Dagens Dikt
Et daglig dikt til glede.onsdag, desember 31, 2003
GODT NYTT ÅR
ønsker jeg alle dere som leser Dagensdikt.
For den første dagen i 2004, sender jeg
et par dikt av Piet Hein.
NYTÅRSØNSKE.
Jeg ønsker for det nye år,
at alle ord tilbagefår
den uforvexelige klang,
de åpenbart har haft engang.
Så fred blir fred, og ven blir ven,
og tillid tryg engang igen,
og alle ord hvergang de lyder
betyder just hva de betyder.
Det går mot lysere tider. Et par tre uker ute
i Januar og LYSET begynner å komme tilbake.
Det er nok det Piet Hein tenker på her:
VINTERNATTESOLSKIN.
Jovist er det nat i verden.
Jovist er det mørkt i himlen.
Jovist vandrer solen sin under-
jordiske nattevej.
Og dog kan jkeg ikke sove
for lys gennem lukkede øjenlåg
fra blændende solreflexers
spøgende natteleg.
For solen skinner på månen,
og månen skinner på sneen,
og sneen skinner på loftet
og loftet skinner på mig.
Et godt, fredfyllt år med god helse
ønsker jeg dere alle.
Stein Erik Skoug.
tirsdag, desember 30, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN - DEN SISTE DAGEN I 2003.
Nå på hellet av et år sender jeg et dikt
av Wladimir Solovjeff (1853-1900)
i gjendiktning av Andre Bjerke.
IMMANUEL.
Den svant i tidens mørke, denne time
da jorden selv, av mennesker forødt,
drakk himlens budskap inn – i den sublime
og stille stund da Gud-i-oss ble født.
Og mangt er siden sunket hen i mulmet.
Mot himlen ser nu ingen konger mer,
og ingen hyrder ser en stjerne ulme
mens engler synger at et under skjer.
Men aldri sletter tiden ut det store
som siden da består mysteriøst,
og i ditt eget indre fødes Ordet,
som denne natt i krybben ble forløst.
Ja, Gud er i oss! Ikke i de fjerne
og grenseløse verdners avgrunnsgys
og ikke mer i flamme, storm og stjerne
og ikke mer i drømmens skumringslys.
Her er han – nu ! Hver dag som glir forbi oss
som grå, bekymret hverdag, tar vi del
i kjærlighetsmysteriet: Gud-i-oss.
Alt ondt er maktløst. Evig er vår sjel.
Evig - evig er vår sjel.
Jeg ønsker dere alle ett Godt Nytt År.
Det er nå et år siden jeg begynte dagensdikt.
I løpet av dette året har nå over 10.000 personer
lest diktene. Dette synes jeg er veldig hyggelig
og jeg hører veldig gjerne fra dere direkte med
forslag til dikt. Min e-post addresse er:
gaapaa@yahoo.com
vennlig hilsen,
Stein Erik Skoug.
mandag, desember 29, 2003
GLEDELIG JUL TIL DERE ALLE NÅ I ROMJULEN.
Selskapstid og forkjølelsestid. Jeg håper ikke
smitten som "alle" synes å ha sprer seg videre.
God bedring til de som har svineriet - inkludert
meg selv.
Tor Jonsson, denne underlige dikteren fra
fjellbygda Lom, som også Olav Aukrust kom fra,
skrev få men viktige dikt. Her kommer ett av dem:
ORDET
Kva hjelper det å syngje
som elv i det aude?
Kva hjelp det å kyngje
med klokker for daude?
Kva hjelp det å skapa
all venleik i verda,
når Ordet lyt tapa
for svolten og sverda?---
Slik undrast og spør vi
i modlause stunder.
Men hugse det bør vi:
Eit ord er eit under.
Dei gløymest dei gjæve,
og alt det dei gjorde.
Men livet er æve,
Og evig er Ordet.
HA EN FORTSATT GOD DAG !
tirsdag, desember 23, 2003
GOD JUL ønsker jeg alle dere som jeg håper
har glede av å lese Dagensdikt.
I dag sender jeg et dikt jeg har skrevet ned
etter hukommelsen. Vi lærte jo en masse sanger
utenatt da jeg var ung. Det meste sitter igjen.
Så også med denne sangen selv om annet vers
er litt uklart. Jeg håper dere tilgir det.
Så ønsker jeg dere en fredelig jul med familie og
gode venner og husk å gi til Frelsesarmeen når
dere går forbi kurvene.
Å JUL MED DIN GLEDE !
Å jul med din glede og barnlige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen!
Vi hilser deg alle med jublende røst
ti tusene ganger velkommen.
Vi klapper i hendene, vi synger, og vi ler
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier.
De Østerlands vise en stjerne de så
vi vet jo hvorhen de skal fare
For vi ville også til Betlehem gå
og eder på reisen ledsage.
Vi klapper i hendene, vi synger, og vi ler
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier.
Så rekker jeg deg nu med glede min hånd
kom skynd deg og gi meg den annen
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre.
Vi klapper i hendene, vi synger, og vi ler
så glad er vi, så glad er vi,
vi svinger oss i kretsen og neier.
GOD JUL-
(Jeg er tilbake på mandag.)
mandag, desember 22, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN.
I førjulstravelheten blir det vel vanskelig å
ta seg en skitur, men jeg fandt denne fine
"skiløper visa" til Margrethe Munthe og sender
den med et spark i baken til all den fete
ungdommen vi har som ikke gidder å ta seg en tur.
De vet ikke hva de går glipp av.
Skivise av Margrethe Munthe:
Jeg snører min sekk,
jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk !
så glad og så fri
mot store hvite skogen tar jeg veien.
I fykende fei
jeg baner meg en vei
blandt vinterkledde stubber og stener.
Den susende vind
meg stryker om kinn,
og sneen drysser ned fra lave grener.
De vinger på fot
gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått,
alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.
Og når jeg så opp,
og skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst,
jeg jubler med lyst:
Jeg elsker, å jeg elsker dette landet !
HA EN GOD DAG !
fredag, desember 19, 2003
GOD MANDAGS MORGEN !
Piet hein, "grukkens" far og poet
har skrevet et deilig dikt til Norge.
Jeg vet at vi nordmenn føler på samme
måte overfor Danmark og de danske.
NORGE I DANMARKS HJERTE.
Vi som har hjemme på jorde,
som ikke kan sige nej-
dær hvor vi graver, gror det,
dær hvor vi vil, går vej!-
hvad ret har vel vi til at elske
et stenland, hvor stridig trods
har vristet et hjem af fjelde,
som kun er til lyst for os?
Og dog: under vore vilkår
for livets kår har vi stridt.
Vi gemmer et smil bag smilet,
som ikke er bare blidt.
Og mærker vi sindets varme
så nær under Norges fjeld,
så mødes to folk som strømme
rundet af samme væld.
Vi fra de tætte egne,
landet som er en by,
møder en mistet stilhed,
mærkelig nær og ny,
læsker hos gæstfri frænder
et savn som lå manet ned:
savnet af menneskets tabte
helhed og enkelhed.
Norge står frem i vort hjerte,
det frieste syn at se:
et væsen i øde vidder,
jøkler og evig sne.
En pige på elvebredden
blandt stenrøjs og enerkrat
stigende skumvåd af fossen
klædt i den lyse nat.
Hvis Norge ikke var Norge,
så måtte i drøm og digt
vi fable os frem og elske
et frændeland netop sligt-
et land med vort eget i evigt
bevægende vexelspil.
Danmark var ikke Danmark,
Hvis Norge ikke var til.
HA EN GOD DAG !
torsdag, desember 18, 2003
GOD FREDAGS MORGEN.
Den geniale danske "gruk" poeten Piet Hein
skrev også mange gode dikt.
Her er ett av dem - hvor det kan passe å sette
inn Norge i teksten istedenfor Danmark.
Diktet passer for begge land, og vel for
alle land i Norden.
SNEEN OG DEN LYSE NATT
Vi er en del af Danmarks land
spredt ud om hele jorden.
Vi bærer med til fremmed strand
det lille land I Norden.
I ørkensand, i tropekrat
har børn af Danmark hjemme,
men sneen og den lyse nat
dem kan vi aldrig glemme.
Den lyse nat med skær i nord
hvor sommersolen ulmed.
Den tavse sne på trær og jord
i vintermorgenmulmet.
De tætte fnug, som faldt så blidt
og bed så koldt i kinden.
Det troldske lys om hyld i hvidt
i sommernattevinden.
Den lyse natt – det klare hvælv
som møder os i mindet
den er et tegn for Dabnmark selv
dets åbenhed i sindet.
Den stille sne – den hvite fred
omkring vor barndoms banke
den er et træk vi kendes ved
en svalhed i vor tanke.
Det åbne sind, den svale ro,
så god en arv at gi os.
De bar os vidt. Vi blev dem tro.
De to er Danmark i os.
Hvor fjærnt omkring vor kurs er sat,
vi lyder Danmarks stemme,
for sneen og den lyse nat
dem kan vi aldrig glemme.
HA EN GOD DAG !
onsdag, desember 17, 2003
GOD TORSDAGS-FØR- JUL.
Jeg er nettopp kommet tilbake fra
besøk hos kjendte og innkjøpstur i London.
Deilig å være i London i førjulstrafikken med
livlig folkeliv og språk fra alle verdens kanter.
Av en eller annen grunn hørte jeg ikke norsk.
Derimot var det flere svenske som kom innen
hørevidde.
I dag sender jeg et dikt som jeg forstår er blitt
veldig populært. Likevel er det sikker mange som
ikke kjenner det og derfor sender jeg det.
Diktet er fra den nye diktsamlingen "ENKLE DIKT,"
av Johann Grip:
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg engang
for øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
HA EN GOD DAG !
fredag, desember 12, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Mandag og Tirsdag er jeg i London så jeg kommer tilbake
først på onsdag.
I dag sender jeg et lite dikt avHans Børli.
Jeg synes det passer bra for dagene vi har nå
her omkring Mjøsa med bartfrost og korte dager.
KJÆRLIGHETSDIKT ETTER FROSTNETTENE
Denne lille uro
i rimhvite skoger:
Et rådyrhode
speilt i ila
i demringens matte tinn-lys.
Men vinteren har allerede låst.
En skygge av liv
formørker et øyeblikk
speilbildet av froststjerner
i nattisen.
Så løfter dyret hodet
og lytter, værer
etter rennende vatn...
HA EN GOD DAG OG EN GOD FØRJULS WEEKEND.
torsdag, desember 11, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
Jeg fortsetter med et dikt fra Littauen i gjenndiktning av
Odd Abrahamsen.
Et dikt av Judita Vaiciunaite:
JORDEN AV OLIVENTRÆR
PONTE VECCHIO i Firenze.
Skru opp den grønne sjalusien, som på et maleri
mor Arnos vann,
skru av den lille grønne lykten
over det sirlige bordet,--
dagen gryr i Firenze,
selv om det regner,
selv om også lenestolens
gamle grønne fløyel er falmet;
gjør din drøm virkelig-
skru opp den grønne sjalusien som på et maleri
mot Arno dyp,
hvor broens gamle buer med kameer
og edelstener speiler seg;
de narkomane har dratt sin vei,
og det er stille ved fengselet,
bare Cellini's byste
følger deg gjennom regnet;
skru opp den grønne sjalusien som på et maleri
mot Arnos tåke,
mot broens grønnlige omkrets så underlig kjendt,
for de rødhårede kvinner fra renessansens bilder
kan stanse regnet
med smilet,
for regndråpene forsvinner med luttens klanger
og du er lykkelig....
HA EN GOD DAG!
onsdag, desember 10, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Det er litt tidlig på onsdag morgen at jeg sender
Dagens Dikt for i morgen, torsdag.
Det bare passer seg sånn for meg i dag.
Jeg sender to dikt for torsdagen.
Først et GRUK av Kumbel Kumbell.
Hvad er saa lifligt og sødt et behag
som at vågne og se en gryende dag
grene mod ruden nikkende,
og høre sit hidsige vækkerur
endnu fordybet i nattens lur
tikkende, tikkende, tikkende-
og kækt kommandere sin mødige kropp:
Så er det morgen ! Så står vi opp !
Og så blive liggende.
og et dikt av Claes Gill:
ET BARN SER JULETREET.
Gran og glitter ---- hjærter, kunstferdig flettet
av blankt papir --- de selsomme kloder i rødt
og sølv, uvirkelig skjøre! -- I sind, rettet
mot harde facts, stiger et fjernt rop: Forødt
er et liv i flukt fra mirakler og spill
med illusjonistisk stoff!--Ja, livets gang,
lik drypp fra et nedbrændt lys, stivnende til,
har hærdet oss vel, venner.--Men i din sang
du lille, har ordet og tonen en glans
av tro, og treets flitter og billige pryd
speiler sig edelt og dyrt i ditt øie;byd
op!du små - til restens mysteriøse dans.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 09, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN!
Jammen er det mørkt om dagen, men en av
de tingene som hjelper nå i mørketiden er
alle lysene som brenner i hjem, i forretninger og
på kontor. Det lover lysere tider.
I dag sender jeg et dikt av D. H. Lawrence,
gjendiktet av Per Olav Kaldestad.
(Kanskje enkelte kjenner seg igjen?)
PARFORHOLD.
Bryr du deg ikkje om meg? sa ho bittert.
Eg gav henne speilet, og sa:
Ver så snill og vend deg til rette vedkommande!
Ver så snill og henvend deg til hovudkvarteret!
I alle viktige kjenslespørsmål
er du så god at du går direkte til overkommandoen!
Så gav eg henne speilet.
Ho ville ha knust det mot skallen min,
men ho fekk auga på sitt eige speilbilde
og sat henført i to sekundar
mens eg flykta.
HA EN GOD DAG!
mandag, desember 08, 2003
GOD TIRSDAG MORGEN!
I dag sender jeg et lite dikt fra Litauen.
Dikteren heter Marcelius Marinaitis.
FRAGMENT
Poesi
taler til dem
som forstår mer
enn
der den kan utsi.
Poesi
er også for dem
som
uttrykker forakt,
også for dem
som ikke kan tale
eller
er blitt
glemt.
Poesi
slynger seg ut
både for dyrene
og for solsikkene
og for sommerfuglene,
og for den grytidlige
kloke
fugleflokk.
HA EN GOD DAG !
lørdag, desember 06, 2003
GOD MANDAG MORGEN !
Rakørretten var deilig - og det var drammen også !
Tusen takk !
I dag sender jeg et dikt av Hans Børli:
MYRULLA PÅ LOMTJENNMYRENE.
Skulle jeg, mot formodning,
bli salig
og komme i de saliges boliger,
da skal jeg si til erkeengelen:
--Jeg har sett noe
som var hvitere enn vingene dine, Gabriel !
Jeg har sett myrulla blømme
på Lomtjennmyrene
heime på jorda.
Og med det, en god begynnelse på uken.
HA EN GOD DAG !
fredag, desember 05, 2003
GOD LØRDAG OG GOD WEEKEND.
NYD RAKØRRETEN I GODT SELSKAP- SOM MEG!
Jeg fortsetter med den danske dikteren
Halfdan Rasmussen's fornøyelige Tosserier.
NOGET OM AT FINNE FORSTÅELSE.
Jeg danser med en pige
gennem salens tomme støj.
Jeg er en ganske lille mand,
men hun er svær og høj.
Hun kløver luft og røk og larm
med ord, som aldrig når mig.
Jeg konverserer hendes barm,
der nikker og forstår mig.
NOGET OM LIGE OG SKÆVE.
Vor jord består af jord i småpartier,
som kaldes stater eller kolonier.
De første har kultur og kultiverer
de sidste til de ikke eksisterer.
Hver stat består af folk delt op i klasser:
De rige folk og folkets brede masser,
civilfolk, kvindfolk, fodfolk og soldater
samt mandfolk, fattigfolk og demokrater.
I Danmark lever flere millioner
af verdens bedste mænd og børn og koner,
så resten av den store runde jord, som
de andre folk bebor, er knap så morsom.
I Tyskland f.eks. bor de tyske
som slår på tromme og er meget bryske.
De drikker øl og spiller Kejservalsen,
så alle for en bismarksklump i halsen.
I Frankrig bor de ekvivokke kvinder
samt deres mænd og mændenes veninder,
som frekventerer franske småhoteller,
hvor de benævnes mademoiseller.
I England har man tåge, kul og porter,
kaminer, miner, gentlemen og lorder.
Man spiser Bacon (han var lord b.la.)
så folk er kannibalske der i landet.
I Rusland lever russiske kosakker,
som ofte taler russisk når de snakker
og sejler rundt på floderne i pramme,
som russerne har bygget til de samme.
I U.S.A. er alle lige gæve
og lige lige, bortsett fra de skæve,
der siger uh til alt det supermanske
og derfor kaldes uhamerikanske.
Her slutter digtet. Er det så mærkværdigt
at diktet slutter nu hvor der er færdigt ?
Var andre lande osse værd at gæste ?
Hvorfor ? Vi ved jo dog vi er de bedste !
HA EN GOD WEEKEND!
GOD FREDAG MORGEN !
Danskene har et lynne og et humør som vi,
litt trege og alvorlige nordmenn, kan misunne.
Her kommer et par smådikt av den danske poeten
Halfdan Rasmussen. Jeg anbefaler hans bok
"Tosserier."
NOGET OM EN MÆRKELIG FAMILIE.
Konen lå i stekepanden.
Mannen sto i sausekanden.
Datteren, som var den værste,
sad i suppen med sin kærste.
Sønnen hang i lysekronen.
Tanten sov i grammofonen.
Og den gamle døve farmor
købte sig en hat af marmor.
Ja-ja. Og her kommer hans betraktninger
om Bergen.
NOGET OM MILJØPÅVIRKNING.
I Bergen er dagen
så regnfuld og grå,
at solen må vandre
med vandstøvler på.
Og månen må gå
med en bredskygget hat,
fordi det er regnvejr
hver eneste natt.
Hvert træ i den mørke
og regntunge by
har tagrende, regnslag
og sort paraply.
Og hunde og heste
og geder og får
bli'r født med galocher
og vandkæmmet hår.
Håper dette kaller på smilet nå i
mørketiden.
HA EN GOD DAG !
onsdag, desember 03, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Det er gått litt i tull her med dager osv.
Jeg må skylde på datasystemet som enkelte
ganger får hikke og ikke sender igjennom
det jeg skriver.
I dag kommer et av de tidlige diktene til
Bjørnstjerne Bjørnson, noe du kan se på
rettskrivningen. Han "fornorsket" skrivemåten
etter hver som han ble eldre.
Jeg sender dette diktet fordi jeg selv er
velsignet med et jevnt godt humør.
Så derfor, les det med glede.
DET GODE HUMØR
Jeg er så glad igrunnen
og visste det ei før;
det er som jeg har funnen
en venn, der var forsvunnen,
mitt prektige humør.
Det jublende forsoner
og stiger som en ild,
der opp i millioner
av stjernelys fortoner
ad evigheten til.
Og lette forbud skikker
det, dit min tanke vil.
Ti hvorsomhelst jeg blikker,
står vennehåp og nikker,
og minner iler til.
Men har jeg atter funnet
til Gud og venners håp,
så har jeg atter vunnet,
og kreftene, som stundet,
av gleden tager håp.
Jeg så den ei forinnen
den ut fra skog og fjell
kom hoppende som hinden,
kom luftende som vinden
en lummer sommerkveld.
O, hør, hvor allting svarer;
Velkomen hjem igjen!—
Kanskje det ikke varer;
men når så våren farer,
står spirene igjen.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, desember 02, 2003
GOD MANDAGS MORGEN !
Jeg hadde ventet at jeg kunne sende dagens dikt på
dagensdikt.com i dag, men det tar tid - alt tar sin tid.
I dag sender jeg et dikt av J. S. Welhaven, (1807-1873)
MØLLERGUTTEN.
Møllergutten sad ved Kværnehuset
under Haukeliens Fjeld,
og han hørte der i Elvesuset
Hallingslaatten fra det dybe Væld.
Fossegrimmen sine Strænge rørte,
Skummet sprang og hvirvlede dertil;
Ingen uden Møllergutten hørte,
hvordan Elven gik med Strængespil.
Og han kunde siden med sin Bue
stryge Fossegrimmens Dands.
Aldrig før i Hytte og paa Tue
var der hørt saa gjevt et Spil som hans;
aldri gik der over Gulv og Enge
saadan Halling, som hvor han gav Klang;
men han har vel og med sine Strænge
gjort det silt i Laget mangengang.
Og der kom, hvorom han aldrig drømte,
skjønt han gik saa tankefuld,
Brev og Bud til ham fra den berømte,
vidt bereiste Mester Ole Bull.
Han, der turde selv ved Kongethroner
lade Slaatten over Strængen gaae,
han erindred, at dens bedste Toner
lød paa Fjeldet i en Hyttevraa.
Og da lod han Møllergutten bytte
denne Hytte med en Hal,
hvor vel fler end Tusind kunde lytte
til de underbare Toners Fald.
Møllergutten sad, som naar man stirrer
overbøiet paa et Elvdybs Pragt,
og som Broen, hvor man dvæler, dirrer,
saadan rysted Sædet ved hans Takt.
Men hans Spil var og som Fossefaldet,
der i stride Hvirvler gaaer,
og ved Spillet ble hver Tanke kaldet
did, hvor Fossegrimmen Harpen slaaer;
kaldet fjernt hen til de grønne Dale,
som har Kilder fra et snedækt Fjeld,
hvor vor Kunst i Toner som i Tale
altid finde kan sit friske Væld.
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 26, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN!
Vi skifter over til: dagensdikt.com.
Dette kommer til a ta noen dager.
Tilbake mandag. Beklager.
tirsdag, november 25, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN. -
min datter Seline's fødselsdag.
Gunnar Reiss-Andersen er vel relativt
ukjendt for de fleste. Han skrev en god
del dikt under krigen 1940-1945.
Livets Lys er vel kanskje en refleksjon på
den tiden hvor døden var nær for de fleste.
LIVETS LYS
Det kan tenkes at de døde
møter dype ensomheter,
ennå større ensomheter
enn de finnes på vår jord.
Driften imot evigheten
dør kan hende i de døde,
og små øyeblikk i livet
står som stjernelys for dem.
Ikke livets store stunder
tror jeg da en sjel vil savne,
ikke det som slekter minnes
av de dødes døde liv.
Men små øyeblikk som lyser
som en lys natts ene stjerne,
--halvt usynlig er den døgnets
dyre kjerne.
Kanskje klare sommerkvelder
som så lykkelig var like
at de salig faller sammen
blir det ene i ditt liv.
Sommerkvelden. Veien flyter
som en flod av fred i kornet.
Du går hjem og du er ventet.
Være ventet og gå hjem….
Fantes det da noe bedre?
Nei, i døden vil du minnes,
hvis du minnes – dette ene:
Være ventet, – komme hjem..
Kanskje noe godt på bordet
viste at hun tenkte på deg?
Kanskje noen flere tanker
ble til blomster ved din plass.
Tenne lampen ? Ja, vi ser jo….
Jo, -- i grunnen, -- tenn den minste.
Se, din hustru, -- sier lampen.
Alt er hennes, hun er din.
Skal forglemmegeien glemmes
for den går i ett med himlen ?
Lykken er en hverdagsaften.
Gjør det livet mindre rikt?
Hvis de døde savner noe,
er det dette de må savne.
Ja, jeg vet at det er dette,
--og er enda ikke død.
Litt trist, kanskje, men et dikt til ettertanke.
HA EN GOD DAG !
mandag, november 24, 2003
GOD TIRSDAG MORGEN !
"Alle" kjenner vel Bjørnstjerne Bjørnson's salme
ÆRE DET EVIGE FORÅR TIL LIVET.
Likevel, det kan være godt å nyde det enestående
diktet om igjen. Jeg synes at jo mer vi vet om
det største og det minste jo riktigere er diktet hans.
Ære det evige forår i livet
som allting har skapt!
Oppstandelsens morgen det minste er givet,
kun former går tapt.
Slekt føder slekt,
stigende evne den når;
art føder art
i millioner av år.
Verdner forgår og oppstår.
Intet så smått at ei finnes et mindre,
ingen kan se.
Intet så stort at ei finnes et større
bortenfor det.
Krypet i jord –
berge jo bygge det kan.
Støvet som for,
eller det skyllende sand,
riker har gunnlagt en gang.
Uendelig alt, hvor det minste og største
løper i ett.
Ingen kan skue det siste, - det første
ingen har sett.
Ordenens lov
bærer det alt i sin favn;
frukt og behov
føder hverandre, vårt savn
møter det samledes gavn.
Evighets avkom og frø er vi alle.
Tankene har
røtter i slektenes morgen; de falle,
spørsmål med svar,
fulle av sæd
over den evige grunn;
derfor deg gled
at du en svimlende stund
økede evighets arv!
Bland deg med livsfryden, du som fikk være
blomst i dens vår,
nyte et døgn til det eviges ære
i menneske-kår,
yte din skjerv
inn til det eviges verv,
liten og svag
ånde et eneste drag
inn av den evige dag!
HA EN GOD DAG !
fredag, november 21, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN OG GOD WEEEK END!
Igjen sender jeg et dikt av Inger Hageru,p.
Hun var vel ingen stor dikter, men likevel
skrev hun mange gode, lette dikt-rimerier
som alltid er lettleste og også kanskje gir
noe til ettertanke. Jeg liker dette diktet:
DET VAR NOE SOM HENDTE ENGANG.
Det var noe som hendte engang
-- jeg vet ikke når –
en deilig og bristende sang
om en spindelvevsvår.
Det var noe – jeg vet ikke hvad –
som fylte mitt sinn
med bittesmå blomster og blad
og en duftende vind.
Det var noe som verket så rart
i hjertet et sted
når kvelden kom lydløst og vart
med skygger og fred.
Hvad var det jeg drømte om da?
susende trær,
roser i glødende rad,
stjernenes hær.
Og over det hele var DET
en drøm om en drøm,
som kirsebærsblomstenes sne
luftig og øm.
-- Det var noe som hendte en gang
som aldri har hendt.
Hvem fanger den skinnende sang
som livet har tendt ?
HA EN GOD DAG !
torsdag, november 20, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
I dag sender jeg først et lite dikt AV Einar Økland.
Jeg skjønner ikke noe av det, men hvis noen av
dere som leser Dagens dikt forstår hva han
mener, send meg en e-post (gaapaa@yahoo.com)
Einar Økland.
DET MÅ SEIAST.
Tei med din von.
Tal med di hand.
Ikkje tell stjerner.
Tel sand!
Gløym du har kjærleik,
hugs du har hat.
Ikkje lag songar.
Lag mat!
Munnar skal mettast.
Krefter skal strøyme.
Når alle er vakne,
då skal vi drøyme!
x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x
Jeg sender også et "dikt," av den
kjendte Russiske dikteren
Jevgenij Jevtusjenko, i gjenndiktning
av Martin Nag.
STALINS ARVINGER AV
Marmoren tidde. Glasset i kisten
lyste taust. Og vaktene stod tause,
bronse-brune av vinden.
Det var som om kisten åndet.
En pust sivet ut av en sprekk,
da man førte ham ut fra Mausoleet.
Kisten ble båret langsomt,
den berørte nesten bajonettene.
Også han var taus, men truende taus.
Han lot som om han var død. Men -
han knyttet sin balsamerte hånd og
presset seg mot sprekken:
Han ønsket å merke seg dem som bar ham ut,
- ferske rekrutter fra Kursk og Rjasan-distriktet.
Så kunne han seinere, da han hadde samlet krefter
og atter var oppstått fra de døde, oppsøke
alle som han hadde noe uoppgjort med.
Han pønsket på noe. Men foreløpig
hadde han bare lagt seg
for å hvile en stund.
- Jeg vender meg her med en bønn
til vår regjering: Fordoble,
ja, tredoble vaktholdet ved denne kisten,
så at Stalin aldri kan gjenoppstå,
og med Stalin - fortiden.
Jeg tenker slett ikke dermed på
alt edelt og vakkert i fortiden,
markert av Den transsibirske jernbane,
reisningen av Magnitogorsk,
erobringen av Berlin.
Jeg tenker på begrepet ”fortid”
i en konkret betydning:
likegyldighet for folkevelferd,
falske beskyldninger,
arrestasjoner av uskyldige.
Vi sådde vår åkerjord,
vi smeltet stål på ærlig vis,
vi kjempet ærlig som soldater.
Men han var redd oss. Han trodde
på det store målet. Men han anså det ikke
nødvendig at våre midler var
det store målet verdig. Han var
framsynt. Og listig. Han kjendte
stridens lover. Og han etterlot seg
arvinger over den vide jord. Jeg
kan se at en telefon er plassert
i hans kiste. Stalin gir sine ordrer
til Enver Hodja. Og hvorhen fører
de andre ledningene fra kisten ?
Nei, Stalin har ikke gitt seg !
Døden lar seg overvinne.
Vi har slept Stalin selv
ut av Mausoleet. Men hvorledes
fjerne Stalin fra Stalins arvinger?
Noen av de avskjedigede dyrker roser
og anser at deres avskjedigelse
bare er midlertidig. Andre
skjeller ut Stalin fra talerstoler,
men lengter om natten tilbake til
den gamle tiden. Det er forståelig
at Stalins arvinger er plaget av
hjerteinfarkt. For hans gamle støtter
gremmer seg over den nye tiden, da
alle fangeleirene står tomme, mens
salene der dikt blir opplest, er overfylte.
Partiet har bedt oss om aldri å slå oss
til ro. La så bare noen si:
”Ta det da ikke så tungt!” Men
jeg kan ikke være rolig. Så lenge
det ennå finnes noen av Stalins arvinger til,
befinner Stalin seg fortsatt i mausoleet!
x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x
Noen av disse telefonledningene som det
refereres til med ordre fra Stalin gikk også til Norge!
Ellers synes jeg at man nesten kan erstatte
Stalins navn med Saddam Husein, selv om sistnevnte
vel fremdeles er i live. Det er paralleller.
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 19, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Alf Larsen (1885-1967) var en havets
dikter. Mange ar diktene hans er
knyttet til havet selv om emnene for
diktene i bunn og grunn er noe annet.
Men alltid - havet som bakgrunn.
Diktet som kommer her gir kanskje
forklaringen på dette.
FRA FØDSEL TIL DØD VAR JEG OMGITT
Fra føsel til død var jeg omgitt av havets
veldige brus,
det gikk som en flod gjennem natten, det
stod ved dag om mitt hus
som en evig tonende klokke fyldt av all
jordens lyd,
all menneskenes lange smerte og all deres
korte fryd,
deres vilde håp og lengsler, deres hat, deres
redselsskrik.
Fra havets dybder steg det og gjenlød i
hver en vik,
i søvnløse netter lå jeg og hørte det bruse
bort,
om morgenen kom det tilbake som larm
fra en sluseport.
Det fyldte til slutt mine sanser, min sjel og
hele mitt jeg,
det brøt til slutt alle skanser, så jeg syntes
det hele var mig!
HA EN GOD DAG !
(og husk nå å sende en epost til venner og
bekjendte om dagensdikt. Takk skal du ha.)
tirsdag, november 18, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Tid for et engelsk dikt igjen?
Roger Woddis (1917--)
Ethics for Everyman.
Throwing a bomb is bad;
Dropping a bomb is good;
Terror, no need to add,
Depends on who’s wearing the hood.
Kangaroo courts are wrong,
Specialist courts are right;
Discipline by the strong
Is fair if your collar is white.
Company output “soars,”
Wages, of course, ”explode”;
Profits deserve applause,
Pay-claims, the criminal code.
Daily the Church declares
Betting-shops are a curse;
Gambling with stocks and shares
Enlarges the national purse.
Workers are absentees,
Businessmen relax,
Different as chalk and cheese;
Social morality
Has a duality
One for each side of the tracks.
And so it goes.
HA EN GOD DAG !
mandag, november 17, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Nå som mørketiden er her kom jeg til å
tenke på karnene som ligger på havet
på fiske. En farlig jobb også i dag med
moderne trålere osv.
Her kommer et dikt til fiskerens ære,
skrevet av Claus Frimann for lenge siden:
DEN NORSKE FISKER
Ondt ofte lider den fiskermann,
som ut må fare før hanen galer,
all dagen plaske i kolde vann,
på hjem ei tenke før solen daler,
I våte trøye, snedriv i øye,
O, satt i der,
i gullkledte høye,
i annet fant!
Dogn snart går dagen, og allting lett,
når drotten ramler, og lodd ei stanser,
og kniv ei hviler på madding-brett,
og fisken opp efter snoren danser;
da spares arme
å bankes varme;
matkisten glemme de tomme tarme
som skreke før.
Så mangt nu tenker den fisker på,
mangt med seg selv nu han monne snakke:
i år skal jord-drott meg lade stå,
i år ei kastes jeg ned for bakke;
det har ei fare,
nu får jeg vare,
i år skal fogden min gryte spare
for skatt og toll.
God hustru oppe ser ut igjen;
det kvelder tidlig, og kold er stuen,
i kroken setter hun rokken hen,
i asken raker, gjør ild på gruen;
tungt opp fra stranden
inn stamper mannen,
tre våte trøyer, en efter annen,
han slenger hen.
HA ENG GOD DAG !
lørdag, november 15, 2003
GOD MANDAG MORGEN !
I mostsetning til den resignerte livsoppfatningen
i Dorothy Parker's diktØ Veteranen, på lørdag
sender jeg i dag dette positive og livsbejaende diktet
av Aasmund Olavsson Vinje.
FADEREN TIL DEN HEIMANFARANDE SONEN.
So må du då, min beste gut,
frå oss i verdi draga ut!
Å ja, når fuglen fjør fær på,
han prløva må
med eigne venger sjølv å slå.
For trongt du veit her heime er,
so rom for deg du ikkje fær.
Um eg var rik, du skulde ut
forutan sut
og livet sjå, min snille gut.
Den mann som alltid heime låg
og ikkje livsens lagnad såg.
han aldri såg det beste, han,
men vart ein mann
som dømde ilt um folk og land.
Den beste venen tidt eg vann
blant folk eg langt frå heimen fann.
Han stemnde sud, eg stemnde nord
på livsens fjord:
og varmt me helsa utum bord.
Me lykkja søkte båe tvo
og med kverandre gret og lo.
For same strid me kjende då
i barmen slå
det same hjarta til og frå.
So vondt er ikkje livsens spil,
som mange folk det gjera vil.
Kver strevar, stakkar, det han kan,
og syndar han,
i villa gjeng den arme mann.
Ja, livet er av Herren gjort:
det elskar godt og ærar stort.
Kvarhelst det fann den store mann,
dess hjarta brann.
Han sonen vart i huset han.
For folket alltid liksom fann
sitt eige liv i slik ein mann.
Som sol i brenneglaset skein,
han samlar rein
den eld som brenn i kver og ein.
Vel stundom fyrst han måtte døy
frå ven og kjenning, ætt og møy.
Men når han var til jordi fest,
då steig han mest.
Og mannsens minne det er best.
Gråt derfor ikkje, kjære mor!
Du guten ser er sterk og stor.
Og derfor fram han koma vil,
når han er gild,
for livet høyrer slike til.
Og vert det berre tufs og tull,
so er det gutens eigi skuld.
Og ikkje vilde eg og du
det soleis snu
at dårleg mann vann folkets tru.
For rett du veit skal vera rett,
um svipa åt oss sjølv vert flett.
Foreldres skuld – den ting er sann –
det vera kan
um sonen vert ein vesalmann.
Lat guten draga no sin veg!
Han lenge no er kyst av deg.
Av andre no han kyss skal få,
og fulla må
me gamle dette glade sjå.
Du burde vera stolt, mi mor,
for slik ein gut frå huset for.
Frå guten min og guten din
kjem gjetord inn
i hytta vår som sumarvind.
Me gode tankar guten gav,
på livsens veg den beste stav.
So mang ein son fekk grunn og gard
av mor og far,
men vit og helsa betre var.
Vel, um me åtte mang ein gut
som denne her å senda ut!
For kver sin plass seg finna vil,
når han er gild,
då livet slike trenger til.
Sjølv vesle gut med rette to
kjem fram. Når han er attåt god.
Det er vel vondt, men lite då
det stender på
for livet elskar fuglar små.
I livet gut! du gjera må
det far din ikkje kunde nå:
For du er ung og meire kan.
Din fader, han
med sine tankar inne brann.
So lever enno lenge eg,
for då er tanken min i deg.
Her er so mykje godt og stort
som vel og fort,
før kvelden kjem, må verta gjort.
For livet ligger som i band
og ventar på sin løysningsmann.
Men aldri, son min, må du tru
at eine du
kan verdi um frå vranga snu.
Kom Gud i hug! Døm syndi mildt!
og tal um nesten sjeldan ilt!
På mindre mann hogg aldri hæl;
bruk tidid vel!
og du vil døy og leva sæl.
Farvel min son! og vel du liv!
Og heim til oss imillom skriv!
Og kanskje so det lagast må
ei gong endå
at me kverandre atter sjå.
Men um det ikkje lagast so,
for det me ikkje gråta no;
men takka for kvert andardrag
me var i lag,
og venta glad ein annan dag.
Den Gud som hjelpte oss her til,
han og framleides hjelpa vil;
men um han handi av oss slær
på framtidsferd,
vår eigi skuld då visst det er.
For sorg og skilnad ingen sterk
kan gråta: slik er veikes verk.
Men alltid hjå den sterke mann
just der eg fann,
at tårer for det fagre rann.
HA EN GOD DAG !
fredag, november 14, 2003
GOD LØRDAG MORGEN!
I dag sender jeg et underfundig dikt av
Dorothy Parker, i gjendiktning av
Andre Bjerke.
VETERANEN.
Da jeg var ung, og blodet brant,
var løgnen løgn, det sanne sant!
Jeg red til kamp med stolte fjær:
En verden skulle reddes her!
“Kom an, krapyl!” Jeg gråt fordi
jeg bare fikk ett liv å gi.
Nu er jeg gammel: godt og slett
er vevet sammen i et nett.
“Se, slik er verden,” må jeg si,
“og klok er den som lar den gli.
Min kjære sønn, et vunnet slag
er jevngodt med et nederlag.”
Den slapphet jeg er havnet i,
har navnet Lisfilosofi.
Og derfor er terrorist selvmorderne
i MIdtøsten alltid unge mennesker mens
gamlingene sitter foran kafeene med sine
vannpiper og diskuterer.
HA EN GOD WEEKEND !
Håper det ikke blir noen terrorist
handlinger i helgen.----
torsdag, november 13, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
Arnulf Øverland er en av mine favoritter.
I dag sender jeg hans dikt
LOVEN
Din gjerning skal vidne for dig. Din høyre hånd
skal ikke visne i hansker og gylne bånd!
Hold ordet hellig, ti vit at ordet er ånd!
Vi reiser tomhendt en dag! Du skal også avsted.
Berike ditt hjerte, så du kan ha noget med!
Vær tro mot din ungdom, så du kan gå bort i fred.
Noget er større enn dig. Der er bjerge med sne.
Der er dyrere ting enn dit liv. Du skal kjempe for det!
Men du skal ikke trampe på dem som er sunket i kne!
Du eier ikke din bror.
Du skal ikke eie din nabos hjem og jord!
Du skal dele med nogen, når du har dekket ditt bord!
Du skal ikke elske alle, det volder besvær,
Men tenke så langt du rekker på dem du står nær.
Og for din egen skyld skal du holde en annen kjær!
Hedre din mor og ditt barn, at det hedrer sig selv,
Så ikke ditt barn blir en feig og forsiktig trell,
Og han ikke må leve altfor lenge og vel!
Du skal ikke still dig opp ved den rikes grind!
Han åpner sin kjøkkendør. Du skal ikke gå inn!
Du skal ikke selge sannhet. Den er ikke din!
Du skal ikke dømme den som er sunket i slam!
Du skal si til ditt hjerte: Denne gang var det ham.
Og så kan du bøie ditt hode i sorg og skam.
Du skal ikke bære sverd under hvite klær!
Du skal ikke si: Jeg er skyldfri! Si hvem du er!
Klædt eller naken røber du ditt begjær.
Du skal ikke selge for penger din nestes brød!
Du skal ikke forrråde ditt hjerte og ikke din elskedes skjød!
Du skal dø, når du volder død!
Litt av en "skjennepreken" men også noe å
tenke på.
HA EN GOD DAG !
onsdag, november 12, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Beklager gårsdagens problemer med
tjeneren som ikke fungerte skikkelig.
Nå er det i orden igjen.
Det finnes vel ikke en finere lyriker i
Norsk diktning enn Olaf Bull (1883-1933).
Hans billedbruk er uovertruffet og selv
om språkbruken nå synes oss
"gammeldags," så vil man sikkert likevel
nyde hans dikt.
Her kommer et av mine favoritt dikt fra
hans hånd:
METOPE.
Deg vil jeg ømt i rytmer nagle fast!
Dig vil jeg dypt og blivende bevare
i digtets evige, unge alabast!
Du solbevægede sværmerske! Med panden
pikelig vendt mot kveldens bleke guld,
vender du mildt en himmel mot en annen,
likesaa lys og øm og løndomsfuld!
Gjerne ga jeg min verdens vers tilhope,
hadde jeg magt til ẽt: at hugge ind
i mindets trodsige sten en myk metope
over dit vare, omridssømme sind!
Vi vandrer i fugtig fjæresand! Du lytter
til sommersjøens luftige bølgesprut!
Vi føler det fromt, at kveldens stilhet flytter
sin tonende grændse altid længer ut!
Det kimer af falmet lyd, som glir tilbake
bak rødmende lunde, gyldne kirkespir-
og luftens lysende bølger synker svake,
som bækker af sol fra bjærgene, som blir!
Aaserne blaaner. Stjernerne er nære!
De sidste skyer skynder seg hjem tikvelds!
Engen har andagt – op af luftens fjære
stiger Arcturus! Lindt, bag graastensgjærdet,
aander en vind i rugens sølvgraa pels!
Gjennen dit blik en varm og dyp
beaanding-
midt i et mulm af blaat kan øiet faa
et drivende stænk, en fugtig glans af
honning,
og stille spør jeg dig “Ven – hvad tænker du paa?”
“Jeg tænker paa kvelder som denne, jeg
ikke faar lov til at leve-
paa modne marker, som bruser av korn
uten mig!
Paa rørende, lette smaating: Aks som
knækkes,
veier i sjøen, bleke seil derute,
bølger, som strømmer mot stranden uten
mig!
Hverdagen,ven, som mildt blir ved bak
graven,
tænker jeg paa, og alle de dype, blaa,
kommende kvelder her i sommerhaven,
uten mit sind mot dit, tænker jeg paa.
Det hele fylder mit øie som en taare,
jeg, ensom og angst og arm, skal graate
snart!
Alle de ting, som nu ikveld er vore - -
om faa, berusende aar staar stunden fore,
da taakerne glir, og øiet kan se klart!
Aa, elskede, se, hvor dyp og sort en fjære!
Saa underlig stranden blev, da vandet faldt!
Mon rædselens kveld er fjærn, da vi skal
være
en styggere strand end den, forladt af alt?
Allikevel er det et sødt og saligt under,
at engene her, med korn og krat og trær,
og bjærgene bak, saa dypt som blikket
bunder,
dugges saa sødt af vaare smaa sekunder - -
bare den bjærken dếr, hvor vor den er!
Og skigarden da! Den gamle redskabsvogn
ligger i græset støt, og stadig staar
de svære hesjestængerne op i rognen,
og grøften er grøn som før, i alle aar!
Aa ven, lot gravenes dyp sig vildt besværge,
vilde jeg bli til vangen her, med hø,
til bjærken der, med stjernerne i, og bjærget,
bare for slik, paa annen vis, at værge
den hellige haven vor, for dẽt: at dø - - !
Ta om mig, ven, og hold mig! Saan at
trykkes
er snart det eneste glimt af haab, jeg vẽt –
den hastige, hete straalestund, det lykkes
at vække i mig en annen evighet !”
Og jeg, en levende mand, paa jorden
hjemme,
en tydelig mand af kjød, fra taa til top,
kan, svimmel og sky, i favnen min
fornemme,
noget, som bare er blik og sind og stemme,
i smertelig angst og anelse løst op!
Du ensomme ! Alt, jeg kan, er stumt at
stryke
dit duftige haar, med haanden din i min –
og, øie til øie saan, staar Pan og Psyke
foran et hav af korn, i stjerneskin!
HA EN GOD DAG !
tirsdag, november 11, 2003
Data problemer!
mandag, november 10, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Mange er de sanger og dikt skrevet til
Norge's ære. Ikke alle er like gode slik
som det som følger her, hentet fra Skolens
Sangbok fra 1945. Alt om og for Norge var vel
god fisk den gangen.
Her kommer Rolf Hiorth Schøyen's
VÅRT NORGE.
Jeg vet et land så langt mot nord,
et land med vidder, fjell og sjø,
hvor stormer går fra ø til ø,
og vinterskogen rimkledd gror.
Jeg vet et land av sten og muld
hvor havet vasker klippens vegg,
mens solen ler i gran og hegg
og i de modne akrers gull.
Det er det lang hvor vi ble født
i suset av den dunkle skog,
hvor tonene fra øks og pløog
fortryllet har hverandre møtt.
Og hver gang skogen skyter blad,
det er som selve luften kvad:
Jeg vet et land hvor heggen står
og venter deg med blomst i hår!
Jeg vet et land, en egn, et hjem,
en have under isens brem.
Jeg vet et land så langt mot nord
hvor stormer slår og blomster gror.
Men i alle tilfelle:
HA EN GOD DAG !
GOD MANDAG MORGEN!
Jeg synes det kan passe bra å begynne uken
med et "lettsindig" dikt og velger derfor
et av Herman Wildenvey.
TUNGETALER-IDYLL.
Det hender så mangt nuomstunder.
Selv Buskeruds amt er blitt hendelsesrikt
Det hender, at verden går under
i dette berømte distrikt.
Det er sant. Det er slett ikke dikt.
Ja lammene, brødrene, Buskeruds, Guds,
skulde hentes forleden fra Buskeruds smuss,
skulle op i det blå
og på gullgater gå,
for Immanuel stå
og på gullharper slå
i sin fineste himmelske puss.
Ti Herrens herold, det var feieren Horgen,
ja feieren Horgen var Herrens herold.
Han talte i tunger kveld til morgen
i moll:
O gid du var varm eller kold.
Men lunken du er, og fordi du er lunken
jeg lukker dig ut av min munn,
så taler den herre, og sitt ikke sunken
i synd og skarn,
men bli nu hans barn
og kom som du er denne stund
Ja mett dig med ånden og nåden og ordet,
ti da skal du også få sitte ved bordet
og istemme koret
som jubler mot himmelens bo:
Der skal jeg treffe Sarah, som lo,
Rahab, den skjøge fra Jeriko.
Abraham, Isak, Jacob og Loth
og alle de andre, som manna har fått.
Broder Horgen står stolt med et gudelig flir:
Jeg er Frelserens rør,
og Gud vet, hva jeg si’r,
og Gud vet hva jeg gjør,
men jeg gjør da ved Gud, hvad jeg bør,
mine brødre i Kristo.
O tristo å misto tilsisto,
tilsisto mefisto likkisto!
I salen det runger:
O Gud være lovet, han taler i tunger.
Og piken Malurtha, som ramler i kne,
bekjenner:
I natt lot jeg Ferdinand Smed
ete av kunnsapens tre.
O venner,
O ve,
be!
Og fluksens var feieren Horgen ren,
og frem han trén
og hans øine skjén
som på én,
der er født til å kaste den første sten.
Og piken Malurtha, hun har ham med ett
ved sin syndige side.
Og tårene rinner i anger og kvide,
men rinner allikevel lett.
Så lar han i lønn
begge de bedende hender glide
nådig ned der hun er syndig og skjønn,
blidt over lenden og litt over leggen.
Da hviner en stemme: Se skriften på veggen,
imorgen skal verden forgå!
Forsamlingen segner
og sukker og blegner,
Og Horgen blir henimot blå.
Ja venner, vær rede, han kommer i morgen,
så sant det er sant, at du så det, du så,
sa Horgen!
De bad hele natten og mumlet og mol,
Og Horgen og hundrede andre talte,
enkelte kaklet, og andre gol,
eftersom tungene over dem dalte.
Dommedagsfrasene fløt som en flom,
og kjerringer gjemte sin synd under sjalet
og ventet på morgenens dom.
Og morgenen kom.
og buntmaker Frisak, som eiet lokalet,
beorderet sin tumpleplass tom.
Og buntmaker Frisak blev streng og sa:
Kom ut herifra!
Jeg har svenner og brensel og alt å betale,
og natt og da’
kan de ikke få bo i lokalet.
Du dåre! sa Horgen. Du stamper mot brodden
og spotter mot sverdet,
din sjel er forherdet
og lunken og lodden
og oprykt med roten og to ganger død.
Ja, dåre, dessverre,
Det er ikke oss, men Vårherre,
du nekter å huse i nød.
Men våkn, du som sover,
og to dig ren,
ellers hugges du over
og settes på helvedessten.
Men buntmaker Frisak stod stille og sa:
Undres, hvor svennene mine blir a’.
Og derpå tok gamlen et skrå
og mumlet saktmodig omtrent som så:
Jeg gjør ingen mann fortred,
det, jeg vet.
Og hos Abraham, Loth og Isake
blir det nærmest blott en bisak,
om jeg ikke kommer med.
HA ENG GOD DAG !
fredag, november 07, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN OG GOD WEEKEND.
Ragnvald Skrede har skrevet et dikt om livet
og Besseggen. Det er litt av hvert å undre
seg over i diktet, men selv er jeg uenig i
konklusjonene - slik jeg ser det.
Jeg synes livet er DEILIG.
BESSEGGEN
Livet er som å gå Besseggen:
Syner som blankaste barndomsdagar
og kveldsfreden god etter fullførd vandring
eller avgrunns djup
ventar deg etter som alt er laga
Livet er som å gå mange Bessegger
for livet er ein draum
livet er ei rekkje draumar:
Du kan ferdast i lavande paradislundar
og vakne i gru på det ytste skjer
Du kan segle i svartnande vitlausfart
mot kimande krasande undergangen
og vakne i skogsus på Fredens øy
Gong på gong.
Livet er blodig og sælt
sigrar og tap og nye planar
nye Bessegger nye Bessegger
Alle dine voner
kneggjar som hestar mot Jorsalferd
kvar gong kvar gong.
Det er livet å gå Besseggen.
Jeg sprang ned Besseggen engang i nydelig
sommervær. Fin tur.
HA EN GOD DAG !
torsdag, november 06, 2003
GOD FREDAGS MORGEN!
Det er enkelte dikt som har en slik voldsom
gjennomslagskraft fordi dikteren har evnet
å si med få ord, sannheter som er viktige
for oss alle. Et av disse diktene er
TUNG TIDS TALE av Halldis Moren Vesaas.
Det heiter ikkje:eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
bare di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål. strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!
AMEN - til ettertanke.
HA EN GOD DAG!
onsdag, november 05, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN!
Idag sender jeg et merkelig lite dikt
som har sin egen sjarm.
André Bjerke.
DET SYNGENDE EGG.
Det skjedde en natt
i søvnens kaotiske billedstrøm
at et bilde sprang ut og forløste min drøm
som rosen forløser et tornekratt,
og det er den vakreste drøm jeg har hatt.
Jeg var i et land
hvor stillheten er som av vann under vann.
Gjennom skygger og skum
var jeg nådd inn til forventningens rom,
der stunden er svanger
med usette bilder og uhørte klanger.
Det hvisket i tausheten: Nu vil det skje!
Så hevet jeg blikket. Og så fikk jeg se.
Der – som en ball spretter ut fra en vegg –
Spratt det fra mørket et syngende egg.
Gjennomsiktig og lett som en duft
danset og sprang det
som på usynlige gulver av luft
foran mitt blikk,
og likesom innefra plommen sang det.
Egget var dirrende fullt av musikk!
Det sang som en siriss:
"Fang det! Fang det!"
Jeg grep med et hugg
for å holde det fast.
Jeg rørte ved hinnen. Og hinnen brast.
Det lød som et slag mot gongonger av dugg….
Det brast:
og lyden av stanset flukt
rant ut som saft av en åpnet frukt.
Jeg sto i et gys
med hendene badet i syngende lys.
Jeg våknet forvirret. Hva hadde jeg møtt?
hva var det jeg nettopp forsøkte å gripe?
Nu grep jeg om mørket. Mitt rom var dødt
og bare belyst av en månestripe----
Merkelig og faksinerende.
HA EN GOD DAG !
tirsdag, november 04, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Jeg fikk lyst til å sende et nydelig lite
dikt av ordets mester fremfor noen-
Arnulf Øverland. Det er nesten en
folkevise stemning over dette diktet.
EN LITEN VISE.
Om kvelden når det mørkner og alle går til ro,
da stenger jeg for stall og for låve,
og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo,
da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
for i de lange netter da lenges jeg så,
da har jeg ikke sinn til å sove.
Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
så sort og alvorlig er ditt øie.
Da banker vel ditt hjerte men hvorfor det slår
det vet du ennu ikke så nøie.
For ennu har vel ingen fått komme dig nær,
men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt, og dine strømper og din trøie.
Det mørkner over veien og høsten stunder til,
og tåken den tetner over enge.
På stiene i skogen
har mangen en gått vill,
og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme i aften, lille venn,
Så send et bud og si mig, når kommer du igjen?
Jeg har ikke sett dig på så lenge!
HA EN GOD DAG,
og husk å la andre få vite om dagens dikt.blogspot.com
mandag, november 03, 2003
GOD TIRSDAG MORGEN!
Da jeg var liten gutt og mor leste
"Eventyret til Ellen" gråt jeg alltid.
Diktet var så trist for en liten guttunge.
Herman Wildenvey's:
EVENTYR TIL ELLEN.
Du kjære, lille pike, som ligger og skal dø,
la mig dikte dig et eventyr - det siste.
Du skal snart få seile, seile på en stor og ukjendt sjø.
Og din båt skal bli din blomsterhvite kiste.
Og så lander du langt henne under himlens palmekyst,
hvor den minste vekst er skjønn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende så tyst
og henter dig til gullgateferden.
Og himlens hester traver med dine dyre lille vogn,
og gull og stener gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det er en kirke i St. Peters eget sogn,
når du skuer himlens fattigste og allerminste stue.
Og himlens himmel bølger som et silkehav omkring,
og nye stjerner leker snedriv gjennom kvelden.
Og blomsterskoger suser. Og små englers palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen!
Og mot silkehavet seiler du i båt av blomstertre
Ballongene går rutefast på himmelhimlens leder….
Men jorden vil du aldri, nei aldri mere se,
når den blinker som en stjernelill så syndig lang fra eder.
Tenk deroppe, lille pike, skal du også møte Gud
og leke gjemsel i hans store kjoles folder.
Og en yndig liten palmegren, som nu idag sprang ut,
du så glad i dine englehender holder….
Og i himlen, hist i himlen skal din barndom aldri dø,
og eventyret der, det blir ingen gang det siste.
Men det ene, du kan huske fra ditt jordlivs lille sjø,
er vel angsten for den blomsterhvite kiste…..
HA EN GOD DAG!
GOD MANDAG MORGEN!
Etter en fin helg sender jeg i dag og i morgen
et par dikt av Herman Wildenvey.
(Foresten: Et deilig navn for en dikter.
"Wildenvey" - poetisk - og unektelig
bedre enn Portås, som var hans fedrnavn.
Av en eller annen grunn høres ikke
Herman Portås så veldig "dikterisk" ut.
Men Wildenvey - joda!)
I dag sender jeg et av de mere sombre
diktene hans - fordi det er høst og vinteren
er på vei. Diktet sendes til minne om Bjørn Gj.
som vi alle savner.
SUSET I SKOGEN.
Er det sus i løv og bar
gjennom høstens skog
åndedrag av liv som var?
Eller er det sus av vinger,
som mot døden drog?
Fugl, som ferdes mellem trær
både høst og vår,
kan du si mig, hva det er,
som blir sagt, når dette suset
gjennom skogen går?
Ingen kommer vel ifra
denne trollmusikk.
Den kan sinn og sanser ta,
når den over skogen senker
sær og skjønn mystikk.
Jeg har selv så mangen gang
mangen høstens dag
hørt på skogens orgelsang
som den tempelhellig tonet
ved hvert vindens drag;
Ånders hvisken veller frem
som en salmesjø:
Jorden var vårt siste hjem,
høsten var vår siste glede,
men vi måtte dø.
HA EN GOD DAG.
fredag, oktober 31, 2003
GOOD LØRDAG MORGEN!
Tor Jonsson, den tæringssyke dikteren
i Lomsbydga, fikk ikke skrevet så veldig
mye før han gikk bort. Men det han skrev
var viktig.
Her kommer et par dikt fra hans hånd.
DAGEN.
Dagen er Guds andlet.
Alltid er Gud glad.
Om nettene ber vi ein stillare dag
djupt i oss sjølve ein stad.
Ubudne er vi alle,
frie til flog eller fall.
Dagen er alltid nær oss
når stjernene skin på vår fødestall.
I SEINHAUSTKYRKJA.
Eg veit ein kross og ein knefallstein
i bakken der blomane eingong skein.
Haustsol strålar i koret
over ein einsleg ein.
I seinhaustkyrkja eg fell på kne
blandt ukjende gudar og nakne tre.
Møt mi naudbøn med nåde,
nåde og nattsvart fred.
HA EN GOD WEEKEND !
torsdag, oktober 30, 2003
GOD FREDAGS MORGEN!
Hvor forskjellige kan ikke dikt være.
Sammenlign dette diktet av
Rainer Maria Rilke (i gjendiktning av André Bjerke)
med gårsdagens dikt. En verdensforskjell.
EN KVINNESKJEBNE.
Slik kongen under jakten drikker vann
av et tilfeldig glass – som siden vil
bli oppbevart av glassets eiermann
og gjemt, som om det ikke mer var til.
slik løftet kanskje skjebnen undertiden
et liv mot munnens tørst og drakk av kruset,
et lite liv som fryktet for å knuse
klenodiet hun oppbevarte siden
og aldri brukte mer, og som ble gjemt
blant hennes kostbarheter,(det vil si:
blant ting som regnes for å ha verdi).
Men som en fremmed gjenstand, lånt og glemt,
stod tingen der og falmet under elden,
ble aldri kostbar og ble aldri sjelden.
HA EN GOD DAG !
onsdag, oktober 29, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN!
Idag sender jeg et dikt av Halldis Moren Vesaas.
Jeg traff dem engang på Henie-Onstad senteret.
Hun var en vakker kvinne, selv på sine eldre dager.
Og han var en flott kar, med en høy, klar, skallet
panne som alle sikkert la merke til. Et flott par.
Her er et litt personlig dikt av henne:
FERDAMINNE FRÅ SOMMAREN 1985.
Vi har fått rom i 2nde etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
Opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så underleg to-eine
at vi alltid må kysse kvandre
så snart heisen set igang.
Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rakk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?
Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.
Joda - et godt råd: Ta alltid heisen
hvis du bruker tiden på den riktige måten.
Husk det Anne-Lise og din Bjørn.
HA EN GOD DAG!
(OG HUSK Å SENDE EN E-POST TIL ALLE DINE VENNER
OM DAGENS DIKT.)
tirsdag, oktober 28, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Jeg har ikke særlig appetitt med influenzaen.
Desto større glede har jeg av å sende dagens
dikt som minner meg om de mange gode
måltidene jeg har hatt gjennom årene,
tilberedet av mine gode venninge G.S.
En takk til henne.
Her kommer André Bjerke's
OVER DANSK MAT.
Jeg tror den danske munterhet beviser
hva mat betyr: den edle mat som metter,
men også mildner sjelen - disse retter
som løfter en mot stjerner mens man spiser.
Hvor møtte man vel bordets paradiser
som på de grødegrønne danske sletter?
O’ danske flesk! O’ danske omeletter
som gir den ”sindets fedme” Bjørnson priser!
Er ikke Danmarks deiligste danisme
-dets humor – sublimert av svinestek?
Et blidgjort hjerte gir dens tryllering meg…
I denne tid av fanatisme
forstår man Sheakspeares Caesar, da han skrek:
”Jeg vil se fete mennesker omkring meg."
Selvfølgelig er jeg uenig med Caesar. Jeg synes
det er ille å se all den fete ungdommen "omkring meg."
De spiser ikke - slik diktet forteller - de eter som
griser. Skuffer i seg pølse og pizza og Cola.
Huff-a-mei !
Men likevel-
HA EN GOD DAG !
mandag, oktober 27, 2003
Hei,
Intet dikt i dag. Er til sengs med influenza.
Tilbake i morgen.
Stein Erik.
fredag, oktober 24, 2003
GOD LØRDAG MORGEN!
Her er et dikt av Rolf Jacobsen som kanskje
kan gi deg noe å tenke på i helgen.
NORD.
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommer-
nattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
HA EN GOD HELG.
torsdag, oktober 23, 2003
GOD FREDAG MORGEN!
I høst da jeg var i Lom beundret jeg statuen av
Olav Aukrust utenfor stavkirken. Han så ikke ut
som en dikter fra lang oppi Gudbrandsdalen men
heller som en tynn dikterspire med lorgnett fra
Tigerstaden. Men - man skal ikke dømme mannen
på utseende. Dikte, det kunne han.
Her kommer et av hans mange dikt jeg synes om:
EI NAKI GREIN.
Ei naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.
Den eine gjev sin ange,ho,
der ljuv ho ligg og blømer.
Den andre gjev sitt hjarteblod
når lauv for haustvind rømer.
Den eine skin og strålar, ho,
den andre brenn og mognar
og gjev til sist sitt hjarteblod,
der tung av bær ho bognar.
****
Eg gav deg den med blomar på.
Eg gjev deg den med bæri.
Kven rikast er, vil du få sjå
litt lenger fram på ferdi.
HA EN GOD DAG!
(OG HUSK Å FORTELLE ANDRE OM DAGENSDIKT.BLOGSPOT.COM)
onsdag, oktober 22, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN!
Til avveksling sender jeg et par engelske dikt:
Thomas Flatman (1637-1688)
ON MARRIAGE.
How happy a thing were a wedding,
And a bedding,
If a man might purchase a wife
For a twelvemonth and a day;
But to live with her all a man's life,
For ever and for aye,
Till she grow as gey as a cat,
Good faith, Mr. Parson, I thank you for that!
(mIN KOMMENTAR: Twelve month and a day. YES. - OK. I say.)
Her kommer dikt nr. 2:
Ebenezer Elliott (1781-1849)
Allerede dengang var det klart hva en kommunist var for noe.
ON COMMUNISTS.
What is a Communist? One who has yearnings
For equal division of unequal earnings;
Idler or bungler, or both, he is willing
To fork out his penny and pocket your shilling.
(Rett i blinken!)
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 21, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN!
En gang for lenge siden var vi fem skitrenere
sammen på Geilo Hotell. Stein Mehren var en
av oss. En av de andre var Arve Johnsen, den
fremtidige lederen av Statoil.
Stein Mehren har skrevet en rekke gode dikt.
her er ett av dem.
I DET SAMME GÅR SOLEN NED.
Det er i det samme solen går ned
Brått – som om landet vider seg ut
Som å reise seg fort og svimmel
over et legeme
og kjenne sin utmattelse utstrakt
i rommet som skumring.
Det siste vennlige gjennskinn av sol
Er det et smil
som brer seg ut i rommet – fra oss
Og skyggenes gys gjennom trærne
den umerkelige frysning av lykke
idet vi løfter hodene…..?
-er det vår inderlighet som springer ut
av oss med dette landskap
Alt av forvirring forvandlet
til store rom…. Med dalene
gjenfylt av skumringen i oss….
-Hvert hjerte sammen, hvert øyeblikk
er deg et land bredt ut av lys mot mørket
Og noe dypere og klarere i vårt blikk
som før…Er det hvert levet øyeblikk
som møter forklarelsens aftenskygge
og plutselig blir
skoger elver sjøer marker
Her er så stor plass til kjærlighet.
HA EN GOD DAG!
mandag, oktober 20, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN!
Jeg fikk en god latter av en liten avisnotis i dag.
I Zimbabwe skulle en buss sjåfør kjøre 20 mer eller
mindre gale fra ett mental asyl til et annet.
Han stoppet på veien for en kopp kaffe, og de 20
klarte å komme seg ut av bussen og rømte.
Buss sjåføren visste råd for det.
Han kjørte til nærmeste bussholdeplass og inviterte
20 av dem som sto og ventet til å kjøre med ham - gratis.
Hvorpå han kjørte dem rett til asylet.
De ble tatt inn men var selfølgelig rasende, noe som
gjorde at betjeningen ble helt overbevist om at det var
de gale som var blitt avlevert - og stengte dem inne.
Det tok 3 dager før feilen ble oppdaget !
Ellers bringer også Inger Hagerup meg i godt humør.
VILLT SKAL DET VÆRE.
Villt skal det være og sterkt skal det være!
Livet skal være en eneste sang,
en sang om det unge, det nye, det nære-
en stridssang mot minner og skyggenes tvang.
Alle de blodløse drømmer skal dødes
og drukne i glemsel med dagen igår.
Dagsterke lengsler og ønsker skal fødes.
Ta hvad du vil, hvis du ingenting får!
Ja, livet skal syde, og livet skal brenne.
Idag er de vi som har nerver og blod!
Vi danser om solen, vår gud og vår frende,
mens stjernene drysser i fleng for vår fot.
Villt skal det være og sterkt skal det være!
--En dirrende fest i hvert gyldent minutt!
Vi drikker av livet til gudenes ære
og smiler mot døden når festen er slutt.
HA EN GOD DAG !
fredag, oktober 17, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN!
Høstlig og start på en stusslig tid.
Jo eldre jeg blir jo værre synes jeg
høst og mørketiden blir. Huttemeitu!
Men, man kan jo være glad for det.
Herman Wildenvey var i hvert fall det.
Her kommer ett av hans dikt. - Samtidig
gratulerer jeg en god venninde, GS, med
dagen! (Selv om diktet ikke refererer til
det.)
LIVETS DANS
Heia, livet er en lystig dans!
La oss svinge våre unge lemmer!
La oss binde gledens røde krans!
La oss bruke våre glade stemmer!
Dans, o venner, hør musikkens klang.
Lytt til livets gale, unge sang!
Heia, dansen går med fryd og gammen
over livets røde rosenbed.
Blør din fot? O, dåre ta deg sammen.
Plukk hver rose for hvert sår som sved.
Le mot livets evigfriske smerte.
Le, med gledens torner i ditt hjerte.
Heia venner, dans til livets slutt.
Dans mot nye sår og nye kvaler.
Når i dansen du blir vingeskutt,
husk at du for livets lek betaler.
Gi ditt hjerteblod som livet krever
for den smertenslykke at du lever.
HA EN GOD WEEKEND !
torsdag, oktober 16, 2003
GOD FREDAGS MORGEN!
Jeg har litt sans for Rolf Jacobsen,
selv om han kom fra "gærne sia" av Mjøsa.
I dag sender jeg et dikt fra samlingen:
Natt-Åpent.
O.K. – O.K.
Da vi kom ned fra steinrøysa og røsslyngen
og ble til et gatefolk
og satte gampene på stallen
og fikk syvmilskalosjene på og satte farten opp
ble det lettere for alle trøtte rygger,
selv om vi mistet alle luktene
av kløvereng og hestemøkk og kvae.
O.K. – O.K.
Og da vi kledte gatene med stein og speilglass
fikk våre bein og muskler hvile litt
og alle trøtte tanker
drev vi på dør med trommer og basuner
og farvet lys.
O.K. – O.K.
Men neste sving av veien vår
har gjort meg mer betenkt.
Fra himmelrommet sett blir allting smått
og litt foraktelig. En vei
blir til en sytråd, hus til fyrstikkesker,
til dukkelek for barn. En by om natten
ligner på en skogbrann sett fra store høyder.
Og blir det slik når vi får reist en tid
på vindens landeveier, kan én som snart
har sett det hele bli litt nummen.
Men O.K. – O.K.
HA EN GOD DAG!
onsdag, oktober 15, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Idag, ett dikt av Einar Skjæraasen.
FRED.
No stilner bruset i skogen vid
og på vatten vare.
To venger blir tel et lite hem
inni rypesnaret.
No stanser strevet. En båt glir inn.
Frå e nedlagt åre
dryp siste dråpån. En slitar sovner
med Fader-våret.
Alt liv vil leve. Et bån sett truten
mot livsens kjelde,
de'r godt å finne en barm å bikke
se' mot - og kvelde.
E bløme knepper se' stilt og blunder.
Så sitrer dogga.
Så kviler dal'n, men et hjarte slår
over sommar-vogga.
Og med det,
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 14, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Ja, dette med elektkronisk media er noe merkelig noe. Jeg er i ferd med å skifte over til: dagensdikt.com.
Av en eller annen grunn er ikke dette så enkelt men etter hver ordner vel dette seg også.. Jeg skal holde dere informert.
I dag sender jeg et dikt av Herman Wildenvey .
DEN ELSKEDE.
Den elskede døde. Og elskeren stod
ved graven blandt sørgende venner.
Han gråt ikkun tårer. Det var ikke blod.
Men kanskje han vred sine hender?
Den elskedes moder var også med.
Hun gråt sine modige tårer.
Og presten han talte om evig fred
her som ved andre bårer.
Og elsker og moder og følge og prest
sang i det sørgende kor.
Så begrov de den elskedes jordiske rest
i langt mere blomster enn jord.
De snehvite roser og floret så sort
gjorde vel sorgen blott større…..
Men elsker og moder og følge drog bort
i gråt --- og med sitt på det tørre.
Men jeg som kun kjendte den døde litt,
jeg dvelte ved graven og tenkte:
ihvoran det er,---det var noe av mitt
man nyss ned til ormene senkte.
Jeg hadde den glede å se henne gro
Som en løfterik vekst i en vår.
Det var mig en fryd, når hun levde og lo,
og en sorg, når hun gråt i sitt hår.
Jeg så henne bleknende, blomstrende rød
møte en venn med sitt blikk.
Det var mig en glede….Men da hun var død,
det var som en vår forgikk.
Jeg sørget vel ikke på urett grav
fordi jeg idag gikk med.
Jeg sørget da sol som den elskede gav,
så nådeløst bratt gikk ned.
En sorg over levende skjønnhet som dør
vil blivende bo i min barm,
mens andre vil sørge ved hjelp av et slør,
og en strimmel av sort om sin arm….
O, kunde jeg tegne, nei kjærtegne frem
det gode jeg mener med dette,
så gav jeg det billed til ham og til dem
som sørger av plikt og med rette.
HA EN GOD DAG !
fredag, oktober 10, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN!
Rolf Jacobsen er en forunderlig
dikter. Her er ett av mine favoritt
dikt fra hans side:
ANDERDELEDESLANDET.
Det er langt dette Anderledeslandet.
Nordover, nordover uten ende.
Øygarden blåner seg endeløst ut i havet.
Vi stuer oss sammen der det finns jord og utkomme,
tettbygd i smale daler.
Men ovenfor dem ruger ensomhetene,
-Europas Tibet, høyhimlet, tyst
og nesten endeløst, som tankene.
- - - - -
Tiden er vond, hverdagene krever sitt.
Gatetrengsel, blodslit og kummer.
Men vi ble født i dette landet,
avlet av fjell og hav i tidens grålys.
Et strengt, nesten nådeløst hjem, ingen mangel
på ørefiker her.
Men det ble da folk av oss tilslutt,
båtfolk fra først av, herskere
over hele Nordatlanteren.
Og nå plukker vi gullpenger opp fra havbunden
og hjemmet vårt går oss langsomt av minne.
Veiene er så lange her og det er bratte bakker.
- - - - -
Men det ligger der enda. Digernorge,
sjøvasket og tungt, med travelhet, regntåker og tinder.
Søker du opp til dem – med utsynet og himmellyset
så ikke bli deroppe, eller drøm deg bort
for vi venter på nevene dine, og godviljen.
Det er en tid av nød og vi er en del av verden.
Men fra et anderledes land
som ingen herremenn riktig har fått has på.
Så vi bukker ikke så dypt som naboene,
det var for bratt her.
HA EN GOD DAG!
torsdag, oktober 09, 2003
GOD FREDAGS MORGEN!
Mange, mange år siden fikk jeg
Tor Jonssons diktsamling i
fødselsdagsgave av en venninde
fra Vågå. (Hun het Ma Lund. Hvis noen vet hvor hun nå er, hører jeg gjerne fra dere.)
Igjen sender jeg ett av hans
dikt:
EG ER LIV AV EI KVINNES DØD.
Eg er liv av ei kvinnes død.
For kvinna laut hjarte blø.
Ei kvinne gav liv, ei onnor grav.
Eg elskar dei både for det dei gav.
Båe gav det som evig gror
og bar dette dulde draget av mor.
Båe gav meir enn eg orkar bera.
Eg vart ikkje det som eg skulle vera-
Eg vart berre fossen som fell og fell
i grøne lier-
Eg vart berre dagen som blir til kveld
og andre tider --
HA EN GOD DAG!
onsdag, oktober 08, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN.
Tor Jonsson var en forunderlig livets og dødens dikter.
Her er ett av hans fine dikt.
TO KVINNER.
Det står to kvinner i hagen
og ventar di siste ferd.
Båe ber svarte klede.
Båe har havt deg kjær.
Di gjernings sorg står og bankar
og bed ved din port.
Men svartar er ho som vitnar
om det du aldri har gjort.
Di gjernings sorg har ei morshand,
useieleg mjuk og mild.
Men ho som venta di gjerning,
står svart og still.
Den du har grøtt skal gråte
over di grav.
Den andre står svart og ventar
bortanfor himmel og hav.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, oktober 07, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
I går satt jeg på flyet tilbake fra
ferieturen. Derfor intet dikt for tirsdag - dessverre.
Vi har vel alle lagt merke til hvor utrolig mange unge piker, særlig, som er altfor feite.
Med siste mote med korte overdeler og magen som tyter ut over bukselinningen.
Aldeles forfærdelig. Og helsefarlig !
Herman Wildenvey har skrevet et lite dikt som kommer meg ihu i denne forbindelsen.
ET SPØRSMÅL.
Hun spurte ham, hvor stor mon verden var,
han la sin arm om hennes liv med megen varme:
Du er min hele verden,
var hans svar,
og se, hvor lett jeg måler den med een av mine arme.
Så var det tidens høist besynderlige tann,
den la sig ut med denne verden av en pike,
og fikk det lille fenomen i stand,
at hun ble stor og vid og verdensveldig uten like !
Og spør hun nu,
hvor stor mon verden er,
så ber han Gud
sig inderlig forbarme.
Det er hans største verdslige besvær
å måle den med si'r og skriver to av sine arme.
Og slik kan det gå.
HA EN GOD DAG !
lørdag, oktober 04, 2003
GOD WEEKEND !
Jeg har morro av å sende et idrettsdikt," skrevet av
Arnljot Eggen. Jeg håper det kaller på smilet:
LANGRENN.
Glad og spretten
som nummer tretten
gjekk Per til start.
Han kasta lua
og la av garde
i veldig fart.
I bjørkelia
strauk eine skia,
og utpå moen
han gjekk or skoen.
Og skjerf og vottar
hekk at som dottar
på tre og gjerde
han kom for nære.
Han rauk på ende
i kronglut lende
og brått var skjorte
og genser borte.
Den siste biten
var guten sliten
og fekk dessverre
ei diger flerre
i buksebaken.
Den vesle knotten
var halvvegs naken,
men hard som stål,
så sjølve skrotten
kom heil i mål.
HA EN GOOD WEEKEND !
torsdag, oktober 02, 2003
GOD FREDAGS MORGEN !
Snøen er kommet oppe i liene og
i fjellet. Det er senhøstes men ennu
håper jeg vi har fine høstdager igjen
før vinteren og kulda endelig setter inn.
Gunnar Reiss-Andersen's dikt kan passe
på det som snart kommer:
UNDER SNE.
Lett som en drøm om en drøm
ligger et dundyp av nysne
tett over jorder og trær.
Alt er forvandlet av måne og sne
Underlig er det å stå her og se
det nære blir slukt av det fjerne
og intet få bli hva det er.
Alt står i andres drømmer,
vinterens, - kloders lysdrøm.
Polkuldens hjemløse luner
har formet all verden om,
har drysset den ned og pustet den glatt
for å få dikte den hvite natt,-
diktet i lysets og skyggenes
selsomme runer.
Bare mitt svarte syrintre
borte ved havegjerdet
som bad så lenge og fåfengt
til barfrostens hårde himmel
blir bønnhørt av denne natt
og står som et tre i blomster
klart over sneens synflod
på vårsdrømmens Ararat.
Der under snesyrinen
må også mit håp få knele.
Lengslene fanger seg også
blomster av sne og måne.
Hjertets fortidlige blomster,
du hvite, ventende tre,
drysser jeg inn blandt dine.
Bedre å få dem å se
som del av ditt fjerne under
enn la dem forgå som mine,
enn la dem smelte av heten
i hjertet og atter bli snefnugg
ute i frostevigheten.
Lengsler som ville til een
ung og ren
som dine hvite klaser
kysset av måneden i mai,
hvite, innvigde tre, du frostforklarte,
henger jeg på dine grener i natt
urørt for alltid, uendelig utvilsvarte.
HA EN GOD DAG !
onsdag, oktober 01, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt av
Johann Wolfgang von Goethe. (1749-1832)
gjendiktet på norsk av Andre Bjerke.
NATUR OG KUNST.
Natur og kunst kan synes oss å nære
et uvennskap- men er med ett forbundet.
Hos meg er denne misklang overvunnet,
og begger er de blitt meg like kjær.
Kun ærlig streven gjelder det å lære!
Og hvis vi først med ånd og flid har kunnet
gå opp i kunst, vil vi på ny ha funnet
en fri natur. I hjertet vil den være.
For all kultur er dette krav det første.
En formløs ånd kan hige høyt - men verket
av ren og fullendt kraft vil utebli.
Behersk det minste hvis du vil det største!
Begrensning er en mesters kjennemerke,
og bare gjennom loven blir du fri.
HA EN GOD DAG!
tirsdag, september 30, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Gunnar Reiss-Andersen er kanskje ikke
så velkjendt som mange av våre andre diktere.
Han fortjener mer oppmerksomhet og derfor
sender jeg to dikt av ham i dag.
Først, høstdiktet:
DET FØRSTE RØDE TRE.
Det første flammerøde tre i skogen!
Den første levende som svarer høsten
med blod i munnen, men med ild i røsten.
Når denne kongelige dødsherold
står midt i skogen som et blottet hjerte,
mens alle andre ennå fryktsomt dveler
så dypt i døde sommerdrømmers vold,
-da blir det karske grønt så grått og øde
mot den som nærer med seg selv en flamme
og høy og ensom luer seg til døde!
og det "dype" diktet
HJEMME.
Over vår kveld står lampens stille klode
fjernt i sitt lys, så underlig å skue.
Dog streifer skjæret fra dens rund din panne
som jordisk sol en fremmed verdens bue.
Og slik som lampens lys er dypt avmektig
imot det ansikt den mot mørket verner,
er også jeg, og mellom våre øyne
er der en ensomhet som mellom stjerner.
HA EN GOD DAG
OG LES Gunnar Reiss-Andersen's dikt.
mandag, september 29, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Jeg fant et dikt av H. A. Bjerregaard
som jeg likte godt. Til dere der ute,
er dialekten fra Gudbrandsdalen
eller Valdres ?
ÅGOTS FJELDSANG.
Sola går bak Åse ne
Skuggan bli så langje.
Notta kjem snart atteve,
tæke meg ti Fangje.
Krytran uti Kvien står:
eg åt Sæter-stuli går.
Myrkt de æ ti kvar ej Bygd,
ti de djupe Dale;
her på Fjeld ha Sola drygd
me å gå tå Gare,
test eg kvile onde Tak;
Morgå æ ho tile vak.
Snart eg æ no klar i Kvæld,
så går eg te kvile,
søv så roleg onde Feld
test i Morgå tile;
nær eg da ha somna in,
drøjme eg om Guten min.
HA EN GOD DAG,
OG HUSK: Send en e-post til vennene dine med referanse til
dagensdikt.blogspot.com.
søndag, september 28, 2003
GOD MANDAG MORGEN !
Herman Wildenvey har ofte et glimt
i øyet når han skrev sine dikt.
Avgjør selv om han hadde det
da han skrev dette diktet?
HEDNINGER.
Der bodde en vild og besynderlig stamme
etsteds, la os si, mellom Kur og Ural.
Dens fortrin og feil kan vel være det samme,
men tro mig, dens legemskultur var for gal !
De travede mil efter mil sine ture
om kvelden, naar skogen og luften var sval.
Helt uten startere, flagmæn og ure
la de på sprang mellom bjerg og dal.
Det blev et slags kapløp, hvor en kom som ener
og andre kom efter og en kom til sidst:
men ak, da de manglet massør og træner,
blev ingen berømt eller professionist!
Hver midtsommermorgen steg manden og møen
op av de lumre, besovede senger
og stupte naturlig paa hodet i sjøen
uten at starte og tælle poenger.
Uten turnapparater og hoppestokker
hentet de helse paa land og i luft.
Men sport uten starter og stoppeklokke
strider jo stygt mot al sund fornuft.
Og derfor betragtes de endnu som vilde....
Kom over og frels dem, se enden er nær!
Hvis ikke saa gaar det dem helvedes ilde.
O, Send dem for Guds skyld en sportsmissionær!
HA EN GOD DAG !
lørdag, september 27, 2003
GOD SØNDAGS MORGEN !
Heljar Mjøen har hatt en lang rekke gode
smådikt gjennom tidene. Her sendes et par
til ettertanke nå i weekenden.
MIN KONE.
Min kone
har både
sjarm og liv
og det lyse
lette humøret
og litt av
det rette
initiativ
til å finne på
hva jeg
skal gjøre!
VIKTIG ERFARING.
Man høster erfaring
og merker
så smått
at livets
sanne verdi
er å bruke
de midler
man selv
har fått
som en inspirasjon
til å gi...
HA EN GOOD SØNDAG !
fredag, september 26, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN !
Jeg traff Aase-Marie Nesse i 1957 og vi
holdt kontakten gjennom årene til hun
døde av kreft for et par år siden.
Hun skrev flere diktsamlinger, skuespill og
oversettelser. Diktet som kommer her er fra|
diktsamlingen "Den Tredje Porten."
ENNÅ BARE BARNET.
Hvem er det som plutselig gråter
i en fjern erindring ?
En liten tre års jente
på hotell i hovedstaden
livredd for at mor og far går ut
når hun har sovnet.
Bilturen fra Jæren
var en enste lang lykke,
selv Tronås-tunnelen var trygg
med mor og far i forsetet.
Men nå - i et fremmed mørke
og tenk om de går fra meg
og jeg som var så modig
-helt til nå.
Hun gråter og gråter, utrøstelig.
Men mor og far går ikke,
de er der hele kvelden,
de er der hele livet.
Og jenta er modig og trygg
hele livet
-helt til nå.
Det vesle barnet gråter
innerst inne i meg nå.
Dette fremmede mørket
er farlig, livstruende, lengre
enn Tronåsen-tunnelen
som for lengst er borte.
Og mor og far tok heisen
til en høyere etasje
for lenge, lenge siden.
Kan jeg ta dette barnet på fanget
og trøste henne litt-
så blir vi trygge begge:
hun som var meg
hun som er meg.
HA EN GOD DAG !
torsdag, september 25, 2003
GOD FREDAGS MORGEN.
I dag sender jeg to dikt. Det ene, på engelsk,
er et av de vakreste kjærlighetsdiktene jeg
vet av. Det ble skrevet av Anne Bradstreet
(1612-1672) Det andre diktet, også om kjærlighet,
ble skrevet av Olaf Bull (1883-1933.)
TO MY DEAR AND LOVING HUSBAND.
If ever two were one, then surely we;
If ever man were loved by wife, then thee;
If ever wife was happy in a man,
Compare with me, ye women, if you can.
I prize thy love more than whole mines of gold,
Or all the riches that the East doth hold.
My love is such that rivers cannot quench,
Nor aught but love from thee give recompense.
Thy love is such I can no way repay;
The heavens reward thee manifold, I pray.
Then while we live in love let's so perservere
That when we live no more we may live ever.
Olaf Bull
TIL DEG.
Til deg, du kjæreste, kun dig,
min deilige vaar, min ungdom,
mit følge paa somrens vei-!
Husker du foraarets tid der,
hvor veien kom gjennom parken
under de solblaa trær?
Det bugnet og sprak i ru mark,
og stammerne drak af solen
gjennom den brustne bark!
Du bar med et trodsigt og blankt smil
din herlige dronningkappe,
overgylt af April !
Dit haar var en skinnende ung fest,
hvor blomsterne slang og svinget
slig som de kunde det best---
Da syntes vi begge, vor blaa vaar
burde jo ha en sommer
alle de kommende aar !
Og med det -
HA EN GOD DAG !
(Og husk å sende en e-post til dine venner om
dagensdikt.blogspot.com)
onsdag, september 24, 2003
GOD TORSDAGS MORGEN !
Til Marja,
Til deg sender jeg dette diktet, fordi du
kanskje setter pris på Maerta Tikkanen.
Som du vet er ikke dette diktet personlig
rettet. Jeg sender det fordi det er et dikt
med dybde og ettertanke.
Behåll dina rosor
duka av bordet
istellet
behåll dina rosor
ljug lite mindre
istellet
behåll dina rosor
hør vad jag sejer
istellet
elska mej mindre
tro på mej mera
Behåll dina rosor!
Marja, og alle dere andre, ha
EN GOD DAG !
tirsdag, september 23, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN !
Etter å ha feiret min svigerinne's 60års dag
med deilig mat i godt selskap fikk jeg lyst til
å sende et dikt om et måltid. Her er Annie Riis'
dikt
ROMERSK.
Hvor gjerne, Lucullus,-
byttet jeg ikke all verdens
sitteriktige stoler,
helsekost,
frisk fjellluft,
sunne vaner,
ærlige, blå øyne,-
med
bronsebenkens bløte puter
av purpurfarget, gallisk ull,
trukket med skarlagensfarget silke fra Kina,
ivevet gulltråder,-
til bords med deg, Lucullus,
utstrakt ved ibenholtsbordet med perlemor,
time etter time,
mens natten kommer.
Påfuglegg innbakt i tertedeig,
kapuner, svinejur, peprete kalvenyrer,
sauekjøtt fra Tarent,
dynket med indiske krydder,
villsvin med flettede kurver
på støttennene,
fylt med honningkake,
dadler fra arabiske oaser,
svarte og hvite druer
i skinnenede klaser,
på tallerkener av sølv fra Spania.
Falernervin, Anno Optimus,
hundre år gammel,
skjenket av langhårete etiopere
med silkemuskler,
i funklende glass fra Fønikia og Syria.
I berusende røkelsesduft, Lucullus,
mer og mer avkledd
luftige gevanter,
gjennomsiktig, indisk silke,
spindelvevstynn, egyptisk bomull,
smykker av gull og sølv,
av rav fra Østersjøen.
Hvor gjerne, Lucullus,
skulle jeg ikke til slutt
synke til bunns i,
oppløses i, forsvinne i,
bli ett med,
bronsebenkens bløte puter
røkelsesduften, fløytetonene
og deg, Lucullus,-
hvor gjerne skulle jeg vel,-
skulle jeg nok,-
tror jeg,
antagelig,
kanskje.-
--------
Aaaah, jeg blir sulten.
Jeg må ta en tur til en lokal restaurant
jeg vet av og spise ørretfillet surret i rømme.
Det er ikke verst det heller.
HA EN GOD DAG !
mandag, september 22, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Deilig med ferie. Nyyydelig vær i Solvorn i Lysterfjorden i Sogn
denne helgen. Lørdag, ikke en sky på himmelen.
I dag sender jeg et dikt av Ernst Orvil (1898-1985)
Han var en dikter som skrev om alt mulig men på
en uvanlig or sjelden poetisk måte. Han var en språkkunstner
og skrev rimvers og i fristil. Det kom ann på humøret og
tonen han ville ha i diktet. Her kommer et fornøyelig ett
LATTER.
Har du hørt om mannen
i blokk åtte, som uoverveid
våknet til en oversikt
over vår nedfuskede og
tilsnuskede verden. Han bøyde
seg ut av sitt morgenmørke
og lo så rommet ristet.
Og blokken ristet. Men ingen hørte
latteren, for latteren kom innenfra
i mannen, og ble der. Men
ut over dagen tok gaten til
å riste av mannens latter.
Og folk sa: Ser der ikke,
at gaten rister.
Og noen sa at disse bevegelser,
men mannen holdt sin latter
ved like, og snart ristet
hele byen av mannens
latter over en opptusket
og tilslasket verden.
Enkelte mente at det måtte
være olje fra kontinentalsokkelen
som hadde uroet seg inn
under den også ellers nedstøyede
byen. Men geologene sa det var
ingenting. Og teknologene. Og toksikologene
og etiologene, og til sist teologene
sa det var ingenting.
Men byen ristet under fotsålene
så priser og lønninger rørte
på seg, og momsen ristet inne
i indeksen. Og av og til ringte
kirkeklokkene. Med radar og
isotoper peilet man inn
først gaten, og videre blokken
og endelig også mannen.
Da var lungene løsnet i ham
av all latteren over en tilsjasket
og nedslusket tilværelse. Men mennesket
kan ikke trives uten sitt åndedrett,
og en morgen var rommet stilnet
og blokken stilnet: En ny og føyelig
morgen over en skamkjørt jord.
HA EN GOD DAG OG FORTELL OM DAGENSDIKT.BLOGSPOT.COM TIL DINE VENNER OG
BESKJENDTE.
fredag, september 19, 2003
GOD LØRDAGS MORGEN !
I dag sender jeg et dikt av William Shakespear
(1564-1616)
MIN DAME.
To soler i sitt blikk har ikke h u n.
Er sneen hvit, er hennes bryster grå.
Korall er langt mer rød enn hennes munn.
Hvis hår er "tråd", er hennes hår svart tråd.
Damaskussen har jeg ofte sett,
men ikke min dames ansiktsdrag.
Og hennes ånde - rett skal være rett:
det fins parfymer som gir mer behag.
Jeg elsker hennes stemme, skjønt dens klang
har ikke samme vellyd som musikk.
Og aldri så jeg en gudinnes gang;
min dame gikk på jorden når hun gikk.
Men hennes charme er kanskje vel så høy
som alt den falske sammenligning løy.
HA EN GOD DAG ! NÅ DRAR JEG TIL FJELLS.
torsdag, september 18, 2003
GOD FREDAGSMORGEN !
Deilig med ferie, men for meg er det så absolutt
ferie å ha tid til å lese mer dikt og poesi.
Jeg traff en gammel venn i dag og vi snakket om
en pike vi begge var forelsket i - dengang vi var veldig unge.
Vi lurte på hvor hun nå var i verden og hvor spennende - kanskje -
det ville være å treffe henne igjen. Men så fandt jeg diktet av
Andre Bjerke og nå er jeg ikke så sikker lenger.
GJENSYNETS PROSA.
En pike du elsket som 18-års gutt
i skjønne, avmektige stunder,
kan sides besørge fortryllelsen brutt
på mindre enn tredve sekunder.
Du tenkte jo dengang at grensen var nådd
for hva man kan tåle og lide,
fordi du var dypt ned i støvet forsmådd,
som bare en ygnling kan bli det !
For den som er yngling av år og av sinn,
er avstand en diktningens kilde:
All jordlivets deilighet diktet du inn
i hennes utopiske bilde.
Så møter du drømmen på vei til kontor
en morgen i Pilestredet.
"Nei morn' du!" "Nei, morn!" Og gjensidig og stor
er partenes gjensyns-lede.
Å GUD - var det h e n n e , hvis hender du strøk
og sønderrev dine klær for ?
Hvis fortrinn du så som en skarpøyet høk,
og hvis feil du var blind some en stær for ?
Dessverre: "Erindringen er en poet,"
med gjensynet er prosaisten!
Som drøm var hun elsket. Som virkelighet
legges hun hermed i kisten....
HA EN GOD DAG !
tirsdag, september 16, 2003
GOD ONSDAGS MORGEN!
De neste par ukene kommer jeg til å være på
reisefot så det blir usikkert om hvornår jeg får
adgang til en datamaskin for å sende det daglige
diktet. Men jeg skal forsøke !
Knut Hamsun (1859-1952)var en enestående forfatter.
Jeg har lest alle bøkene hans og ikke minst den
siste:"På gjengrodde stier," har en forunderlig
makt når du leser den.
Han skrev ikke mange dikt, men noen av dem er
gode, særlig hans dikt til Bjørnstjerne Bjørnson
på hans 70års dag. Det kommer kanskje senere.
I dag sender jeg
SKÆRGAARDSØEN.
Nu glider Baaden
mod Skærgaardsøen,
en Ø i Havet
med grønne Strande.
Her lever blomster
for ingens Øjne,
de staar saa fremmed
og ser mig lande.
Mit Hjærte blir som
en Fabelhave
med samme Blomster
som Øen ejer.
De taler sammen
og hvisker sælsomt,
som Børn de mødes
og ler og nejer.
Her var jeg kanske
i Tidens Morgen
som hvid Spiræa
engang at finde.
Jeg kender Duften
igen fra fordum,
jeg skælver midt i
et gammelt Minde.
Mit Øje lukkes,
en fjærn Erindring,
har lagt mit Hode
ned til min Skulder.
Saa tætner Natten
ind over Øen,
kun Havet buldrer-
Nirvanas Bulder.
HA EN GOD DAG !
mandag, september 15, 2003
GOD TIRSDAGS MORGEN !
Herman Wildenvey, den "u-norske" dikteren,
fordi han diktet til det positive - sommeren og
lyset og gleden og ikke til det tunge "ur"norske
om død og svartsyn. Folk som kunne skrive i en
salme:"Hver gledesstund du har på jord, betales
må med sorg." Fytterakkern. I den gruppen hører
ikke jeg hjemme.
Som motgift til det livssynet, og som avslørende om
den typen, sender jeg i dag Wildenveys:
I Tanker.
I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.
Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
”Barn,” si’r presten, ”se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn.”
”Jeg var på vei til min elskede, jeg,”
si’r piken med senkte blikke.
”Jeg tenkte på ham og så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud at du så meg.”
Det minner meg om en annen dikter med et
positivt livssyn: Bjørnstjerne Bjørnson:
"Vær glad når faren veier
hver evne som du eier:
Jo større sak,
dess tyngre tak,
men desto større seier !
Går støttene i stykker,
og vennene får nykker,
så skjer det blott
fordi du godt
kan gå foruten krykker.---
Enhver
Gud setter ene
han selv er mere nær.
HA EN GOD OG GLAD DAG !
