Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.tirsdag, september 30, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Gunnar Reiss-Andersen er kanskje ikke
så velkjendt som mange av våre andre diktere.
Han fortjener mer oppmerksomhet og derfor
sender jeg to dikt av ham i dag.
Først, høstdiktet:
DET FØRSTE RØDE TRE.
Det første flammerøde tre i skogen!
Den første levende som svarer høsten
med blod i munnen, men med ild i røsten.
Når denne kongelige dødsherold
står midt i skogen som et blottet hjerte,
mens alle andre ennå fryktsomt dveler
så dypt i døde sommerdrømmers vold,
-da blir det karske grønt så grått og øde
mot den som nærer med seg selv en flamme
og høy og ensom luer seg til døde!
og det "dype" diktet
HJEMME.
Over vår kveld står lampens stille klode
fjernt i sitt lys, så underlig å skue.
Dog streifer skjæret fra dens rund din panne
som jordisk sol en fremmed verdens bue.
Og slik som lampens lys er dypt avmektig
imot det ansikt den mot mørket verner,
er også jeg, og mellom våre øyne
er der en ensomhet som mellom stjerner.
HA EN GOD DAG
OG LES Gunnar Reiss-Andersen's dikt.
mandag, september 29, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg fant et dikt av H. A. Bjerregaard
som jeg likte godt. Til dere der ute,
er dialekten fra Gudbrandsdalen
eller Valdres ?
ÅGOTS FJELDSANG.
Sola går bak Åse ne
Skuggan bli så langje.
Notta kjem snart atteve,
tæke meg ti Fangje.
Krytran uti Kvien står:
eg åt Sæter-stuli går.
Myrkt de æ ti kvar ej Bygd,
ti de djupe Dale;
her på Fjeld ha Sola drygd
me å gå tå Gare,
test eg kvile onde Tak;
Morgå æ ho tile vak.
Snart eg æ no klar i Kvæld,
så går eg te kvile,
søv så roleg onde Feld
test i Morgå tile;
nær eg da ha somna in,
drøjme eg om Guten min.
HA EN GOD DAG,
OG HUSK: Send en e-post til vennene dine med referanse til
dagensdikt.blogspot.com.
søndag, september 28, 2003
GOD MANDAG MORGEN !
Herman Wildenvey har ofte et glimt
i øyet når han skrev sine dikt.
Avgjør selv om han hadde det
da han skrev dette diktet?
HEDNINGER.
Der bodde en vild og besynderlig stamme
etsteds, la os si, mellom Kur og Ural.
Dens fortrin og feil kan vel være det samme,
men tro mig, dens legemskultur var for gal !
De travede mil efter mil sine ture
om kvelden, naar skogen og luften var sval.
Helt uten startere, flagmæn og ure
la de på sprang mellom bjerg og dal.
Det blev et slags kapløp, hvor en kom som ener
og andre kom efter og en kom til sidst:
men ak, da de manglet massør og træner,
blev ingen berømt eller professionist!
Hver midtsommermorgen steg manden og møen
op av de lumre, besovede senger
og stupte naturlig paa hodet i sjøen
uten at starte og tælle poenger.
Uten turnapparater og hoppestokker
hentet de helse paa land og i luft.
Men sport uten starter og stoppeklokke
strider jo stygt mot al sund fornuft.
Og derfor betragtes de endnu som vilde....
Kom over og frels dem, se enden er nær!
Hvis ikke saa gaar det dem helvedes ilde.
O, Send dem for Guds skyld en sportsmissionær!
HA EN GOD DAG !
lørdag, september 27, 2003
GOD SØNDAGS MORGEN !
Heljar Mjøen har hatt en lang rekke gode
smådikt gjennom tidene. Her sendes et par
til ettertanke nå i weekenden.
MIN KONE.
Min kone
har både
sjarm og liv
og det lyse
lette humøret
og litt av
det rette
initiativ
til å finne på
hva jeg
skal gjøre!
VIKTIG ERFARING.
Man høster erfaring
og merker
så smått
at livets
sanne verdi
er å bruke
de midler
man selv
har fått
som en inspirasjon
til å gi...
HA EN GOOD SØNDAG !
fredag, september 26, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN !
Jeg traff Aase-Marie Nesse i 1957 og vi
holdt kontakten gjennom årene til hun
døde av kreft for et par år siden.
Hun skrev flere diktsamlinger, skuespill og
oversettelser. Diktet som kommer her er fra|
diktsamlingen "Den Tredje Porten."
ENNÅ BARE BARNET.
Hvem er det som plutselig gråter
i en fjern erindring ?
En liten tre års jente
på hotell i hovedstaden
livredd for at mor og far går ut
når hun har sovnet.
Bilturen fra Jæren
var en enste lang lykke,
selv Tronås-tunnelen var trygg
med mor og far i forsetet.
Men nå - i et fremmed mørke
og tenk om de går fra meg
og jeg som var så modig
-helt til nå.
Hun gråter og gråter, utrøstelig.
Men mor og far går ikke,
de er der hele kvelden,
de er der hele livet.
Og jenta er modig og trygg
hele livet
-helt til nå.
Det vesle barnet gråter
innerst inne i meg nå.
Dette fremmede mørket
er farlig, livstruende, lengre
enn Tronåsen-tunnelen
som for lengst er borte.
Og mor og far tok heisen
til en høyere etasje
for lenge, lenge siden.
Kan jeg ta dette barnet på fanget
og trøste henne litt-
så blir vi trygge begge:
hun som var meg
hun som er meg.
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 25, 2003
GOD FREDAGS MORGEN.
I dag sender jeg to dikt. Det ene, på engelsk,
er et av de vakreste kjærlighetsdiktene jeg
vet av. Det ble skrevet av Anne Bradstreet
(1612-1672) Det andre diktet, også om kjærlighet,
ble skrevet av Olaf Bull (1883-1933.)
TO MY DEAR AND LOVING HUSBAND.
If ever two were one, then surely we;
If ever man were loved by wife, then thee;
If ever wife was happy in a man,
Compare with me, ye women, if you can.
I prize thy love more than whole mines of gold,
Or all the riches that the East doth hold.
My love is such that rivers cannot quench,
Nor aught but love from thee give recompense.
Thy love is such I can no way repay;
The heavens reward thee manifold, I pray.
Then while we live in love let's so perservere
That when we live no more we may live ever.
Olaf Bull
TIL DEG.
Til deg, du kjæreste, kun dig,
min deilige vaar, min ungdom,
mit følge paa somrens vei-!
Husker du foraarets tid der,
hvor veien kom gjennom parken
under de solblaa trær?
Det bugnet og sprak i ru mark,
og stammerne drak af solen
gjennom den brustne bark!
Du bar med et trodsigt og blankt smil
din herlige dronningkappe,
overgylt af April !
Dit haar var en skinnende ung fest,
hvor blomsterne slang og svinget
slig som de kunde det best---
Da syntes vi begge, vor blaa vaar
burde jo ha en sommer
alle de kommende aar !
Og med det -
HA EN GOD DAG !
(Og husk å sende en e-post til dine venner om
dagensdikt.blogspot.com)
onsdag, september 24, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Til Marja,
Til deg sender jeg dette diktet, fordi du
kanskje setter pris på Maerta Tikkanen.
Som du vet er ikke dette diktet personlig
rettet. Jeg sender det fordi det er et dikt
med dybde og ettertanke.
Behåll dina rosor
duka av bordet
istellet
behåll dina rosor
ljug lite mindre
istellet
behåll dina rosor
hør vad jag sejer
istellet
elska mej mindre
tro på mej mera
Behåll dina rosor!
Marja, og alle dere andre, ha
EN GOD DAG !
tirsdag, september 23, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Etter å ha feiret min svigerinne's 60års dag
med deilig mat i godt selskap fikk jeg lyst til
å sende et dikt om et måltid. Her er Annie Riis'
dikt
ROMERSK.
Hvor gjerne, Lucullus,-
byttet jeg ikke all verdens
sitteriktige stoler,
helsekost,
frisk fjellluft,
sunne vaner,
ærlige, blå øyne,-
med
bronsebenkens bløte puter
av purpurfarget, gallisk ull,
trukket med skarlagensfarget silke fra Kina,
ivevet gulltråder,-
til bords med deg, Lucullus,
utstrakt ved ibenholtsbordet med perlemor,
time etter time,
mens natten kommer.
Påfuglegg innbakt i tertedeig,
kapuner, svinejur, peprete kalvenyrer,
sauekjøtt fra Tarent,
dynket med indiske krydder,
villsvin med flettede kurver
på støttennene,
fylt med honningkake,
dadler fra arabiske oaser,
svarte og hvite druer
i skinnenede klaser,
på tallerkener av sølv fra Spania.
Falernervin, Anno Optimus,
hundre år gammel,
skjenket av langhårete etiopere
med silkemuskler,
i funklende glass fra Fønikia og Syria.
I berusende røkelsesduft, Lucullus,
mer og mer avkledd
luftige gevanter,
gjennomsiktig, indisk silke,
spindelvevstynn, egyptisk bomull,
smykker av gull og sølv,
av rav fra Østersjøen.
Hvor gjerne, Lucullus,
skulle jeg ikke til slutt
synke til bunns i,
oppløses i, forsvinne i,
bli ett med,
bronsebenkens bløte puter
røkelsesduften, fløytetonene
og deg, Lucullus,-
hvor gjerne skulle jeg vel,-
skulle jeg nok,-
tror jeg,
antagelig,
kanskje.-
--------
Aaaah, jeg blir sulten.
Jeg må ta en tur til en lokal restaurant
jeg vet av og spise ørretfillet surret i rømme.
Det er ikke verst det heller.
HA EN GOD DAG !
mandag, september 22, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Deilig med ferie. Nyyydelig vær i Solvorn i Lysterfjorden i Sogn
denne helgen. Lørdag, ikke en sky på himmelen.
I dag sender jeg et dikt av Ernst Orvil (1898-1985)
Han var en dikter som skrev om alt mulig men på
en uvanlig or sjelden poetisk måte. Han var en språkkunstner
og skrev rimvers og i fristil. Det kom ann på humøret og
tonen han ville ha i diktet. Her kommer et fornøyelig ett
LATTER.
Har du hørt om mannen
i blokk åtte, som uoverveid
våknet til en oversikt
over vår nedfuskede og
tilsnuskede verden. Han bøyde
seg ut av sitt morgenmørke
og lo så rommet ristet.
Og blokken ristet. Men ingen hørte
latteren, for latteren kom innenfra
i mannen, og ble der. Men
ut over dagen tok gaten til
å riste av mannens latter.
Og folk sa: Ser der ikke,
at gaten rister.
Og noen sa at disse bevegelser,
men mannen holdt sin latter
ved like, og snart ristet
hele byen av mannens
latter over en opptusket
og tilslasket verden.
Enkelte mente at det måtte
være olje fra kontinentalsokkelen
som hadde uroet seg inn
under den også ellers nedstøyede
byen. Men geologene sa det var
ingenting. Og teknologene. Og toksikologene
og etiologene, og til sist teologene
sa det var ingenting.
Men byen ristet under fotsålene
så priser og lønninger rørte
på seg, og momsen ristet inne
i indeksen. Og av og til ringte
kirkeklokkene. Med radar og
isotoper peilet man inn
først gaten, og videre blokken
og endelig også mannen.
Da var lungene løsnet i ham
av all latteren over en tilsjasket
og nedslusket tilværelse. Men mennesket
kan ikke trives uten sitt åndedrett,
og en morgen var rommet stilnet
og blokken stilnet: En ny og føyelig
morgen over en skamkjørt jord.
HA EN GOD DAG OG FORTELL OM DAGENSDIKT.BLOGSPOT.COM TIL DINE VENNER OG
BESKJENDTE.
fredag, september 19, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt av William Shakespear
(1564-1616)
MIN DAME.
To soler i sitt blikk har ikke h u n.
Er sneen hvit, er hennes bryster grå.
Korall er langt mer rød enn hennes munn.
Hvis hår er "tråd", er hennes hår svart tråd.
Damaskussen har jeg ofte sett,
men ikke min dames ansiktsdrag.
Og hennes ånde - rett skal være rett:
det fins parfymer som gir mer behag.
Jeg elsker hennes stemme, skjønt dens klang
har ikke samme vellyd som musikk.
Og aldri så jeg en gudinnes gang;
min dame gikk på jorden når hun gikk.
Men hennes charme er kanskje vel så høy
som alt den falske sammenligning løy.
HA EN GOD DAG ! NÅ DRAR JEG TIL FJELLS.
torsdag, september 18, 2003
GOD FREDAGSMORGEN !
Deilig med ferie, men for meg er det så absolutt
ferie å ha tid til å lese mer dikt og poesi.
Jeg traff en gammel venn i dag og vi snakket om
en pike vi begge var forelsket i - dengang vi var veldig unge.
Vi lurte på hvor hun nå var i verden og hvor spennende - kanskje -
det ville være å treffe henne igjen. Men så fandt jeg diktet av
Andre Bjerke og nå er jeg ikke så sikker lenger.
GJENSYNETS PROSA.
En pike du elsket som 18-års gutt
i skjønne, avmektige stunder,
kan sides besørge fortryllelsen brutt
på mindre enn tredve sekunder.
Du tenkte jo dengang at grensen var nådd
for hva man kan tåle og lide,
fordi du var dypt ned i støvet forsmådd,
som bare en ygnling kan bli det !
For den som er yngling av år og av sinn,
er avstand en diktningens kilde:
All jordlivets deilighet diktet du inn
i hennes utopiske bilde.
Så møter du drømmen på vei til kontor
en morgen i Pilestredet.
"Nei morn' du!" "Nei, morn!" Og gjensidig og stor
er partenes gjensyns-lede.
Å GUD - var det h e n n e , hvis hender du strøk
og sønderrev dine klær for ?
Hvis fortrinn du så som en skarpøyet høk,
og hvis feil du var blind some en stær for ?
Dessverre: "Erindringen er en poet,"
med gjensynet er prosaisten!
Som drøm var hun elsket. Som virkelighet
legges hun hermed i kisten....
HA EN GOD DAG !
tirsdag, september 16, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN!
De neste par ukene kommer jeg til å være på
reisefot så det blir usikkert om hvornår jeg får
adgang til en datamaskin for å sende det daglige
diktet. Men jeg skal forsøke !
Knut Hamsun (1859-1952)var en enestående forfatter.
Jeg har lest alle bøkene hans og ikke minst den
siste:"På gjengrodde stier," har en forunderlig
makt når du leser den.
Han skrev ikke mange dikt, men noen av dem er
gode, særlig hans dikt til Bjørnstjerne Bjørnson
på hans 70års dag. Det kommer kanskje senere.
I dag sender jeg
SKÆRGAARDSØEN.
Nu glider Baaden
mod Skærgaardsøen,
en Ø i Havet
med grønne Strande.
Her lever blomster
for ingens Øjne,
de staar saa fremmed
og ser mig lande.
Mit Hjærte blir som
en Fabelhave
med samme Blomster
som Øen ejer.
De taler sammen
og hvisker sælsomt,
som Børn de mødes
og ler og nejer.
Her var jeg kanske
i Tidens Morgen
som hvid Spiræa
engang at finde.
Jeg kender Duften
igen fra fordum,
jeg skælver midt i
et gammelt Minde.
Mit Øje lukkes,
en fjærn Erindring,
har lagt mit Hode
ned til min Skulder.
Saa tætner Natten
ind over Øen,
kun Havet buldrer-
Nirvanas Bulder.
HA EN GOD DAG !
mandag, september 15, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Herman Wildenvey, den "u-norske" dikteren,
fordi han diktet til det positive - sommeren og
lyset og gleden og ikke til det tunge "ur"norske
om død og svartsyn. Folk som kunne skrive i en
salme:"Hver gledesstund du har på jord, betales
må med sorg." Fytterakkern. I den gruppen hører
ikke jeg hjemme.
Som motgift til det livssynet, og som avslørende om
den typen, sender jeg i dag Wildenveys:
I Tanker.
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
”Barn,” si’r presten, ”se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.”
”Jeg var på vei til min elskede, jeg,”
si’r piken med senkte blikke.
”Jeg tenkte på ham og så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud at du så meg.”
Det minner meg om en annen dikter med et
positivt livssyn: Bjørnstjerne Bjørnson:
"Vær glad når faren veier
hver evne som du eier:
Jo større sak,
dess tyngre tak,
men desto større seier !
Går støttene i stykker,
og vennene får nykker,
så skjer det blott
fordi du godt
kan gå foruten krykker.---
Enhver
Gud setter ene
han selv er mere nær.
HA EN GOD OG GLAD DAG !
fredag, september 12, 2003
OG JEG SENDER OGSÅ EN FØDSELSDAGSHILSEN
til en god, gammel venn - Ole Hagemann.
Han er Gjøvik patriot av rang, og det er det jo
ikke vanskelig å forstå. Enhver som kjenner
Gjøvik er jo det!
"Den ligger der så vakkert
ved Hovdes mørke fot,
i krans av grønne bakker
med Møsa midt i mot.
Og hvor ditt øye hviler
du ser den fagre fjord
den blåner blankt og smiler
fra sør til lengst i nord."
Og vi som opprinnelig kom fra Gjøvik
og var uheldige nok til å lande et eller annet
annet sted i verden skjønner godt hva
legd-kjærringa sa da hun skulle flyttes:
"Samme hen je bor i væla bære je ser Mjøsa."
Slik følte vi det også da vi var unge og
slik føler vi det nå.
Vi har "fjor'n" inni oss og med oss.
Gratulere med dagen Ole Hagemann !
GOD LØRDAGS MORGEN !
Lyset og sommerens dikter
Herman Wildenvey (1886-1959)
hadde selvfølgelig også sine mer
introspekte dikt. Her er
DE ENSOMME TING.
De ensomme ting mellom tingene her
kommer og kaller på meg.
Ingen kan tydelig si hva de er,
de er bare ting – på vei !
De har ingen slket blant hpåp og tro,
de har ingen kjærlighet.
De bare forsøker å finne en bro
til alle de ting vi vet.
Det er fra en egen og ukjendt kant
ensomme ting seg tér.
De banker på hjertets dør iblant,
og det er som de går og ber.
Ensomme ting har ingen form
for øyne og ører og munn.
De kan ikke innta et sinn med storm,
de rydder seg langsomt grunn.
Mens uttalte toner og farve og duft
har sanser til live vakt,
kan ensomme ting så lett bli luft,
de savner vårt sinns kontakt.
De ensomme ting har intet navn,
ingen forbitret stand,
og tårer de feller blir stein av savn,
blir ringer i tungt vann.
De er ikke store og ikke små,
men måles på kryss og tvers.
De er ikke mange og ikke få.
-et fjernt og nært univers.
Jeg søkes av ensomme ting, som helst
vil stå ved min stengte grind.
Jeg kjenner jeg gjerne vil ha dem frelst
inn i mitt ensomme sinn.
Så kunne de være meg evig nær,
og jeg kunne nærme meg dem,
og jeg kunne se hva de innebær,
og de kunne ha et hjem.
Da kunne jeg kanskje engang bli klok,
og kanskje det ville bli rift
om plassen for dem i livets bok,
den eneste hellige skrift.
Menneskeskrift om de ensomme ting
er vel langt på nær klar:
De bor i en bølge, de spres omkring,
der aldri vår tanke var.
Og dog har de ensomme tingene her
til meg et forunderlig bud:
De ensomme ting er fjernt eller nær
i slekt med en ensom gud…
HA EN GOD WEEKEND !
torsdag, september 11, 2003
FREDAG MORGEN!
Jeg synes det var forferdelig at den svenske
utenriksministeren Anna Lindh ble myrdet
"på åpen gate." Slik terror vil nok komme til
Norge også. Jeg håper våre viktigste folk
blir godt beskyttet.
For Anna Lindh sender jeg i dag et dikt av
Karin Boye.
JAG VIL MØTA……
Rustad, rak ogh pansarsluten
gick jag fram-
men av skreck var brynjan gjuten
och av skam.
Jag vill kasta mina vapen,
sverd och skøld.
All den hårda fiendskapen
var min køld.
Jag har sett de torra frøna
gro til slut.
Jag har sett det ljusa grøna
vecklas ut.
Mektigt er det speda livet
mer en jern,
fram ur jordens hjerta drivet
utan vern.
Våren gryr i vinterns trakter,
der jag frøs.
Jag vill møta livets makter
vapenløs.
HA EN GOD DAG !
onsdag, september 10, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Jeg har sendt norske, svenske, danske og finske dikt.
I dag kommer ett engelsk dikt av en "anonym."
Diktet er gjengitt i The Oxford Book of English
Light Verse. Boken anbefales.
THE TALE OF LORD LOVELL.
Lord Lovell he stood at his own front door,
Seeking the hole for the key:
His hat was wrecked, and his trousers bored
A rent across either knee,
When down came the beauteous Lady Jane
In fair white draperie.
“Oh, where have you been, Lord Lowell? “ she said,
“Oh, where have you been?” said she;
“I have not closed an eye in bed,
And the clock has just struck three.
Who has been standing you on your head
In the ash-barrel, pardie?”
“I am not drunk, Lad’ Shane,” he said:
“And so late it cannot be;
The clock struck one as I entered-
I heard it two times or three;
It must be the salmon on which I fed
Has been too many for me.”
“Go tell your tale, Lord Lovell,” she said,
“To the maritime cavalree,
To your grandmother of the hoary head-
To anyone but me:
The door is not used to be opened
With a cigarette for a key.”
Og til slutt, et dikt skrevet av
Ebenezer Elliott som levde fra 1781 til 1849,
Veldig tidlig, men han hadde en god ide om hva
kommunisme var for noe.
ON COMMUNISTS.
What is a Communist ? One who has yearnings
For equal division of unequal earnings;
Idler or bungler, or both, he is willing
To fork out his penny and pocket YOUR shilling.
HA EN GOD DAG.
tirsdag, september 09, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Som dere vet liker jeg best dikt som rimer.
Men, som med alt annet er det unntagelser.
Her kommer et underfundig lite dikt av
Rolf Jacobsen.
VENTETID.
Noen står ute i solen og venter andre
venter ved bensinstasjoner kafeer
er gode å vente i du kan sitte
og tenke på hva som kan hende
om det inntreffer
det du er redd for håper på
er likegyldig med iallfall
ventetid
i sykesengen på oboslisten eller
i billettkøen alderdoms-
hjemmet men mest
venter vi på det
som aldri hender eller
hender hver dag like-
gyldig gutt eller pike eller
på døden rikstelefonen
og postmannen men mest
på det som gjør glad
det lille
du holder gjemt i hånden
det lillelille
du holder skjult
forsiktig
i den ene hånden.
HA EN GOD DAG----!
mandag, september 08, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg sitter her og leser dikt og plutselig finner
jeg en gammel kjenning.
Et dikt av Asmund Olavson Vinje.
Dengang jeg var veldig ung og led fordi jeg
var forelsket i en deilig pike som gikk i klassen
over meg i gymnaset, leste jeg dette
diktet og forsto så godt hva Vinje beskrev.
Jentungen hadde bare øye for gutter som var
eldre enn meg, og Gud som jeg led.
Men slik er livet's gang.
Nu er hun bestemor, men L.søster's
blå øyne glemmer jeg aldri !
Tl henne er dette diktet dedikert.
DEN DAG KJEM ALDRI
Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um natt og dag er du like nær,
Og best eg ser deg når myrkt det er,
og best eg ser deg når myrkt det er.
Du leikar kringum meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du stødt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d’er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett på stolen og vil meg té;
men snart eg sig atter ende ned.
Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d’er du som gjeng der og tuslar;
når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk, og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer:
de’r du eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Sånn var det dengang for meg.
Lenge siden.
Kanskje diktet bringer tilbake gode
minner for noen og enhver ?
HA EN GOD DAG
(OG HUSK å send en e-post til venner og kjendte
med informasjon om dagensdikt.blogspot.com
Jo flere som leser diktene, jo bedre er det synes jeg.)
fredag, september 05, 2003
GOD WEEKEND !
Diktene denne gang er dedikert en god,
gammel venn som fyller år på søndag.
Gratulere, Ole J. med ønske om mange,
mange gode år fremover !
Det eneste fødselsdagsdiktet jeg kan finne
i bøkene mine er ett fra "Småbarn's Sangbok."
Øverst står det:"Nårlærerinnen komme inn i klasseværeslet,
hender det av og til at elevene forteller at de gjerne vil det
skal bli vist gebursdagsbarnet litt oppmerksomhet, og
så synger lærerinnen - FRISKT !!!!
Vi hilser deg Ole J. og ønsker til lykke,
du fyller i dag jo ditt xxx år !
Må sunnhet og trivsel bli fremtidens smykke;
må heder og hell følge veien du går !
(og så synger klassekammeratene:)
"ja det ønsker vi;
ja det ønsker vi,
Ja, det ønsker vi!"
Og jeg slutter meg til koret.
Fødselsdagsbarnet spurte engang om
det følgende diktet av Engebret Hougen, og
her kommer det.
Sjå soli på Anaripigg !
No går ho dit som ho um natti ligg;
men fysst ho me/og sten og tre
og allete/forgylle lyt
Budeia skatta frå sitt sel:
”Å må tru kui kjem no tå se sjøl?
Hurulilu lihulihu!
Mi søte ku æ grumast lyt, støtt”
bjøllun’ dumt bakum haugom tona,
klunken rart atti bergom ljoma,
bekkjin’ silla som tårur stilt,
e æ hugilt.
Kor reint forunderleg au lell,
mitt hjarta hoppa upp i meg i kveld!
Kort rart dæ æ, når fjelli tæ
sin avskje mæ/sin kjære gut!
på Høvring’s vakre sæterstul
i dag visst siste gong e heldt mi jul.
Dæ hende fleir/ at aller meir
døm såg sitt reir/nær døm flaug ut.
Aller gjentun’ så vakkert hulla,
berg-ljom, bekkjin’ og bjøllun’ sulla!
Dette spår meg visst inkort ilt,
- e æ hug-ilt.
Skal her i ver’n e inkje få
ho Marit, som er held så mykjy tå?
Men kåfor så/skull e da få
mitt auga på/min kjæraste?
Ho var fornem, men inkje grum,
den fysste gjenta som e drøymde um;
i dag ho sa/ så mykjy bra,
med gråt meg ba/å hugse seg.
Ja, du gjere meg blaut i sinne,
når alt anna glett utur minne.
Men å få deg,
-dæ slepp e snildt;
-e æ hug-ilt.
Jeg kan ikke riktig plassere dialekten
som diktet er skrevet på. Hvis noen
vet, send meg en e-post til
gaapaa"yahoo.com
HA EN HYGGELIG FØDSELSDAG
OG EN GOD HELG TIL ALLE !
torsdag, september 04, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
Det er ikke bare Arild Nyquist som skriver
"morsomme" dikt og rimerier.
Til med gamle Ivar Aasen prøvde seg på det.
Her er hans
SMØRLAND.
Det beste landet, som er til,
det maa vel Smørland vera;
der fær ein allting, som ein vil
og slepper nokot gjera.
So snart ein stiger der aa Land,
so fær ein Hug at sova,
men fyrst ein reiknar liten Grand
og leitar seg ei Stova.
Og Hus ein finner snart og vel
der standa mange tome,
for Eigaren seg aat i hel
paa berre Flesk og Rjome.
Der fæk du Fisken utan Bein,
og Kornet utan Snerpa,
og Kirsebæret utan Stein,
og Høns, som alltid verpa.
I Skogen ganga gjødde Svin
du trenger berre kalla,
som koma dei i Garden din,
og trøyte ned dei falla.
Jeg er ikke sikker på hva Ivar Aasen
tenkte da han skrev dette diktet.
Vanligvis så var han jo så fornuftig og
jordnær og alvorlig som bare en
avholdsmann fra Sunnmøre kan være.
Men-
HA EN GOD DAG !
onsdag, september 03, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag har jeg det morro med å lese en
samling "anderledes" dikt. Det bringer
et smil til mitt ansikt. Jeg håper det gjør
det samme for deg. Her kommer et dikt
du kan lese til småbarn eller barnebarn hvis
du har det.
Arild Nyquist:KROKODILLEBYEN
Det var en gang en liten by
som gjerne ville ut og fly.
Den ville fly til krokodillenes land
og bli full av krokodiller og grumsete vann.
Og så fløy byen til krokodillenes land
og ble full av krokodiller og grumsete vann.
Nå spaserer krokodiller i byens gater
og går omkring som grønne pirater.
Nå spaserer krokodiller i byens butikker
og kjører rundt med de gamle trikker.
Nå danser krokodiller i byens restauranger
og gir hverandre murstein til presanger.
Nå klatrer krokodiller i byens trær
og spiller pingpong med bringebær.
Nå padler krokodiller på byens kanaler
og lister seg rundt i de tomme saler.
Nå sitter krokodiller i barberernes stoler
og noen går på skøyter i lærerinnenes kjoler.
(Hvor tro du foresten barbererne og lærerinnene er hen nå da?)
HA EN GOD DAG !
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag har jeg det morro med å lese en
samling "anderledes" dikt. Det bringer
et smil til mitt ansikt. Jeg håper det gjør
det samme for deg.
Arild Nyquist:KROKODILLEBYEN
tirsdag, september 02, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Inger Hagerup skrev mange dikt som
gikk rett til hjertet. Her er ett av dem.
VENTETID.
Min elskede er ikke her.
Og jeg danser ikke med ham.
Hos min elskede danser jeg uten klær,
fordi jeg vil være ham nær, nær, nær,
i lykke og lyst og skam.
Min elskede er ikke her.
Det er ikke ham jeg kysser nå.
Hva venter han efter? Hva tenker han på ?
Se, min munn er mørk av begjær.
Min elskede kommer og går.
Og kanskje han sprenger min port og mitt skjød
mens natten er sort som den sorte død.
Men når - når ?
Se det er noe å tenke på for en som dette
diktet passer på.
HA EN GOD DAG.
(OG HUSK IGJEN Å SENDE EN E-POST TIL DINE VENNER MED INFORMASJON
OM DAGENSDIKT.BLOGSPOT.COM)
mandag, september 01, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
I dag et lite dikt av Marie Takvam
tilsendt av en av leserne av
Dagensdikt.blogspot.com
DET LIGG EIT HAV IMELLOM OSS.
Det ligg eit hav imellom oss,
mellom deg og meg.
Det ligg eit hav mellom
bringa di og mine bryst.
Men augo set kvarandre stemne på polstjerna
og hjarto kan møtast over bylgjene.
Og vinn du over havet
så er eg løna di
og varme hender
kan leite over mjuk hud.
Men møtet mellom hjarto
over havet er det heilage.
HA EN GOD DAG.
