONG.
Det var ei lita bjørk
som hadde fått lov på nytt lauv
midt i mai.
Ho var mest ikkje nedpå jorda
for den skuld
og fordi ho var så grann.
Det kom som lova og
ein mai vind.
Han gjorde henne ør
og søt i borken
og sår i alle knuppar.
Ein fugl kom sette seg
på naken kvist
og sa det var no---
Ho visste ingen ting
denne dagen.
Men då det var kvelden
sto ho med tunne grønnfargar
over nakent og grant.
Rar og omskapt.
Ør og levande.
Ho løyste seg sakte.
Vart heilt fri for røtter, trudde ho.
Siglde som eit ljosgrønt slør over åsen.
Borte frå denne staden for alltid,
---trudde bjørka.
Et deili dikt etter min mening.
Og med det,
HA EN GOD DAG.
torsdag, mai 27, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
Jeg fandt dette lille diktet i en av de
gamle diktsamlingene mine. Jeg syntes det
var et sødt dikt, om enn kort, og håper
at dere også liker det.
Du kvitrende lerke, min syngende venn,
jeg hilser deg kjærlig, velkommen igjen.
Du går som et vårbud om daler.
Jeg vet, når du triller i gullgule sky
vil dagene lenges og vinteren fly.
Du går som vårbud om daler.
Jeg vet, når den klinger, din jublende røst,
vil alt om meg våkne til glede og løst.
Du går som vårbud om daler.
Er lerken kommet der du bor?
HA EN GOD DAG.
onsdag, mai 26, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN!
Aasmund Olafsson Vinje(1818-1870)
var en (vid)underli type. Drømmer, dikter og
skribent. Men det var ikke minst som poet
at han huskes i dag. Ett av diktene hans
til Vaaren er språklig veldig interessant
med vendinger som ikke lenger brukes. Noe som
er synd. Bare lytt til språket hans i:
VAAREN.
Enno ei Gong fekk eg Vetren at sjaa for
Vaaren at røma;
Heggen med Tre, som der Blomar var paa,
eg atter saag bløma.
Enno ei Gong fekk eg Isen at sjaa fraa
Landet at fljota,
Snojen at braana og Fossen i Aa at fyssa
og brjota.
Graset det grøne eg enno ei Gong fekk skoda
med Blomar;
enno eg høyrde, at Vaarfuglen song mot Sol
og mot Sumar.
Enno ei Gong den Velsignad eg fekk, at
Gauken eg høyrde,
enno ei Gong ut paa Aakren eg gjekk, der
Plogen dei køyrde.
Enno ei Gong fekk eg skoda meg varm paa
Lufti og Engi:
Jordi at sjaa som med lengtande Barm at
sukka i Sængi,
Vaarsky at leike der til og ifraa, og
Skybankar krulla,
so ut av Banken tok Tora til slaa og kralla
og rulla.
Saagiddren endaa meg unntest at sjaa paa
Vaarbakken dansa,
Fivreld at floksa og fjuka ifraa, der Blomar
seg kransa.
Alt dette Vaarliv eg atter fekk sjaa, som
sidan eg miste.
Men eg er tungsam og spyrja meg maa: tru
det er det siste?
Lat det so vera: Eg mykit af vænt i Livet
fekk njota.
Meire eg fekk, enn eg hadde fortent, og
alting maa trjota.
Eigong eg sjølv i den vaarlege Eim, som
mettar mit Auga,
eigong eg der vil meg finna ein Heim og
symjande lauga.
Alt det, som Vaaren imøte meg bar, og
Blomen eg plukkad’,
Federnes Aandir eg trudde det var, som
dansad’ og sukkad’..
Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i
Vaaren ei Gaata;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg
tykktest at graata.
HA EN GOD DAG - OG SMIL!!!
tirsdag, mai 25, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et lite merkelig dikt av
Astrid Hjertenæs Andersen.
Merkelig ja, men jeg liker det og får
følelsene av det. Så her kommer:
Blomstrende frukttrær.
Trær som blomstrer som nerver på sprang
gjennem huden.
Erindring om engler med hånd under kinn
på en sky på en reise.
Fornemmet som flokker av snehvite hjorter
flyktende gjennom min have.
Fra denne evinnelig aldri-hvilende jord
strømmer saftene til mine fotsåler.
Mine føtter vil kjenne muld under neglene.
Mine føtter vil danse.
Leggene lystrer de gressgrønne klimpringer.
Lendene lytter. Hoftene hører
det groendes tromminger.
Blomsterblad flagrer i mine armers blod.
Fra mine henders fingergrener
springer fullblods roser.
Trær som blomstrer som rosa-springende
svanevingede musling-susende
danserinner som tåspiss-glidende flykter
gjennom min have.
Med fruktsmak på tungen. Jeg er dem alle
i en blomstring som bare den hvite sne
kan stanse.
HA EN GOD DAG
og glem ikke å si fra til andre om dagensdikt.blogspot.com
mandag, mai 24, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt på svensk av
Karin Boye.
JA VISST GØR DET ONT.
Ja visst gør det ont ner knoppar brister.
Varfør skulle annars våren tveka?
Varfør skulle all vår heta lengtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Høljet var ju knoppen hela vintern.
Vad er det før nytt, som ter och sprenger?
Ja vissst gør det ont ner knoppar brister,
ont for det som vekser
och det som stenger.
Ja nog er det svårt ner droppar faller.
Skelvande av engslan tungt de henger,
klamrar sig vid kvisten, sveller, glider,--
tyngden drar dem neråt, hur de klenger,
Svårt att vara oviss, redd och delad,
svårt att kenna djupet dra och kalla,
endå sitta kvar och bara darra—
svårt att vilja stanna
och vilja falla.
HA EN GOD DAG !
søndag, mai 23, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Alf Larsen (1885-1967)
Tjømø og kystens dikter med en dyp følelse for naturens
under. Et av diktene hans jeg liker best er:
DU BUKT SOM MØRKNER.
Du bukt som mørkner av ekeløv,
du strand med de hvite skjell,
her kunde jeg ønske at legge mit støv
en sisste blaasende kveld!
Da skulde jeg fly som en langbent fugl
bestandig langs disse brott,
trippe i sandet og staa i skjul
under bølgernes hvelv av blått.
Jeg kom til at sitte paa denne sten
og gi mit vesen til pris
for denne blomstrende nypegren
som svaier i havets bris
i denne bakke hvor livets sol
har tendt den evige vaar
med vilde jordbær og kaprifol
og hvite, gressende faar....
Men det diktet jeg vil sende i dag er hans
litt underlige dikt. Kanskje litt vanskelig
men vakkert likevel.
BUKTEN I SYDVEST.
Langt i sydvest på den skinnende sjø
ligger i havdis og hilder min ø!
Der i en bukt mellem barlind og brisk
leker nu vinden med susing og hvisk.
Konglerne glinser så røde som bær
og grønt blir til guld i de svajende trær.
Dragsuget snakker og havskåren ler,
småsjøen tumler sig, sjøsprøytet sner.
Alting er glittrende uro og glans
altid en svævende vugging og dans.
Lyset alene er søiler i ro,
midt i det hildrende kaos en bro
over til øen fra længslernes land,
over fra øen till synernes strand!
Sjøerne falder og fjeldet tar mot
dragsuget slikker om barlindens rot.
Skumranden vugger langs landet sit far,
ternerne skriker og klippen gir svar.
Stilhet og drøm hvori ingenting sker,
blot lyset som væver, blot sprøitet som sner,
blot havet som vandrer, blot havvindens sus,
blot åndernes gjerning i vårdagens hus!
Evig er tingene her på vor jord,
evig er sjøsprøit og blinkende fjord,
evid er lyset og evig mit bryst
her det formæles med tingenes lyst.
Dog er der noget som sker i det alt
noget som længe på sjelen har kaldt,
noget som uset forvandler mit jeg.
Kjemper og bygger sin himmel i mig,
Der i det blå over drømmenes skjær
ligger den verden som speiler seg her,
sandere endda end sjøsprøyt og fjeld,
skjønnere endda end perlemorsskjell,
klarere endda end sandbuktens vand,
fjærnere endda end barndommens land!
Hører du hjerte hvad vinden vil si,
ser du min sjel hvad du bader dig i:
skjær som er skyer og hav som er luft,
klarhet som overgår ord og fornuft,
drømme bak drømmene, lys bakved lys,
synes som evig i syner fornys.....
Øiet har nådd det som ord ikke når,
vårens bestandighet her i en vår;
synet har utskilt i tingenes flukt
bukten av evighet her i en bukt!
Litt å tenke på.
HA EN GOD DAG!
torsdag, mai 20, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
I dag fant jeg et dikt av Arnulf Øverland (1889-1968)-
et dikt jeg faktisk aldri har lest til tross for at Øverland
er en av de dikterne jeg setter mest pris på. Her er det:
SOMMERNATT.
Der skrider en stjerne langsomt hen over
himmelens bunn,
og søvnen skygger mitt hode som trær i en
hellig lund.
En jekt har lagt sig for anker og firer de
slakke seil.
Døende ånder dagen ut over havets
bristende speil.
En trost er våknet i hagen - all natten holder
den på
og fyller med evige toner hele den himmel
blå.
Igjennom det åpne vindu går sakte åndedrag:
Syrenene – å hvor de dufter i drømmens
bleke dag!
Der skrider en stjerne langsomt – langsomt
skrider den hen,
og denne velsignede time skal aldri komme
igjen.
HA EN GOD DAG,og glem ikke hva jeg skrev i går!!!
onsdag, mai 19, 2004
TORSDAG MORGEN.
I dag, den 19. Mai, skjøt Israelerne med maskingevær
og raketter fra Amerikansk leverte helikoptere mot
uskyldige Palestinere som demonstrerte mot Israelernes
ødeleggelse av deres hjem. 20 mennesker, eller kanskje mer,
ble drept med et stort antall sårede, inkludert barn og
kvinner. For Israelerne var alle “gunmen og terrorister.”
Joda – barn fra fem år og oppover er “terrorister.”
Israelerne har nå ødelagt 1026 hus og skadet 767 hus
de siste par årene. Idag er mer enn 11,000 Palestinere
uten tak over hodet. På typisk Israelisk vis insisterer de på å beholde 7 bosetninger,omringet av høye murer og beskyttet av den Israelske hæren, midt i et menneskehav av 1.3 millioner Palestinere.
Den Israelske regjeringen har nylig måttet innrømme
at den - underhånden og hemmelig – har understøttet
illegal okkupasjon av Palestinsk jord med mer enn
100 millioner kroner. Videre har de kuttet oliventrær, som krever 25 år eller mer for igjen å bære frukt,for å lage vei for "skammens mur" som stjeler jord og land fra fattige Palestinere mens de sier at det er nødvendig for deres sikkerhet. Det er klart at Israel også må ha sikkerhet for sin befolkning, men på hvilke premisser? Mord, ødeleggelse og konfiskering av areal??????
Og hva sier regjeringen til krigsforbryteren Ariel Sharon? Det som blir drept er alle “gunmen” som skyter på oss fra de husene vi har ødelagt så det er bare rett og riktig at vi dreper dem. Tror du på det?
Norge var okkupert av tyskerene fra 1940 til 1945.
Mye skjedde i den tiden i Norge som var ille, men
det som skjedde i Norge kan tross alt ikke
sammenlignes med det Israelerne foretar seg i dag
mot den Palestinske befolkningen.
Gjør noe!!!!
Dette skrev Arnulf Øverland dengang vi var
okkupert.
DU MÅ IKKE SOVE!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
Og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
Den urett som ikke gjelder deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Gjelder ikke dette Palestinernes situasjon i dag????
x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x
Og så: Ingeborg Refling Hagen’s dikt, skrevet
i mars 1941, da tyskerne ødela Aust-Vågøy.
Jeg har tillat meg å skrive “hus” istedenfor
“gårder” for å reflektere situasjonen i Israel.
“De brente våre hus.
De drepte våre menn.
La våre hjerte hamre
det om og om igjen.
La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:
De brente vår hus.
De gjorde det i dag.
De brente våre hus.
De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden,
står tusener igjen.
Står tusen andre samlet
i steil ogt naken tross.
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.
Nei, Israelerne vil aldri kue Palestinerne.
Den eneste løsningen er at Isralere og Palestinere
kalrer å bli enige. Det vil aldri skje så lenge
krigsforbryteren Ariel Sharon og hans gjeng er ved makten.
En sorgfull Torsdag men med lysegrønt håp
fordi det er vår.
tirsdag, mai 18, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jeg satt og leste litdt i en av Wildenvey's
Samlede Verker, og leste - igjen - dette
lille diktet som alltid får meg til å le litt.
Kanskje det også får frem et smil hos deg?
I TANKER.
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
“Barn,” si’r presten, “se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.”
“Jeg var på vei til min elskede,jeg,”
si’r piken med senkte blikke.
“Jeg tenkte på ham og så deg ikke.
Og da er det underligt rart av deg
Som tenkte på Gud – at du så meg.”
HA EN GOD DAG!
mandag, mai 17, 2004
GOD 18.MAI!
Jeg synes det kan passe med et dikt av
Bjørnstjerne Bjørnson igjen.
JEG VIL VERGE MITT LAND.
Jeg vil verge mitt land,
jeg vil bygge mitt land,
jeg vil elske det frem i min bønn, i mitt barn,
jeg vil øke dets gavn
jeg vil søke dets savn
ifra grensen og ut til de drivende garn.
Her er sommersol nok,
her er sedejord nok,
bare vi, bare vi hadde kjærlighet nok.
Her er diktende trang
gjennom arbeidets gang
til å løfte vårt land, blot vi løfter i flokk.
Vi for vide på tog
over gyngende våg,
rundt i landene kneiser normanniske tårn.
Men vårt modige flagg
flyver vidre i dag,
og det rødmer av sunnhet som aldri tilforn.
Og vår fremtid er stor;
ti det tre-kløvde Nord,
det skal samles igjen, det skal blive seg selv.
Hva du evner, kast av
i det nærmeste krav,
det skal bæres helt frem av en voksende elv.
Denne bostavn er vår,
og vi elsker den for
hva den var, hva den er, hva den bliver igjen.
Og som kjærlighet gror
av den hjemlige jord,
skal den gro av vår kjærlighets frøkorn igjen.
Et fint dikt dagen etter vår nasjonaldag.
HA EN GOD DAG !
lørdag, mai 15, 2004
17. MAI - GRATULERE MED DAGEN !
Bjørnstjerne Bjørnson:
JA VI ELSKER DETTE LANDET.
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem,-
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem;
Tordenskiold langs kysten lynte,
så det lystes hjem.
Kvinner selv sto opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare græde,
men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes mange gange,
og det sto på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det ga faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det ga døden selv sin ære-
og det ga forlig.
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!
Norske mann i hus og hytte,
takk din store God!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vandt vår rett.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Også VI når det blir krevet
for dets fred, dets fred slår leir!!!!
Ha en fredfylt og fin familie 17. mai 2004!
torsdag, mai 13, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
Idag igjen et dikt til våren, av
Inger Hagerup.
DET VAR NOE SOM HENDTE ENGANG.
Det var noe som hendte engang
-jeg vet ikke når –
en deilig og bristende sang
om en spindelvevs vår.
Det var noe – jeg vet ikke hvad –
som fylte mit sinn
med bittesmå blomster og blad
og en duftende vind.
Det var noe som verket så rart
i hjertet et sted
når kvelden kom lydløst og vart
med skygger og fred.
Hvad var det jeg drømte om da?
Susende trær,
roser i glødende rad,
stjernenes hær.
Over det hele var DET
en drøm om en drøm,
som kirkebærblomstenes sne
luftig og øm.
-Det var noe som hendte en gang
som aldri har hendt.
Hvem fanget den skinnende sang
som livet har tendt.
HA EN GOD DAG !
onsdag, mai 12, 2004
GOD TORSDAG MORGEN !
Til og med alvorlige Henrig Ibsen
skrev et alvorlig dikt til våren,
"sort-of" som man sier på engelsk.
HER ER DET :
|
EN FUGLEVISE.
Vi gik en dejlig vårdag
Alleen op og ned;
lokkende som en gåde
var det forbundne sted.
Og vestenvinden vifted,
og himlen var så blå;
i linden sad en fuglemor
og sang for sine små.
Jeg malte digterbilleder
med legende farvespil;
to brune øjne lyste
og lo og lytted til.
Over os kan vi høre
hvor det tisker og ler;----
men vi, vi tog et smukt farvel,
og mødtes aldrig mer.---
Og når jeg ensom driver
alleen op og ned,
så har for de fjærede småfolk
jeg aldri ro og fred.
Fru Spurv har siddet og lyttet,
mens vi troskyldigt gik
og gjort om os en vise,
og sat den i musik.
Den er i fuglemunde;
thi under løvets tag
hver næbbet sanger nynner om
hin lyse forårsdag.
Sånn går det når hun ikke vil ha deg og
spurvene lytter !
HA EN GOD DAG !
tirsdag, mai 11, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN.
Dagens "vår" dikt er av Jakob Sande.
Kos deg med det.
FLØYTELÅT.
Selja står saftgrøn og sevjemjuk,
kvistfri og ferdig til fløytebruk
for hage småguttehender.
Tonen kjem smygande, mjuk og var,
aukar i kraft og får døyvde svar
langt borte frå andre grender.
Solgylt og djup med ein eim av vår,
slørd som i lengt og vemodig sår
han skiftande stig og brårar.
Gåte om livet ligg løynt der i
jordbundne krefter som gjer seg fri,
løyst ut gjennom tusen vårar.
Småfuglen tagnar i skogen då,
undrande sit han og lyder på
og gløymer seg lange stunder.
Barnet som stabbar i garden ler,
undrar seg på kva vel dette er
for spelande, blankt vedunder.
Frostvar på tun står ein gammal mann,
minnest den gongen då også han
sprang berrføtt i fjell og finne.
Tonane leikar i hugen hans,
augo står fjerne med dimslørd glans
mot barndommens bleike minne.
Jeg husker godt at far laget søljefløyte til meg
da jeg var liten. Med tre hull for forskjellige
toner. Men - det ble ikke rare låten fra denne
karen her er jeg redd for.
Kanskje du kan prøve å lage en søljefløyte for
dine barn eller barnebarn ?
HA EN GOD DAG !
mandag, mai 10, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN!
I dag et vårdikt fra Kina, gjenndiktet
ved PAAL-Helge Haugen.
DET GODE REGNET.
Det gode regnet veit når det skal falle.
Det kjem om våren, til tyrste røter,
kjem om natta, på ryggen av ein venleg vind.
Mørke skyer heng over dei smale stigane.
Frå elvebåten skin ei einsam lanterne.
Om morgonen er hele Chengtu raud og våt:
Raude blomar lyser atter i våre dalar.
Ha en god dag !
søndag, mai 09, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
Igjen et dikt til våren.
Vårsong
Fra tysk ved Halldis Moren Vesaas.
No helsar deg den vide jord,
fagre vår – velkomen!
Kvar helst du kjem,
finn gleda ord:
Fagre vår, velkomen!
Stig du inn i tunet her,
song og jubel helsar gjesten kjær
ein gjest så kjær.
Kvar eng er sæl, kvar lund er glad,
fagre vår, velkommen!
No nikkar blom, no veiftar blad:
fagre vår,velkomen!
Fuglen høgt mot himmelblå
hyller deg i kapp med foss og å.
Ja, tusen gonger helsa ver,
fagre vår, velkomen!
Rett lenge råd i tunet her,
fagre vår, velkomen!
Kvar du kjem, blir sæle kår
Inn i kvar ein hug velkommen, vår.
Ja, når vårsol i bakkane blengte
fekk han hug til si heimlege jord.
Vi skjønner dikterne så godt.
HA EN GOD DAG !
fredag, mai 07, 2004
GOD LØRDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
I går sendte jeg et fint dikt av Edward Storm.
Dialekten var Vågåværing.
I dag sender jeg et koselig dikt på en helt annen
dialekt som nærmest er Vossaværing.
Per Sivle vokste opp nær Gudvangen i Sogn.
Her er hans hyldest til våren!
Og vesle lerka
ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp
fri for snjo,
så kved ho i med sin gladaste song,
så trur ho på vår
med ein einaste gong
Å hei! å hi! å ti-ri-li-ti!
å ti-ri-li ti-ri-li-ti!
Og vesle lerka,
ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle,
så vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og trallar i lit
til sumar på jord,
endå snjoen ligg kvit.
Å hei! å hi! å ti-ri-li-ti!
å ti-ri-li ti-ri-li-ti!
Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned,
og så fer ho seg mat.
Og når ho er mett,
ho takkar så glad
Vårherre for maten
med kvitter og kvad.
Å hei! å hi! å ti-ri-li-ti!
å ti-ri-li ti-ri-li-ti!
Gud signe deg!
du er fuglen min, du!
Gud signe no deg
med di glade tru!
Og møter eg kulde
og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru
å kveda med deg:
Å hei! å hi! å ti-ri-li-ti!
å ti-ri-li ti-ri-li-ti!
HA EN GOD DAG.
Hestehoven er pen på en grønn
gressplen selv om det er et ugress.
Men nyd synet.
torsdag, mai 06, 2004
GOD FREDAGS MORGEN.
Igjen sender jeg igjen et dikt til
våren. Denne gang av
Edward Storm.
Han har også skrevet et annet
dikt på sin nydelige (Gudbrandsdals?)
dialekt, rettet mot høsten:
"Oss har gjort kva gjerast skulde,
ysta ost og kjinna smør---"
Men som sagt, denne gang er det
til våren.
VÅR.
Markje grønest, sjogen bråna,
fjell bli bert og lauve sprett,
marinykjyl står i dalom,
kue seg fæ eta mett.
Alt som livi, byrja kreka,
bjønnen kjem frå hie fram.
Utor fjose spring fornøgde
ku og kalv og sau og lam.
Alle fugle let seg høyre,
Tiur sit på furukvist:
kvar som kjenne att sin make,
syng med hugna;
Takk for sist!
Blanda song i fjelle ljoma,
gauk og røy og jerp og trost
kappast om kven best kan ropa
glede ut for slutta frost.
Kome fena, kome fylgje,
kom Gulldrople, kom Spelin!
Kyra, kalve! Døkk eg føre
vil til sæterkve’e inn.
Uta fåre skal oss leva,
busvein held oss fri for bjønn,
om han ikkje honom frykta,
frykta han budeias hønn.
Feite grase skal døkk eta,
drikke klåre kjelda te:
kvar ein dag skal gjestbo vera,
mat skal nå åt døkre kne;
døkk for vinters frost og kalde,
svolt og hunger rett skal få,
ingor hulder betre krytyr
hell som døkk skal sia hå.
Koser meg med denne dialekten.
Er det noen som med sikkerhet kan si
i hvilket bygdelag den hører hjemme?
(gaapaa@Yahoo.com)
HA EN GOD DAG!
onsdag, mai 05, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg har nå funnet frem en tre-fire dikt om våren,
skrevet av forskjellige forfattere. Så her kommer
det første - et dikt jeg husker fra min barndom.
Vårvise-av D.Jæger.
Kom mai, du søte milde,
Gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå.
Om vint’ren kan man have
vel mangt et tidsfordriv;
Man kan i sneen trave
- - å ja et lystig liv!
men når seg lerker svinge
mot sky med liflig slag,
på engen om å springe,
det er en annen sak!
Kon derfor mai, du milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!
HA EN GOD DAG!
tirsdag, mai 04, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Herman Wildenvey, norsk men likevel så
unorsk at man kan lure på hvordan i all
verden nordmenn kunne produsere en
slik lystig og glad og lettlivet person.
Sammenlign hans dikt med diktet i går
om tungsinn og vedmot.
Godt at vi har diktere som Wildenvey.
Her kommer et lite, fornøyelig dikt om-
MAISORGER.
Og lille Kathinka kysser
de første små blomster i år,
mens maikvelden duggregn drysser
ned i et utslått hår.
Ellers blandt andre jenter
bruker hun flette og kam.
I kveld er det en hun venter,
i kveld er hun pen for ham!
Hun kan ikke tro han sviker,
det vilde da være en tort.
For elsker han andre piker,
så er det en skjendig sport.
Da kommer en lystig fetter
hun slett ikke ventet å se;
og sannelig tar han og setter
Kathinka så ømt på sitt kne!
Og hun som har stevnemøte,
men bare ikke med ham,
hun hører på ord så søte....
Kathinka, å fy for en skam!
Fetteren fordrer stilig:
kyss meg og ikke tøv!
”Akk, de begynner så tidlig,”!
si’r konen som raker løv.
Hun raker og rasler i løvet
--løvet som falt i fjor—
og mumler så stilt bedrøvet
milde formaningsord.
”Pass dine egne saker,”
si’r han i munter tross.
”Det er jo parken du raker
og pokker’n ikke oss.”
Og lille Kathinka kysser
den morsomme fetter i år,
mens maikveldens duggregn drysser
ned i en dikters hår....
Og hvis dette ikke bringer et lite smil
på dine leber, så vet ikke jeg-----
Med det
HA EN GOD DAG!
mandag, mai 03, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Vilhelm Krag (1871-1933)
Sørlandet’s dikter, forfatter av
”O, Sørland, du min moderjord,”
skrev også et stemningsfullt
og trist Mai dikt.
Mainat.
Det er nat saa vide over vei og vang,
det er stilt i veiret; men dog er det klang
som fra maanestraalers fineste strenge.
Hvor underligt at sidde saa ene og forladt....
Gad vidst, om det ei er slik mailys en nat
alverne danser over enge?
Det er nat saa vide over vei og vang.
Jeg hører det bæve gjennom luften en sang,
men tonerne kan jeg ikke finne.
Det er drømme som kommer, og drømme som gaar,
drømme fra ivinter og drømme fra ivaar
og vemod, som vugger mig isinde.
Og vemod som vuger saa vide over land,
vemod intil verdens den yderste rand,
og længsler som flokkes og trænges.
Det hulker i skove, og det græder i krat...
Aa gud, hvor det er tung slik mailys en nat
at sidde her saa ensom og længes!
Selv syn's jeg at en mainatt er noe av det
deiligste som fin's - hvis det ikke er for
kalt da----
HA EN GOD DAG.
søndag, mai 02, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
Knut Hamsun har skrevet en ode til våren.
Her er diktet.
LAD SPILLE MED VAAR OVER JORDEN.
Jeg ved ikke hvordan
mit Hjærte er fat,
det holder mig vaagen
den langsomme Nat.
Snart banker min Puls
som en Hund der gjør,
snart ligger den stille,
det er som den dør.
Jeg hejser Gardinet:
det blaanner af Dag,
Is hænger fra Rænden
paa Badstuens Tag.
Jeg lister i Marken
og lytter mig til
et sært og skælvende
Foraarets Spil.
Det vaares saa godt i Marken
og Dyrene vaagner til Flirten og Flir,
alt Furuen sprækker med Kvae
som Draaber af Livselixir.
De Stjærner deroppe staar stille og blege,
Fuglen begynder at lege.
Det lysner de vide Vegne
og en efter en vender Stjærnene hjem,
men ude ved Verdens Grænse
en Vifte af Ild bryder frem.
Solen, Solen, Guds luende Øje,
Hvilker paa Elv og Høje.
Rørte en Troldman ved Jorden?
Alle dens aandende Barme gaar,
alle dens Lemmer røres
og alle dens Pulse slaar.
Langs Elven driver der Morgendampe,
det buldrer af Skrig og Kampe.
Se, Vaaren er kommet i Dalen.
Nu rømmer han Hiet, den magre Bjørn,
og højt over Vestens Bjærge
sejler en kongelig Ørn.
Men henne ved Husene reder en Skære
til Bryllup i Tugt og Ære.
Lad spille med Vaar over Jorden!
Og ind i den store Naturens Musik
der nynner en Lyd fra mit Hjærte,
en Tak for hver Vaar jeg fik.
Det dunker som Hovtramp i Brystet af Glæde
og Øjet blir vaadt af Væde.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE !
