Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.torsdag, april 29, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
"No livnar det i lundar,
no lauvast det i li--"
Jeg husker første verset av denne
salmen fra barneskolen og særlig
første verset fordi det så godt
beskrev gleden ved en vår på vei.
Her er Elias Blix's
No Livnar det I Lundar
No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder,
når våren kjem her nord,
og atter som eit under,
nytt liv av daude gror.
Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan soleglad.
Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
det hus som anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.
Men stundom kom då kulde
på Herrens kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde,
og borte var Guds ark.
Det var vel mørke dagar,
Guds ord var fåhøyrd segn.
Og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.
Så sende Gud sin ande
som dogg på turre jord.
Då vakna liv i landet,
då grøddest vent Guds ord.
Då er det sæle tider,
for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lier
då livnar det i lund.
Då ljosnar det i landet,
frå fjell og ned til fjord.
De ljosnar tungebandet,
då kved Guds folk i kor.
Då skin det over strender
som sol ein sumarkveld.
Då gløder kring i grender
ein heilag altar-eld.
Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song!
Du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,
då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår.
HA EN GOD DAG!
onsdag, april 28, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN! (Allerede.)
Som ukene går.
Jeg beklager situasjonen med æ,ø og å.
som gjør det vanskelig å bruke det Blogger
programmet jeg har. Stort sett går det
greit igjennom men inniblandt "hikker" det.
Vi får se hvordan det går i dag.
Tor Jonsson, den tæringssyke dikteren fra
Lom i Gudbrandsdalen som døde så ung var
gjennom hele sitt dikterliv farget av vissheten
om en snarlig død. Døden og evigheten går
igjen i de fleste diktene hans. Men her er ett
om Kjærligheten.
Kjærleiksbrev.
Takk for dei gode tankar
du sende meg no i kveld.
Var ikkje du,
ville eg søkkje attende
inn i meg sjøl.
Var ikkje du,
da fekk eg aldri sleppe inn
- - inn i vår uroverd – -
dette som bed og bankar utanfor alt,
kjærleiken.
Aldri skal eg få vera eit tre,
liksom du,
berre ein stuv etter stormbroten bjørk.
Mens linnea og blåbjøller veks ikring meg,
for det eg elskar dei,
for det eg gjev dei næring av all mi sorg.
Bøyg deg over meg,
sjå alt det vene som veks av mi sorg,
for det eg aldri fekk vera eit tre,
liksom du.
Stundom ser eg deg frå andre stader
enn der eg er i kveld:
Din barm og di mjuke line,
det dulde draget av mor,
håret og himlen i augo dine,- -
dette som skal bli jord.
Men dette er ikkje du.
Du er nærare.
Du er den løynde røyndom i meg,
dette som verda ikkje vil kjennast ved,
dette som bed meg å bera min kross,
som bed meg å tole alt,
tilgje alt,
som bed meg å vera der du er,
om nattmørke miler ligg tungt imellom oss.
Heilt frå det første møtet,
auga mot auga,
var det noko utanfrå som tala
om vegane vi skulle gå
dit vi kan fullføre vår del av skaparverket.
No er vi skilde.
Men når tusental år
har gøymt våre einslege far,
lever ordet, det einaste evige:
Kjære--
HA EN GOD DAG!
tirsdag, april 27, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Og unnskyld de merkelige tegnene som
kommer opp istedenfor ¿, ¸ og å.
Her sender jeg om igjen diktet til
Dorothy Parker i gjenndiktning av
Andrë Bjerke og håper det kommer
igjennom på riktig måte.
VETERANEN.
Da jeg var ung, og blodet brant,
var l¸gnen l¸gn, det sanne sant!
Jeg red til kamp med stolte fj¿r:
En verden skulle reddes her!
”Kom an, krapyl!” Jeg gråt fordi
jeg bare fikk ett liv å gi.
Nu er jeg gammel: godt og slett
er vevet sammen i et nett.
”Se, slik er verden,” må jeg si,
”og klok er den som lar den gli.
Min kj¿re s¸nn, et vunnet slag
er jevngodt med et nederlag.”
Den slapphet jeg er havnet i,
har navnet ”Livsfilosofi.”
HA EN GOD DAG
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et lite dikt
av Dorothy Parker, i gjenndiktning
av Andrë Bjerke.
VETERANEN.
Da jeg var ung, og blodet brant,
var l¸gnen l¸gn, det sanne sant!
Jeg red til kamp med stolte fj¿r:
En verden skulle reddes her!
”Kom an, krapyl!” Jeg gråt fordi
jeg bare fikk ett liv å gi.
Nu er jeg gammel: godt og slett
er vevet sammen i et nett.
”Se, slik er verden,” må jeg si,
”og klok er den som lar den gli.
Min kj¿re s¸nn, et vunnet slag
er jevngodt med et nederlag.”
Den slapphet jeg er havnet i,
har navnet ”Livsfilosofi.”
HA EN GOD DAG!
mandag, april 26, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Av en eller annen grunn liker jeg
diktet til Astrid Hjertenæs Andersen.
Det er noe jordnært og sanselig med
diktet.
HESTENE STÅR I REGNET.
Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.
Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg bare stå og være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
HA EN GOD DAG!
GOD MANDAG MORGEN!
Det er enkelte diktere, og dikt, jeg ikke
har noe særlig forhold til. Ja, det er til
og med dikt jeg ikke skjønner.
Jeg sender ett i dag. Kanskje noen av
dere som leser det skjønner det?
I tilfelle, send meg noen ord til
gaapaa@yahoo.com
Pål Brekke:
MEN ER BEDREBARNS FAR
Men er bedrebarns far
Og i sin datters virkelige
rekkehushage, den åpne
sorte frakken strutter
vannrett fjærkreaktig
bakover, han har en
brun papirpose i venstre
hånd, en koksspade i
høyre, sanker vinterens
blekt etterlatte
hundelorter sammen
denne blå aprilaftenen
som vil gå svimmelt
rundt for ham, gå
rundt for han når
Du, vi har funet på å
spille golf! roper
idiotisk datteren
i telefonen.
PåL Brekke regnes av kritikerne som
en av de betydeligste poetene i
etterkrigstiden`! Ja ?
HA EN GOD DAG.
fredag, april 23, 2004
GOD LØRDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Georg Johannesen traff jeg for mange år siden
da jeg var formann i den internasjonale student
klubben på Universitetet i Oslo. Vi hadde et
kjellerom inn mot gården i Urbygningen i Karl
Johansgate. Georg, liten, svarthåret, intens,
alltid med en sigarett i kjeften, kom ofte
innom. Stein Mehren og Kate Ness hørte også
med til det faste klientelet.
Jeg var aldri særlig begeistret for Georg’s
diktning. Dog, det er enkelte perler inniblandt.
Ett dikt jeg liker er
REGNBUEN.
Hvitt hvor han elsker deg hvitt
I snøens snø:
Som kalkmur av hvit hud
i fosser av marmor
Som morsmelk og svaner
skum, skyer og hagl
som tenner og harer
papir og albino
Rødt hvor han elsker deg rødt
i blodets blod:
Som kyssmunn av rødvin
Tomater av jordbær
I seks eller syv slags roser
Som neonlys for en nødutgang
I hummer, nyper og paprika
og røde første mai-flagg.
Gult hvor han elsker deg gult
I solens sol:
Som villstrå av gult hår
du gullring av honning
Som tiriltunge og løvetann
Som eggeplomme og kylling
Som smør og tiger
bananer, sitroner.
Svart hvor han elsker deg hvitt
Orange,fiolett i svart
Fra infra til ultra
i ildbuens regnbue
Som graver av asfalt
i brennende regn
som svart svart søvn
i soler av aske.
Blått hvor han elsker deg blått
I himmelens himmel:
Som havstrøm av blåklokker
i bekker av fioler
Som innsjøer, elver
blekk og vener
i blokkebær og blåbær
og blonde barns øyne.
Svart hvor han elsker deg svart
I nettenes natt:
Som nonne og neger
i trykte bokstaver
Hvitt hvor han elsker deg svart
Orange, fiolett i hvitt
Fra ultra til infra
i regnbuens ildhue.
Et merkelig dikt.
HA EN GOD DAG!
torsdag, april 22, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et deilig dikt
av Theodor Caspari (1853-1948.)
Da jeg var guttesopran og solist sang jeg
denne sangen i kirker og i tilstelninger i
Norge og i Danmark.
Siden fikk sangen/diktet en dypere
mening for meg da jeg leste at under den
Annen Verdenskrig da Norske patrioter sto
foran gravene de selv hadde gravd på Trandum,
og visste de skulle bli skutt av Tyskerne,
så ba de om å få synge en sang først.
Til Tyskerne's forbauselse valgte de ikke
"Ja vi elsker," men ba om å få synge
"Norge Mitt Norge."
"da red meg en seng i din hellige jord!"
Sangen sluttet ----Tyskerne skjøt og Nordmennene
faldt ned graven sine. - - - -
La oss aldri glemme disse patriotene som
gav sitt liv for at Norge skulle kunne bli fritt.
NORGE – MITT NORGE.
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst
i vinterens skinnende sale,--
og ingen kan drømme så lett og så lyst,
når elvene synker i dvale.—
Og ingen kan smile så stille og glad
når meisenes fløytende stemmer dør av
og skogene sover i dale.---
Norge, mitt Norge! – så gi meg din vår
med sol over vuggende vanne!—
Men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår,
og aftenen skygger min panne, --
da lær meg å visne, å Norge min mor!
da red meg en seng i din hellige jord,
når sommeren drager av lande! --
HA EN GOD DAG.
JEG HÅPER DU TENKER LITT OVER
BAKGRUNNEN FOR AT JEG SENDER
DETTE DIKTET.
onsdag, april 21, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et dikt av
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
PRINSESSEN.
Prinsessen sad højt i sit jomfrubur,
Smågutten gik nede og blåste på lur.
”Hvi blåser du altid, ti stille, du små,
det hæfter min tanke, som vide vil gå,
nu, når sol går ned.”
Prinsessen sad højt i sit jomfrubur,
Smågutten lod være at blåse på lur.
”Hvi tier du stille, blås mere du små,
det løfter min tanke, som vide vil gå,
nu, når sol går ned.”
Prinsessen sad højt i sit jomfrubur,
Smågutten tog atter og blåste på lur.
Da græd hun i aftnen og sukkede ud:
”o, sig mig, hvad er det mig fejler, min Gud!-
Nu, når sol går ned.”
HA EN GOD DAG !
tirsdag, april 20, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jeg velger igjen en morsom vise
av Jakob Sande.
Litt å glede seg over.
Kallen og Katta.
Han Simo i Støa og katten
var mette av alder og år,
og båe var redde for vatten
og båe var mest utan hår.
Og alt medan åra tok ende,
so tenkte vel kallen med seg,
at her var det tryggast, kan hende,
å fyrst sende katten i veg.
Han prøvde med mange slags greier,
frå oljen i pipa til kniv,
Men etter som røynde folk seier
har katten fleirfoldige liv.
Han gjorde sitt yttarste, kallen,
på det å bli katten sin kvitt,
til dess han fekk sett seg i skallen
å prøve med blank dynamitt.
Han kjøpte patrona på bua
med lunte av likaste sort,
og rusla so heim i den trua
at no var det endeleg gjort.
So henta han katten i hagen
og surra med skjelvande hand
patrona på plass under magen
med tridubbelt snøsokkeband.
Han sprang i det same han tende
og skolv endå lunta var lang,
men rekna kje med hva som hende
då katten fekk sjå kor han sprang.
For best som han redd rende frå han
som kua i stivbeint galopp,
var katten i hælane på han
og dansa med lystige hopp.
Og kallen vart meir og meir fælen
di meir han såg katten vart kåt,
og katten vart meir og meir kjælen,
di løgnare kallen for åt.
Han sprang som ein ungdom på atten
og skamtrakka vokstarleg gras,
so ingen kan undrast at katten
fann ut det var mykje til stas.
Og kallen låg flat etter reina,
han heldt seg for bringa og bles,
med katten på sprang millom beina
og lunta i rykande fres.
Og lunta vart ''kortar ' og 'kortar'
-han kjende det meir enn han såg,
og kallen sprang ' fortar' og 'fortar'
med kurs for ei løe der låg.
Og det var han Simo i Støa,
tilårskommen, hjulbeint og rund,
han kappsprang med døden mot løa
og slo han med knapt eit sekund.
For midt under hardaste taket
smatt Simo fortumla i ly,
og nett i det same kom braket,
så moldspruten stod som ei sky.
Og døra og litt utav veggen
dreiv saman med dunder og brak,
og somt fauk i låra og leggen,
men verst vart han skamfaren bak.
Og doktor var bodsendt og presten,
og kallen vart plåstra og smurd
so pass han stod oppatt på resten
men katten vart aldri meir spurd.
Ha en god dag !
mandag, april 19, 2004
BUTIKK-KVARTALET.
I.
Glassbutikken selger usynlige varer.
De pinkler som spinettmusikk
og er skj¸re som bobler fra tang.
Det er de schizoides hus, de som er
avkj¸let innvendig og har fullendte dr¸mmer.
De slepne, som er ringet om sig selv.
Glassmennesket lever i lysets rike,
fylt av skj¸nnhet, men steril
som estetikeren.
II.
Isenkramhyllene er mennesketankens
sakristier.
Her toner de hellige kar,
de som former vårt liv. Kasserollene,
både de emaljerte og de som glimter
av grått stål.
Her finnes ideene uttenkt av de syv vise
for vår skyld. Hammeren til å banke dem
inn
og tangen til å trekke dem ut igjen
samt sandpapir.
Fyrverkeri tilvenstre og skytevåpen rett
over gaten.
III.
Garnhandelen er vår lille kafë
for kj¿rlighetsaff¿rer. Den tjener derfor
livets bevarelse.
Det kan v¿re adskillig omfavnelse
i blanke strikkepinner
og dyp hengivelse
i en jumper og et gr¸nt skjerf.
Her fåes hemmelige oppskrifter
og magiske runetegn for sjelene.
God ull lukter som unge skudd,
sevje og hjertets safter.
IV.
Farvehandelen er mere efter mitt hjerte.
Den utleverer jordens hemmelige medisiner,
gul oker, terpentin og blå leire
duftende av forråtnelse og f¸dsel
-- et apotek for sundheten i verden.
Det var en farvehandler en gang
som ektet en garnjomfru. De ble
et edelt gobelin
og meget gamle. Vevde sig i hverandre
med lyse og m¸rke tråder til et billede av
hjorter
under eketr¿r, og grånet sammen
i s¸lv og gr¸nt.
Noe gikk galt med ¿, ¸ og å når jeg f¸rst
sendte diktet til tjeneren.
Fors¸ker igjen med Rolf Jacovbsen's dikt.
BUTIKK-KVARTALET.
I.
Glassbutikken selger usynlige varer.
De pinkler som spinettmusikk
og er skj¸re som bobler fra tang.
Det er de schizoides hus, de som er
avkj¸let innvendig og har fullendte dr¸mmer.
De slepne, som er ringet om sig selv.
Glassmennesket lever i lysets rike,
fylt av skj¸nnhet, men steril
som estetikeren.
II.
Isenkramhyllene er mennesketankens
sakristier.
Her toner de hellige kar,
de som former vårt liv. Kasserollene,
både de emaljerte og de som glimter
av grått stål.
Her finnes ideene uttenkt av de syv vise
for vår skyld. Hammeren til å banke dem
inn
og tangen til å trekke dem ut igjen
samt sandpapir.
Fyrverkeri tilvenstre og skytevåpen rett
over gaten.
III.
Garnhandelen er vår lille kafë
for kj¿rlighetsaff¿rer. Den tjener derfor
livets bevarelse.
Det kan v¿re adskillig omfavnelse
i blanke strikkepinner
og dyp hengivelse
i en jumper og et gr¸nt skjerf.
Her fåes hemmelige oppskrifter
og magiske runetegn for sjelene.
God ull lukter som unge skudd,
sevje og hjertets safter.
IV.
Farvehandelen er mere efter mitt hjerte.
Den utleverer jordens hemmelige medisiner,
gul oker, terpentin og blå leire
duftende av forråtnelse og f¸dsel
-- et apotek for sundheten i verden.
Det var en farvehandler en gang
som ektet en garnjomfru. De ble
et edelt gobelin
og meget gamle. Vevde sig i hverandre
med lyse og m¸rke tråder til et billede av
hjorter
under eketr¿r, og grånet sammen
i s¸lv og gr¸nt.
GOD TIRSDDAGS MORGEN,
og en fin dag skal det bli!
Jeg har sans for Rolf Jacobsen.
Han har alltid et underfundig poeng i
diktene sine som her i
BUTIKK-KVARTALET.
I.
Glassbutikken selger usynlige varer.
De pinkler som spinettmusikk
og er skj¸re som bobler fra tang.
Det er de schizoides hus, de som er
avkj¸let innvendig og har fullendte dr¸mmer.
De slepne, som er ringet om sig selv.
Glassmennesket lever i lysets rike,
fylt av skj¸nnhet, men steril
som estetikeren.
II.
Isenkramhyllene er mennesketankens
sakristier.
Her toner de hellige kar,
de som former vårt liv. Kasserollene,
både de emaljerte og de som glimter
av grått stål.
Her finnes ideene uttenkt av de syv vise
for vår skyld. Hammeren til å banke dem
inn
og tangen til å trekke dem ut igjen
samt sandpapir.
Fyrverkeri tilvenstre og skytevåpen rett
over gaten.
III.
Garnhandelen er vår lille kafë
for kj¿rlighetsaff¿rer. Den tjener derfor
livets bevarelse.
Det kan v¿re adskillig omfavnelse
i blanke strikkepinner
og dyp hengivelse
i en jumper og et gr¸nt skjerf.
Her fåes hemmelige oppskrifter
og magiske runetegn for sjelene.
God ull lukter som unge skudd,
sevje og hjertets safter.
IV.
Farvehandelen er mere efter mitt hjerte.
Den utleverer jordens hemmelige medisiner,
gul oker, terpentin og blå leire
duftende av forråtnelse og f¸dsel
-- et apotek for sundheten i verden.
Det var en farvehandler en gang
som ektet en garnjomfru. De ble
et edelt gobelin
og meget gamle. Vevde sig i hverandre
med lyse og m¸rke tråder til et billede av
hjorter
under eketr¿r, og grånet sammen
i s¸lv og gr¸nt.
Ja dette likte jeg.
HA EN GOD DAG.
søndag, april 18, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
Nå som våren er på vei og man så smått begynner å
legge planer for sommeren, så vil jeg anbefale dere
å ta en tur over Fillefjell–fjellet mellom Valdres og Lærdal –
og gå de gamle veiene, Vindhella og Galdane i Borgund,
den øvre delen av Lærdal.
Den gamle Kongeveien går over fjellet mellom Tomaskyrkja
noen kilometer vestenfor Nystuen og ned til Maristuen.
Personlig foretrekker jeg å gå turen fra Maristuen mot Tomaskyrkja.
En deilig tur på den fine gamle veien med utsikt til fjellene i
Jotunheimen.
Vindhella og Galdane er enestående veideler på den gamle Kongeveien
Mellom Oslo og Bergen. Kjør ned til Borgund og ta den gamle asfaltveien
utenom den nye tunnelen, ned til Husum Hotell. Det er utgangspunktet for turen –
Først opp Vindhella til Borgund Stavkyrkje og så Sverrestien tilbake til
Husum Hotell. En vidunderlig tur i nydelig Vestlandsnatur.
Neste tur går fra Sjurhaugsfossen en 2-3 km. nedenfor Husum Hotell.
Parker bilen der. Gå så ned de fantastiske Galdane til Selthun bro og
på turen gå oppom plassen Gåldo ved den brusende Sognefossen.
Fra Selthun gå turen oppover igjen over Seltåsen tilbake til Sjurhaug.
Dette er en fin dagstur og du går gjennom et område med mye veihistorie
og vakker natur.
Vil du vite mer om de gamle veiene, gå på biblioteket og lån boken
”Kongeveien over Fillefjell” av Stein Erik Skoug.
-Og God Tur.
Her kommer først et dikt av Theodor Caspari, som ofte oppholdt
seg på Maristuen Hotell og vandret veiene i fjellet.
Gamleveien.
Det lunter en vei så trut avsted
opunder de gamle gårde,
den kaver seg bakke opp og ned
og leger seg sindig fore.-
En mosegrå kar som regner i mil
og prater om glemte skifter
og hilser Guds fred og tar seg en hvil
hvor gresset for vinden vifter.
Men lider det frem mot solefald
med gull over fjerne tinder,
da våkner han opp, den gamle kall,
og nynner på glemte minner.
Da skrangler det frem i den lukkede li,
det summer av sterke stemmer,
i skumringen drar en slekt forbi,
som jorden alt lenge gjemmer.
* * *
Så far da i fred, du gamle vei!
Vel kjenner jeg mange bedre,
men ingen så tro og traust som deg,
som bar våre gamle fedre.
Einar Skjæraasen skrev også om
den særegne stemningen ved de gamle veiene:
”No kryp det skugge. No gror det glømsel.
De gamle farmenn er ingen stan.
Men lyer du inn i sommarnatta,
da syng det lell frå e måltrostgran.
Og har du enno e lita kvilstønn,
da ska du djupt frå det gjømte kjenne:
Den gamle vegen er som en tanke
du aldri riktig får tenkt te ende.”
God tur til sommeren og
HA EN GOD DAG.
fredag, april 16, 2004
GOD LØRDAG MORGEN OG GOD WEEKEND!
I dag sender jeg et dikt av
Jan-Magnus Bruheim (1914- )
Hans diktning fokuserte ofte på
kampen mellom det gode og det onde.
Dagens dikt fikk meg til å tenke på Irak.
Illusjonen om at det skal komme noe
godt ut av situasjonen der - i hvert fall
på kort sikt. Vi kan alltids drømme.
GAMAL DRAUM.
Dei droppa sekker med ris
dei kom med vyrke til hus
og sa: Bror, vi skal byggje upp att
det vi har lagt i grus.
Herane bar og bygde,
armear grov i jord.
Fly kom med korn over havet.
Bror møttest med bror.
Her fanst ikkje nokon herre
og ingen træl.
Alle tente kvarandre
og ville kvarandre vel.
Her fanst ikkje hat og hunger.
Menneska held i hop.
Småborn leika i lukke,
med glade rop.
- - - - -
Det er den urgamle draums
uppstodedag:
Draumen um dagen da løva og lammet
skal beite i lag.
HA EN GOD DAG !
torsdag, april 15, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
Arnulf Øverland etter min mening en av de
FREMSTE dikterne vi har hatt.
Idag sender jeg diktet-
DE HUNDREDE FIOLINER.
En vår skal endog det fattigste hjerte eie,
En stjerne skal våke over de mørkeste veie,
En drøm skal senke sig over det usleste leie.
Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte,
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når engelen Sorg over jorden går!
Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval, du har hatt,
til hundrede fioliner.
HA EN GOD DAG !
onsdag, april 14, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg synes at i dag kan det passe med et dikt av
Per Sivle (1857-1904.)
VAAR-VÓN.
Det var ikvell, medan Tankarne sveiv
-so vida ikring dei Fularne fěr,-
at ute i Skogen eg gjekk og dreiv.
Det var no so fagert og fint eit Vėr.
Himlen han kvelvde seg klaar og rein,
Og Vaaren log ifraa kvardan Grein:
”Du Per, du Per,
aa hei! aa hop! – og er du no der!
Og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
at Livet det er no det likaste lell?”
Og alle dei Blomar og grøne Straa,
eg saag, kvarhelst eg so gjekk og for,
dei rudde seg Rom so hugheilt, dei smaa,
imilliom det Lauvet, som datt ifjor;
dei keik, og dei nikkad. – Eg tykkte,eg,
det var, som vilde dei segja til meg:
”Du Per, du Per,
titt,titt,tiit! – og er du no der!
og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
at Livet, det er no det likaste lell?”
Og Vinden, han viftad so endr og Gong,
alt medan Soli i Vester seig.
Og Gauken, han gol, og Sysvorti song,
og Lerka, ho trallad, imedan ho steig.
Og som eg daa gjekk der og ruslad so smaat,
eg tykkte, eg skynad deim alle so godt:
”Du Per, du Per,
- ku ku! kvivit! kvivit! – er du der!
- Og kjenner du inkje ikvell, ikvell,
- at Livet, det er no det likaste lell?”
-So andad eg ut at min Barm so saar
den Dauda-Dumba i djupe Drag.
Eg drakk av den Lufti so frisk og klaar,
og klinkad med Livet, som liver idag.
Eg nikkad til Lauv og til Gras og til Blom,
eg trallad aat Fuglo, so Lunden gav Ljom:
”Han Per, han Per
- aa ahei! Hurra, tralala! – han er her!
- Og det kan han kjenna ikvell, ikvell,
- at Livet, det er no det likaste lell!”
Helt sikkert det at "livet det er no likast lell."
Alternativet er værre!
HA EN GOD DAG!
tirsdag, april 13, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Sigbjørn Obtfelder, (1866-1900)denne
merkelige dikteren, enestående i norsk
litteratur, døde bare 34 år gammel.
Et av hans mest kjendte dikt er:
JEG SER.
Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.
En regndråbe!
Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.
Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.
Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.
Hvor de gråblå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser . . .
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt. . .
HA EN GOD DAG!
mandag, april 12, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Asmund Olafson Vinje, f?dt i en liten husmannstue
i Vinje i Telemark i 1818 og d?d bare 52 ?r gammel.
Husmannstuen st?r der fremdeles og ikke langt derfra
den nydelige gamle kirken i Vinje. Jeg har alltid f?lt en
slags kontakt med Vinje for n?r jeg leser diktene hans
s? er det nesten som om han snakker direkte til meg.
Kanskje det er nettopp det som er mysteriet med dikt -
at dikterens tanker, utrykt i ord, p? en eller annen m?te
finner gjennklang i ditt eget indre. Slik var det med diktet
til Inger Hagerup som jeg sendte i g?r.
Vinje's dikt i dag minner meg om Israelernes forf?rdelige
behandling av Palestinerne - "Naud m? der til, naar vondt han
skal gjera."
Palestinske selvmordere dreper Israelere men Israelerne dreper
3 Palestinere for hver Israeler som blir drept.
President Truman skrev til fru Roosevelt i 1947 da j?dene
ivret for etablerting av en j?disk stat:" Jeg er redd for at
hvis j?dene blir i kontroll av Palestinerne s? vil de behandle
dem like ille som de selv ble behandlet." Profetiske ord.
Det blir ingen frem i Israel/Palestina f?r begge parter akseptere
at "den som lever ved sverdet vil bli drept av sverdet."
Vinjet's dikt:
LIVET ER GODT.
Livet paa sin Vis
maa kver vera funnen.
Aldri eg fann
nokon syndug i Grunnen.
God paa sin Vis,
vist kver ein maa vera.
Naud maa der til,
naar vondt han skal gjera.
Kver paa sin Vis
si S?la vil vinna,
altid han leitar,
men sjeldan kann finna.
Den, som med Hat,
fraa Livet seg vende,
Livet til Gagns
rett aldri han kjende.
Igjen et dikt til ettetanke.
HA EN GOD DAG !
Min e-post:gaapaa@yahoo.com
søndag, april 11, 2004
GOD MANDAGS MORGEN.
For dere som har hygget dere i fjellet
uten datamaskiner og ikke har lest Dagens
Dikt i det siste, sender jeg om igjen et dikt
av Inger Hagerup, til ettertanke.
MÅNEKVELD.
Så underlig det er å stå og fryse
i månedskinnets ensomhet en kveld
og kjenne kulden fra det døde lyset,
men være levende allikevel.
Jeg er en gave livet engang ga meg
av lyst og smerte og av kropp og sinn.
Og disse ting skal døden snart ta fra meg.
Han holder alt sin bleke hånd om min.
Men ennu lever jeg. Jeg elsker noen
og kjenner lykkens forte, søte sting,
for ennå har jeg ikke nådd til broen
som går fra allting og til ingenting.
Å, vær tålmodig død, og skynd deg ikke!
Du blir min siste mørke kjærlighet.
La meg gå langsomt gjennom øyeblikket
imot din dype, dype evighet.
HA EN GOD DAG----
lørdag, april 10, 2004
GOD PÅSKE !
Neste dikt kommer på mandags morgen.
Har du sett på "Arkiv" på bunnen av siden.
Der finner du dikt fra begynnelsen av 2003.
Stein Erik Skoug.
fredag, april 09, 2004
GOD PÅSKE TIL DERE ALLE !
Jeg leste mange dikt i dag for å finne ett
som passet til påsken. Det eneste jeg fandt
var et lite dikt av Edwald Sundberg til en
Siciliansk folketone:
Å du signede, å du salige
påskehøytid med nådens bud!
Verden var bundet, Jesus har vunnet:
gled deg, kristne, takk din Gud.
Men jeg fandt også et av Rolf Jacobsen’s dikt
om tømmer. Det vakte gode minner.
Når våren kom for fullt i ”gamle dage”
begynte fløtningen. Digre tømmerlenser
ble trukket nedover Mjøsa mot Minnesund
På kjeratten til Toten Cellulosefabrikk.
ble stokkene dratt opp og sendt med
taubane til fabrikken. Der nede på Mjøs-
stranda hadde vi ungdommene fine
sommerjobber med tømmeret.
Gode minner.
Her er diktet:
TØMMER.
Det er godt det finnes tømmer enda i verden
og velteplasser nok
enda.
For det er en stor fred i tømmeret
og et stort lys i det
som kan skinne langt inn i kveldene
om sommeren.
Det er god trøst i bråterøk og i blank kvae.
Lukten av tømmer minner mig om valmuer
og korn.
Se hvor det lyser av tømmer enda på moene
fra Wilmandstrand til Øverkalix og Deep Creek, Columbia
som en søle efter solstrålene
-en sovende styrke på jorden, en hemmelig
kraft.
som skal vare i slektsledd, nesten som jern.
Det har brødets farge og kvinnekroppens
og den skinnende viljen i sig
som kanskje kommer av stor kjærlighet.
For tømmeret er en del av den store våren
i verden.
Det kommer fra kilder som ødeleggeren
enda ikke har nådd.
Det er de store elvene som tar sig av det.
Er det en elskov mellem treets kraft og
vannets.
De fører det sakte rundt store nes i en stille
rytme som minner om dans.
- - - - -
Det er disse ting stjernehimmelen er satt
over:
De dødes ensomhet, ungdommens mot og
tømmer
som føres langsomt avsted på store elver.
GOD PÅSKE !
torsdag, april 08, 2004
GOD SKJÆRTORSDAG MORGEN!
En dag da man bør tenke på Evangeliet!
Det er fullmåne i påsken. Jeg sender
derfor et dikt av Inger Hagerup, til
ettertanke.
MÅNEKVELD.
Så underlig det er å stå og fryse
i månedskinnets ensomhet en kveld
og kjenne kulden fra det døde lyset,
men være levende allikevel.
Jeg er en gave livet engang ga meg
av lyst og smerte og av kropp og sinn.
Og disse ting skal døden snart ta fra meg.
Han holder alt sin bleke hånd om min.
Men ennu lever jeg. Jeg elsker noen
og kjenner lykkens forte, søte sting,
for ennå har jeg ikke nådd til broen
som går fra allting og til ingenting.
Å, vær tålmodig død, og skynd deg ikke!
Du blir min siste mørke kjærlighet.
La meg gå langsomt gjennom øyeblikket
imot din dype, dype evighet.
HA EN GOD DAG----
onsdag, april 07, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN.
SKJÆRTORSDAG!
I dag sender jeg et dikt av
Carles Baudelaire (1821-1867)
i gjendiktning av Andre Bjerke.
BERUS DEG !
Man må alltid være beruset.
Alt dreier seg om dette:
Det er det eneste problem.
For ikke å føle tidens fryktelige åk
som knuser dine skuldrer
og presser deg til jorden,
må du uopphørlig beruse deg!
Men på hva?
På vin, på poesi eller dyd –
hva du vil.
Men berus deg!
Og hvis du undertiden våkner opp
på palassets trappetrinn,
i grøftens grønne gress
eller i ditt kammers
dystre ensomhet,
og hvis rusen alt er i ferd med å svinne
eller er forsvunnet,
Spør da vinden, bølgene
stjernen, fuglen eller tårnuret,
spør alt som iler,
alt som klager,
alt som kretser,
alt som synger eller taler –
Spør hvilken time det er.
Og vinden, bølgen,
stjernen, fuglen og
tårnuret
vil svare:
”Det er timen da du skal beruse deg.
Berus deg uopphørlig
på det at du ikke blir en av tidens pinte treller.
Berus deg på vin, poesi eller dyd—
hva du vil.”
HA EN FIN SKJÆRTORSDAG
og tenk litt på det at dette diktet
ble skrevet for ca. 150 år siden.
Allerede dengang følte man
presset av den moderne verden.
Er det værre i dag ?
tirsdag, april 06, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Som tiden går!
I dag sender jeg et dikt av Herman Wildenvey.
Han regnes jo først og fremst for å være
sommeren og blomstenes og optimismens
dikter og en glad hedning. Men en gang i blandt
spiller han også på andre strenger.
BØNNEBOKSBLAD.
Dagen skrider under allerede,
skogen står i tempelskrud,
stille vil jeg inn i templet trede,
bøie mig og bikte alt - og bede
til en såre god og ukjendt Gud.
Herre, Herre, angsten for å leve
lykkeløst imorgen med
får mitt hjerte til å be og beve
og mitt blod til vilt i ve å kreve:
O’ imorgen må et under skje.
Gud, som lot mig både le og lide
på min lyse galgenferd,
hvorfor tok du henne fra min side?
Var det atter her i verden vide
hundre andre henne mere verd!
Se, jeg bare bikter og forlanger
fred til bot for bittert savn.....
Akk, jeg er vel ingen savnets sanger,
men jeg nynner i min unge anger
Gud til ære hennes kjære navn.
Salmestille skrider dagen under,
skogen bærer bønner nu.
Sign, o sus, min pike, der hun blunder,
send, o Gud, en morgen mangestunder....
Dette høre olg bønnhøre du!
HA EN GOD DAG
og husk å fortelle andre også om
dagens dikt.
mandag, april 05, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Når jeg sitter og ser igjennom diktsamlingene
mine hender det jeg kommer frem til noe som
kaller på smilet. Det gjør den folkevisen jeg
sender i dag. Hvilken dialekt tror dere den er
skrevet på? Kan det være Setersdal?
Svarterabben
Svarterabben skulle sta og køyra ve,
kjerringi skulle truska;
rett so han kom me lasse i le,
sunde so gjekk has buksa.
Mannen og meri valt i ai vait,
dar laog no dai og ropte og skraik,
ropte paa Knut og Brita,
og kjerringi me telika.
Knut og ho Brita, jenta og draing
haurde da tok te skrika,
spraong dai på dyri adle so ain,
hunden me dai telika;
summe me staong og summe me staur
krydde kring merri nett likso maur:
adle me merri bala,
slepa og slait og hala.
Hundra og nitti vindespel,
nye so sku’ dai vera,
laga dai te og smurde dai vel,
laut so aot vaiti bera.
Adle vindespel i stykkje dai brast,
dar stod dai adle endao lika fast,
alt te dar kom ai kjempa
og bar pao ai byr me lenkje.
Kjempao ho kasta byri si ne,
so da i marki glumde,
traiv so i merri nett so ait kjé,
merri ho laog og stunde:
traiv han i merri, gjore so ait kast,
kasta ho uppao marki me hast;
dar laog ho spent’ og sparka,
rudla seg og grov upp marki.
Svarterabben sku’ gje kjempao brø,
hundra og nitti laiva,
sjau smalafall og sjau vaoge smør
og skinn utao sekstan raina,
tolv tønne rjomme, tolv tønne øl,
tolv tønne skyr og tolv tønne mjøl,
slire me kniv og belte
fyre da han merri hjelte.
Håper denne visa kaller på smilet!
HA EN GOD DAG !
søndag, april 04, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Det er syv år allerede siden Sally døde.
Fysisk er hun borte men hun lever i
minnet til mine datter Seline og meg.
Her er et dikt av Inger Hagerup som
har resonnanse i meg.
STROFE MED VINDEN.
Dengang jeg levde, sa den døde kvinnen,
da var jeg bare jeg og ingen annen.
Nå er jeg havet, himmelen og vinden
du føler stryker deg så svalt om pannen.
Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke.
Jeg var meg selv for heftig og for meget.
Nå ser jeg på deg med det store blikket
som solen modner kornet med på neget.
Det var for trangt i rommet og i tiden.
Men døden er så åpen og så stille.
Og alt har hendt for lenge lenge siden
av disse altfor mange ting jeg ville.
Og når du kommer etter, hvisket kvinnen,
da skal jeg vente i den svimle svingen
bak havet og bak himmelen og vinden,
der vi skal være evige og ingen.
HA EN GOD DAG,
OG VÆR FORSIKTIG I FJELLET!
--------------------------------------------------------------------------------
torsdag, april 01, 2004
GOD FREDAGS MORGEN.
Freda'n da "alle" reiser til fjells.
Når dere går på tur så se på det
vakre landet vi har og tenk over hvor
heldige vi Nordmenn er.
Ta meg et godt dikt av Arnulf Øverland.
Få kunne skrive dikt så godt som ham.
VÅRT LAND.
Hvor åpne havet velter
sin bølge, vill og svær,
og bryter over belter
med fall og flu og skjær,
har våre mødre uten gråt,
men titt i uro ventet
en liten, svartbredd båt.
I stuene ved vågen
satt søstre små og skrev
og tenkte på at nogen
fikk hemmelige brev.
Men dette skulle broren få,
han ble så lenge borte,
på bølgene de blå.
I sølvgrå sommerkvelder
står tåken over myr,
og langveis høres bjeller
og lokking etter kyr.
Så milevid en ensomhet,
så åndeløse netter,
så engstelig en fred !
Og sent på efteråret
innunder fjellets horn
har våre fedre skåret
det dyrebare korn.
Om noget frøs, om sneen falt,
så måtte ingen klage,
det kunde frosset, alt.
På hvite vinterveier
går folk med øks og sag
innover skog og heier
ved første gry av dag.
De kjendte kanskje også dem
som ble i elveflommen
før tømmeret kom frem.
De stille stjerner stiger
i luftens frosne veld
og våker over riker
av sne og hvite fjell.
Det er vårt land, vårt fedreland,
og det har alltid tilhørt
den norske arbeidsmann!
HA EN GOD DAG!
