Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.fredag, januar 30, 2004
GOD LØRDAG OG GOD WEEKEND!
Hva passer bedre for en lørdagskveld
enn et dikt av Einar Skjæraasen?
DET LUFTER LØRDA’N
Ho møter mannen med gla’e auger,
og det er mest som e sjelemette
å få’n hematt, og kjenne teven
tå tømmerkoje og skogskar svette.
Han stå et augblekk og ser og værer
inn hele hemmet med sterke longer.
Det lufter nyflidd og rent og strukint
tå hus og kjerring og fire onger.
Men onga kaster se’ over skreppa
Og fær og fikler tel lokket glir opp,
for det fins itno så fint i verda
som luft tå kjøpbrød og syn tå sirop.
Og flesket freser, og kaffen putrer.
Små munner pjatrer om nytt og viktig.
Mot mjuke kjakar stryk grove hender.
Det lufter lørda’n og godt og riktig.
Så sløkkjes lyset, så stilner ståket,
og fire ongkroker ligg og snuser.
Og han og ho: D’er godt å kjenne
den stille varmen som hemmet huser.
Med det -
HA EN GOOD DAG !
torsdag, januar 29, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
Aslaug Vaa (1889-1967)
var en fin dikter. Bare tenk på
diktet:
"Så rodde dei fjordan,
så køyrde dei strondi
so rei' dei lidan
so vassa dei sundi."
Deilig språkbruk på dialekten.
Her er et annet av diktene hennes.
EG ER EIN VENTANDE
Eg er ein ventande
--ventar på timen då eg skal hentast.
Vindane tøygjer armane mot meg
ein dag hev dei tyngdi av all kraft
og lyfter meg, tek meg med.
Ein dag er foten min eit fjom
flyt ut med vindedraget
--tankane mine draumen frå alle tider.
Kor er det riket?
Kva er den tid?
Kvar nott stigar eg upp mot berget
der upp mot timen som renn seg full
av livets elvar.
Kvar dag mæler eg vegen til bærget.
--Når slik eg ventar
fær eg auga te sjå, øyra te høyre
dei fyrste ting.
HA EN GOD DAG!
onsdag, januar 28, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Jeg liker dikt som dette:
Et kjærlighetsdikt av A. O. Vinje.
DEN DAG KJEM ALDRI.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringum meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du stødt meg fylgjer på ferdi mi,
som skyggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett på stolen og vil meg tee
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar,
når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk, og trur det må væra du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer:
d'er du eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Ha en God Dag !
tirsdag, januar 27, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg en folkevise vi alle kjenner.
Det kan være godt å tenke litt over hvordan
folk hadde det i tiden før teknologi og olje.
: : : : :
Eg heiter Anne Knutsdotter, Kari er mi mor,
Og Truls han er min bror.
Vi bur uppå ein plass, der som ingen skulle tru
At nokon kunne bu.
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel!
Ja plassen ligg så høgt, høgt opppe i ei urd
Tett under berge-mur;
Og det er inkje meir enn at vi på simpel vis
Kan fø to kyr og ein gris.
Og kyrne heiter Dagros,
Fagros, gamle Fagros
Grisen heiter Giss, Giss, Giss!
Om sumar’n er det morro å gå og plukka bær
I munn og never-kopp.
På stovetaket veks det to unge hegge-kjerr,
Som geita eter opp.
Og geita heiter Snygga, Stygga, Lurverygga,
Høna heiter Tupp, Tupp, Tupp!
Og far min han er kramkar og strevar flittig nok
Og fer så vidt omkring.
Ho mor ho steller huset, eg spinner på min rokk,
Men han Truls gjer ingenting.
(Truls er no og berre fire år.)
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel!
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg en folkevise vi alle kjenner.
Det kan være godt å tenke litt over hvordan
folk hadde det i Norge før olje og teknologi.
. . . . . . .
Eg heiter Anne Knutsdotter, Kari er mi mor,
Og Truls han er min bror.
Vi bur uppå ein plass, der som ingen skulle tru
At nokon kunne bu.
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel!
Ja plassen ligg så høgt, høgt opppe i ei urd
Tett under berge-mur;
Og det er inkje meir enn at vi på simpel vis
Kan fø to kyr og ein gris.
Og kyrne heiter Dagros,
Fagros, gamle Fagros
Grisen heiter Giss, Giss, Giss!
Om sumar’n er det morro å gå og plukka bær
I munn og never-kopp.
På stovetaket veks det to unge hegge-kjerr,
Som geita eter opp.
Og geita heiter Snygga, Stygga, Lurverygga,
Høna heiter Tupp, Tupp, Tupp!
Og far min han er kramkar og strevar flittig nok
Og fer så vidt omkring.
Ho mor ho steller huset, eg spinner på min rokk,
Men han Truls gjer ingenting.
(Truls er no og berre fire år.)
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel!
Så HA EN GOD DAG!
mandag, januar 26, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Det er enkelte diktere jeg ikke helt forstår
eller setter pris på fordi deres språk og
måte å dikte på ikke helt faller i min smak.
Men det betyr ikke at noen av dere som leser
dagensdikt ikke vil like diktene.
Så jeg sender litt av hvert.
Her er Harald Sverdup's dikt:
STJERNESTUND.
Nå vandrer
verdens sentrum
gjennom oss
og stiller stormen
bak vårt ansikt,
smerten ringer lydløst
i vårt siste tilfluktssted,
og brødet på vårt bord,
glasset med sin blomsterkvist,
messinglysestaken
og vår barndoms billedbøker
lyser i en skjønnhet
uten skygge.
Ett ansikt er vi,
lyttende til samme tanker.
Du står bak min hud
og jeg bak din
i denne stjernestund
med liv og død
av samme hånd.
Vel, jeg skjønner ikke mye av diktet,
men kanskje noen av dere andre gjør det?
HA EN GOD DAG!
søndag, januar 25, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Igjen et dikt av Inger Hagerup.
JEG TROR -
Jeg tror på mange ting. På blod. På ild.
Jeg tror på stier hvor en kan gå vill.
Jeg tror på drømmer som en hører til.
I blinde går jeg. Led meg ikke hjem.
La natten føre meg bestandig frem.
Et sted i mørket står en dør på klem.
Et sted på grensen mellom ånd og kropp,
et sted hvor selve tiden sier stopp
-der skulle vel mitt hjerte flamme opp---?
Hør ikke på meg. Alle mine ord
er farlige profeter, falske spor.
Jeg er en ganske annen enn du tror.
Det er en bok som heter:
"Menn er fra Mars, Kvinner er fra Venus."
Så "Skål for den lille forskjellen" - som
kanskje ikke er så liten likevel.
HA EN GOD DAG!
fredag, januar 23, 2004
GOD LØRDAG OG GOD WEEKEND!
I dag sender jeg et av disse merkverdige
diktene til Arne Garbog (1851-1924)
fra Haugtussa Syklusen hans.
Språklig og billedlig er diktet faksinerende.
MAANESKINNSMØYARNE.
Jordi søv i sitt Vinterlin.
Bjørki den unge, rimkvit og fin,
stend som i Sylve skori,
eller som bygd av Stjerneskin.
Jordi søv i sin Vinterblund.
Maanen lyser paa Himilrund.
Tusund av Diamantar
glimar um Grein i den frosne Lund
Braakveikt blenkjande, straalerein
bivrar den Glitring um Kvist og Grein.
Det er liksom Lunden livde,
straadd med Perlur og Glimestein.
Stirande inn i den sylvblaa Glans
Veslemøy stend utan Hugs og Sans
daa ser ho med ein Gong Møyar,
kvite Møyar som gjeng i Dans.
Kvite Møyar som gjeng i Ring;
stille sviv dei i Stig og Sving.
Det er som ein Dans i Draumar
til Takt av stilslegt Sylvklokke-Kling.
Bygde er dei av Lufti blaa;
Kjolar av Maaneflor hev dei paa,
sauma med Stjerneglitter,
løynande lett dei Bramar smaa’.
Haare flyt i vallande Flaum
ned yvi Rygg som ein sylvgraa Straum.
Yvi dei bleike Vangar
Stjerne-Augo i stille Draum.
Aldri saag dei den varme Dag;
stilt det er i det Ungdomslag.
Stivt dei i Dansen smiler.
Kalde søv desse Andlits-Drag.
Lengi tryllt maa Veslemøy staa,
drøymd den Dansen stirande paa.
Daa nikkar dei som til Helsing.
Og kverv i Luft som ein Frostrøyk graa.
HA EN GOD DAG
og neste gang du ser frostrøyk så
kanskje du kan se Maaneskinnsmøyarne ?
torsdag, januar 22, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
Og velkommen til lille frk. Ingrid Alexandra Haakonsen.
I dag et dikt av Einar Skjæraasen.
HER
Her vil mi vise kvitre,
her vil min høgsang bo.
Lyse er alle lunder,
fordi det var her ho lo.
Her vil mitt vedmot tone
ut i all evighet.
Mørke er alle skoger
fordi det var her ho gret.
Her er mi gode kjelde,
her er min muntre bekk.
Her dufter alle stier
fordi det var her ho gjekk.
Her vil je gå og prise
dagen når sola glar.
Her vil je signe landet,
fordi det var her ho var.
Og med det,
HA EN GOD DAG!
onsdag, januar 21, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et fornøyelig dikt av
Johan Sebastian Welhaven (1807-1873)
DYRE VAA.
Den gjeveste Bonde i Vinje Gjeld
var Dyre fra Vaa at nævne.
Han var saa sikker og stø som et Fjeld
og eiede tolv Mands Ævne.
Hans Grander sagde saa stort et Ord:
”Du turde vel prøve en Leg som Thor
med Trold og med Bjerguhyre.”
”Ja, om det var mørkt,” sagde Dyre.
Saa skulde det hende at Dyre Vaa
sad lunt i Julekveldsgilde.
Mens Øllet gik rundt og Natten faldt paa,
de drukke saameget de vilde.
Med Et blev der tyst i det lystige Lag;
der hørtes fra Fjeldet er grueligt Brag
og et Brøl som af hundrede Tyre.
”Nu er det vel mørkt,” sagde Dyre.
Og Dyre gik flux til Totak-Vand
og løste sin Baad behændigt;
men da han kom nær til den anden Strand,
det raabte ham an ubændigt:
”Hvem er det som pusler i Kjernet nu?”
”Det er nok Dyre fra Vaa – End du,
der rusler i Urer og Myre,
saa mørkt som det er,” spurte Dyre.
”Jeg er fra Aashough og skal afsted
til Glomshougs-Møerne mine.
Læg hid til Stranden og tag mig med,
og bruk saa Kræfterne dine!”
”Ja, let dig først,” gav Dyre til Svar,
”for Prammen er klein og jeg tænker du har
en Krop som de sværeste Fyre,
og husk det er mørkt,” sagde Dyre.
Saa skrumpede Trolden sig dyktig ind
og sad som en Dværg paa Tilie;
men da fik Dyre et andet Sind
og meldte paa Stand sin Villie:
”Aa, syn mig nu hva Rise du er!”
Men Trolden brummede studs og tvær:
”Nei stop, den Lyst faaer du styre!”
”Ja, mørkt er deg og,” sagde Dyre.
Men Trolden gjorde sig blid om Lidt
og sagde ved Fartens Ende:
”Jeg lægger et Mærke i Truget dit,
hvoraf du mit Maal kan kjende.
Se vel under Toften naar det er Dag,
og tak hvad du finder for din Umaag;
det er din Færgemandshyre.”
”For nu er det mørkt,” sagde Dyre.
Det var en Vantefinger af Uld,
der laae under Dyres Tofte.
Med fire skjepper den maaltes fuld,
og Dyre har maalt den ofte.
Da blev det for Alvor et stadigt Ord,
at Dyre var Karl for at gaae som Thor
mod Trold og mot Bjerguhyre.
”Helst naar det er mørkt,” tænkte Dyre.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, januar 20, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Solen skinner og det går mot lysere tider.
I godt humør sender jeg noen "tullerier"
av Johan Herman Wessel som skrev dette
for 150 år siden.
Af Nyaarsvers.
Du lille vakre Karen Bach!
For hvert et mødigt Sting, du stak
paa en mig høistnødvendig Frak,
som sprak,
Tak!
P.S. Lyksaligt nyt Aar!
Kierlighed og Smørrebrød
At Smørrebrød er ikke Mad,
og Kierlighet er ikke Had,
det er for Tiden hvad jeg veed
om Smørrebrød og Kierlighed.
Under Digterens Portrait,
skrevet af ham selv.
Han syntes fød til Bagateller,
og noget stort han blev ei heller.
Til slutt:
Digterens Gravskrift over sig selv.
Han aad og drak, var aldrig glad;
hans Støvlehele gik han skieve;
han ingen Ting bestille gad,
tilsidst han gad ei heller leve.
MED ET SMIL,
HA EN GOD DAG!
mandag, januar 19, 2004
GOD TIRSDAG MORGEN !
Dette diktet er tilegnet Ulf og Jacob.
Inger Hagerup:
STROFE MED VINDEN.
Dengang jeg levde, sa den døde kvinnen,
da var jeg bare jeg og ingen annen.
Nå er jeg havet, himmelen og vinden
du føler stryker deg så svalt om pannen.
Jeg elsket deg nok, men jeg så deg ikke.
Jeg var meg selv for heftig og for meget.
Nå ser jeg på deg med det store blikket
som solen modner kornet med på neget.
Det var for trangt i rommet og i tiden.
Men døden er så åpen og så stille.
Og alt har hendt for lenge lenge siden
av disse altfor mange ting jeg ville.
Og når du kommer etter, hvisket kvinnen,
da skal jeg vente i den svimle svingen
bak havet og bak himmelen og vinden,
der vi skal være evige og ingen.
HA EN GOD DAG.
fredag, januar 16, 2004
GOD WEEKEND OG MANDAGS MORGEN!
Herman Wildenvey var våren og sommeren
og blomstenes dikter. Han hadde også
dypere tanker - noe han gir uttrykk for i
dette diktet:
Herman Wildenvey
DE ENSOMME TING.
De ensomme ting mellom tingene her
kommer og kaller på meg.
Ingen kan tydelig si hva de er,
de er bare ting – på vei!
De har ingen slekt blant håp og tro,
de har ingen kjærlighet.
De bare forsøker å finne en bro
til alle de ting vi vet.
Det er fra en egen og ukjent kant
ensomme ting seg teer.
De banker på hjertets dør iblant
og det er som de går og ber.
Ensomme ting har ingen form
for øyne og ører og munn.
De kan ikke innta et sinn med storm,
de rydder seg langsomt grunn.
Mens uttalte toner og farve og duft
har sanser til live vakt,
kan ensomme ting så lett bli luft,
de savner vårt sinns kontakt.
De ensomme ting har intet navn,
ingen forbitret stand,
og tårer de feller blir stein av savn,
blir ringer i tungt vann.
De er ikke store og ikke små,
men måles på kryss og tvers.
De er ikke mange og ikke få,
--et fjernt og nært univers.
Jeg søkes av ensomme ting, som helst
vil stå ved min stengte grind.
Jeg kjenner jeg gjerne vil ha dem frelst
inn i mitt ensomme sinn.
Så kunne de være meg evig nær,
og jeg kunne nærme meg dem,
og jeg kunne se hva de innebær,
og de kunne ha et hjem.
Da kunne jeg kanskje engang bli klok,
og kanskje det ville bli rift
om plassen for dem i livets bok,
den eneste hellige skrift.
Menneskrift om de ensomme ting
er vel på langt nær klar:
De bor i en bølge, de spres omkring
der aldri vår tanke var.
Og dog har de ensomme tingene her
til meget forunderlig bud:
De ensomme ting er fjernt eller nær
i slekt med en ensom gud….
HA EN GOD DAG !
torsdag, januar 15, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
Jeg syn's det kan passe med et
kjærlighetsdikt for denne fredagen.
Du husker kanskje at Alf Prøysen beskrev
fredagskvelden som "Gudskjelovskvelden?"
Vel, det var kanskje ikke det Lord Byron (1788-1824)
tenkte på da han skrev dette kjærlighetsdiktet!
I gjendiktning av Andre Bjerke.
Alt For Kjærligheten.
Tal ikke til meg om de navn som vant ære;
vår stortid i livet vil ungdommen være.
Hvert villskudd av vår som på ungtreet springer,
er verd alle laurbær berømmelsen bringer.
Hva er vel en krans for et hvithåret hode?
Kan dugg komme visnende blomster tilgode ?
Nei, vekk med all pryd for den grånede tinning!
Gir kransen kun ry, bør du vrake din vinning.
O, ry! Blir jeg svak for din gunst når jeg stiger
mot deg, er det neppe på grunn av din smiger;
det skyldes min elskedes øyne som sa meg
at nu blir jeg verdig de gaver hun gav meg.
Kun der har jeg søkt deg, kun der fant jeg målet.
Min elskedes blikk var din skjønneste stråle.
Dens glimt bak all glans i mitt liv lot meg lære
at kjærlighet var det, og den var min ære!
HA EN GOD DAG !
onsdag, januar 14, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg har funnet et nydelig kjærlighetsdikt
på engelsk. Det synges med en virkelig vakker
melodi som jeg dessverre ikke kan gjengi her.
Men nyd ordene og stemningen.
(Ukjendt forfatter.)
Mary in the Morning.
And nothing’s quite as pretty
as Mary in the morning
when through a sleepy haze
I see her lying there--
Soft as the rain that falls
on summer flowers
warm as the sun-rise
shining on her gold hair.
When I awake
And see her there
so close beside me,
I want to take her in my arms
the ache is there
so deep inside me.
And nothing’s quite as pretty
as Mary in the morning
she’s seen the rainbow
in her dream so far away.
And when she turns to touch it
I kiss her face so softly
and then my Mary wakes
to love another day.
And Mary’s there
in sunny days or stormy weather,
she doesn’t care
‘cause right or wrong
the love we share
we share together
And nothing’s quite as pretty
as Mary in the evening,
kissed by the shades of night,
the starlight on her hair.
And as we walk,
I hold her close besides me
for our tomorrow,
a lifetime we will share.
HA EN GOD DAG
(Og husk å fortelle vennene dine
om dagensdikt.blogspot.com. Takk skal du ha!)
tirsdag, januar 13, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
Humøret er litt lettere idag og da jeg
så småspurvene utenfor vinduer her
kom jeg til å huske på Arne Garborg's
lille dikt om spurven.
Her kommer det:
SPORVEN
Smaasporven gjeng i tunet
og tippar korn og ribbar straa,
og hev so god ein une
g lær aat katten graa.
Pip, pip, det so seg lagar
alle dagar,
at Monsemann meg jagar,
men kan meg aldri faa.
Eg er so lett på vengen,
og Mons maa sleikja seg um trut;
kvitt, kvitt, den gamle drengen,
han fekk so mang ei sut.
Og um i vide ringar
hauken svingar,
eg burt med kverv og kringar
og slepp av leiken ut.
Eg lever dagar lette,
og er fornøgd, aa ja, aa ja!
Kvar dag er fær min mette,
som eg det best vil ha.
Pytt, pytt, tarv aldri røda!
Nok i løda!
Der ligg den rike grøda
der kan eg berre ta.
Og titt eg fær i juli
ein godbit fin av Veslemøy!
og frys det, hev eg skjol i
det gode, varme høy.
Og so – kvitt - kvitt, gomaar’n!
so kjem vaaren;
daa fri paa vengjen boren
eg byggjar reir på øy.
HA EN GOD DAG !
GOD ONSDAGS MORGEN !
Humøret er lettere i dag og da jeg så
småfuglene utenfor vinduet her på den
snøkledde bakken kom jeg i hu
Arne Garborg's dikt om spurven.
Her er det:
SPORVEN
Smaasporven gjeng i tunet
og tippar korn og ribbar straa,
og hev so god ein une
g lær aat katten graa.
Pip, pip, det so seg lagar
alle dagar,
at Monsemann meg jagar,
men kan meg aldri faa.
Eg er so lett på vengen,
og Mons maa sleikja seg um trut;
kvitt, kvitt, den gamle drengen,
han fekk so mang ei sut.
Og um i vide ringar
hauken svingar,
eg burt med kverv og kringar
og slepp av leiken ut.
Eg lever dagar lette,
og er fornøgd, aa ja, aa ja!
Kvar dag er fær min mette,
som eg det best vil ha.
Pytt, pytt, tarv aldri røda!
Nok i løda!
Der ligg den rike grøda
der kan eg berre ta.
Og titt eg fær i juli
ein godbit fin av Veslemøy!
og frys det, hev eg skjol i
det gode, varme høy.
Og so – kvitt - kvitt, gomaar’n!
so kjem vaaren;
daa fri paa vengjen boren
eg byggjar reir på øy.
Ha en God Dag !
mandag, januar 12, 2004
Tirsdags morgen kommer og jeg er trist.
For noen dager siden døde en god venn
av meg. Den tredje i min bekjennskapskrets
som har dødd plutselig i løpet få måneder.
I høst døde konen til min fetter plutselig,
på kjøkkenet mens hun var der en lørdags
aften for å hente kaffe.En annen venninde
gikk ut på kjøkkenet etter at selskapet var over.
Hun tok på seg forkleet for å rydde opp.
Da mannen, J. kom ut på kjøkkenet
lå hun på gulvet - død.
Nå gikk Sven Bort. Sist mandag morgen gikk han
ned i kjøkkenet for frokost. Da hans kone kom,
minutter senere, satt han død ved kjøkkenbordet.
Alle relativt unge mennesker i 60-årene.
De vil være med meg for resten av mitt liv.
Det var ett dikt som kom meg i tankene da jeg
fikk den siste meldingen i dag. Et dikt av
Henrik Wergeland, syk med turbekulose, og som
døde i 1845, bare 37 år gammel.
Til Min Gyldendlak.
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
Da er jeg Det hvorav Alt er skabt;
Ja, før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
Idet jeg raaber: med Vindvet op!
mit sidste Blik faar din Gyldentop.
Min Sjel dig kysser, idet forbi
den flyver fri.
Togange jeg kysser din søde Mund.
Dit er det første med Rettens Grund.
Det andet give du, Kjære husk.
min Rosenbusk!
Udsprungen faaer jeg den ei at see:
thi bring min Hilsen, naar det vil skje;
og siig, jeg ønsker, at paa min Grav
den blomstrer af.
Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst
den Rose laa, du fra mig har kyst;
og. Gyldenlak, vær i Dødens Huus
Dens Brudeblus!
Det står en rosenbusk på graven
til min foreldre.
Ha en god dag !
Tirsdags morgen kommer
og jeg er trist.
For noen dager siden døde en god
venn av meg. Den tredje i min
bekjennskapskrets som har dødd
plutselig. I høst døde konen til min
fetter plutselig, på kjøkkenet mens
hun var der en lørdags aften for å hente kaffe.
En annen venninde gikk ut på kjøkkenet etter
at selskapet var over. Hun tok på seg forkleet
for å rydde opp. Da mannen, J. kom ut på kjøkkenet
lå hun på gulvet - død.
Nå gikk Sven Bort. En mandag morgen gikk han
ned i kjøkkenet for frokost. Da hans kone kom,
minutter senere, satt han død ved kjøkkenbordet.
Alle relativt unge mennesker i 60-årene.
De vil være med meg for resten av mitt liv.
Det var ett dikt som kom meg i tankene da jeg
fikk den siste meldingen i dag. Et dikt av
Henrik Wergeland, syk med turbekulose, og som
døde i 1845, bare 37 år gammel.
Til Min Gyldendlak.
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
Da er jeg Det hvorav Alt er skabt;
Ja, før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
Idet jeg raaber: med Vindvet op!
mit sidste Blik faar din Gyldentop.
Min Sjel dig kysser, idet forbi
den flyver fri.
Togange jeg kysser din søde Mund.
Dit er det første med Rettens Grund.
Det andet give du, Kjære husk.
min Rosenbusk!
Udsprungen faaer jeg den ei at see:
thi bring min Hilsen, naar det vil skje;
og siig, jeg ønsker, at paa min Grav
den blomstrer af.
Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst
den Rose laa, du fra mig har kyst;
og. Gyldenlak, vær i Dødens Huus
Dens Brudeblus!
Det står en rosenbusk på graven
til min foreldre.
Ha en god dag !
lørdag, januar 10, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Noen hver har vel kanskje vært
i selskap og fest i helgen.
Stort sett gikk det vel fredelig til.
Ikke som her på landet i gamle
dage da Bjørnstjerne Bjørnson
levde.
DANS, ROPTE FELEN.
”Dans!” ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa:”HO!”
”Stans!” ropte Ola,
slo bena unnan’n,
så lensmann datt av’n
og jentene lo.
”Hopp!” sa’n Erik
og spente i taket,
så bjelkene braket,
og veggene skrek.
”Stopp!, sa’n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
”du er nok for vek!”
”Hei!” sa’n Rasmus,
tok Randi om live’:
”skynd deg å give’
den kyssen du vet.”
”Nei!” svarte Randi;
en ør’fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
”der har du beskjed!”
Dessverre forteller ikke Bjørnson
hva enden ble på festen.
Fikk Erik Randi eller hva skjedde
til slutt?
Det kan du undre deg over nå ved
starten av en ny uke.
HA EN GOD DAG !
fredag, januar 09, 2004
GOD LØRDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND!
Rolf Jacobsen, som bodde på Hamar
og var en av våre mest faksinerende
moderne diktere, evnet alltid å få meg
til å tenke når jeg leser diktene hans.
Han hadde alltid et underfundig - hvis
det er det rette ordet - poeng som
som regel kom overraskene til slutt.
Og alltid, noe å tenke på.
Her kommer:
AKSELTRYKK – HJERTENØD.
Den ensommes tid.
Og folkemassenes tid.
Den hjelpeløst ensomme, den rådløse
søker varme og liv ved nærhet
til andres kropper, andres
vrede, drømmer og håp.
Den ensomme
--(for aldri har det vært flere enn nå)
og massenes knurrende tog
--(for aldri har de vært tettere enn nå)
blir til ETT menneske, med tusen hoder
men bare EN tanke, En frykt og ETT håp.
Slik forandres vi av tiden
til maskindrev, stempelslag, akseltrykk
og hjertenød.
--- --- --- --- ---
Nei, ikke stans protestene,
viljekraften eller vreden.
Men gjør noe med ensomheten,
kulden og hjertets lede.
Tenk litt på det. Gjør noe for din neste.
HA EN GOD DAG !
torsdag, januar 08, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
Jul og Nyttår og småunger overalt
fikk meg til å reagere på dette lille
diktet av Arild Nyquist.
Alltid hyggelig med småpjokker.
Underlig hva som går for seg
inne i de unge hodene.
I SKUFFEN TIL FAR.
BAKERST i skuffen
bakerst i skuffen
i skapet i skuffen til far.
Der vet jeg det ligger
der vet jeg det ligger
noe godt og klisset han har.
Det kiler i magen
det kiler i magen
jeg åpner forsiktig og ser.
Der ligger det fire
der ligger det fjorten
og kanskje enda noen fler!
Jeg putter i munnen
jeg putter i munnen
hver eneste en han har.
Så er det ikke flere
så er det ikke flere
lakris i skuffen til far.
Håper dette gir deg et lite smil?
HA EN GOD DAG !
onsdag, januar 07, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et dikt til en venn,
J.H. hvis yndige kone plutselig døde
for kort tid siden.
Arnulf Øverland.
DE HUNDREDE FIOLINER.
En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.
Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hva vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når engelen Sorg over jorden går!
Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval, du har hatt,
til hundrede fioliner.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, januar 06, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
I dag sender jeg et lite dikt av
Inger Hagerup:
DEN FØRSTE.
Du synes jeg ser slik på deg.
Å, si ikke jeg er frekk,
men la meg få lete etter
min første elskedes trekk
i ansiktet ditt før mørket
skyller likheten vekk.
Bak alle de menn som siden
satte mitt sinn i brand
skimter jeg undertiden
noe som kanskje er han-
en hemmelig, bitter viden
om utslettet skrift i sand.
Det er ikke munnen jeg savner
og øynenes djerve blå,
men bare en spinkel tone
av ting som ikke er nå,
stjernene, huset, grinden
veien vi vandret på.
Å, bli ikke skinnsyk, kjære!
Han tar ikke noe av ditt.
Du er det sterke og nære
livet som nå er mitt.
Men kan jeg en stund få være
det som jeg ikke er blitt?
Noen hver av oss kan vel tenke
tilbake slik hun beskriver det ?
HA EN GOD DAG!
mandag, januar 05, 2004
GODT NYTT ÅR!
Jeg har vært ute av drift over nyttår p.g.a.
bronkitt og annet svineri som nå har vart i
3 måneder. Jeg er på bedringens vei men
det har tatt tid! Håper du som leser dette
er ved god helse.
Jeg er (igjen) i ferd med å endre Blogsiden
til dagensdikt.com. Det vil skje innen få dager
og gjøre det enklere å lese "dagens dikt."
Jeg skal holde dere informert.
I dag, ved første utsendelser for 2004,
sender jeg Herman Wildenveys's lange dikt
om Årets Eventyr og ridderen gjennom året:
ÅRETS EVENTYR.
Vi hørte som små at et Nyttår var
et barn, en begynner som vi:
Det sattes på tidens hest som en kar,
når det gamle år var forbi.
Hvem bet ikke på når bestemors agn
var dette bedagede tidens sagn?
Vi så jo livaktig næsten
Vårherre, som tok under full galopp
og kastet en Olding av hesten
og satte en unge op!
La annen hver viktig og vis person
tro eller tvile som best
om tid er en fjerde, en fjern dimensjon
eller Vårherre til hest.
Men bestemor, hvis hun da ennu finns
liker å tale om tidens prins,
nu som for lenge siden.
Og Pegasus er jo det gamle symbol,
den følger så gjerne – med tiden
rundt den velsignede sol.
Når rytteren ringes til starten inn,
så er han et barn, som sagt.
Og se, han må hytte sitt unge skinn
i glitrende vinterdrakt.
Et månelandslysende syn får han se:
Landskap og vann under yrende sne….
Stundom så smiler vel solen
henover vidder og tinder i hvitt.
Men Boreas puster fra Polen
over det hvite ritt.
Og rytteren rir så i tretti døgn
med Pegasus hakk i hæl,
men stanse og hvile er vakkert løgn
selv ved en milepel…
Det bær’ nok av sted under full musikk
for pauser er slett ikke tidens skikk,
nei, fortere tror jeg han kjørte,
hvis noen på grunn av en skuddårskveld
tok sig den frihet – og flirte, --
og fridde til tiden selv!
Det heller mot vår, som det synes – i mak,
dagene lenges på ny.
Det tiner i solen og drypper av tak,
men fryser fra kveld til gry.
Den vingede hest som har fulgt så timid
vil plutselig helst være foran sin tid….
Men rytteren rir over elver
og bekker som alt over breddene går.
Den har intet hjerte som skjelver
ved dette å være vår.
Så tumler sig tidshesten bort i april,
hvor våren er stor og sterk.
Befalende røster og stormer og smil
over opstandelsesverk.
Det grønnes på jord og det blåner i luft,
en vandrer langs veien ånder i duft
av groende groe i mulden.
Dette er våren, det slår ikke feil,
skjønt dammer og kummer i kulden
får isroser over sitt speil.
Så er det at blomstenes land står frem
for tidens ridende mann.
Han ønsker dog ikke som andre et hjem,
en villa i blomstenes land.
Nei vel, men han rider mot landet og ler
til haver som himlen med blomster besner.
Og maisangene klinger
fra morgenen rinner til kvelden blir rød,
mens kildene jublende springer
i barmer og moderskjød.
Så iler vi inn under somrens portal
til Junieland om man vil.
Der spilles til dans i hver blomstrende dal
og skogene bruser av spill.
Der lyder i lien en sommerlig lur,
der smiler en gud over landets natur,
og nettopp som kveldrøden rinner
Våkner en kveldsvind så var og øm
og bringer til blomstervenninner
blomstenes kjærlighetsdrøm.
Og videre går det for sommerlig bør
frem gjennom farver og fryd,
mens himmelske hender fremdeles bestrør
vår rytter med rosers pryd.
Men se om han stanser og søker sig hus
og landsted med kvinner og kopper og krus!
Nei, tiden har slett ikke tid til
å kaste bort tid med å kaste sig bort.
Slikt har den sloppet for hittil,
for det har vi andre gjort…
Men nu må den kaste det blomstrende svøp
som smykket hver urt og art,
og blomster må byttes i tidens løp
med tung karakterfast kart.
Og kornmarken blinker av sol i aks,
mens høsten står rede. Nu har vi den straks.
Den hilser fra fjerne kyster.
Og rytteren merker sig bugnende bær
og hører hvor høsten ryster
frukter fra tunge trær.
Så kommer i sikte: Septemberland.
Det smiler sin sak til seir.
I havene flakker et skjær av brand
fra branden i rosenes leir.
Og rytteren møter betatt og tam
en fremmed rytter og hilser ham;
de hylder hverandres farver.
Hans fane flyr bort som en sommerfugl;
farvel, forpuppede larver
i dødens skalkeskjul!
Og rytteren våkner en vakker dag
av beljende orglers røst.
Skogene svartner av uværsdrag
og landet er idel høst.
Havene ribbes for alt de har,
fuglene flykter og stormene tar
sommerens siste rober.
Da pantes det ut i hvert blomsterbo,
men rytteren tar jo oktober
også med knusende ro.
Så kommer en trakt som er trist og tung
hvor tiden blir alvorsmørk,
og rytteren er ikke lenger ung,
han er nådd til all støvets ørk.
Men hesten må gå både dag og natt,
stabent og støl med galler og spatt,
med en rest av en rytter belesset!
Og alle kan se at nu går det galt,
og nu må den bite i gresset
mer enn bokstavelig talt.
Og så er det ute det gamle år,
det nye blir budt til dans
på hesten som starter, idet den når
målet for ingen stans.---
Og videre går det den samme vei,
runden om solen, som rytteren rei!
Og alle si’r snipp snapp snute,
og det skal som før og bestandig bety
at eventyret er ute,
og atter begynt på ny….
Ja, et nytt og velsignelsesrikt år
meg god helse ønsker jeg dere alle !
HA EN GOD DAG.
torsdag, januar 01, 2004
GOD TORSDAG DEN 2. JANUAR.
I dag sender jeg et morsomt "dikt"
av en norsk-amerikaner O. C. Stangeland.
Med litt norsk uttale i rettskrivningen. Enjoy !
"O LUTEFISK."
O Lutefisk.....O Lutefisk.....how fragrant your aroma
O Lutefisk..... O Lutefisk .....You put me in a coma.
You smell so strong ..... you look like glue
You taste youst like an overshoe
But Lutefisk .....come Saturday
I think I'll eat you anyway.
O Lutefisk....O Lutefisk ..... I put you by the door way
I wanted you to ripen up.....yust like they do in Norway
A dog came by and sprinkled you.....I hit him wid an army shoe
O Lutefisk.....now I suppose
I'll eat you as I hold my nose.
O Lutefisk.....O Lutefisk.....how well I do remember
On Christmas eve how we'd receive ....your big treat of December
It wasn't turkey or fried ham.....it wasn't even pickled spam
My mudder knew dere was no risk-
In serving buttered lutefisk.
O Lutefisk....O Lutefisk.....now everyone discovers
Dat Lutefisk and lefse makes .....Norwegian better lovers
Now all da world can have a ball.....your'e better dan dat Yeritol
O Lutefisk....with brennevin
You make me feel like Errol Flynn.
Lutefisk gir bedre elskere!!!
HURRA. Mye lutefisk i 2004 !!!!
HA EN GOD DAG!
