Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.mandag, desember 27, 2004
GLEDELIG JUL!
Dagens Dikt er tilbake Nyttårsdag
da vi feirer toårs jubileum!
Kos dere i romjulen.
Stein Erik.
torsdag, desember 23, 2004
GOD JUL ønsker jeg alle dere som jeg håper
har glede av å lese Dagensdikt.
I dag sender jeg et dikt jeg har skrevet ned
etter hukommelsen.
Vi lærte jo en masse sanger utenatt da jeg var ung.
Det meste sitter igjen.
Så også med denne sangen selv om annet vers
er litt uklart. Jeg håper dere tilgir det.
Så ønsker jeg dere en fredelig jul med familie og
gode venner og husk å gi til Frelsesarmeen når
dere går forbi kurvene.
Å JUL MED DIN GLEDE !
Å jul med din glede og barnlige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen!
Vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.
Vi klapper i hendene,
vi synger, og vi ler
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.
De Østerlands vise en stjerne de så
vi vet jo hvorhen de skal fare.
For vi ville også til Betlehem gå
og eder på reisen ledsage.
Vi klapper i hendene,
vi synger, og vi ler
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.
Så rekker jeg deg nu med glede min hånd
kom skynd deg og gi meg den annen
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre.
Vi klapper i hendene,
vi synger, og vi ler
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.
EN GOD JUL ØNSKER JEG DERE ALLE!
onsdag, desember 22, 2004
GOD LILLE JULEAFTEN'S DAG.
Idag som det er så kaldt, et dikt av Per Olav Kaldestad.
Snømannen!
Eg kjem ifrå himmelen.
Som små kvite stjerner kom eg
siglande ned gjennom lufta.
Det var ei fin tid.
Tankane mine svirra omkring
og la seg forsiktig ut over bakken.
Nett som tankane dine
då du stod og let meg dala
ned over deg i eit stille virvar.
Det var du som begynte å tenkja på meg.
På akkurat meg.
Du rulla meg utav den kalde bakken
som ingen ting.
No står eg her og er
ein stor og kvit mann
av snø frå topp til tå.
Eg kjem frå den vide himmelen.
Men det var du som tenkte meg.
Ha en God Dag !
tirsdag, desember 21, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et vakkert dikt på svensk selv om
jeg ikke har svenske bokstaver. Jeg håper dere liker
det likevel.
Zacharias Topelius.
VINTERGATAN.
Och nu er lampan sleckt, och nu er natten tyst och klar,
och nu stå alla minnen upp från lengst førsvunna dar,
och milda segner flyga kring som strimmor i det blå,
och underbart och vemodsfullt och varmet er hjertat då.
De klara stjernor skåda ned i vinternattens glans,
så saligt leende, som om ej død på jorden fanns.
Forstår du deras tysta språk? Jag vet en saga enn,
jag har den lært av stjernorna, och vil du høra den?
Långt på en stjerna bodde han i aftonhimlens prakt;
hon bodde i en annen sol och i en annan trakt.
Och Salami så hette hon, och Zulamith var han,
och båda elskade så høgt och elskade varann.
De bott på jorden både førr och elskat redan då,
men skildes åt av natt och død och sorg och synd också.
Sen vexte vita vingar fort på dem idødens ro;
de dømdes långt ifrån varann på skilda stjernor bo.
Men på varandra tenkte de i blåa højdens hem.
Omåtlig låg en rymd av glans och solar mellan dem;
talløsa verldar, underverk av skaparns visa hand,
sig bredde mellan Salami och Zulamith i brand.
Och då har Zulamith en kvell, av lengtans makt førterd,
begynt att bygga sig en bro av ljus från verld til verld;
och då har Salami, som han, från randen av sin sol
begynt att bygga, også hon, en bro från pol till pol.
I tusen år så byggde de med omotståndlig tro,
och så blev Vintergatan byggd, en strålig stjernebro,
som famnar himlens høgsta valv och zodiakens ban
och binder samman strand vid strand av rymdens ocean.
(Vintergatan=Melkeveien)
Førferan grep keruberne; till Gud steg deras flykt:
"O Herre, se vad Salami och Zulamith ha bygd!"
Men Gud allsmektig log, och klart ett sken sig vida spred:
"Vad kerlek i min verld har bygd, det river jag ej ned."
Och Salami och Zulamith, ner bryggan ferdig var,
de sprungo i varandras famn – och strax en stjerna klar,
den klaraste på himlens valv, rann upp i deras spår,
som efter tusen år av sorg i blom ett hjerta slår.
Och allt som på den dunkla jord har elskat ømt och glatt
och skildes åt av synd och sorg och kval och død och natt,
har det blott makt att bygga sig från verld till verld en bro,
var viss, det skall sin kerlek nå, dess lengtan skall få ro.
HA en fiiiin førjulsdag !
mandag, desember 20, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Tenk, i dag snur det og fra nå går det mot
lysere tider !!!! Gled deg.
I dag sender jeg et lite dikt av Andre Bjerke.
På Jorden Et Sted.
Tro ikke frosten som senker en fred
i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Altid er det på jorden et sted
soloppgang.
Og om noen få måneder har vi
Juni's soloppganger.
Jeg kan nesten ikke vente.
Ha en god dag !
søndag, desember 19, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
I førjuls travelheten blir det vel vanskelig å
ta seg en skitur, men jeg fandt denne fine"skiløper visa"
til Margrethe Munthe
og sender den med et spark i baken til all den fete
ungdommen vi har som ikke gidder å ta seg en tur.
De vet ikke hva de går glipp av.
Skivise av Margrethe Munthe:
Jeg snører min sekk,
jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk !
så glad og så fri
mot store hvite skogen tar jeg veien.
I fykende fei
jeg baner meg en vei
blandt vinterkledde stubber og stener.
Den susende vind
meg stryker om kinn,
og sneen drysser ned fra lave grener.
De vinger på fot
gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått,
alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
Og når jeg så opp,
og skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst,
jeg jubler med lyst:
Jeg elsker, å jeg elsker dette landet !
Jeg tenker med glede tilbake på skiturer jeg tok for 50 år
siden i fjellskogen på Nordseter ovenfor Lillehammer,
dengang jeg lå der i månedsvis på rekruttskole i Garden.
Dengang var det ikke en eneste hytte på Hafjell og
granene sto der som skogstroll med hodene bøyd under
snøtunge kapper. Det var så vakkert å stå der oppe og
se ned i Gudbrandsdalen. Slik som Margrethe Munthe
beskriver. Det var dengang det. - - - -
HA EN GOD DAG !
torsdag, desember 16, 2004
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Først et GRUK av Kumbel Kumbell
for weekenden !
Hvad er saa lifligt og sødt et behag
som at vågne og se en gryende dag
grene mod ruden nikkende,
og høre sit hidsige vækkerur
endnu fordybet i nattens lur
tikkende, tikkende, tikkende-
og kækt kommandere sin mødige kropp:
Så er det morgen !
Så står vi opp !
Og så blive liggende.
og et dikt av Claes Gill:
ET BARN SER JULETREET.
Gran og glitter ----
hjærter, kunstferdig flettet
av blankt papir ---
de selsomme kloder i rødt
og sølv, uvirkelig skjøre! --
I sind, rettet
mot harde facts, stiger et fjernt rop:
Forødter et liv i flukt fra mirakler og spill
med illusjonistisk stoff!--
Ja, livets gang,
lik drypp fra et nedbrændt lys,
stivnende til, har hærdet oss vel, venner.--
Men i din sang
du lille, har ordet og tonen en glans
av tro, og treets flitter og billige pryd
speiler sig edelt og dyrt i ditt øie;
byd op!
du små -
til restens mysteriøse dans.
HA EN GOD DAG OG EN GOD WEEKEND!
onsdag, desember 15, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Kakelinna er kommet i Mjøstraktene.
Som regel kommer den nå like før jul.
I gamle dager mente man at varmen kom
fra alle bagstehusene rundt om der konene
bakte kaker til jul. Derfor "kakelinna."
I dag sender jeg et fornøyelig lite dikt jeg sendte
for første gang for ett år siden. Jeg drar fremdeles
på smilet når jeg leser det.
Diktet er fra diktsamlingen "ENKLE DIKT,"av Johann Grip:
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper de,
når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
retti armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg engang
for øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 14, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN,
og bare en uke til jul !
Den geniale danske "gruk" poeten Piet Hein
skrev også mange gode dikt.
Her er ett av dem -
hvor det kan passe å sette inn Norge i teksten
istedenfor Danmark.
Diktet passer for begge land,
og vel for alle land i Norden.
SNEEN OG DEN LYSE NATT
Vi er en del af Danmarks land
spredt ud om hele jorden.
Vi bærer med til fremmed strand
det lille land i Norden.
I ørkensand, i tropekrat
har børn af Danmark hjemme,
men sneen og den lyse nat
dem kan vi aldrig glemme.
Den lyse nat med skær i nord
hvor sommersolen ulmed.
Den tavse sne på trær og jord
i vintermorgenmulmet.
De tætte fnug, som faldt så blidt
og bed så koldt i kinden.
Det troldske lys om hyld i hvidt
i sommernattevinden.
Den lyse natt – det klare hvælv
som møder os i mindet
den er et tegn for Danmark selv
dets åbenhed i sindet.
Den stille sne – den hvite fred
omkring vor barndoms banke
den er et træk vi kendes ved
en svalhed i vor tanke.
Det åbne sind, den svale ro,
så god en arv at gi os.
De bar os vidt. Vi blev dem tro.
De to er Danmark i os.
Hvor fjærnt omkring vor kurs er sat,
vi lyder Danmarks stemme,
for sneen og den lyse nat
dem kan vi aldrig glemme.
HA EN GOD DAG !
mandag, desember 13, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I det første bindet av
Herman Wildenvey’s Samlede Verker,
fant jeg et dikt jeg syntes var litt
morsomt og som jeg håper får dere som
leser Dagensdikt til å dra på smilet.
DEN FORLORNE FAR.
"Du er gammel," sa sønnen til far sin en dag.
"Men allikevel på hodet du står?
Det var grenseløs galskap om jeg drev den sport,
men du synes det klær dine år?"
"I min ungdom," så svarte den aldrende far,
"var jeg vel så begavet som du.
Men dessverre, min eneste sønn er en narr,
derfor står jeg på holdet av gru!"
"Du er gammel," sa sønnen, "jeg nevnte det nyss,
men ennu gjør kvinnen dig het "
At du går og bestjeler vår pike for kyss,
er det flere enn mutter, som vet."
"I min ungdom så skydde jeg porter og sang
samt det hersens forførende kjønn.
Nu mitt grånende hjerte til elskov har hang,
jeg har lært av min elskede sønn."
"Du er gammel, min far, og din viv har til dels
ikke spart dig for preken og tukt.
Tross det drar du ut, når det lakker til kvelds.
Du liker forbuden frukt!"
"Det er sant," sa den gamle. "Det hendte så titt,
at min kone og jeg lå i kiv.
Og det helvedes kjegl er jeg endelig kvitt,
og jeg lever et kristelig liv.!"
"Akk, mitt verdige opphav! Du lager kommers
i en alder da andre er grå!
Du må tenkte på hvad jeg har sagt dig på vers,
vil du frelst for Immanuel stå."
"Du er ung!" svor den gamle, "men grønn som en kart,
og nu vil jeg jagu ha fred!
Hvis du ikke forsvinner, og det i en fart,
Skal jeg frelse dig fem trapper ned!"
SMIL ! OG HA EN GOD DAG !!!!
søndag, desember 12, 2004
Vilhelm Krag (1871-1933)
Sørlandets dikter som bl.a. skrev
"O Sørland du min moderjord" - og som
er regnet for den som ga navnet til
landsdelen skrev også my annet fint.
Deriblandt dette diktet som jeg synes
kan passe godt i en mørk desember dag.
BLOMSTERSANGEN.
Alverden, alverden af blomster er fuld,
av blomster fuld.
Guds sol er en rose, en rose af guld,
en straalende rose af guld.
Og maanen stiger i kvældens blaa
som en lilje lysende stor.
Og rundt om spirer de stjerner smaa
af nathimlens dybe jord.
Blomster, blomster saa langt en kan se
omkring hele jordens rund.
Blomster glitrer i is og sne
og vokser paa havets bund.
Ikke det nytter for døden selv
at komme i blomsternes hegn.
Kvæles han vil under dryssende hvælv
af blomsters gyldne regn.
Selv er vi blomster, brødre paa jord,
der længes solen imod.
Og drømmene blusser, og tanker gror
af hjertets blodige rod.
Fest er paa jorden en gang hvert aar,
hver gang den blir pyntet til brud.
Kun een gang i livet har hjertet sin vaar,
naar alle dets blomste slaar ud.
Så med det ha en fiiiiin dag og en god uke.
torsdag, desember 09, 2004
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD FØRJULS HEL !
Det er lenge siden jeg har sent noe av Inger Hagerup,
en av mine favoritt poeter.
I dag sender jeg et "kampdikt" som jeg liker:
VÆR UTÅLMODIG MENNESKE !
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjendt havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med å skape
det evige liv, skape det ondet eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Liver er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.
Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig menneske! Sett dine egne spor !
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.
Enig. Vær utålmodig menneske.
Livet er kort.
Men det er mye som kan gjøres letter med en god GT.
HA EN GOD DAG !
onsdag, desember 08, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN!
Som de fleste har jeg en masse å gjøre
nå i førjulstiden. Men Dagensdikt kommer!
I dag sender jeg et lite dikt av Hans Børli.
Jeg synes det passer bra for dagene vi har nå
her i Mjøstraktene med snø og korte dager.
Et øyeblikksglimt.
KJÆRLIGHETSDIKT ETTER FROSTNETTENE
Denne lille uro i rimhvite skoger:
Et rådyrhode speilt i isen
i demringens matte tinn-lys.
Men vinteren har allerede låst.
En skygge av liv formørker et øyeblikk
speilbildet av froststjerner i nattisen.
Så løfter dyret hodet og lytter,
værer etter rennende vatn...
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 07, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Mange diktere har skrevet om diktingen sin
og hvordan de ønsket - og håpet - at diktene skulle
"brenne" i lesernes sinn. Så også med
Gunnar Reiss-Andersen (1896-1964)
TIGERSPRANGET,
Har mitt vers en fane,
ønsket jeg som merke
ikke sjøens svane,
ikke slettens lerke!
Nei, i sats paa buken
skulde tigerkatten
krumme sig med duken
til ett sprang i natten!
For dens grumme ynde
ville jeg forskrive
verset til dens brynde,
- livets sprang mot livet.
Tiger, jeg vil mane
dine muskelringer,
-lenge lar de ane
spranget før du springer.
Djungelnattens herre,
lær ditt vers aa lytte.
Lær mitt vers aa snerre
-sangen om sitt bytte!
Lær det aa fortætte
spranget i en spenning,
skjøn som tyngdens lette
steilen i en brenning.
Bare blod kan nære
tigerhjerters flamme!
Lær mitt vers den svære
kloens kunst, aa ramme.
Lær det aa forlange
mer enn det aa snerte.
Lær det tigerspranget
mot mitt eget hjerte!
HA EN GOD DAG.
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et nydelig lite dikt sendt inn av en venn.
Leif Ofstad , 90 år, har gitt ut sin første diktsamling.
Diktet ere fra denne.
DEBUT
Skulle eg våge det?
Munnen hennar,
raud som rips,
lokka meir enn eg
kunne halda ut.
Gudskjelov,
ho skauv meg ikkje bort.
Bæret delte seg,
mjukt og godsmakande,
og verda fór sin veg.
Og det vara og vara.
Heilt til eg måtte puste.
I ei ny verd.
Jeg synes liksom dette diktet lyser opp i hverdagen
og bringer tilbake minner - og håp.
HA EN GOD DAG !
søndag, desember 05, 2004
GOD MANDAGS MORGEN
og begynnelsen på en travel uke for oss alle.
Jeg begynner uken med et dikt av Stein Mehren
Jeg har kjendt Stein fra dengang jeg og han og Arve Johnsen
og Knut B. var skitrenere sammen på Geilo i vår ungdom.
Han diktet ikke dengang og jeg var vel kanskje litt overrasket
over at han gikk i den retningen.
Han har skrevet mye bra synes jeg.
Her er ett av diktene hans:
DER STIEN SLUTTER.
Der stien tar slutt
Først der kommer det skjulte
tilsyne
En sten – minnet om et ansikt
eller en forstening
av et hjertes siste slag ....
Røtter – årer i en knoket hånd
som hemmelig bærer skogen
Masker – ansikter som ligner uttrykk
inne i de selv.
Der stien tar slutt
kan du finne: Tømmervelter
lik utbrente bål som ennu gløder
Stubber, der kvae ennu står tent
som lys fra jordens indre
Tømmer, kilder, lang inne i skogene
som feber, sår fra en uhelbredelig
skjønnhet i døden og lava
fra liv som langsomt slukner
Liv som begynner på nytt!
Der stien tar slutt
må du virkelig videre. Skyve
grenene til side og gå
ut mot verden
Er det ikke som å overvinne seg selv
som å gå dypere inn i seg selv?
Og gjense der inne
alt som omgir oss: Øyeblikket
da du kan legge din munn mot denne kilde
og selv bli kilden.....
Og med det:
HA EN GOD UKE !
torsdag, desember 02, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
Nordal Grieg, (1902-1943),
Dikter. Nasjonalpatriot, kommunist,
er vel først og fremst husket som
”Krigens dikter.” Mange vil nok huske
hans vakre dikt: De Beste :
"Døden kan flamme som kornmo;
Klarere ser vi enn før
Hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.---"
I dag sender jeg et dikt som han skrev under krigen.
Det gir så klart uttrykk for elskov til landet og
viser hvor rede de unge var dengang til å gi
sitt liv for Norge:
MOREN OVER FINNMARKSVIDDA.
Ved gry, da vi kom på Bæskades,
røk der et uvær op.
Et piskende, vannrett snekov
hvinte om fjellets topp.
Tungt støttet vi oss mot stormen,
tvungne å ta en hvil.
Renene våre var trette
efter de dryge mil.
Kinnenes hvite flekker,
fra andre morgeners frost,
sved i en naken smerte,
under de hårde blåst.
Føttene føltes døde,
nevene skrumpet blå.
Da jog en ild gjennem blodet!
Dette var de jeg så:
Lutende ned mot skavlen,
rakt mot det blinde kov,
stod der en ren og været,
skrapet så med sin klov;--
og slik, med ett, som den hugget
dypt i den frosne grav,
spratt som et lys mot mulen, - -
klumper av blågrønn lav.
Å snestorm over Bæskades,
med fykj over fattig grønt,
dette er selve Norge,
frysende armt og skjønt!
En mor som i dødens kulde,
isnende hvit og stiv,
blotter sitt bryst mot barnet,
nærer det hun gav liv!
Men du med ditt rotløse hjerte,
som jog din ren over fjell,
fra veknende drøm om elskov,
til livets lyst for dig selv - -
når har du stått som renen,
diet den frosne død?
Hvor er din rett til landets
hellige savn og nød?
Og landet stirrer imot mig;
det gråner av sten og sjø - -
I havkok gynger et drivgarn.
Blandt svaberg glimter en bø.
Blodslit takker for armod.
Stridt blir favnet av stridt.
Så nevn, i storm på Bæskades,
det du har bragt som ditt!
Intet gav jeg, men prøv mig,
krev hva jeg har og kan!
Kall på min ild og ungdom,
vi dem til dig, ditt land!
La mig få gi og elske,
ikke med døde ord,
men livet mitt som en kappe
over din nakne jord!
HA EN GOD DAG !
onsdag, desember 01, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Jeg nevnte i går at Andre Bjerke hadde oversatt
en rekke dikt fra fransk og tysk.
I dag sender jeg et litt uvanlig ”dikt” av
Charles Baudelaire (1821-1867) som Bjerke har
oversatt.
BERUS DEG !
Man må alltid være beruset.
Alt dreier seg om dette:
det er det eneste problem.
For ikke å føle tidens fryktelige åk
som knuser dine skuldre
og presser deg til jorden,
må du uopphørlig beruse deg!
Men på hva?
På vin, på poesi eller dyd ---
Hva du vil,
Men berus deg!
Og hvis du undertiden våkner opp
på palassets trappetrinn,
i grøftens grønne gress
eller i ditt kammers dystre ensomhet,
og hvis rusen alt er i ferd med å svinne
eller er forsvunnet,
spør du vinden, bølgen, stjernen,
fuglen eller tårnuret,
spør alt som iler, alt som klager,
alt som kretser,
alt som synger eller taler ---
spør hvilken time det er.
Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen og tårnuret
vil svare:
”Det er timen da du skal beruse deg.
Berus deg uoppphørlig
på det at du ikke blir
en av tidens pinte treller.
Berus deg på vin, poesi eller dyd
Hva du vil!”
Men berus deg !
Mye sant i dette diktet!
Men det er ikke alltid så greit å
"beruse seg" uten alkohol en mørk
Novemberdag. Kanskje det å tenne
et nytt lys vil jelpe?
I hvert fall
HA EN GOD DAG.
(Og jeg tar gjerne imot nye dikt forslag. Send det til ses@skoug.com)
Takk skal du ha.
tirsdag, november 30, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
Andre Bjerke var nærmeste lyriske ætling til
Herman Wildenvey. Jeg har også en dikt-
samling av ham med dikt oversatt fra tysk
og fransk. En gang i blant har jeg sent
enkelte av disse diktene.
Men i dag sender jeg et av hans egne dikt:
MØTE.
Jeg så ham gå ute ikveld
på en vei.
Han så ikke meg.
Han så ikke engang seg selv.
Alt lys var vekk,
slukket ut av hans hud, hans trekk.
De siste farver
borte. Var han en fredløs ånd?
Fingrene! Fingrene hang på hans hånd
som døde larver.
Føttene klapret i søle og vind.
Det var som de tikket hans øde timer
inn.
Leden lå på hans kinn
i ishvite strimer.
Han sjokket forbi. Han smilte
et fort smil.
Det lå som en stanset gråt et sted
på en streng profil:
En hyklet fred
hvor ingenting hvilte.
Hvorfor? Hva skyltes det? Hvilket motiv?
Jeg tenkte: Kan hende
et liv
som ble aske ved IKKE å brenne?
Merkelig. Jeg kjenner slike mennesker.
De våget aldri. Det var noe inni dem som
alltid sa:"STOPP." Og livet forsvandt.
HA EN GOD DAG.
mandag, november 29, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN!
I går sendte jeg et dikt av Nils Collett Vogt.
Jeg har fortsatt å lese ham og han har faktisk
skrevet en rekke nydelige dikt som var ukjendte
for meg. I dag sender jeg et virkelig vakkert og
følsomt dikt med en uventet slutt.
Tror nok dere kommer til å like dette.
VALBORG.
Det er et barn paa elve aar,
som graater, naar de andre ler,
men bare naar de ikke ser . . .
Hun sammenligner deres kaar
med sine egne og blir sky,
saa hjelpeløs paany.
Den fine haken er saa spiss.
Hun er saa storøid og saa blek.
D e t vet hun trygt, e n ting er viss,
at hun skal bort fra smil og lek,
fra sol og maane, far og mor,
og hele denne jord.
Hun har en bror, og han har sagt,
at hun maa dø, før det blir høst.
Mistænksom er hun støtt paa vakt,
ræd for hvert ord, som bringer trøst.
Hun slaar det væk, hun svarer blygt:
Mitt hjerte er litt sykt.
De klapper kjærlig hennes haar.
De er saa snille, som de kan.
De sier: Naar det først blir vaar
og varmt i luft og varmt i vand,
da skal du se ----! Hun nikker blidt
og smiler til dem litt.
Og vaaren kommer festlig blaa,
og somren skinner myk og varm.
I haven dufter blomster smaa,
men hos dem sitter træt og arm
et dødssykt barn, en liten en
med altfor tynde ben.
”Aa, hvorfor ble jeg ikke sterk,
og hvorfor er jeg ikke glad!”
Ved gjærdet staar en kroket bjerk,
den har det første visne blad.
Hun ser det falde, endnu fler,
som gulner mer og mer.
Jeg mins nok, den gang døden kom.
Hun led saa skrækkelig tilslut,
Men hva slet ingen visste om,
det var en tolvaarsgammel gut,
som brutt av anger laa paa kne
og graat i ensom ve.
Og nu har mange vaarer gaat,
og mangt et vissent blad har falt,
og haabets rike guld blitt graat,
og lys ble mørkt, og varmt blev kaldt,
men endnu ser jeg hendes blikk,
da hun sin dødsdom fik.
Ja-ja. Slik er livets gang.
HA EN GOD DAG I HVERT FALL.
søndag, november 28, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
November en en fæl måned synes jeg.
Mørk og råkald og ennu ikke med alle
de lys som tennes mot juletid og som
gjør den tiden spesiell
I dag sender jeg et fint dikt av lyrikeren
Nils Collett Vogt. (1864-1937).
VAR JEG BLOT EN GRAN I SKOGEN.
Det er blevet sent på høsten,
luften dirrer ikke mer,
luften står blot taus og ser
med sit isblå, kolde øie
på de unge ranke birke,
der lig gule altarblus
lyser opp i skogens rike.
Når så vinterstormen kommer,
-- hele skogen farer sammen,
og det gule altarlys
slukkes ut ved første gys,
blade fyger om som gnister,
luften blegner, sneen falder, - -
er det kun de høie graner,
der like store, sorte faner
suser gjennem skogens haller.
Og da driver jeg i skogen,
og jeg hører vinden sukke,
slide i de gamle toppe,
tude om det mørke fjeld,
som står lige mørkt deroppe.
Og jeg tenker ved mig selv:
Du er intet tællelys,
som det første gufs skal slukke.
Var jeg blot en gran i skogen,
der, når vinterstormen kommer,
-- luften blegner, sneen falder,--
suser gjennem skogens haller
lig en vidt udslagen fane,
til det grønnes næste sommer !
HA EN GOD DAG -
og en ekstra melding
til B. i Trondheim. Tjeneren (serveren) for epost
meldingene mine har fått hikke og alle epost meldingene
mine er blitt borte. Jeg har ikke addressen din.
Kan du vennligst sende meg en liten melding og
jeg skal komme tilbake.
onsdag, november 24, 2004
Hei !
Bortreist noen dager.
Mandag kommer neste dikt.
tirsdag, november 23, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jeg har alltid syntes at Novemver var
årets værste måned. Mærk og kald.
Derfor kan det passe med et dikt fra
Arne Garborg's syklus Haugtussa der
Veslemøy sitter ved rokken og drømmer mens
d'er haust. Det ruskar ute med regn og kalde vind.
Huff -a-mei.
Arne Garbor's
VESLEMØY VED ROKKEN.
D'er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyr mot rute
og ville gjerne inn.
Men under omnen god,
der ligg på sekkepute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygt og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verda gløymer
og har det varmt og godt.
Og seier ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova svept ikring.
Som silkenyste fine
han ligg i mjuke skinn
med svevn i kvar den mine
og alle klørne inn.
Og glyrer likesæl
med kloke augo sine
og murrar smått og meel.
Skal vita kvar du vankar
i blide draumar no?
Kan hende dine tankar
seg svæver lint til ro
i gamal minne-kring,
som stilt i hop seg sankar
frå den tid du var prins?
Venaste prins i verdi
du gjekk i skogen grøn
med gullhår over herdi
og ung og keik og kjøn
og tenkte på den møy
som gjekk og henta bæri
så vide under øy.
Då kom den trollheks blide
med sving og sveiv og svins
frå trolleheimen vide
og såg den vene prins.
Men skræmd han frå ho skvatt.
Då las ho trollbøn stride
og gjorde han til katt.
Sidan så vidt han flakkar
igjennom skog og skard,
langt over berg og bakkar,
og kjem til okkons gard.
Her kan i ro han døy.
Her vil han kvile, stakkar,
og tenkje på den møy.
Å hu! det ruskar ute
med regnvind sur og grå;
småfuglen flyr mot rute
og liksom bankar på.
Men under omnen god
du Mons på sekkepute
skal drøyme lognt i ro.
- - - - - - -
Jeg kan liksom kjenne ovnvarmen
i rommet og kosen inne.
Kan du også?
HA EN GOD DAG !
mandag, november 22, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Jeg er i godt humør i dag og sender derfor igjen et
deilig lite dikt av ordmesteren Herman Wildenvey.
I TANKER.
I haven vandrer en prestemann
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn," si'r presten, "se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn."
"Jeg var på vei til min elskede, jeg,"
si'r piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, - at du så meg."
Ha en DEILIG DAG!
søndag, november 21, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Høsten er her og nå kommer vinteren!
Snø og sludd og is og alt sånn som lastebilsjåfører fra
Romania og Bulgaria ikke har noe greie på når
de sklir fra veiside til veiside på slitte sommerdekk.
Nå ja, nok om det.
Her er et dikt til en gammel venn, O.H. som har alvorlig kreft.
Henrik Wergeland.
Til Min Gyldendlak.
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
Da er jeg Det hvorav Alt er skabt;
Ja, før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
Idet jeg raaber: med Vindvet op!
Mit sidste Blik faar din Gyldentop.
Min Sjel dig kysser, idet forbi
den flyver fri.
Togange jeg kysser din søde Mund.
Dit er det første med Rettens Grund.
Det andet give du, Kjære husk.
min Rosenbusk!
Udsprungen faaer jeg den ei at see:
thi bring min Hilsen, naar det vil skje;
og siig, jeg ønsker, at paa min Grav
den blomstrer af.
Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst
den Rose laa, du fra mig har kyst;
og. Gyldenlak, vær i Dødens Huus
Dens Brudeblus!
Men hus: "Håpet er lysegrønt, evig og alltid skjønt."
HA EN GOD MANDAG OG UKESTART!
torsdag, november 18, 2004
GOD FREDAGS MORGEN!
Emil Boysen, født i 1897, skrev dikt
tettpakket med mening. Hvr linje i
diktene hans er stemningsfulle og
meningsfylte.
DET FLØR.
Jeg som bare vet at mørket kom
mens jeg værnløst på min skjebne bier--
rør min munn og la mig se min dom
i ditt skumrings-åpne blikk som tier.
Du som skjelver -- kan du lydløst høre
dunkle floder våkne i ditt sind ?
Vi som snart må dø, hva skal vi gjøre? - -
Lukk din favn om mig som snart er blind.
Press dig mot mitt hjerte som et segl,
stum lik nattens kyss på alle ruter . . .
Over dine øines trolldoms-speil
er det mot et hav av søvn jeg luter.
Virkelig et vakkert dikt.
HA EN GOD DAG.
onsdag, november 17, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg igjen et dikt som jeg liker veldig godt.
Det ble sendt til meg av en god venn - O.J.S. -
Diktet er skrevet av Einar Pedersen,
en multihandicapet dikter fra Hedemarken.
HVORFOR GJØR JEG DET IKKE?
Jeg har lyst til å gi deg et vennlig smil -
en blomst - rekke deg min hånd-
berøre ditt hår, ditt kinn-
lyst til å si deg gode ord-
gi trøst i tungsinn og sorg-
til å hviske i ditt øre
at jeg bryr meg om deg,
fordi du er menneske.
Hvorfor gjør jeg det ikke?
Ja, hvorfor gjør vi det ikke ?
HA EN GOD DAG!
tirsdag, november 16, 2004
GOD ONSDAGS MOREN !
I dag, et vakkert dikt som ble sendt meg
fra en Trondheimsvenninde.
Tusen takk til henne.
Diktet er skrevet av Trønderen
Johannes Nakken.
LYSET.
Jeg gir deg et lys.
Jeg gir deg et lys du skal tenne,
for lyset er slik, det skal brenne.
Det gir håp i mørket, som blinkende fyr
for lyset er solen i miniatyr.
Jeg gir deg et lys som skal skinne
på alt som er kjært i ditt minne,
og legge sin glans og forgyllende skinn
på alt som har gledet og varmet ditt sinn.
Jeg gir deg et lys som gir hygge,
så verden omkring blir til skygge.
Og alt som ga uro og sviende sår
blir ute i mørket, hvor glemselen rår.
Jeg gir deg et lys som skal tennes.
For lyset er slik, det skal brennes.
Og ofre seg selv til den svinnende gnist
og så bli en sol i ditt minne til sist.
HA EN RIKTIG GOD DAG !
mandag, november 15, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Peter Holm (født i 1931) beskrev først
og fremst landskapet og forsøkte å feste
det i ord. Landskapet fortolker tilværelsen
og selve fordypelsen får egenverdi.
Samspill mellom sinn og natur.
Her er diktet:
JEG HAR SETT HAVETS GUDER.
Jeg har sett havets guder en morgen i gryet
så jeg at de åpnet drueblå hvelv de veldige
spenn
av bittert-svalt tungsinn brast ut i en sterk
og skjelvende tone av reneste lys. Jeg sier
at havets guder steg leende opp og at havet
svartnet
et øyeblikk da alle skygger svimle falt tilbake.
Jeg sier at strandens trær stod krummet
skjønt ingen vind - bare luftens lysflom
som strøk
og strøk over de kjempemessige ansikter
ytterst ute
gjennomskinnelige av nådeløs ømhet . . .
Et fint dikt !
HA EN GOD DAG.
søndag, november 14, 2004
GOD MANDAGS MORGEN!
Harald Sverdrup, født i 1923, var en tidlig
modernist som skrev prosa som var en forløper
for så mye annen poesi i tiden etter krigen.
Et eksempel på hans diktning er
SISTE DAGSNYTT.
Radioapparatet er slått av
mørket stirrer inn av vinduet.
Tør jeg fremdeles møte din hånd
- din venstre fordi du er kjevehendt –
som beveger seg henimot meg,
og den myke armen som svinger seg ut fra
skulderen
- fremdeles sommerbrun, svaberg-glatt,
passer nøyaktig
inn i min hånds kjærtegn –
den sjøgrønne kjolen
og ansiktet med de nære tankene, den
kjente huden,
stadig eldre, som min egen hud, mine egne
tanker.
Tør jeg fremdeles nevne det plutselig
blomstrende treet
som står usynlig utenfor huset i natt
og bryr seg like lite om oss som
telefonstolpen gjør det.
Tør jeg fremdeles fremkalle det røkfylte
bildet av
opprømte mennesker rundet et forsinket
restaurantbord
dugget ølglass opp mot de åpne leppene.
Tør jeg nevne bilene som fredsommelig
skjeller hverandre ut
i det grå hellig almindelige morgenlyset
sirenen på skipsverftet som forteller om
arbeidets begynnelse
pressluftboret som hverdagspreker i
brolegningen
- stygg trygg lyd mot trommehinnen –
og åpner for et optimistisk tomrom av
fremtid
Tør jeg fremdeles se inn i ditt ansikt, elskede
tør jeg bruke ord lette som ømhet, tunge
som min egen kropp,
eller skal jeg hente frem revolveren
og rette den mot ... ja, mot hva?
Nyhetene kan ingen hviske ut,
de ber meg tale, men jeg har ingen munn.
Med det - HA EN GOD DAG
*husk: si fra til dine venner om dagensdikt.com*
torsdag, november 11, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt til
”damen under regnbuen” med takk
for hyggelig e-kontakt!
Arnulf Øverland, denne ordet’s mester
skrev engang et dikt til melodien
”Es ist ein Ros entspringen.”
Her der:
EN ROSE ER UTSPRUNGET.
Det er en gammel vise
om ung og bitter ve:
En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er ditt hjertes glød!
Den skyter opp av sneen
Den trosser natt og død!
Hvorledes kan et hjerte,
til døden overlatt,
utstråle livets varme
i mørke vinternatt?
Hvorledes kan det skje
at kjærlighetens rose
gror op av nattens sne?
Mitt eget hjerte brenner
i harme og begjær.
Jeg flenger mine hender
i nakent tornekjær.
Jeg søker under sne;
men på de frosne kvister
er ingen blomst å se.
Må ikke gresset blekne
og alle blomster dø
før de kan gi til jorden
det nye livets frø?
Da vil de gjenopstå
og atter overvintre
og aldri mer forgå!
Der er en rose sprunget
av mørketidens veld.
Om den har slekter sunget
som aldri så den selv.
Det er en gammel sang
om ung og bitter kvide
hvoran en rose sprang.
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 10, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Idag, et dødsfall av en kar jeg satte stor pris på.
Det skjer for ofte når man er kommet opp i en
viss alder - dessverre - men slik er livets gang.
For Mike, som ville blitt 89 år gammel neste uke,
sender jeg dette diktet av
Herman Wildenvey.
SANGEN OM HØSTEN.
Sangen om høsten ! O, stem den i
den gamle sang, - -
sommerens siste ildmelodi
med ord som hvisker: Forbi, forbi
for denne gang ....
Mørket er nær, men fra lysets vell
rinner en stjernekveld.
Sangen om høsten, o, stem den op
og syng den med.
Duggen som blinker fra blomsters topp
skinner som stjerner, knopp ved knopp
i gyllent bed.
Det er som den hånd som plantet der,
stryker oss ganske nær.
Sangen om høsten: Et herlig kor
klang hen, forgikk ....
Det stiger som sus fra vinger som for
og vender som gjenlyd igjen til jord
med mild musikk ....
Alt som fra lysets kilder rant
veiene tilbake fant.
Sangen vi hører er livets svar
på spørsmål her.
Derfor er himlen så høy og klar
hvelvet over hvad både var
og ennu er ....
Høstlig hjerte, - skjelvende løv -
snart er du fred og støv.....
HA EN VELDIG GOD DAG !
tirsdag, november 09, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN.
Gårsdagens dikt falt ut på grunn av dødsfall
i nærfamilien.
I dag fikk jeg lyst til å sende et nydelig lite
dikt av ordets mester fremfor noen-Arnulf Øverland.
Det er nesten en folkevise stemning over dette diktet.
EN LITEN VISE.
Om kvelden når det mørkner og alle går til ro,
da stenger jeg for stall og for låve,
og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo,
da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
for i de lange netter da lenges jeg så,
da har jeg ikke sinn til å sove.
Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
så sort og alvorlig er ditt øie.
Da banker vel ditt hjerte men hvorfor det slår
det vet du ennu ikke så nøie.
For ennu har vel ingen fått komme dig nær,
men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt, og dine strømper og din trøie.
Det mørkner over veien og høsten stunder til,
og tåken den tetner over enge.
På stiene i skogen har mangen en gått vill,
og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme i aften, lille venn,
så send et bud og si mig, når kommer du igjen?
Jeg har ikke sett dig på så lenge!
HA EN GOD DAG, og husk å la andre få vite om dagensdikt.com
I dag
søndag, november 07, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Olav Aukrust (1883-1929)
Olav Aukrust er en av de dikterne jeg liker best
selv om jeg ikke alltid forstår språket – dialekten
hans. Så også med dette diktet – og likevel,
lytt til språket og budskapet i diktet.
LENGSEL UNDER ALLE LENGSLUR.
Lengsel under alle lengslur,
du er einsleg, du er ein.
Du som trassar alle trengslur,
einfengd du og liljerein
låg og livde djupt i hugen
som den løynde lauk i skogen
medan mang ei lauva grein
braglande i dagen skein.
Mange heite grytor kolna,
mange brikne greiner grisna,
mang ei småblømd ovring folna
mangbløm burt med blad som visna,
medan du i dalar døkke
næring saug av sol og jord:
holken brast, og til din kløkke
klokkeblome blank og stor
kviskra vinden: Sving og kim!
Klåre klokke, ring og kim!
Kim i alle kyrre skogar,
ring og kim for alle hugar
kim i bleike, frosne lundar,
kim for kvart eit liv som stundar.
Kysst av Himeriks Aurora,
morgonblank, med gråt i auga,
skin du, lengsels uniflora,
i det fyrste geislar lauga.
Lengsel over alle lengslur,
fager er di blømingstid:
Upp or kjellarmyrke trengslur
stig du no med krona fri.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE.
torsdag, november 04, 2004
GOD FREDAGS MORGEN.
Herman Wildenvey ble alvorligere med alderen.
Og mange av diktene hans ble bedre, etter min
mening. Her er ett av hans beste:
SOM EN DER KOMMER FRA FEST.
Som en der kommer fra fest
- ikke beruset av festen,
men ennu på hjemveien ser seg om
etter en gjest,
hedersgjesten,
som aldri til festen kom---
- slik møter jeg mangen en morgen nu.
Livet var festen,
og hedersgjesten,
som slett ikke kom, --- det var du.
Som en der er blitt bedratt
- ikke for noe han eier,
men for noe han hemmelig håper på,
en sjelden skatt
som sank mot dybder og leier
han ikke kan øyne og nå –
-slik møter jeg nettenes ensomhet nu,
I mørke jeg dykker
mot perler og smykker,
men skatten som sank, det var du.
Som en der har tømt sitt glass
-- ikke av hang til giften,
men leker med døden på giftbegrets bunn
og lever på trass,
i solskinn og stormers skiften,
så og si like rund --
slik går jeg og unngår å møte deg nu.
jeg spotter kun pinen
av giften og vinen.
for giften og vinen var du.
Som en der er redd for å dø
- - ikke av angst for døden,
men hemmelig håper igjen å få se
evighets frø
spire i vårmorgenrøden
som skudd av oppstandelsens tre
slik går jeg og merker meg livet nu.
Men flukten for døden
mot vårmorgenrøden,-
ja, livet og døden er du.....
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 03, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN !
Mandag sendte jeg Wildenvey's dikt
om Livets Dans. Da husket jeg
Bjørnstjerne Bjørnson's:
DANS, ROPTE FELEN.
”Dans!” ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa:”HO!”
”Stans!” ropte Ola,
slo bena unnan’n,
så lensman'n datt av’n
og jentene lo.
”Hopp!” sa’n Erik
og spente i taket,
så bjelkene braket,
og veggene skrek.
”Stopp!, sa’n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
”du er nok for vek!”
”Hei!” sa’n Rasmus,
tok Randi om live’:
”skynd deg å give’
den kyssen du vet.”
”Nei!” svarte Randi;
en ør’fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
”der har du beskjed!”
Dessverre forteller ikke Bjørnson
hva enden ble på festen.
Fikk Erik Randi eller hva skjedde til slutt?
Hvem vet - bruk fantasien - - -
MED DET - HA EN GOD DAG
GOD TORSDAGS MORGEN !
Mandag sendte jeg Wildenvey's dikt
om Livets Dans. Da husket jeg
Bjørnstjerne Bjørnson's:
DANS, ROPTE FELEN.
”Dans!” ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa:”HO!”
”Stans!” ropte Ola,
slo bena unnan’n,
så lensman'n datt av’n
og jentene lo.
”Hopp!” sa’n Erik
og spente i taket,
så bjelkene braket,
og veggene skrek.
”Stopp!, sa’n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
”du er nok for vek!”
”Hei!” sa’n Rasmus,
tok Randi om live’:
”skynd deg å give’
den kyssen du vet.”
”Nei!” svarte Randi;
en ør’fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
”der har du beskjed!”
Dessverre forteller ikke Bjørnson
hva enden ble på festen.
Fikk Erik Randi eller hva skjedde til slutt?
Hvem vet - bruk fantasien - - -
MED DET - HA EN GOD DAG
GOD TORSDAGS MORGEN !
Mandag sendte jeg Wildenvey's dikt
om Livets Dans. Da husket jeg
Bjørnstjerne Bjørnson's:
DANS, ROPTE FELEN.
”Dans!” ropte felen
og skrattet på strengen,
så lensmannsdrengen
spratt opp og sa:”HO!”
”Stans!” ropte Ola,
slo bena unnan’n,
så lensman'n datt av’n
og jentene lo.
”Hopp!” sa’n Erik
og spente i taket,
så bjelkene braket,
og veggene skrek.
”Stopp!, sa’n Elling
og tok ham i kragen
og holdt ham mot dagen:
”du er nok for vek!”
”Hei!” sa’n Rasmus,
tok Randi om live’:
”skynd deg å give’
den kyssen du vet.”
”Nei!” svarte Randi;
en ør’fik hun ga ham
og slet seg ifra ham:
”der har du beskjed!”
Dessverre forteller ikke Bjørnson
hva enden ble på festen.
Fikk Erik Randi eller hva skjedde til slutt?
Hvem vet - bruk fantasien - - -
MED DET - HA EN GOD DAG
tirsdag, november 02, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag kommer et av de tidlige diktene til
Bjørnstjerne Bjørnson, noe du kan se på
rettskrivningen. Han "fornorsket"
skrivemåtenetter hver som han ble eldre.
DET GODE HUMØR
Jeg er så glad igrunnen
og visste det ei før;
det er som jeg har funnen
en venn, der var forsvunnen,
mitt prektige humør.
Det jublende forsoner
og stiger som en ild,
der opp i millioner
av stjernelys fortoner
ad evigheten til.
Og lette forbud skikker
det, dit min tanke vil.
Ti hvorsomhelst jeg blikker,
står vennehåp og nikker,
og minner iler til.
Men har jeg atter funnet
til Gud og venners håp,
så har jeg atter vunnet,
og kreftene, som stundet,
av gleden tager håp.
Jeg så den ei forinnenden
ut fra skog og fjell
kom hoppende som hinden,
kom luftende som vinden
en lummer sommerkveld.
O, hør, hvor allting svarer;
Velkomen hjem igjen!—
Kanskje det ikke varer;
men når så våren farer,
står spirene igjen.
HA EN GOD DAG !
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Herman Wildenvey.
Her kommer ett av hans dikt. -
LIVETS DANS
Heia, livet er en lystig dans!
La oss svinge våre unge lemmer!
La oss binde gledens røde krans!
La oss bruke våre glade stemmer!
Dans, o venner, hør musikkens klang.
Lytt til livets gale, unge sang!
Heia, dansen går med fryd og gammen
over livets røde rosenbed.
Blør din fot? O, dåre ta deg sammen.
Plukk hver rose for hvert sår som sved.
Le mot livets evigfriske smerte.
Le, med gledens torner i ditt hjerte.
Heia venner, dans til livets slutt.
Dans mot nye sår og nye kvaler.
Når i dansen du blir vingeskutt,
husk at du for livets lek betaler.
Gi ditt hjerteblod som livet krever
for den smertenslykke at du lever.
Dans ja. Samme hva som skjer.
Livet er kort - men godt !
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 31, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg liker å begynne uken med noe morsomt
Her er et dikt av Hans Børli - sendt inn av O.J.-en leser.
Jeg synes det er ganske fornøyelig:
VISE FRA TøMMERSKOGEN.
Her er det kalt og kusli, Kal,
me` snø og sno frå nol,
men langt i sør fins varme land,
me`palmesus og sol.
Der skulle vi ha vøri, Kal -
vi skulle reist i fjol.
Du har vel hørt om Syden, Kal,
det kokospalma står
så lang og slank at toppen opp
i sjølve himlen når.
Der skulle vi ha vøri, Kal,
me`tigersvansen vår.
Der vekser brø`på trea, Kal -
- ja. tru meg om du kan -
og alle drekker palmevin
av store fempott-spann.
Der skulle vi ha vøri, Kal,
da hadde det gått an.
Der fins det fine jenter, Kal,
dom danser rundt i ring
me`blomst i hår og strå om lend
og ellers ingenting,
Der skulle vi ha vøri, Kal,
hos Lola og Lu-Ping.
Du sitter stur og stille, Kal,
du jomter på et skrå. -
Det er så langt tel sydens vår
og palmekysten blå.
Der ska`vi aldri komma, Kal -
det kan du banne på.
Med det, ha en GOD DAG og
en RIKTIG GOD UKE.
torsdag, oktober 28, 2004
GOD FREDAGS MORGEN.
Som dere som leser Dagensdikt.com
vet er jeg ikke noen særlig beundrer av
moderne dikt.
Men det betyr ikke at andre ikke er det.
Så derfor sender jeg noen slike dikt fra
tid til annen. (Men ikke altfor ofte.)
Her er
Harald Sverdrup.(1923-)
STJERNESTUND
Nå vandrer
verdens sentrum
gjennom oss
og stiller stormen
bak vårt ansikt,
smerten ringer lydløst
i vårt siste tilflukssted,
og brødet på vårt bord,
glasset med sin blomsterkvist,
messinglysestaken
og vår barndoms billedbøker
lyser i en skjønnhet
uten skygge.
Ett ansikt er vi,
lyttende til samme tanker.
Du står bak min hud
og jeg er bak din
i denne stjernestund
med liv og død
av samme hånd.
Kanskje dette dikte gir deg noe?
Jeg vet ikke, men håper der.
HA EN GOD DAG!
GOD TORSDAGS MORGEN.
I dag sender jeg et lite dikt av Einar Økland.
Jeg skjønner ikke noe av det,
men hvis noen av dere som leser
Dagens dikt forstår hva han
mener, send meg en e-post
(gaapaa@yahoo.com)
Einar Økland.
DET MÅ SEIAST.
Tei med din von.
Tal med di hand.
Ikkje tell stjerner.
Tel sand!
Gløym du har kjærleik,
hugs du har hat.
Ikkje lag songar.
Lag mat!
Munnar skal mettast.
Krefter skal strøyme.
Når alle er vakne,
då skal vi drøyme!
Og med det
HA EN GOD DAG !
tirsdag, oktober 26, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
Rolf Jacobsen er en forunderlig dikter.
Her er ett av mine favorittdikt fra hans side:
ANDERDELEDESLANDET.
Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finns jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
-Europas Tibet, høyhimlet, tystog nesten endeløst, som tankene.- - - - -
Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født i dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem,
ingen mangelpå ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden
og hjemmet vårt går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.
- - - - -Men det ligger der enda.
Digernorge,sjøvasket og tungt,
med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem –
med utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe,
eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine,
og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så vi bukker ikke så dypt som naboene,
det var for bratt her.
Ypperlig !
HA EN GOD DAG!
mandag, oktober 25, 2004
GOoD TIRSDAGS MORGEN.
Jeg liker den lille "o"en som snek seg inn blant
alle de store bokstavene i dagens hilsen.
Det er alltid hyggelig når en liten en sånn
sniker seg inn. Det krydrer livet litt - liksom.
Aasmund Olavson Vinje er dessverre for lite
kjent blant dagens ungdom. De burde ha lest
han Ferdaminne. Jeg hygger meg alltid når jeg
leser dem.
Her er et av de vakreste kjærlighetsdiktene
som noensinne er skrevet på norsk.
DEN DAG KJEM ALDRI.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringum meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du stødt meg fylgjer på ferdi mi,
som skyggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett på stolen og vil meg tee
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar,
når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk, og trur det må væra du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer:
d'er du eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Jeg håper du og har hatt det slikt engang.
Og nå - kanskje igjen ?
Kos deg med diktet og
Ha en God Dag !
søndag, oktober 24, 2004
GOD MANDAGS MORGEN.
På slutten av 50-tallet var vi en liten gruppe dengang
som hang sammen i Den Internasjonale Studentklubben
i Urbygningen på Universitetet i Oslo. Jeg var formann.
I den lille gruppen av gjengangere som alltid stakk innom
var to som ble poeter. Kate Ness,som døde altfor tidlig,
og Stein Mehren.
Her er ett av Stein Mehren’s dikt
REGN STANSER.
Regn stanser. Og vi våkner
Med store og klare blikk ligger vi
på bunnen av oppvåknings kilde
Kjølige, svale, uavbrutt veller vi frem
i natten . . .. alle sanser antennes
til høy klar flamme. Og huden lytter
Hører vi gresset ? Det ringer
oss inn til en stor og sval ømhet
mellom oss av klokker
Alle legemets vinduer springer opp
så himmelen kan trenge inn
Og stjernene springer ut, vidtåpne
store og kjølige som blomstene
Stanset regnet . . . .Er vi våkne helt inn . . .
Våre blikk møtes
dyppet i en av regnets kjølig-svale stjerner
og lagt inntil hverandre
som store og meget klare billeder....
HA EN GOD DAG.
torsdag, oktober 21, 2004
GOD FREDAGS MORGEN.
Her er en hyggelig hilsen fra B., en
Trondheimsvenninde.
Syns Oslosangen var ganske stusslig,
her kan du lese en som er noe bedre
men den er ikke helt perfekt den heller.
(Forstår du trøndersk?)
Trivelige Trøndelag.
De hi sæ no heilst som så
at ein længte te det sted
ein vaks opp da’n va liten
ein minns alt som følle med det
og skoill du nå vårrå født
på ein plass i Trøndelag,
da veit vi at din skjebne
va i godlag denne dag.
Vi kjenne det barske hav
der det bryt på i fra væst
og der det blir te alvor
eilst når stormen hærje som værst.
Men tross slekt eit alvorsdrag
kainn vel knapt no’ vakrar gi’s
enn kysten her ein stille dag
og da i solgangsbris.
Te fjells vil vi gjerne dra
for der føle vi oss fri,
når vi med feskestanga
følle opp en eldgammel sti.
Ein slik god og vektig arv
ber du oss ivareta,
du trivelige Trøndelag
og svaret må bli ja !
Det e med ei sekker haind
din natur e skapt her nord
for mellom fjell og havet
dørke vi din fruktbare jord.
Men ska det få vårrå slik
må vi vern om det i dag,
så slekta etter oss kainn
trives her i Trøndelag.
Litt bedre ja enn Oslosangen.
HA EN GOD WEEKEND.
onsdag, oktober 20, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN.
I dag tittet jeg gjennom Allsangbok Nr. 2 fra 1950
for å se om det var noen dikt der jeg likte.
Og så fant jeg OSLOSANGEN.
Jeg har aldri visst at det var noe så fint som
Oslosangen. Men her kommer den.
Den er skrevet av N. C. Vogt.
OSLOSANGEN.
Det ere vår egen by!
Så fast og trygt du hviler i dine åsers ly.
Snart høyt og blått, snart tåkegrått.
Og det er storting, det er slott
og gamle Akershus
i fjordens bølgebrus.
Hvor så du slik en vår!
Det er som isen smelter i sang om lyse kår.
Hvor så vi slikt et strålevær!
Det risler her, det blinker der....
Og var min fiende du,
så har jeg glemt det nu.
Fra vår til senest høst,
Fra sommer frem til vinter støtt samme livets røst:
Her er den slagplass hvor vi strir.
Her er vårt hjem, og hjemmet gir
med virkelysten hånd
vi av vår kraft, vår ånd !
Ikke rar poesi, etter min mening. Heller et dårlig rimeri.
Men se det, fortjener kanskje vår hovedstad ????
I alle fall
HA EN GOD DAG !
tirsdag, oktober 19, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag et dikt av den danske dikteren J. Ottosen.
Det regnet i dag og derfor husket jeg dette diktet.
DET HAVER SÅ NYLIGEN REGNET.
Det haver så nyligen regnet,
det har stormet og pisket i vor lund.
Frø af ugræs er føget over hegnet,
åg på nakke og lås for vor mund.
Årets løb har sin lov,
der ble lyst i vor skov,
ak hvor kort,
indtil alt er stormens rov.
Det har regnet - men regnet gav grøde,
det har stormet - men stormen gjorde stærk.
Som de tro'de, at skoven alt var øde,
så de vårkraftens spirende værk.
For de gamle, som faldt,
er der ny overalt,
de vil møde,
hver gang der bliver kaldt.
Og de tro'de, at hjertebånd kan briste,
og de tro'de, at glemmes kan vor rett!
De skal vide, de aldrig ser de sidste,
de skal vide, at ingen bliver træt.
Thi som årene randt,
sås det: båndene bandt,
kræfter fødtes for kræfterne,
som svandt.
De kan spærre med farver og med pæle,
de kan lokke med løfter og med løn,
-fælles sprog giver vor tanker mæle,
fælles vilje gør kampdagen skøn.
Nye stridsmænd skal der,
nye stridmænd skal her
slutte kreds om den fane,
vi har kjær.
Ja -- det haver så nyligen regnet,
og de træer de drypper endnu,
mangen eg er for uvejret segnet,
men endda er vi frejdige i hu;
viger ej ud af spor,
for vi kender det ord:
Det har slet ingen hast
for dem, som tror.
Diktet viser til tyskernes invasjon av Sønder Jylland.
HA EN GOD DAG !
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag et dikt av den danske dikteren J. Ottosen.
Det regnet i dag og derfor husket jeg dette diktet.
DET HAVER SÅ NYLIGEN REGNET.
Det haver så nyligen regnet,
det har stormet og pisket i vor lund.
Frø af ugræs er føget over hegnet,
åg på nakke og lås for vor mund.
Årets løb har sin lov,
der ble lyst i vor skov,
ak hvor kort,
indtil alt er stormens rov.
Det har regnet - men regnet gav grøde,
det har stormet - men stormen gjorde stærk.
Som de tro'de, at skoven alt var øde,
så de vårkraftens spirende værk.
For de gamle, som faldt,
er der ny overalt,
de vil møde,
hver gang der bliver kaldt.
Og de tro'de, at hjertebånd kan briste,
og de tro'de, at glemmes kan vor rett!
De skal vide, de aldrig ser de sidste,
de skal vide, at ingen bliver træt.
Thi som årene randt,
sås det: båndene bandt,
kræfter fødtes for kræfterne,
som svandt.
De kan spærre med farver og med pæle,
de kan lokke med løfter og med løn,
-fælles sprog giver vor tanker mæle,
fælles vilje gør kampdagen skøn.
Nye stridsmænd skal der,
nye stridmænd skal her
slutte kreds om den fane,
vi har kjær.
Ja -- det haver så nyligen regnet,
og de træer de drypper endnu,
mangen eg er for uvejret segnet,
men endda er vi frejdige i hu;
viger ej ud af spor,
for vi kender det ord:
Det har slet ingen hast
for dem, som tror.
Diktet viser til tyskernes invasjon av Sønder Jylland.
HA EN GOD DAG !
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Dagens lille dikt er sent inn av en
Trondheim's venninde. Tusen takk !
Når hausten kjem
og kulden kjem
og kveldane blir myrkje
sitt eg ved elden
og hullar min song –
held liv i kvida
manar fram solminne.
Olav H. Hauge
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 17, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Vi begynner uken med et mer moderne dikt av
Rolf Jacobsen
SIGNALER.
Det er ikke
bilhjulets smatt over regnvåt asfalt
som er byens signaler.
Det er ikke
melkevognens gniss mot fortaugskanten
i overskyede morgener. Pilende tog.
Det er ikke
lysreklamenes stille flam-flam
over de levende elver
eller buelampenes glitrende
perlebånd.
Ikke glassets klirr
i store larmende restauranter.
Dampskibenes rå tut på havnen,
to korte og et langt, to korte og et langt.
Det er ikke natt-trikkens
døvende sang mot gater du ikke kjenner.
Saksofonen i femte etasje.
Nei-
Byens signaler,
byens jagende pulsslag
vil du fornemme en natt:-
den natt
du første gang
går ensom og uten håp,-
stige som gjaldende hån bak dig
fra gatenes sten:--Dine egne klaprende fottrin.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE !
torsdag, oktober 14, 2004
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
I dag sender jeg et lystelig dikt av den geniale danske
poeten Piet Hein.
DEN FARVEDE VERDEN.
Muldvarpen dypt i sin nattmørke gang,
fra solen og dagen vendt bort,
grynted en underlig sortsynet sang,
om at verden var ravende sort.
Musen, som bygged i visnende løv
sin blad-rede lukket og lun,
peb på en vise blandt smuldrende støv,
om at verden var efterårsbrun.
Blodcellen inde i årenes net,
som strømmed i bankende stød,
bruste en hymne, som aldrig blir træt
om at verden var glødende rød.
Fuglen i skovenes trækronehvelv,
hvor lys er som lys i en brønd,
fløjted en kort melodi for sig selv,
som forkyndte, at verden var grøn.
Fisken i havet med skæl-panser på
og haren i kornmarkens skjul
nynned, at den var naturligvis blå
og selvfølgelig simpelthen gul.
Menneskene gik under skyer af grått
i rugende selvmordshumør.
De svarede blot, at DE viste det godt:
Verden var uten kulør.
Men højt gennem himlens dugdråbede rum
slog regnbuen blænende bro.
Og verden stod spejlet i hvert af dens bånd.
Og regnbuen - regnbuen lo.
Ja, dette diktet gjorde meg i godt humør.
Håper det samme blir for deg.
HA EN GOD DAG OG EN GOOOOD WEEKEND.
GOD FREDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND !
I dag sender jeg et lystelig dikt av den geniale danske
poeten Piet Hein.
DEN FARVEDE VERDEN.
Muldvarpen dypt i sin nattmørke gang,
fra solen og dagen vendt bort,
grynted en underlig sortsynet sang,
om at verden var ravende sort.
Musen, som bygged i visnende løv
sin blad-rede lukket og lun,
peb på en vise blandt smuldrende støv,
om at verden var efterårsbrun.
Blodcellen inde i årenes net,
som strømmed i bankende stød,
bruste en hymne, som aldrig blir træt
om at verden var glødende rød.
Fuglen i skovenes trækronehvelv,
hvor lys er som lys i en brønd,
fløjted en kort melodi for sig selv,
som forkyndte, at verden var grøn.
Fisken i havet med skæl-panser på
og haren i kornmarkens skjul
nynned, at den var naturligvis blå
og selvfølgelig simpelthen gul.
Menneskene gik under skyer af grått
i rugende selvmordshumør.
De svarede blot, at DE viste det godt:
Verden var uten kulør.
Men højt gennem himlens dugdråbede rum
slog regnbuen blænende bro.
Og verden stod spejlet i hvert af dens bånd.
Og regnbuen - regnbuen lo.
Ja, dette diktet gjorde meg i godt humør.
Håper det samme blir for deg.
HA EN GOD DAG OG EN GOOOOD WEEKEND.
GOD TORSDAGS MORGEN !
Her et dikt av en av mine
favoritt poeter:
Inger Hagerup.
JEG GIKK MEG VILL I SKOGENE----
Jeg rømte fra min elskede,
jeg sa mitt hus farvel,
jeg vandret landeveiene
alene med meg selv.
Jeg gikk meg vill i skogene,
og nå er det blitt kveld.
Og langs de bleke stiene
er mange bål brent ned.
Her haster andre videre,
her haster de avsted,
mot fjellene, mot stjernene,
mot glemsel og mot fred.
Jeg gikk meg vill i skogene
og natten stunder til.
Nå vil jeg tende opp igjen
en annens gamle ild
og siden følge sporene
hvor også han for vill.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 12, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
I dag har jeg lyst til å sende litt lettere kost.
Her kommer et morsomt dikt av "Sørlandets dikter"
Vilhelm Krag (1871-1933)
KRØLLANE.
Jeg veid 'kje noe så forførande
som skjælvekrøller bag ørane,
og noe så nydelig som pandehår
av det, der helt ned til øiane går,
nei, det fin's 'kje!
Jeg synes det er lide forstå'anne
at sligt på jord kan bli gå'anne.
Men sandelig trefte jeg forleden dag
ei rund lida tulle presis i min smag
å, du storhed!
Og guld det hadde hu' i tennane
og røde ringer på hendanne.
Og frønsker på siane. Og parasol!
Og fløielses kjole så kålsvart som måll.
Og så tøisko!
Og tenk så hedder hun Anunzia,
og faren er skredder utpå Lundsia.
Og hu' er vellugtandes som sherravin
og hun står hos Berbom og kan violin
så merkverdig.
Men likevel har jeg det forterande,
for hun og en anden er spaserande.
Men aldri så glemmer jeg de krøllane,
ånnå du! så hu' var fortrøllande
når de skjelva.
Håper dette lille diktet vil lyse opp dagen,
så ha en God Dag !
(og fortell dine venner om dagensdikt.com)
mandag, oktober 11, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Gunnar Reiss-Andersen er vel relativt
ukjendt for de fleste. Han skrev en god
del dikt under krigen 1940-1945.
Livets Lys er vel kanskje en refleksjon på
den tiden hvor døden var nær for de fleste.
LIVETS LYS
Det kan tenkes at de døde
møter dype ensomheter,
ennå større ensomheter
enn de finnes på vår jord.
Driften imot evigheten
dør kan hende i de døde,
og små øyeblikk i livet
står som stjernelys for dem.
Ikke livets store stunder
tror jeg da en sjel vil savne,
ikke det som slekter minnes
av de dødes døde liv.
Men små øyeblikk som lyser
som en lys natts ene stjerne,--
halvt usynlig er den
døgnets dyre kjerne.
Kanskje klare sommerkvelder
som så lykkelig var like
at de salig faller sammen
blir det ene i ditt liv.
Sommerkvelden. Veien flyter
som en flod av fred i kornet.
Du går hjem og du er ventet.
Være ventet og gå hjem….
Fantes det da noe bedre?
Nei, i døden vil du minnes,
hvis du minnes – dette ene:
Være ventet, – komme hjem.
Kanskje noe godt på bordet
viste at hun tenkte på deg?
Kanskje noen flere tanker
ble til blomster ved din plass.
Tenne lampen ? Ja, vi ser jo….
Jo, -- i grunnen, -- tenn den minste.
Se, din hustru, -- sier lampen.
Alt er hennes, hun er din.
Skal forglemmegeien glemmes
for den går i ett med himlen ?
Lykken er en hverdagsaften.
Gjør det livet mindre rikt?
Hvis de døde savner noe,
er det dette de må savne.
Ja, jeg vet at det er dette,--
og er enda ikke død.
- - - - -
Litt trist, kanskje, men et dikt til ettertanke.
HA EN GOD DAG !
søndag, oktober 10, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Rolf Jacobsen er en forunderlig dikter.
Her er ett av mine favorittdikt fra hans side:
ANDERDELEDESLANDET.
Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finns jord
og utkomme,tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
-Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.- - - - -
Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født i dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem,
ingen mangel på ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger
opp fra havbunden og hjemmet vårt
går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.- - - - -
Men det ligger der enda.
Digernorge, sjøvasket og tungt,
med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem – med utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe, eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine, og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så vi bukker ikke så dypt som naboene,
det var for bratt her.
Ja, jeg tror nok de fleste nordmenn vil føle seg
enige med grunnideen i dette diktet.
HA EN GOD DAG OG EN GOD UKE.
torsdag, oktober 07, 2004
GOOD FRIDAY MORNING.
Her kommer ennu et dikt av Emil Boysen.
Jeg har ikke lest noe særlig fra hans hånd
tidligere og liker mye av det han har skrevet.
Litt maroder, kanskje - men likevel.
EN HØSTDAG.
Her røber ingen ændring tidens gang,
og høstens bittre smak på tungen stanser.
Her venter livet, lammet, dagen lang,
og venter vaktsomt undergivne sanser.
En vogn står glemt ved havehusets dør,
og rolig-gulblekt skimrer hestens flanke,
lik, mykt bak luftens drømmetunge slør,
et kjærtegn lindrende den matte tanke.
Den dag som sturer mellem parkens snar
og uten strøm-sug kjøler kinn og panne,
er lik en bunnløs innsjø, hvitlig-klar,
der blikket flyter langsmed tyste strande:
Et jordes leverbrune – rustgrå skjær
og glinsende libellegrønne plener
innimot steile skumrings-lodne trær
som sovende i dis-tungt lys sig læner....
Det er som verden viljebundet står
og VET sin taushet ut-kring blikkets vandring.
Slik luter Den som ikke selv formår
urørlig mot en kommende forandring.
Men ingen luftning våkner høi og sval,
og intet løv er ennu falt mot mulde....
Blott gartnerpikens violette sjal
glir gjennem mulmet lik en vellyst-kulde.
HA EN GOD DAG.
onsdag, oktober 06, 2004
GOD TORSDAGS MORGEN.
Jeg fortsetter med Emil Boysen og dette vakre diktet.
ALDERDOMMEN.
Da vi var unge, sat vi ofte som nu
alene i mørket, som ennu er det samme;
huset var stilt, og store fremmende tanker
gjestet vort vemod, og våre famlende ord
(dine og mine; vi vilde dele Alt)
søkte med sky undring at tyde vor skjebne—
kjærligheten og døden.
Også ikveld kommer hellige tanker hjem
til vore stille sind: at dine blomster
har friske skudd, at stuen er ren og ryddig,
at kanarifuglen kan blunde trygt
bak gardinet hvor måneskinnet drømmer;
at vi er nær hinnanen, og at din trette hånd
kan finne min i mørket.
Ha en God Dag !
tirsdag, oktober 05, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN!
Fra San Francisco fortsetter jeg med
Emil Boysen.
RAST VED RINNENDE VANN.
Trett er vort hjerte ikke,
men dagen er blitt kveld.
Vi stanser. Gjennem vor taushet
toner vannenes væll.
Vi hører i elve-susen
at evigheten er nær.
Vi fødtes til jorden. Vi møttes.
Vi hadde hinannen kjær.
Om litt kan vi intet høre
--dette er Alt vi vet.
Vannet skal videre bruse
Gjennem all evighet.
* * * * * * *
Men hvem gidder å tenke på døden
når det er klarvær og varm sol og
blomstrende trær utenfor døren.
California er deilig !
HA EN GOD DAG.
(Det skal i hvert fall jeg.)
mandag, oktober 04, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Igjen en liten perle av
Inger Hagerup.
JEG TROR.
Jeg tror på mange ting. På blod. På ild.
Jeg tror på stier hvor en kan gå vill.
Jeg tror på drømmer som en hører til.
I blinde går jeg. Led meg ikke hjem.
La natten føre meg bestandig frem.
Et sted i mørket står en dør på klem.
Et sted på grensen mellom ånd og kropp,
et sted hvor selve tiden sier stopp
-- der skulle vel mit hjerte flamme opp --?
Hør ikke på meg. Alle mine ord
Er farlige profeter, falske spor.
Jeg er en ganske annen enn du tror.
HA EN GOD DAG !
(I morgen reiser jeg til San Francisco for en uke,
men skal likevel prøve å sende Dagensdikt !!!)
søndag, oktober 03, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Olaf Bull (1883-1933) er en av de fremste
poetene vi har fostret. Du kan føle intensiteten
i diktene hans og nærheten i det han skriver.
Få av vore diktere har maktet et så poetisk
språk som Olaf Bull. Bare ”hør” og føl diktet
METOPE.
Dig vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast!
Du solbevægede sværmerske! Med panden
pikelig vendt mot kveldens bleke guld,
vender du mildt en himmel mot en annen,
liksaa lys og øm og løndomsfuld!
Gjerne ga jeg min verdens vers tilhope,
hadde jeg magt til ett: at hugge ind
i mindets trodsige sten en myk metope
over dit vare, omridsømme sind!
Vi vandrer i fugtig fjæresand! Du lytter
til sommersjøens luftige bølgesprut!
Vi føler det fromt, at kveldens stillhet flytter
sin tonende grændse altid længer ut!
Det kimer af falmet lyd, som glir tilbake
bak rødmende lunde, gyldne kirkespir –
og luftens lysende bølger synker svake,
som bækker af sol fra bjergene, som blir!
Aaserne blaaner. Stjernerne er nære!
De sidste skyer skynder sig hjem tilkvelds!
Engen har andagt – op af luftens fjære
stiger Arcturus! Lindt, bag graastensgjærdet,
aander en vind i rugens sølvgraa pels!
Gjennem dit blik en varm og dyp
beaanding-
midt i et mulm af blaat kan øiet faa
et drivende stænk, en fugtig glans af
honning.
og stille spør jeg:”Ven – hva tænker
du på?”
”Jeg tenker paa kvelder som denne, jeg
ikke faar lov til at leve –
paa modne marker, som bruser af korn,
uten mig!
Paa rørende, lette smaating: Aks som
knækkes,
veier i sjøen, bleke seil derute,
bølger, som strømmer mot stranden uten
mig!
Hverdagen, ven, som mildt blir til bak
graven,
tænker jeg paa, og alle de dype, blaa,
kommende kvelder her i sommerhaven,
uten mit sind mot dit, tænker jeg på!
Det hele fyller mit øie som en taare,
jeg, ensom og angst og arm, skal graate snart!
Alle de ting, som nu ikveld er vore - -
om faa, berusende aar staar stunden fore,
da taakerne glir, og øiet kan se klart!
Aa, elskede, se, hvor dyp og sort en fjære!
Saa underlig stranden blev, da vandet falt!
Mon rædselens kveld er fjærn, da vi skal
være
en styggere strand end den, forladt af alt?
Allikevel er det et sødt og saligt under,
at engene her, med korn og krat og trær,
og bjergene bak, saa dypt som blikket
bunder,
dugges saa sødt af vore smaa sekunder - -
bare den bjærken der, hvor v o r den er!
Og skigarden da! Den gamle redskabsvognen
ligger i græsset støt, og stadig staar
de svære hesjestængerne op i rognen
og grøften er grøn som før, i alle aar!
Aa ven, lot gravenes dyp sig vildt besværge,
vilde jeg bli til vangen her, med hø,
til bjærken der, med stjernerne i, og bjærget,
bare for slik, paa annen vis, at værge
den hellige haven vor, for det: at dø - - !
Ta om mig, ven, og hold mig! Saan at
trykkes
er snart den eneste glimt af haab, jeg vet - -
den hastige, hete straalestund, det lykkes
at vække i mig en annen evighet!
Og jeg, en levende mand, paa jorden
hjemme,
en tydelig mand af kjød, fra taa til top,
kan, svimmel og sky, i favnen min
fornemme,
noget, som bare er blik og sind og stemme,
i smertelig angst og anelse løst op!
Du ensomme! Alt, jeg kan, er stumt at
stryke
dit duftige haar, med haanden din i min - -
og, øie til øie saan, staar Pan og Psyke
foran et hav af korn, i stjerneskin!
HA EN GOD DAG!
(og husk å se på helsetips.com)
torsdag, september 30, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
For fredag og weekend.
I dag sender jeg dette nydelige diktet
av ukjent forfatter.
(Si fra hvis du vet hvem som skrev det.
gaapaa'@yahoo.com)
Gi meg et smil når jeg sturer,
og hjertet er nakent og bart.
Trøst meg når mismotet lurer,
og alt kjennes håpløst og svart.
Hold meg når tårene sprenger,
og intet kan stanse dem.
Vær da den vennen jeg trenger,
til lyset igjen når frem.
HA EN GOD DAG
OG TA VARE PÅ DEN DU HAR KJÆR!
GOD TORSDAGS MORGEN!
Jeg er litt forsinket her på grunn av
overføringsproblemer. Beklager !
I dag sender jeg et dikt som en
Trondheimsvenninde sente meg.
Jeg får virkelig lyst til en fjelltur
i Tydalsfjellene når jeg leser dette.
Diktet er skrevet av en trønder som
heter Østeng Hov, best kjent som naturfotograf.
Skal hilse fra fjellet,
jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne.
På floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Det let i kvar busk,
det vart slik et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede,
møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket,
det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng
med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet, det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
HA EN FIND DAG.
tirsdag, september 28, 2004
GOD ONSDAGS MORGEN !
Halldis Moren Vesaas
hadde en fin tone i diktene sine.
Hun skrev ikke så mye, men det hun skrev
var som oftest av høy kvalitet.
Her er det nydelige diktet hennes
NO PLANTAR KVINNA-
No plantar kvinna i verda eit tre.
På kne liksom ein som bed
ligg ho blant restene etter dei mange
som stormen har broti ned.
Påny må ho prøve, om ein gang eitt
får vekse seg stort i fred.
Ho opnar molda og reider eit rom
for røtene, fine som hår,
så dei kan få feste og finne ned
dit livsens straumar går.
Plante eit tre er å bygge ein veg
fram gjennom mange år.
Ein draum om det fullvaksne treet
står som ein kvelving bjart
av blomar og lauv over kvinna,
som klappar så fast og vart
mold inntil røter, og vonfull tel
kvar knupp som skal breste snart.
_ _ _ _
Da dirrar treet, og handa som held det,
og grunnen der det er fest.
Kva er det? Skalet kring kjerna
av mørker i djupet, som brest?
Ho set dei utspilte hender mot molda
som ville ho tvinge til ro
den trugande dirring. Å jord, ver still,
ver still, så mitt tre får gro!
HA EN GOD DAG
(og se også på Helsetips.com)
mandag, september 27, 2004
GOD TIRSDAGS MORGEN.
Jeg satt her og bladde i en gammel sangbok:
Allsang Boka Nr. 2 fra 1950.
(Den kostet 10 kroner dengangen.)
Der fant jeg et dikt av A. O. Vinje (1818-1870)
som jeg sender nedenfor.
Jeg har alltid likt Vinje og har alle bindene med
hans diktning. Han har jo skrevet noen av de
vakreste og mest 'norske' diktene vi har.
Bare tenk på diktet:
"No seer eg atter slike Fjøll og Dalar."
Men dette kjærlighetsdiktet minner meg om
følelser jeg hadde da jeg var ung. Veldig ung.
Er følelsene blitt mindre intense fordi jeg er blitt eldre?
Er det noen som kjenner "Ma" fra Vågå og vet av henne?
Her er diktet:
DEN DAG KJEM ALDRI.
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um natt og dag er du like nær
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringum meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du stødt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett på stolen og vil meg té;
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d’er du som gjeng der og tuslar:
når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk, og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer;
d’er du eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
HA EN GOD DAG.
(Og for din helse's skyld: Se på Helsetips.
Send det videre.)
søndag, september 26, 2004
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg synes det kan passe å begynne den nye
uken med et fornøyelig dikt av - hvem andre enn -
Herman Wildenvey.
Dagens dikt er tilegnet Br i Trondheim, som liker
dikt og leser dagensdikt.com
Herman Wildenvey.
OPPSTANDELSE FRA DE DØDE.
Jeg var en gutt på kanskje åtte år,
min far var vakt, de kalt ham for leser.
Vi bodde oppe på en enslig gård
som tidt var fårefold for Herrens får.
Og folk i grenden rynket stundom neser
av slik en fårefold i stuen vår.
Men jeg dro fordel av at far var from.
Han hadde blad og bøker allesteds i stabler.
Så jeg lo hånt om denne verdens dom
og lyttet storøyd når han talte om
de rareste mirakler og parabler,
og dette gjorde han hvorhelst han kom.
Især var Lasarus, som vaktes op
ifra de døde, noe som jeg husket.
Logikk hos mig lå vel i svøp og knopp,
men det med liklukt og den døde kropp
var nok bevis på at det ikke fusket.
Jeg gyste hemmelig fra tå til topp.
Jeg spurte:”Kunde for eksempel du
hvis noen døde vekke dem til live!”
Han sa:”Så sant jeg hadde troens hu
og fryktet Gud og ikke dødens gru,
og bad hans bønn, så kunde bønnen rive
en sjel fra døden i det samme nu.”
Jeg tvilte, tenkte, gikk fra stall til skjul,
hugg ved, bar vann med vintervalne fingre.
Da kom de kjørende en stund før jul
med Gustav Myra, han var blek og gul,
Jeg så en slede over tunet slingre,
Og Gustav lå der som en ribbet fugl.
Hans hode hvilte på en rimet fjel
med høisekk under, jeg så frossen fråde
i skjegget hans , som var så hvitt som mel.
De sa han hadde turet se ihjel . . .
Og Gustavs Stina bad til Gud om nåde.
Og far sa stille:” Herren frels hans sjel.”
Om kvelden hjemme bad min far påny
for Gustav, høitidsfullt som i en kirke:
”Gud vær ham nådig. Og la døden fly.
Opreis hans legeme. Splitt graven ad
og la ham atter komme op og virke,
Ditt navn til ære og til frydekrav.”
Vi hørte intet på en ukes tid.
Da kom besøkende – fra Myraplassen.
Det var hu Stina helgeklædd og sid
med mannen, levende og like blid.
”Guds fred og takk,” sa den opstandne tassen,
(han hadde overstått sin julerid.)
Jeg sa i ærefrykt: ”Jeg skjønner jo - -
Du far har opvakt Gustav fra de døde.”
Da så han underlig på mig og lo:
”Ja troen, Gutten min, er ingen brøde,--”
men vil du skjønne, når du skjønner no’
det var’ke første gang han gjenopstod.”
Med det,
HA EN GOD DAG !
(og husk også Helsetips.com.
Fortell dine venner også.)
torsdag, september 23, 2004
GOD FREDAGS MORGEN !
Emil Boysen, som var født i 1897, hadde en
uvanlig evne til ordbruk og sammensetninger.
Her er hans dikt:
EN HØSTDAG.
Her røber ingen ændring tidens gang,
og høstens bittre smak på tungen stanser.
Her venter livet, lammet, dagen lang,
og venter vaktsomt undergivne sanser.
En vogn står glemt ved havehusets dør,
og rolig gullblekt skimrer hestens flanke,
lik, mykt bak luftens drømmetunge slør,
et kjærtegn lindrende den matte tanke.
Den dag som sturer mellem parkens snar
og uten strøm-sug kjøler kinn og panne,
Er lik en bunnløs innsjø. hvitlig-klar,
der blikket flyter langsmed tyste strande:
Et jordes leverbrune – rustgrå skjær
og glinsende libellegrønne plener
innimot steile skumrings-lodne trær
som sovende i dis-tungt lys sig læner....
Det er som verden viljebundet står
og VET sin taushet ut-kring blikkets vandring.
Slik luter Den som ikke selv formår
urørlig mot en kommende forandring.
Et merkelig dikt.
HA EN GOD DAG.
(Husk også Helsetips.com)
Men ingen luftning våkner høi og sval,
og intet løv er ennu fallt mot mulde...
Blogg gartnerpikens violette sjalglir gjennem mulmet lik en vellyst-kulde.
GOD TORSDAGS MORGEN !
Dataproblemer i dag. Beklager forsinkelsen.
Gunnar Reiss-Andersen er vel relativtukjendt for de fleste.
Han skrev en god del dikt under krigen 1940-1945.
Livets Lys er vel kanskje en refleksjon på den tiden hvor døden
var nær for de fleste.
LIVETS LYS.
Det kan tenkes at de døde møter
dype ensomheter,ennå større ensomheter
enn de finnes på vår jord.
Driften imot evigheten
dør kan hende i de døde,
og små øyeblikk i livet
står som stjernelys for dem.
Ikke livets store stunder
tror jeg da en sjel vil savne,
ikke det som slekter minnes
av de dødes døde liv.
Men små øyeblikk som lyser
som en lys natts ene stjerne,--
halvt usynlig er den døgnets dyre kjerne.
Kanskje klare sommerkvelder
som så lykkelig var like
at de salig faller sammen
blir det ene i ditt liv.
Sommerkvelden. Veien flyter
som en flod av fred i kornet.
Du går hjem og du er ventet.
Være ventet og gå hjem….
Fantes det da noe bedre?
Nei, i døden vil du minnes,
hvis du minnes – dette ene:
Være ventet, – komme hjem..
Kanskje noe godt på bordet
viste at hun tenkte på deg?
Kanskje noen flere tanker
ble til blomster ved din plass.
Tenne lampen ?
Ja, vi ser jo….
Jo, -- i grunnen, --
tenn den minste.
Se, din hustru, -- sier lampen.
Alt er hennes, hun er din.
Skal forglemmegeien glemmes
for den går i ett med himlen ?
Lykken er en hverdagsaften.
Gjør det livet mindre rikt?
Hvis de døde savner noe,
er det dette de må savne.
Ja, jeg vet at det er dette,--
og er enda ikke død.
Litt trist, kanskje, men et dikt til ettertanke.
HA EN GOD DAG!
(Og se Helsetips.com)
