Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.fredag, oktober 31, 2003
GOOD LØRDAG MORGEN!
Tor Jonsson, den tæringssyke dikteren
i Lomsbydga, fikk ikke skrevet så veldig
mye før han gikk bort. Men det han skrev
var viktig.
Her kommer et par dikt fra hans hånd.
DAGEN.
Dagen er Guds andlet.
Alltid er Gud glad.
Om nettene ber vi ein stillare dag
djupt i oss sjølve ein stad.
Ubudne er vi alle,
frie til flog eller fall.
Dagen er alltid nær oss
når stjernene skin på vår fødestall.
I SEINHAUSTKYRKJA.
Eg veit ein kross og ein knefallstein
i bakken der blomane eingong skein.
Haustsol strålar i koret
over ein einsleg ein.
I seinhaustkyrkja eg fell på kne
blandt ukjende gudar og nakne tre.
Møt mi naudbøn med nåde,
nåde og nattsvart fred.
HA EN GOD WEEKEND !
torsdag, oktober 30, 2003
GOD FREDAGS MORGEN!
Hvor forskjellige kan ikke dikt være.
Sammenlign dette diktet av
Rainer Maria Rilke (i gjendiktning av André Bjerke)
med gårsdagens dikt. En verdensforskjell.
EN KVINNESKJEBNE.
Slik kongen under jakten drikker vann
av et tilfeldig glass – som siden vil
bli oppbevart av glassets eiermann
og gjemt, som om det ikke mer var til.
slik løftet kanskje skjebnen undertiden
et liv mot munnens tørst og drakk av kruset,
et lite liv som fryktet for å knuse
klenodiet hun oppbevarte siden
og aldri brukte mer, og som ble gjemt
blant hennes kostbarheter,(det vil si:
blant ting som regnes for å ha verdi).
Men som en fremmed gjenstand, lånt og glemt,
stod tingen der og falmet under elden,
ble aldri kostbar og ble aldri sjelden.
HA EN GOD DAG !
onsdag, oktober 29, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN!
Idag sender jeg et dikt av Halldis Moren Vesaas.
Jeg traff dem engang på Henie-Onstad senteret.
Hun var en vakker kvinne, selv på sine eldre dager.
Og han var en flott kar, med en høy, klar, skallet
panne som alle sikkert la merke til. Et flott par.
Her er et litt personlig dikt av henne:
FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985.
Vi har fått rom i 2nde etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
Opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så underleg to-eine
at vi alltid må kysse kvandre
så snart heisen set igang.
Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rakk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?
Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.
Joda - et godt råd: Ta alltid heisen
hvis du bruker tiden på den riktige måten.
Husk det Anne-Lise og din Bjørn.
HA EN GOD DAG!
(OG HUSK Å SENDE EN E-POST TIL ALLE DINE VENNER
OM DAGENS DIKT.)
tirsdag, oktober 28, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Jeg har ikke særlig appetitt med influenzaen.
Desto større glede har jeg av å sende dagens
dikt som minner meg om de mange gode
måltidene jeg har hatt gjennom årene,
tilberedet av mine gode venninge G.S.
En takk til henne.
Her kommer André Bjerke's
OVER DANSK MAT.
Jeg tror den danske munterhet beviser
hva mat betyr: den edle mat som metter,
men også mildner sjelen - disse retter
som løfter en mot stjerner mens man spiser.
Hvor møtte man vel bordets paradiser
som på de grødegrønne danske sletter?
O’ danske flesk! O’ danske omeletter
som gir den ”sindets fedme” Bjørnson priser!
Er ikke Danmarks deiligste danisme
-dets humor – sublimert av svinestek?
Et blidgjort hjerte gir dens tryllering meg…
I denne tid av fanatisme
forstår man Sheakspeares Caesar, da han skrek:
”Jeg vil se fete mennesker omkring meg."
Selvfølgelig er jeg uenig med Caesar. Jeg synes
det er ille å se all den fete ungdommen "omkring meg."
De spiser ikke - slik diktet forteller - de eter som
griser. Skuffer i seg pølse og pizza og Cola.
Huff-a-mei !
Men likevel-
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 27, 2003
Hei,
Intet dikt i dag. Er til sengs med influenza.
Tilbake i morgen.
Stein Erik.
fredag, oktober 24, 2003
GOD LØRDAG MORGEN!
Her er et dikt av Rolf Jacobsen som kanskje
kan gi deg noe å tenke på i helgen.
NORD.
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommer-
nattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
HA EN GOD HELG.
torsdag, oktober 23, 2003
GOD FREDAG MORGEN!
I høst da jeg var i Lom beundret jeg statuen av
Olav Aukrust utenfor stavkirken. Han så ikke ut
som en dikter fra lang oppi Gudbrandsdalen men
heller som en tynn dikterspire med lorgnett fra
Tigerstaden. Men - man skal ikke dømme mannen
på utseende. Dikte, det kunne han.
Her kommer et av hans mange dikt jeg synes om:
EI NAKI GREIN.
Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.
Den eine gjev sin ange,ho,
der ljuv ho ligg og blømer.
Den andre gjev sitt hjarteblod
når lauv for haustvind rømer.
Den eine skin og strålar, ho,
den andre brenn og mognar
og gjev til sist sitt hjarteblod,
der tung av bær ho bognar.
****
Eg gav deg den med blomar på.
Eg gjev deg den med bæri.
Kven rikast er, vil du få sjå
litt lenger fram på ferdi.
HA EN GOD DAG!
(OG HUSK Å FORTELLE ANDRE OM DAGENSDIKT.BLOGSPOT.COM)
onsdag, oktober 22, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN!
Til avveksling sender jeg et par engelske dikt:
Thomas Flatman (1637-1688)
ON MARRIAGE.
How happy a thing were a wedding,
And a bedding,
If a man might purchase a wife
For a twelvemonth and a day;
But to live with her all a man's life,
For ever and for aye,
Till she grow as gey as a cat,
Good faith, Mr. Parson, I thank you for that!
(mIN KOMMENTAR: Twelve month and a day. YES. - OK. I say.)
Her kommer dikt nr. 2:
Ebenezer Elliott (1781-1849)
Allerede dengang var det klart hva en kommunist var for noe.
ON COMMUNISTS.
What is a Communist? One who has yearnings
For equal division of unequal earnings;
Idler or bungler, or both, he is willing
To fork out his penny and pocket your shilling.
(Rett i blinken!)
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 21, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN!
En gang for lenge siden var vi fem skitrenere
sammen på Geilo Hotell. Stein Mehren var en
av oss. En av de andre var Arve Johnsen, den
fremtidige lederen av Statoil.
Stein Mehren har skrevet en rekke gode dikt.
her er ett av dem.
I DET SAMME GÅR SOLEN NED.
Det er i det samme solen går ned
Brått – som om landet vider seg ut
Som å reise seg fort og svimmel
over et legeme
og kjenne sin utmattelse utstrakt
i rommet som skumring.
Det siste vennlige gjennskinn av sol
Er det et smil
som brer seg ut i rommet – fra oss
Og skyggenes gys gjennom trærne
den umerkelige frysning av lykke
idet vi løfter hodene…..?
-er det vår inderlighet som springer ut
av oss med dette landskap
Alt av forvirring forvandlet
til store rom…. Med dalene
gjenfylt av skumringen i oss….
-Hvert hjerte sammen, hvert øyeblikk
er deg et land bredt ut av lys mot mørket
Og noe dypere og klarere i vårt blikk
som før…Er det hvert levet øyeblikk
som møter forklarelsens aftenskygge
og plutselig blir
skoger elver sjøer marker
Her er så stor plass til kjærlighet.
HA EN GOD DAG!
mandag, oktober 20, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Jeg fikk en god latter av en liten avisnotis i dag.
I Zimbabwe skulle en buss sjåfør kjøre 20 mer eller
mindre gale fra ett mental asyl til et annet.
Han stoppet på veien for en kopp kaffe, og de 20
klarte å komme seg ut av bussen og rømte.
Buss sjåføren visste råd for det.
Han kjørte til nærmeste bussholdeplass og inviterte
20 av dem som sto og ventet til å kjøre med ham - gratis.
Hvorpå han kjørte dem rett til asylet.
De ble tatt inn men var selfølgelig rasende, noe som
gjorde at betjeningen ble helt overbevist om at det var
de gale som var blitt avlevert - og stengte dem inne.
Det tok 3 dager før feilen ble oppdaget !
Ellers bringer også Inger Hagerup meg i godt humør.
VILLT SKAL DET VÆRE.
Villt skal det være og sterkt skal det være!
Livet skal være en eneste sang,
en sang om det unge, det nye, det nære-
en stridssang mot minner og skyggenes tvang.
Alle de blodløse drømmer skal dødes
og drukne i glemsel med dagen igår.
Dagsterke lengsler og ønsker skal fødes.
Ta hvad du vil, hvis du ingenting får!
Ja, livet skal syde, og livet skal brenne.
Idag er de vi som har nerver og blod!
Vi danser om solen, vår gud og vår frende,
mens stjernene drysser i fleng for vår fot.
Villt skal det være og sterkt skal det være!
--En dirrende fest i hvert gyldent minutt!
Vi drikker av livet til gudenes ære
og smiler mot døden når festen er slutt.
HA EN GOD DAG !
fredag, oktober 17, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN!
Høstlig og start på en stusslig tid.
Jo eldre jeg blir jo værre synes jeg
høst og mørketiden blir. Huttemeitu!
Men, man kan jo være glad for det.
Herman Wildenvey var i hvert fall det.
Her kommer ett av hans dikt. - Samtidig
gratulerer jeg en god venninde, GS, med
dagen! (Selv om diktet ikke refererer til
det.)
LIVETS DANS
Heia, livet er en lystig dans!
La oss svinge våre unge lemmer!
La oss binde gledens røde krans!
La oss bruke våre glade stemmer!
Dans, o venner, hør musikkens klang.
Lytt til livets gale, unge sang!
Heia, dansen går med fryd og gammen
over livets røde rosenbed.
Blør din fot? O, dåre ta deg sammen.
Plukk hver rose for hvert sår som sved.
Le mot livets evigfriske smerte.
Le, med gledens torner i ditt hjerte.
Heia venner, dans til livets slutt.
Dans mot nye sår og nye kvaler.
Når i dansen du blir vingeskutt,
husk at du for livets lek betaler.
Gi ditt hjerteblod som livet krever
for den smertenslykke at du lever.
HA EN GOD WEEKEND !
torsdag, oktober 16, 2003
GOD FREDAGS MORGEN!
Jeg har litt sans for Rolf Jacobsen,
selv om han kom fra "gærne sia" av Mjøsa.
I dag sender jeg et dikt fra samlingen:
Natt-Åpent.
O.K. – O.K.
Da vi kom ned fra steinrøysa og røsslyngen
og ble til et gatefolk
og satte gampene på stallen
og fikk syvmilskalosjene på og satte farten opp
ble det lettere for alle trøtte rygger,
selv om vi mistet alle luktene
av kløvereng og hestemøkk og kvae.
O.K. – O.K.
Og da vi kledte gatene med stein og speilglass
fikk våre bein og muskler hvile litt
og alle trøtte tanker
drev vi på dør med trommer og basuner
og farvet lys.
O.K. – O.K.
Men neste sving av veien vår
har gjort meg mer betenkt.
Fra himmelrommet sett blir allting smått
og litt foraktelig. En vei
blir til en sytråd, hus til fyrstikkesker,
til dukkelek for barn. En by om natten
ligner på en skogbrann sett fra store høyder.
Og blir det slik når vi får reist en tid
på vindens landeveier, kan én som snart
har sett det hele bli litt nummen.
Men O.K. – O.K.
HA EN GOD DAG!
onsdag, oktober 15, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Idag, ett dikt av Einar Skjæraasen.
FRED.
No stilner bruset i skogen vid
og på vatten vare.
To venger blir tel et lite hem
inni rypesnaret.
No stanser strevet. En båt glir inn.
Frå e nedlagt åre
dryp siste dråpån. En slitar sovner
med Fader-våret.
Alt liv vil leve. Et bån sett truten
mot livsens kjelde,
de'r godt å finne en barm å bikke
se' mot - og kvelde.
E bløme knepper se' stilt og blunder.
Så sitrer dogga.
Så kviler dal'n, men et hjarte slår
over sommar-vogga.
Og med det,
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 14, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Ja, dette med elektkronisk media er noe merkelig noe. Jeg er i ferd med å skifte over til: dagensdikt.com.
Av en eller annen grunn er ikke dette så enkelt men etter hver ordner vel dette seg også.. Jeg skal holde dere informert.
I dag sender jeg et dikt av Herman Wildenvey .
DEN ELSKEDE.
Den elskede døde. Og elskeren stod
ved graven blandt sørgende venner.
Han gråt ikkun tårer. Det var ikke blod.
Men kanskje han vred sine hender?
Den elskedes moder var også med.
Hun gråt sine modige tårer.
Og presten han talte om evig fred
her som ved andre bårer.
Og elsker og moder og følge og prest
sang i det sørgende kor.
Så begrov de den elskedes jordiske rest
i langt mere blomster enn jord.
De snehvite roser og floret så sort
gjorde vel sorgen blott større…..
Men elsker og moder og følge drog bort
i gråt --- og med sitt på det tørre.
Men jeg som kun kjendte den døde litt,
jeg dvelte ved graven og tenkte:
ihvoran det er,---det var noe av mitt
man nyss ned til ormene senkte.
Jeg hadde den glede å se henne gro
Som en løfterik vekst i en vår.
Det var mig en fryd, når hun levde og lo,
og en sorg, når hun gråt i sitt hår.
Jeg så henne bleknende, blomstrende rød
møte en venn med sitt blikk.
Det var mig en glede….Men da hun var død,
det var som en vår forgikk.
Jeg sørget vel ikke på urett grav
fordi jeg idag gikk med.
Jeg sørget da sol som den elskede gav,
så nådeløst bratt gikk ned.
En sorg over levende skjønnhet som dør
vil blivende bo i min barm,
mens andre vil sørge ved hjelp av et slør,
og en strimmel av sort om sin arm….
O, kunde jeg tegne, nei kjærtegne frem
det gode jeg mener med dette,
så gav jeg det billed til ham og til dem
som sørger av plikt og med rette.
HA EN GOD DAG !
fredag, oktober 10, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN!
Rolf Jacobsen er en forunderlig
dikter. Her er ett av mine favoritt
dikt fra hans side:
ANDERDELEDESLANDET.
Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finns jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
-Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.
- - - - -
Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født i dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem, ingen mangel
på ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden
og hjemmet vårt går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.
- - - - -
Men det ligger der enda. Digernorge,
sjøvasket og tungt, med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem – med utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe, eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine, og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så vi bukker ikke så dypt som naboene,
det var for bratt her.
HA EN GOD DAG!
torsdag, oktober 09, 2003
GOD FREDAGS MORGEN!
Mange, mange år siden fikk jeg
Tor Jonssons diktsamling i
fødselsdagsgave av en venninde
fra Vågå. (Hun het Ma Lund. Hvis noen vet hvor hun nå er, hører jeg gjerne fra dere.)
Igjen sender jeg ett av hans
dikt:
EG ER LIV AV EI KVINNES DØD.
Eg er liv av ei kvinnes død.
For kvinna laut hjarte blø.
Ei kvinne gav liv, ei onnor grav.
Eg elskar dei både for det dei gav.
Båe gav det som evig gror
og bar dette dulde draget av mor.
Båe gav meir enn eg orkar bera.
Eg vart ikkje det som eg skulle vera-
Eg vart berre fossen som fell og fell
i grøne lier-
Eg vart berre dagen som blir til kveld
og andre tider --
HA EN GOD DAG!
onsdag, oktober 08, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN.
Tor Jonsson var en forunderlig livets og dødens dikter.
Her er ett av hans fine dikt.
TO KVINNER.
Det står to kvinner i hagen
og ventar di siste ferd.
Båe ber svarte klede.
Båe har havt deg kjær.
Di gjernings sorg står og bankar
og bed ved din port.
Men svartar er ho som vitnar
om det du aldri har gjort.
Di gjernings sorg har ei morshand,
useieleg mjuk og mild.
Men ho som venta di gjerning,
står svart og still.
Den du har grøtt skal gråte
over di grav.
Den andre står svart og ventar
bortanfor himmel og hav.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 07, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
I går satt jeg på flyet tilbake fra
ferieturen. Derfor intet dikt for tirsdag - dessverre.
Vi har vel alle lagt merke til hvor utrolig mange unge piker, særlig, som er altfor feite.
Med siste mote med korte overdeler og magen som tyter ut over bukselinningen.
Aldeles forfærdelig. Og helsefarlig !
Herman Wildenvey har skrevet et lite dikt som kommer meg ihu i denne forbindelsen.
ET SPØRSMÅL.
Hun spurte ham, hvor stor mon verden var,
han la sin arm om hennes liv med megen varme:
Du er min hele verden,
var hans svar,
og se, hvor lett jeg måler den med een av mine arme.
Så var det tidens høist besynderlige tann,
den la sig ut med denne verden av en pike,
og fikk det lille fenomen i stand,
at hun ble stor og vid og verdensveldig uten like !
Og spør hun nu,
hvor stor mon verden er,
så ber han Gud
sig inderlig forbarme.
Det er hans største verdslige besvær
å måle den med si'r og skriver to av sine arme.
Og slik kan det gå.
HA EN GOD DAG !
lørdag, oktober 04, 2003
GOD WEEKEND !
Jeg har morro av å sende et idrettsdikt," skrevet av
Arnljot Eggen. Jeg håper det kaller på smilet:
LANGRENN.
Glad og spretten
som nummer tretten
gjekk Per til start.
Han kasta lua
og la av garde
i veldig fart.
I bjørkelia
strauk eine skia,
og utpå moen
han gjekk or skoen.
Og skjerf og vottar
hekk at som dottar
på tre og gjerde
han kom for nære.
Han rauk på ende
i kronglut lende
og brått var skjorte
og genser borte.
Den siste biten
var guten sliten
og fekk dessverre
ei diger flerre
i buksebaken.
Den vesle knotten
var halvvegs naken,
men hard som stål,
så sjølve skrotten
kom heil i mål.
HA EN GOOD WEEKEND !
torsdag, oktober 02, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
Snøen er kommet oppe i liene og
i fjellet. Det er senhøstes men ennu
håper jeg vi har fine høstdager igjen
før vinteren og kulda endelig setter inn.
Gunnar Reiss-Andersen's dikt kan passe
på det som snart kommer:
UNDER SNE.
Lett som en drøm om en drøm
ligger et dundyp av nysne
tett over jorder og trær.
Alt er forvandlet av måne og sne
Underlig er det å stå her og se
det nære blir slukt av det fjerne
og intet få bli hva det er.
Alt står i andres drømmer,
vinterens, - kloders lysdrøm.
Polkuldens hjemløse luner
har formet all verden om,
har drysset den ned og pustet den glatt
for å få dikte den hvite natt,-
diktet i lysets og skyggenes
selsomme runer.
Bare mitt svarte syrintre
borte ved havegjerdet
som bad så lenge og fåfengt
til barfrostens hårde himmel
blir bønnhørt av denne natt
og står som et tre i blomster
klart over sneens synflod
på vårsdrømmens Ararat.
Der under snesyrinen
må også mit håp få knele.
Lengslene fanger seg også
blomster av sne og måne.
Hjertets fortidlige blomster,
du hvite, ventende tre,
drysser jeg inn blandt dine.
Bedre å få dem å se
som del av ditt fjerne under
enn la dem forgå som mine,
enn la dem smelte av heten
i hjertet og atter bli snefnugg
ute i frostevigheten.
Lengsler som ville til een
ung og ren
som dine hvite klaser
kysset av måneden i mai,
hvite, innvigde tre, du frostforklarte,
henger jeg på dine grener i natt
urørt for alltid, uendelig utvilsvarte.
HA EN GOD DAG !
onsdag, oktober 01, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt av
Johann Wolfgang von Goethe. (1749-1832)
gjendiktet på norsk av Andre Bjerke.
NATUR OG KUNST.
Natur og kunst kan synes oss å nære
et uvennskap- men er med ett forbundet.
Hos meg er denne misklang overvunnet,
og begger er de blitt meg like kjær.
Kun ærlig streven gjelder det å lære!
Og hvis vi først med ånd og flid har kunnet
gå opp i kunst, vil vi på ny ha funnet
en fri natur. I hjertet vil den være.
For all kultur er dette krav det første.
En formløs ånd kan hige høyt - men verket
av ren og fullendt kraft vil utebli.
Behersk det minste hvis du vil det største!
Begrensning er en mesters kjennemerke,
og bare gjennom loven blir du fri.
HA EN GOD DAG!
